Grønt samhold – for alle, for alltid!

Vi kan restaurere naturen, kutte utslipp og få rikere liv, også i en krevende dyrtid. Vi prioriterer annerledes enn regjeringen – her er vårt alternative statsbudsjett for 2024!

– Aldri har det vært viktigere å vise en tydelig vei til et tryggere og bedre samfunn, og det gjør vi i dette statsbudsjettet, sier partileder Arild Hermstad.

MDGs alternative budsjett demonstrerer hva en regjering kan få til om den virkelig ønsket klimakutt, en redningsaksjon for naturen og verdiskapende grønn omstilling. Kontrasten til Støre-regjeringens budsjett er stor.

– Det er mulig å få og verden inn på en bedre kurs, konkluderer den joviale bergenseren.

En av prioriteringene i statsbudsjettet til MDG er å hjelpe nordmenn i økonomisk knipe.

– MDG kutter skattene for 4 av 5 nordmenn, og legger fram en kraftig tiltakspakke for å unngå at folk havner i matkø eller ikke klarer å betale regningene sine. Med våre grep vil en vanlig familie på fire spare 54 250 kr i året, sier finanspolitisk talsperson Lan Marie Nguyen Berg. 

Solidaritet med mennesker i hele verden

Samtidig som MDG løfter klima, natur, solidaritet og næringsliv i Norge, gir vi også raust til internasjonal bistand og klimaarbeid verden over.

Et av punktene er en egen Gaza-pakke på 5 milliarder årlig, som skal hjelpe sivilbefolkningen som nå mister nesten alt. 

– I tillegg foreslår vi igjen å lage et solidaritetsfond med Norges enorme ekstrainntekter som skyldes Ukraina-krigen, forteller nestleder Ingrid Liland.

Fem viktige ting å få med seg i MDGs alternative statsbudsjett:

1: Klimabudsjettet
Dette viser hvordan vi kutter nok utslipp neste år og fremover for å nå klimamålene i 2030.

2: Dyrtidspakken
Vi kutter blant annet matmoms og øker blant annet barnetrygden for å hjelpe de mange som sliter med høye kostnader nå. Samtidig omfordeler vi fra de med mest til de med mindre. Alle som tjener under 800 000 kr får redusert inntektsskatt.

3: Klimabelønning
Vi øker avgifter på flere ting som forurenser, men deler disse pengene ut igjen, med like mye til hver. Dermed vil de som forurenser lite sitte igjen med mer, mens de som forurenser mye må betale for det.

4: Storstilt restaurering av naturen og dyrelivet vi har mistet
Vårt budsjett snur trenden: Vi går fra å tape mer og mer natur, til å bygge den opp igjen. Mer liv, flere fugler, større fisker. 

5: Nytenkende næringslivspolitikk
Vi vil at staten skal gå fra å gi subsidier til å investere 50 milliarder og bli en aktiv deleier i den grønne omstillingen.

Nyheter fra MDG, rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet!

https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FQ9HLKiddO-w%3Fwmode%3Dtransparent%26feature%3Doembed&wmode=transparent&display_name=YouTube&url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DQ9HLKiddO-w&image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FQ9HLKiddO-w%2Fhqdefault.jpg&key=e23856ccc1f011e0b5e44040d3dc5c07&type=text%2Fhtml&schema=youtube

Hva vil du lese mer om?

Du kan også søke etter stikkord på denne siden (Cmd/Ctrl + F, eller “søk på siden” på mobil). Tall i budsjettet er sammenliknet med regjeringens budsjettforslag for 2024, om ikke annet er oppgitt. Enkelte tall er rundet av til to desimaler.

Introduksjon: Grønt samhold

Et utslippsfritt og naturvennlig samfunn
  Store grep for store mål
  Fremtidens energisystem 
  Lett å velge miljøvennlig
  Lett å reise miljøvennlig i hele landet
  Ny og ambisiøs naturpolitikk

Fremtidsrettet næringspolitikk og trygge jobber
  Sirkulærøkonomi – ressurser i kretsløp
  Statlig eierskap, ikke subsidier
  Lettere å være gründer og entreprenør 
  Et mer bærekraftig jordbruk
  Utslippsfritt og dyrevennlig fiskeri og oppdrett

Omfordeling for et trygt og rettferdig samfunn
  MDGs dyrtidspakke 
  Et skattesystem som reduserer forskjellene
  Dette får en familie på fire med vår politikk
  Klimabelønning reduserer forskjellene

Livskvalitet som rød tråd i politikken
  En god start på livet
  En likestilt hverdag for funksjonshindrede
  Helseløft
  Satsning på psykisk helse
  Hjelp, ikke straff
  En rettsstat som ivaretar alles rettigheter
  Gode opplevelser for alle, for alltid: Kultur og frivillighet

Kunnskap for et grønnere samfunn
  Barnehage og skole
  Høyere utdanning og en god studiehverdag
  Forskning

Solidaritet under press
  Et mer mangfoldig samfunn
  Ansvarlig, human asylpolitikk
  Bistand for global rettferdighet
  Dyrevern

Sikkerhet hjemme og ute 
  Klimatilpasning er beredskap 
  Forsvar i en ny geopolitisk situasjon 

Alle tall, tabeller og vedlegg

Grønt samhold

Målet med det grønne politiske prosjektet er velferd, for alle, for alltid. Solidaritet på tvers av landegrenser og generasjoner er kjernen i MDGs prosjekt. Skal vi få til det må vi tørre å tenke nytt. Sammen må vi klare å løse de kortsiktige utfordringene og krisene verden står i, samtidig som vi sikrer at også våre barn og barnebarn kan leve gode og trygge liv.

