Dør Oslofjorden av vitaminmangel?

• Knut Rudi

I 2005 ble store mengder slam gravd ned på 70 meters dyp. Det bør utredes som en medvirkende årsak til at livet i fjorden nå forsvinner.

Publisert: 06.04.2022 21:00

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nyhetsbrev:Se. Lese. Høre. Gjøre.

Debattredaktør Erik Tornes sender deg de mest interessante anmeldelsene og debattene, hver fredag.

Det har vært en dramatisk forverring av miljøtilstanden i Oslofjorden de siste årene. Men et viktig perspektiv mangler i debatten. Kan det være gamle synder som er skyld i dagens fiskedød?

På bakgrunn av stortingsmeldingen Rent og Rikt Hav fikk Oslo Havn i 2005 tillatelse til å flytte bunnslam fra indre havn til et deponi midt i Oslofjorden. Slam tilsvarende en mengde som kunne ha ligget en halvmeter høyt over hele Oslo sentrum, ble flyttet til deponiet på 70 meters dyp. Deretter ble deponiet dekket av sand for å hindre tilgang fra børstemark og andre dyr.

Argumentet fra beslutningstagerne den gang var at flyttingen skulle hindre gift i å komme inn i næringskjedene i fjorden. Tanken var at det på 70 meters dyp ikke ville være liv under sandlaget som kunne få tilgang på giftstoffene.

Problemet med dette er at mesteparten av livet i havet er bakterier. Disse kunne ikke holdes unna slammet med et lag med sand. Det forurensede slammet inneholdt også næring for hurtigvoksende bakterier. Konsekvensene av dette ble ikke utredet.

Myndighetene nevner ikke egne bunndeponier

Ti år etter flyttingen av slammet ser vi nå at fisk, blåskjell og fugl forsvinner. Det burde vært motsatt, da intensjonen var å skape en ren fjord rik på liv.

Alarmen går nå på nytt, og vi får nye løfter om at det arbeides med å redde Oslofjorden. Mulige forklaringer spenner fra nitrogen i kloakken til sports- og yrkesfiskere. Myndighetenes egne bunndeponier nevnes ikke.

Nøkkelen til å redde Oslofjorden kan ligge hos bakteriene. WHAT?

I mange økosystemer som har kollapset rundt i verden, er vitaminmangel en viktig forklaring. Et rikt og velfungerende bunnsediment i havet inneholder opptil 3000 forskjellige bakteriearter pr. gram. Disse bakteriene er med på å fjerne karbondioksid fra vannet og produsere vitaminer som er essensielle for næringskjedene i havet. Tilførsel av næring fra forurenset slam vil føre til at disse bakteriesamfunnene utkonkurreres av andre hurtigvoksende bakterier.

Når store områder av havbunnen blir ødelagt, vil det kanskje ikke være nok vitaminproduserende bakterier igjen for å opprettholde tilstrekkelig med vitaminer i næringskjedene. Konsekvensen vil være at dyr og fugler dør av vitaminmangel.

Mangel på vitamin B1

I Østersjøen er det vist at vitamin B1-mangel kan være en viktig forklaring på at fisk, blåskjell og fugler dør. Det er også indikasjoner på vitamin B1-mangel for torsk i Oslofjorden.

Når fugler og fisk dør, så kan noe av forklaringen ligge i livet vi ikke ser. Næringskjedene i havet er veldig sårbare. Vitaminer oppstår ikke av seg selv, de må produseres.

Mange av de viktigste vitaminene vi har, kan bare produseres av noen spesielle bakterier. Når disse bakteriene mister livsgrunnlaget, vil det føre til vitaminmangel i næringskjedene.

KOMMENTAR: MANGEL PÅ VITAMINER? HELT UTROLIG. VEDKOMMENDE HAR TYDELIGVIS IKKE HØRT OM MANGEL PÅ O2 AT ET GRUNNSTOFF SOM SVOVEL S SOM BLANDES MED H2O GIR SVOVELSYRE OG SOM DA GJØR AT DET BLIR MANGEL PÅ O2 OG FISKEN OG MATEN TIL FISKEN DØR!

Deponering av slam på 70 meters dyp i en fjord er etter min mening like meningsløst og potensielt ødeleggende som det ville vært å grave søppelfjellene fra São Paulo ned i Amazonas.

Skadelige konsekvenser av slamdeponier i Oslofjorden bør utredes som en medvirkende årsak til at livet i fjorden nå forsvinner. Nøkkelen til å redde Oslofjorden kan ligge hos bakteriene.

Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.