FN sier at rike land som Norge må bli nullutslippssamfunn innen 2040. Norge har bare kuttet litt over 4 prosent så langt. MDG legger fram et grundig klimabudsjett med tiltak som må til for å kutte 80 prosent av utslippene innen 2030. Det er vanskelig, men mulig, dersom politikerne vil det. Det er også bra for å sikre trygge arbeidsplasser i Norge framover. 

Det haster å satse på et sirkulært og framtidsrettet næringsliv. Da må vi ta i bruk de statlige musklene Norge har. MDG setter av 50 milliarder til at staten kan gå inn med kapital i bedrifter som blir viktige i det grønne skiftet. Pengene, krafta og de kloke hodene må brukes for å bygge opp framtidens næringer. For å få en bærekraftig og mer robust økonomi må vi slutte å lete etter mer olje og gradvis fase ut produksjon av fossil energi. MDG viser også hvordan Norge skal verne en tredjedel av naturen, og bygge den opp, heller enn ned. Vi bruker en milliard mer enn regjeringen på klimatilpasning. For å øke norsk selvforsyning vrir vi jordbrukspolitikken til å få flere små og mellomstore bruk, fra sentrale strøk til distriktene, og fra produksjonsstøtte til arealstøtte, kulturlandskapspleie og til mer norskprodusert plantemat til både mennesker og dyr. 

En mer urolig verden rammer de som har minst hardest, både her i Norge og i verden. Fattigdommen øker også her i Norge. MDG omfordeler milliarder i skattelette til de med vanlig lønn. Familier får økonomisk pusterom, med blant annet billigere mat og mer i barnetrygd. MDG gir mer til studentene, til minstepensjonistene og til barnefamiliene. Vi dobler også sosialstønaden og innfører den som en garantert minsteinntekt.

De humanitære behovene i verden er rekordstore. Det er i Norges klare interesse å bidra til trygghet og stabilitet i andre land. Derfor er det uansvarlig at regjeringen nok en gang ikke når bistandsprosenten og har små ambisjoner for det internasjonale klimaarbeidet. MDG innfører en klimaprosent til fattige land, i tillegg til bistandsprosenten. Vi oppretter også et flerårig program for humanitær hjelp og gjenoppbygging av Gaza på 5 milliarder årlig. Dette er innenfor handlingsregelen. I tillegg viderefører vi et solidaritetsfond for gjenoppbygging av Ukraina, mer fornybar energi i og mat- og energisikkerhet til fattige land.

Velferd er mer enn vekst. For MDG er ikke spørsmålet bare hva vi skal leve av, men hva vi skal leve for. Vi gir mer tid til det som betyr noe; venner, familietid, barnelek i gresset, turer i urørt natur, og trygge lokalsamfunn hvor man stiller opp for hverandre. 

Lan Marie Nguyen Berg
parlamentarisk leder for MDG

Til toppen

Et utslippsfritt og naturvennlig samfunn

Store grep for store mål 

Tiden for somling, nøling og forsiktige miljøtiltak er over. De virkelig store grepene må iverksettes nå for å unngå farlige og irreversible klimaendringer og massiv utryddelse av mangfoldet av liv på jorden. Dette budsjettet viser hvordan en helt ny klima- og miljøpolitikk kan utformes innenfor ansvarlige økonomiske rammer. 

Det er ingen tegn til at Støre-regjeringen gjør slutt på 30 år med handlingslammelse i klimapolitikken. Utslippene gikk ned med 0,8 prosent i 2022. Norge har bare kuttet 4,7 prosent siden 1990.

Målet om 80 prosent utslippskutt innen 2030 er et ekstremt ambisiøst mål. Det viser at det er store omstillinger som må til hvis Norge skal  være i rute med det som forventes, kreves og trengs av Norge for å nå klimamålene og stanse farlige klimaendringer. 

I naturpolitikken er regjeringens forslag til statsbudsjett blottet for nye tiltak. Det trengs  et juridisk bindende mål om arealnøytralitet slik at Norge slutter å tape natur og begynner å restaurere den. Det krever en helt ny arealpolitikk i de fleste norske kommuner. Samtidig må staten stille opp med mer penger til vern, kartlegging og ikke minst restaurering av naturskog, bekker, fiskebestander og myrer. Et annet viktig grep er å slutte å bruke milliarder på å ødelegge natur ved å bygge nye motorveier.

Den økonomiske politikken er helt avgjørende for alle ledd i klima- og naturpolitikken, og for å redusere overforbruk og sløsing av ressurser. De bærekraftige, naturvennlige alternativene må lønne seg. Det trengs en systemendring. De som forurenser må betale for det. Avgifter er nødvendig for å få det til. MDG deler ut inntektene fra miljøavgiftene igjen som en folkebonus, for å kompensere for høyere priser.

Hovedsatsinger
– Klimapolitikk som kutter utslippene med 80 prosent innen 2030.
– En naturpolitikk som snur trendene og gjør norsk natur rikere – ikke fattigere.
– Et grønt skatteskifte som gjør grønne valg lønnsomme.
– Flytte investeringene vekk fra olje og gass og inn i grønn energi og industri.
– En prosent av BNP til internasjonale og naturtiltak.

Våre viktigste tiltak
– Innføre en klimaprosent til klima, natur og miljøtiltak over hele kloden. 55 milliarder
– Etablering av fond for grønne statlige investeringer. 50 milliarder
– Omstillingsavgift som flytter penger ut av olje og gass og inn i omstilling. 9 milliarder
– Styrke Klima og Miljødepartementet for å trappe opp klimatiltak, skogvern, naturrestaurering, plastopprydning m.m. 6,2 milliarder
– Krisepakke for energisparing og solenergi i husholdninger, bedrifter og offentlige bygg. 2,98 milliarder
– Kutt i naturskadelige veiprosjekter. 7,5 milliarder
– Billigere kollektivtransport – nasjonalt reisekort. 3 milliarder
– Klimabelønning til alle nordmenn. 14,76 milliarder
– Mer rettferdig og miljøvennlig strømstøtteordning som gir sterkere insentiver til energisparing ved å dele ut lik sum til alle. Provenynøytralt

Til toppen

Fremtidens energisystem: Demokratisk fornybar energi istedenfor mer olje og gass

Energisparing og solenergi for alle
Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker og den vi kan produsere lokalt, med for eksempel solceller og varmepumper. Både klima, naturen og lommeboka tjener på energisparing. Og gevinsten kommer raskt. Å bytte vinduer, installere varmepumpe eller legge solceller på taket tar bare noen uker, mens bygging av storskala ny energiproduksjon tar mange år. Derfor er energisparing og solenergi viktig for Norges energisikkerhet de kommende årene. 

Energisparing og solenergi har alltid vært nedprioritert i Norge. Slik er det fortsatt med regjeringens politikk. Regjeringen sløser strøm og pengene til folk og bedrifter i hele landet. 

MDG setter av 2 milliarder mer enn regjeringen til Enova for raske investeringer i solenergi, energisparing og varmepumper.

MDG gir Enova mer midler til å støtte til familier med lav inntekt. I tillegg dekker Husbanken kostnaden for varmepumper til folk som bor i privatboliger og har dårlig råd. Husholdningene får gratis energirådgivning og trenger ikke betale kommunale gebyrer for søknader om energitiltak i egen bolig. 

MDGs strømstøtteordning er mer sosialt rettferdig enn regjeringens modell, samtidig som det fortsatt lønner seg å spare energi. I stedet for at de som bruker mest strøm får utbetalt mest i strømstøtte, får alle innbyggere i områder med høy strømpris en lik sum. 

Vindkraft til havs
Norge har Europas beste havvindressurser, men er blant Europas dårligste til å utnytte dem. En stor havvindutbygging kan bidra vesentlig til å dekke Europas energibehov uten fossil energi. I tillegg vil havvind gi store inntekter og mange arbeidsplasser i Norge. For MDG er det avgjørende at en utbygging tar hensyn til naturen. Dette budsjettet prioriterer omfattende kartlegging av bunnforhold, vannmasser, og sjøfugl for å forberede mer, naturvennlig havvindutbygging i årene som kommer.

Hovedsatsinger
– Staten tar en tredjedel av regningen for investeringer i energisparing og solenergi.
– Rentefrie lån for den andelen av investeringen som ikke dekkes av tilskudd.
– Økt innsats for enøk og solenergi i offentlige bygg.
– Raskere og grundigere naturkartlegging for å forberede havvindutbygging.
– Omfattende satsing på havvind ved at staten går inn i og delfinansierer investeringer.

Våre viktigste tiltak
– Ekstra midler til Enova til en krisepakke for raske investeringer i solenergi, energisparing og varmepumper. 2 milliarder
– Statlig tilskudd til energisparing og solenergi i offentlige bygg gjennom Klimasats-ordningen. 200 millioner
– Energitiltak for lavinntektshusholdninger gjennom Husbanken. 400 millioner
– Økt innsats for energieffektivisering i kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. 100 millioner
– Rentefrie lån for investeringer i energisparing i regi av Husbanken. 375 millioner
– Gratis energirådgivning, inkludert befaring og tiltaksplan. 60 millioner
– Bred informasjonskampanje om energisparetiltak og investeringer i enøk, solenergi, varmepumper. 25 millioner
– Kompensasjon til kommunene for bortfall av gebyr for søknader om oppgradering som inkluderer enøk eller solenergiinvesteringer. 60 millioner
Sum økt statlig støtte til energisparing og solenergi: 3,22 milliarder
– Økt støtte til naturkartlegging for å forberede rask og stor til havs. 144 millioner
– Sum satt av under Statens Direkte Grønne Eierskap for å realisere flere og større havvindutbygginger. 15 milliarder

Til toppen

Lett å velge miljøvennlig

Lett å spise miljøvennlig og sunt
Matvareprisene har økt mye mer enn priser på andre varer de siste to årene. Det har ført til at flere står i matkø, noen hopper over måltider og mange må kjøpe varer av dårligere kvalitet eller næringsinnhold fordi det er det billigste. Lavere kjøttproduksjon og -forbruk gir også lavere klimagassutslipp.

MDG foreslår derfor å halvere matmomsen, og fjerner fjerner momsen helt på frukt og grønt, og økologisk mat (ikke inkludert kjøtt). Momsen på ikke-økologisk kjøtt, godteri og brus øker med 10 prosent.

Lett å dele og reparere
Hvis alle i verden skulle hatt det samme materielle forbruket som den vestlige verden, hadde vi trengt  3,4 jordkloder. I stedet for å kaste og kjøpe nytt, må det bli enklere å dele og reparere tingene vi har. MDG fjerner derfor momsen på reparasjoner og deling og gjør det derfor billigere å ta vare på forbruksgodene.

Hovedsatsinger:
– Halvere matmoms.
– Fjerne moms på frukt, grønt og økologiske matvarer.
– Fjerne moms på reparasjon og gjenbruk av flere typer varer.

Våre viktigste tiltak
– Halvere moms på matvarer. Vil bidra til å redusere matkøene for utdeling av mat, vil gjøre det mulig for flere å kjøpe sunnere mat. -10,65 milliarder
– Fjerne moms på frukt og grønt. -1,85 milliarder
– Fjerne moms på økologisk mat med unntak av økologisk kjøtt. -360 millioner
– Ekstra moms på godteri og brus. 2 milliarder
– Øke moms på ikke-økologiske kjøttvarer med 10 prosentpoeng. 2,5 milliarder
– Gi insentiver til resirkulering, reparasjon og gjenbruk og innfører en særavgift for produkter med stor miljøbelastning. Gjennomføres fra 1. juli. 3,29 milliarder
– Innføre en avgift på 10 kroner på fossil, jomfruelig plastemballasje og 5 kroner per tonn resirkulert plast. 1,1 milliarder
– Innføre en gradert emballasjeavgift som graderes etter andel resirkulert materiale i produktet. Vi legger til grunn en provenynøytral omlegging.

Til toppen

Lett å reise miljøvennlig i hele landet

Å reise miljøvennlig skal alltid være det enkleste alternativet for folk flest i hverdagen uavhengig av hvor man bor. MDG øker potten til byvekstavtalene og innfører bygdevekstavtaler, så fotgjengere, syklister og de som bruker kollektivtransport får bedre tilbud i årene som kommer. 

Det skal være lett å reise kollektivt over hele Norge, og mellom kommunene og fylkene. Vi gir alle nordmenn et nasjonalt månedskort til 499 kr i måneden og 249/299 kr for barn/studenter. En undersøkelse fra Sentio viser at 74 % vil ha nasjonalt månedskort for kollektiv og tog til 499 kr. Billigere kollektiv er god sosialpolitikk; de som har minst å rutte med er mest avhengig av et godt og rimelig kollektivtilbud.

Dårlige veier er enda mer utsatt for skader fra ekstremvær. MDG prioriterer å reparere, vedlikeholde og ruste opp veier og annen infrastruktur vi allerede har, istedenfor å bygge dyre og forurensende motorveier.

Det skal være trygt for barna å gå til og fra skolen. Vi tidobler støtteordningen til trygge skoleveier og setter av midler til flere gang- og sykkelveier over hele landet.

Hovedsatsinger:
– Tidoble støtteordningen til trygge skoleveier.
– Innføre et nasjonalt månedskort til 499 kr og 249/299 kr for barn/studenter, som kan brukes på tog og kollektivtransport i hele landet.
– Innlemme alle fylker i den utvidede TT-ordningen slik at alle kan ferdes uavhengig av funksjonsnivå.
– Trapper opp satsingen på kollektivtrafikk med 500 millioner for å gi hyppigere avganger.
– Styrker vedlikeholdet på fylkes- og riksveiene og tar igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.
– Styrke rutetilbudet i kollektivtransporten.
– Styrke byvekstavtalene, og videreutvikler bygdevekstavtalene til å også støtte samkjøring, bildeling og “Hent meg”-prosjekt i distriktene.
– Gjøre elbiler og el-varebiler mer konkurransedyktig i forhold til fossile kjøretøy.

Våre viktigste tiltak

Inntekter

– Innføre en flyseteavgift istedenfor en flypassasjeravgift, mellom de fem største byene. Kortbanenettet er unntatt økt avgift. 10,8 milliarder*
– Øke avgiften på fossile varebiler. 1,8 milliarder
– Fjerne momsen på elsykler. -600 millioner (redusert inntekt til staten)
– Økte avgifter for fossile biler slik at det blir dyrere å kjøre fossile biler som slipper ut mye CO2 per kjørte km. Fører til et nettotap i inntektene til staten. -370 millioner
– Reversere regjeringens forslag som gjør det dyrere å kjøpe brukt elbil. -550 millioner
– Reversere regjeringens forslag som reduserer pumpeprisen på bensin. 150 millioner
– Reversere regjeringens forslag om å gjøre diesel billigere. 630 millioner
– Reversere regjeringens kutt i trafikkforsikringsavgift for fossile biler. Deler det heller ut som klimabelønning til alle i Norge. 250 millioner
– Gjeninnføre grunnavgift på mineralolje. 2 milliarder
– Øke CO2-avgiften som igjen vil føre til økt pumpepris. Total økning på pumpeprisen vil være litt under 1 krone literen. 1,9 milliarder

* Netto effekt av tiltaket. Flyseteavgiften er 13,1 mrd. kroner, flypassasjeravgiften er 2,3 mrd. kroner.

Utgifter

– Innføring av et nasjonalt reisekort. 3 milliarder
– Drift og vedlikehold av jernbanenettet. 1,7 milliarder
– Tidobler støtten til trygge skoleveier. 226 millioner
– Tilskudd til fylkesveier. 800 millioner
– Vedlikehold og rassikring av riksveier. 200 millioner
– Opptrappingsplan for kollektivtrafikken. 500 millioner
– Bedre trafikksikkerheten på riksveiene våre, herunder utbygging av flere gang- og sykkelveier. 200 millioner
– Styrking av bydgevekstavtalene. 100 millioner 
– Øke den statlige finansieringen av kollektivprosjekt fra 70 til 80 %. 476 millioner
– Øker støtten til mindre byområder som ikke omfattes av byvekstavtalene (Vestfoldbyene, Arendal, Grimstad, Haugesund, Ålesund og Bodø). 30 millioner
– Skrinlegger ombygging av Hammersborgtunnelen/Ring 1 i Oslo. -545 millioner (redusert utgift for staten)

Til toppen

Ny og ambisiøs naturpolitikk

For noen generasjoner siden kunne nordmenn oppleve nær uendelige villmarker, fugletrekk som fylte hele himmelhvelvet, og fjorder som kokte av fisk. Slik er det ikke lenger. Bare 11 prosent av landet er inngrepsfri natur og bare noen få prosent av skogene våre er ekte gammelskog. På globalt nivå har verdens dyrebestander blitt redusert med to tredjedeler siden 1970. 

Høsten 2022 vedtok verdens ledere en ny global naturavtale som ble omtalt som “en julegave til klodens barn“av daværende klima og miljøminister Espen Barth Eide. Avtalen slår fast at 30 prosent av verdens natur må vernes og at 30 prosent av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen samme frist. Verktøyene som trengs for å gjøre denne jobben i Norge finnes ikke i dag. I regjeringens statsbudsjettforslag finnes ingen store nye tiltak for naturen, i stedet har Ap og Sp foreslått store kutt i skogvernet – det viktigste av alle de etablerte naturverntiltakene. 

Makten over naturen ligger først og fremst i kommunene. En hovedprioritet for MDG er derfor å innføre arealnøytralitet som en juridisk bindende minstestandard for arealforvaltningen. Vi setter derfor av penger til å lage detaljerte naturregnskap for alle kommuner, flere miljørådgivere, og til å gå gjennom gjeldende arealplaner. 

Mange av de viktigste grepene for å ta vare på naturen koster ingenting. Ved å stanse naturskadelige motorveiprosjekter sparer MDGs budsjett syv og en halv milliard kroner og redder samtidig utallige myrer, revehi, bekkedrag og krokfuruer. 

Hovedsatsinger
– Stanse all hogst i gammelskog og verne minst 10 prosent innen 2030.
– Storskala restaurering av natur i regi av både kommune og stat.
– Program for å redde Oslofjorden og verne 30 prosent av hav og kystnatur.
– Forberede krav til arealnøytralitet som minstekrav i alle landets kommuner.

Våre viktigste tiltak
– Øke skogvernbevilgningen til 750 millioner med opptrapping til 1,5 mrd. i 2025 for å nå målet om 10 prosent skogvern innen 2030. 400 millioner
– Program for reetablering av våtmarker, naturskog og andre norske naturtyper, herunder tredobling av innsatsen for restaurering av myr. 300 millioner
– Program for å redde Oslofjorden, herunder nitrogenrensing, flere verneområder, mer strandsonevern, mot bunntråling etc. 170 millioner
– Natursats – tilskudd til kommuner som vil bevare og restaurere natur. 300 millioner
– Forberede krav om arealnøytralitet i alle kommuner ved å lage et naturregnskap som kan brukes direkte i kommunens planarbeid. 65 millioner
– Større nasjonalpark i Østmarka. 80 millioner
– Styrke arbeidet med å redde truede arter og ta vare på naturtyper som er viktige for insektene, som slåttemark og hule eiker. 58 millioner
– Klima og miljørådgivere i alle kommuner. 115 millioner
– Økt innsats for naturkartlegging til havs. 144 millioner
– Økt støtte til å bekjempe plastforurensing, inkludert strandrydding og gratis levering av avfall. 55 millioner
– Plan for hvordan vi skal verne minst 30 prosent av Norges havområder, inkludert kyst og strandsone. 50 millioner
– Vi innfører toll på soya til bruk i husdyr- og fiskefôr, blant annet for å redusere presset på verdens gjenværende regnskoger. 105 millioner
– Stanse motorveiprosjekter som ødelegger natur over hele landet. -7,8 milliarder
– Fjerne støtte til veibygging og skogsdrift i bratt og vanskelig terreng. -15 millioner
– Kutt i støtte til skogplanting, gjødsling etc med negativ natureffekt. -36 millioner

Til toppen

Fremtidsrettet næringspolitikk og trygge jobber

Sirkulærøkonomi – ressurser i kretsløp

Med dette budsjettet setter vi fart i omstillingen til en sirkulærøkonomi, der ressurser går i kretsløp på tvers av bransjer og sektorer. På den måten faser vi ut behovet for jomfruelige materialer, stanser alle miljøskadelige utslipp og utvikler viktig som kan hjelpe hele verden med å skape velferd og ta vare på naturen.

Hovedsatsinger:
– Vi kutter støtten til olje- og gassprosjekter i virkemiddelapparatet.
– Vi styrker satsingen på biogass.

Våre viktigste tiltak
– Styrke klyngeprogrammet under Innovasjon Norge. 25 millioner
– Øke tilskuddet til skaleringstiltak i Sivas inkubasjonsprogram. 20 millioner
– Sivas testfasiliteter gir oppstarts- og gründerbedrifter mulighet til å teste ut og utvikle sine produkter uten å investere i dyr testinfrastruktur. Ordningen er viktig, vellykket og etterspurt, men trenger økt finansiering. 58 millioner
– Opprette et biogassprogram under Bionova. 300 millioner
– Flytte alt ansvar for biogass fra Enova til Bionova. -300 millioner
– Kutte støtten til petroleumsprosjekter under Innovasjon Norge. -78 millioner
– Kutte kapitaltilførselen til Eksportfinansiering i Norge (Eksfin), fordi en stor andel av Eksfins nye lån og garantier gikk til olje- og gassprosjekter første halvår 2023. -1,26 milliarder

Til toppen

Statlig eierskap, ikke subsidier

Å omstille norsk økonomi krever store investeringer i årene som kommer. Nærings- og fiskeridepartementet har anslått at det trengs om lag 60 milliarder kroner i statlig risikoavlastning i grønne industriprosjekter. 

MDG lanserer 50 milliarder til å opprette Statens Direkte Grønne Eierskap (SDGE), som kan gå inn med kapital i bedrifter som blir viktige i det grønne skiftet. Det gjelder for eksempel prosessindustri, solindustri, havvind, biogassfabrikker og batterifabrikker. 

Slik gir vi støtte i form av kapital, slik vi har gjort på sokkelen gjennom Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) og Petoro, som har eiendeler i og bidrar i investeringene til de private selskapene på norsk sokkel. Det bidrar til å skaffe kapital til selskaper med store kapitalbehov, samtidig som det reduserer risikoen for private investorer. Hvis investeringene blir lønnsomme vil staten, på lik linje med de private investorene, også motta utbytte på investeringene. En slik løsning vil gjøre det lettere for staten å bidra med større beløp. Det er ikke rene subsidier, men en investering hvor staten kan forvente avkastning.

Kriteriene for at staten skal kunne investere i selskap bør være enkle og transparente, slik at bedrifter som oppfyller et sett med vilkår har rett til å motta statlig kapital forutsatt at staten mottar eierandeler i selskapene. Nøyaktig hvilke selskaper og hvilke kriterier som skal ligge til grunn må utredes nærmere, men en god start kan være å følge regjeringens eget hovedprinsipp om at midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, kombinert med å legge EUs taksonomi til grunn. 

MDG vil bidra til omstilling av norsk økonomi ved å opprette en statlig investeringsorganisasjon med muskler til å investere i store prosjekt som havvind, batterifabrikker og solindustri, hvor statlig kapital og eierskap erstatter rene subsidier.

Våre viktigste tiltak
– Flytter satsingen på CCS til SDGE, så staten går inn med kapital i Norcem, Celsio og Northern Lights, ikke rene subsidier. 2,6 milliarder
– Starter prosjektering av CCS på flere norske avfallsanlegg sammen med de kommunale eierne. I tillegg settes det av midler til ytterligere CCS-satsing. 1,38 milliarder
– Kapitaltilgang til havvind i SDGE. 15 milliarder
– Flytter Investinor og Nysnø til SDGE. 520 millioner 
– Midler til ombygging av skip til lav- og nullutslippsteknologi, samt midler til bygging av nye nullutslippsskip. 500 millioner
– Midler til grønne selskap som batteri, sol, hydrogen, store punktutslipp. 30 milliarder
Totalt SDGE: 50 milliarder

Til toppen

Lettere å være gründer og entreprenør 

Små bedrifter, innovatører og gründere er avgjørende for at samfunnet blir utfordret og utviklet til det bedre. Dette er spesielt viktig når samfunnet har så store oppgaver foran seg som nå. Virkemiddelapparatet må spesielt styrkes for selskaper som skal skalere og kommersialisere. Derfor fjerner MDG den ekstra arbeidsgiveravgiften, som rammer nyoppstartede bedrifter med behov for høy kompetanse spesielt hardt. 

Statlige midler skal ikke brukes til å utvikle fossilindustrien. Derfor kutter MDG bevilgninger til olje og gass gjennom virkemiddelapparatet, og prioriterer nye, grønne og sirkulære næringer.

Hovedsatsinger
– Fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften.
– Kutte i bevilgninger til olje- og gassprosjekter under Innovasjon Norge.
– Styrke Siva og klyngeprogrammet.

Våre viktigste tiltak

Endringer i skatter og avgifter

– Fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. -8,4 milliarder
– Endre reglene for innbetaling av forskuddsskatt for å gjøre det enklere for selvstendige næringsdrivende.
– Innføre et standardisert fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende. -200 millioner
– Øke fradraget i Skattefunn-ordningen til 25 prosent for små og mellomstore bedrifter og 20 prosent for større bedrifter. Ingen bokført effekt i 2024.

Endringer i bevilgninger

– Styrke klyngeprogrammet under Innovasjon Norge. 25 millioner
– Øke tilskuddet til skaleringstiltak i Sivas inkubasjonsprogram. 20 millioner
– Kutte støtten til petroleumsprosjekter under Innovasjon Norge. -78 millioner
– Kutte kapitaltilførselen til Eksportfinansiering i Norge. -1,26 milliarder
– Kutte bevilgningene til Petromaks 2, DEMO 2000 og Petrosenteret. -245 millioner
– Kutte NORWEPs arbeid knyttet til fremme av fossil energi. -11 millioner 

Til toppen

Et mer bærekraftig jordbruk

Hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig mat av de ressursene som finnes i Norge. Dette må skje på en måte som bygger opp jordressursene, slipper ut minst mulig klimagasser, binder mest mulig karbon og øker naturmangfoldet.

MDG vil være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk der bærekraftig ressursbruk og god dyrevelferd er hovedmålet, ikke billigst mulig mat. Vi vil prioritere små og mellomstore bruk samt korn- og grøntproduksjon innenfor rammen av jordbruksavtalen.

Våre viktigste tiltak

Utgifter

– Styrke Mattilsynet. 90 millioner
– Styrke korn- og grøntproduksjon, små og mellomstore bruk, økologisk landbruk, beiting, kulturlandskapspleie og RMP-ordningen innenfor rammen av jordbruksavtalen.
– Øke jordbruksfradraget. 27 millioner

Inntekter
– Innføre toll på soya for å stimulere til økt bruk av norskproduserte proteinråvarer. 22,75 millioner 

Til toppen

Utslippsfritt og dyrevennlig fiskeri og oppdrett

Havene og fjordene rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. MDGs mål i fiskeripolitikken er å gi fremtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. En grønn fiskerinæring krever dessuten raskere klimaomstilling av fiskeflåten.

MDG jobber for en oppdrettsnæring med null rømming, null lus, null spredning av sykdommer og langt bedre dyrevelferd enn i dag. Vi reduserer utbetalinger fra havbruksfondet til konvensjonelle oppdrettsanlegg, og gjør om deler av produksjonsavgiften til en miljøavgift som skal stimulere til en overgang til utslippsfrie oppdrettsanlegg. 

Hovedsatsinger
– Stimulere til en utslippsfri fiskeflåte ved å kutte i CO2-kompensasjonsordningen og sette av midler i et fond for grønn næringstransport, som skal finansiere lav- og nullutslippsfartøy i fiskeflåten.
– Stille krav om at utbetalinger fra havbruksfondet kun skal gis til utslippsfrie anlegg.
– Gjøre om deler av produksjonsavgiften for fisk til en miljøavgift som premierer utslippsfrie oppdrettsanlegg med høy fiskevelferd.

Våre viktigste tiltak

Endringer i skatter og avgifter

– Endre deler av produksjonsavgiften for fisk til en miljøavgift, som reduseres for utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd. Ingen provenyeffekt i 2024.
– Øke fiskerfradraget. -42 millioner

Utgifter

– Opprette et CO2-fond for næringstransport som skal finansiere ombygging og utskifting av fiskefartøy som går på fossil energi. 91 millioner

Inntekter

– Havbruksfondet fungerer i dag som et incentiv overfor kommuner til å tillate mest mulig oppdrettsvirksomhet: MDG mener at bare utslippsfrie konsesjoner med god dyrevelferd bør utløse betaling fra havbruksfondet. Vi foreslår derfor å redusere bevilgningen kraftig. -1 milliard
– Kutte CO2-kompensasjonen til kystfiske- og kystrekeflåten med 1/7, og havfiskeflåten med 1/3, med mål om nedtrapping til null i 2030. -91 millioner 

Til toppen

Omfordeling for et trygt og rettferdig samfunn

MDGs dyrtidspakke

Norge står midt i en dyrtid. Renter, strømpriser og matvarepriser har steget bratt de siste par årene og mange har nå problemer med å få endene til å møtes. 

MDG legger fram en kraftig tiltakspakke for å unngå at folk havner i matkø eller ikke klarer å betale regningene sine. Med våre grep vil en vanlig familie på fire spare 54 250 kr i året. 

MDG halverer matmomsen. Det sørger for at flere kan spise sunnere og slippe å hoppe over måltider for å spare penger. 

Barnefamilier, studenter og minstepensjonister har i utgangspunktet mindre å rutte med. . Derfor øker MDG  studielånet, øker barnetrygden for alle barn og øker pensjonen for enslige minstepensjonister.Vi gjør barnehage gratis for familier med lav inntekt.

De som lever på stønader rammes særlig hardt av dyrtid, fordi satsene er så lave. Mange brukere av NAV møter i tillegg en mur av byråkrati og mistenkeliggjøring når de oppsøker hjelp. MDG ønsker et system preget av tillit, og et reelt sosialt sikkerhetsnett som favner alle som trenger det – når de trenger det. Vi innfører derfor en nasjonal grunninntekt som erstatter sosialhjelpen, og som alle som faller utenfor andre ordninger skal ha rett på uten betingelser. Du kan lese mer om grunninntekten på våre nettsider.  

Hovedsatsinger
– Halvere matmoms og fjerne moms på frukt og grønt. En familie på fire vil spare 12.000 kroner spart per år.
– Øke studielån, trappe opp til 1,5 G.
– 2 000 kroner ekstra til enslige minstepensjonister.
– Øke barnetrygden til 31 535 kr.
– Grunninntekt på 12 300 kr i måneden for en enslig person, som erstatter sosialhjelp.
– Kraftig omfordelende skatteopplegg.
– Gratis barnehage for lavinntektsfamilier.

Våre viktigste tiltak
– Halvere matmomsen og fjerne den helt for frukt og grønt. 10,65 milliarder
– Øker barnetrygden til 31.353 kroner samtidig som vi innfører skatt på barnetrygden. 2,4 milliarder
– Innfører gratis barnehage for lavinntektsfamilier. 363 millioner
– Øker pensjonen for enslige minstepensjonister med 2000 kroner. 228 millioner
– Øker studiestøtten med mål om opptrapping til 1,5 G i løpet av tre år. 365 millioner
– Innfører dagpenger for nyutdannede som ikke får jobb ved endt utdannelse. 175 millioner
– Innfører av grunninntekt fra 1.07.2024, vi overfører midlene til sosialhjelp fra kommunene til Arbeids- og Sosialdepartementet, 6,3 milliarder 

Til toppen

Et skattesystem som reduserer forskjellene

MDG bremser utviklingen med økende sosiale forskjeller i Norge. Når kapital samles på stadig færre hender og sosiale forskjeller går i arv, fører det til urettferdig fordeling av muligheter og makt over samfunnsutviklingen. Høye inntekter og store formuer beskattes mer, mens folk med lav og gjennomsnittlig inntekt betaler mindre skatt.

Solberg-regjeringen fjernet arveavgiften og senket formuesskatten. Formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig kan den slå uheldig og urettferdig ut for gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. MDGs formuesskatt har høyt bunnfradrag og innrettes som en trinnskatt. OECD har slått fast at riktig utformet skatt på arv bidrar til å redusere ulikhetene i samfunnet. MDG gjeninnfører arveavgiften, med høyere bunnfradrag og progressiv beskatning av høyere arv.

MDGs rettferdige arveavgift
– 7 millioner kroner i bunnfradrag
– 5 prosent skatt på arv og gaver mellom 7 og 20 millioner kroner
– 10 prosent skatt mellom 20 og 100 millioner kroner
– 15 prosent skatt på arv og gaver over 100 millioner kroner

Hovedsatsinger
– Øke minstefradraget på inntektsskatt til 120 000 kr.
– Øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,7 til 2,3 milioner. kroner og øke satsene.
– Innføre en arveavgift.
– Redusere verdsettingsrabatten på aksjer til 5 prosent.

Eksempel: Dette får en familie på fire med vår politikk
– Mindre inntektsskatt. 12 400 kr
– Halvert moms på matvarer og fjernet moms på frukt og grønt. 12 000 kr
– Klimabelønning. 10 448 kr
– Strømbonus (dersom bosatt i område med høye strømpriser). 8 780 kr
– Barnetrygd etter skatt. 10 620 kr
Sum 54 248 kr
Forutsetning: To voksne (begge med inntekter mellom 450 og 500 tusen), to barn (5 år og 12 år)

Våre viktigste tiltak, skatt for privatpersoner
– Vi øker inntektsskatten fra 22 til 23 pst samtidig som vi foretar en kraftig omfordeling fra de som tjener mest til de som har minst. 4,79 milliarder
– Endre innretningen på formuesskatten. Bunnfradraget økes samtidig som satsene økes. I tillegg reduseres rabatten på aksjer. 4,98 milliarder
– Innføre en arveavgift. Det vil ikke ha budsjetteffekt før i 2025.
– Reversere Støre-regjeringens endringer i skattefradraget for reiser. 946 millioner
– Avvikle individuell skattefinansiert pensjonssparing. 303 millioner
– Fjerne mulighet til å trekke fra renter på skatten for lån over 4,75 millioner kroner. 3,6 milliarder
– Øke fiskerfradraget. -42 millioner
– Øke jordbruksfradraget. -37 millioner
– Doble skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. -105 millioner

Eksempler på endret inntektsskatt
300 000 – 350 000: −6 600 kr
350 000 – 400 000: −6 800 kr
400 000 – 450 000: −6 600 kr
450 000 – 500 000: −6 200 kr
500 000 – 550 000: −6 000 kr
550 000 – 600 000: −5 600 kr
600 000 – 700 000: −5 000 kr
700 000 – 800 000: −2 400 kr
En komplett oversikt finnes her.

Våre viktigste tiltak, skatt for bedrifter
– Øke skatteprosenten fra 22 til 23 pst. Det vil ikke ha provenyeffekt i 2024, men en påløpt provenyeffekt på 3 mrd. kroner i 2024.
– Endre reglene for innbetaling av forskuddsskatt for å gjøre det enklere for selvstendige næringsdrivende.
– Innføre et standardisert fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende. -200 millioner
– Reversere regjeringens forslag om å øke skattlegging av el-firmabiler. -250 millioner
– Reversere økte skattefrie satser for brakke/pensjonat og langtransportsjåfører. 55 millioner 

Til toppen

Klimabelønning reduserer forskjellene

Skal vi få en utslippsfri økonomi må vi bruke markedskreftene slik at det koster mer å forurense og lønner seg å velge miljøvennlige alternativer.

Miljøavgifter, som CO2-avgiften, kan ramme skjevt. De med dårligst råd bruker mye mer av sin inntekt på forbruk og påvirkes derfor mer  av klima- og miljøavgifter. Løsningen er ikke å avvikle miljøavgiftene, men å gi det tilbake til folk gjennom klimabelønning. Vi omfordeler også kraftig over skatteseddelen ved at de som tjener mest skal betale mest i skatt og de som tjener minst skal betale mindre. 

Vi foreslår en ordning hvor inntekter fra økte avgifter på bensin og diesel deles ut per person bosatt i Norge. Deler av flyseteavgiften settes av til et fond for å utvikle utslippsfri flyfart og deler utdeles som klimabelønning.

Vi foreslår ikke en differensiering av utbetaling basert på inntekt, fordi det vil utelukke en  utbetaling til barn. Med vår løsning vil derimot barnefamilier i større grad tilgodeses. En flat utbetaling til alle, har størst verdi for de som har minst. Barnefamilier får mer å rutte med, siden barn også får utbetalt strømbonus og klimabelønning. 

Hovedsatsinger
– Vi fordeler inntektene fra økte bensin- og dieselpriser:
  – 979 millioner i klimabelønning til befolkningen og
  – 982 millioner til fond for næringslivet.
– Vi deler også ut igjen deler av inntektene fra flypassasjeravgiften og deler av flyseteavgiften.

Våre viktigste tiltak
– Kutte regjeringens forslag til kutt i strømregninger. -9,75 milliarder
– Innføre en strømbonusordning hvor vi deler ut samme beløp, men et likt beløp til alle i områder med høyere strømpris. 9,75 milliarder
– Betale ut igjen til alle de økte inntektene fra økt pris på bensin og diesel. Det gir en utbetaling på 1216 kroner for en familie på fire i distriktene og 612 kroner for en familie på fire som er bosatt i sentrale strøk. 979 millioner
– Etablerer et fond for utvikling og utrulling av utslippsfri næringstransport og fiskeflåte, med inntektene fra økte bensin- og dieselpriser. 982 millioner
– Etablere et fond for utslippsfri luftfart, finansiert av flyseteavgiften. 500 millioner
– Klimabelønning fra flyseteavgiften.  Det utgjør 2 612 kroner per person. 12,3 milliarder

Til toppen

Livskvalitet som grønn tråd i politikken

En god start på livet

Samfunnet må ta gravide og fødende kropper på alvor. Barseltilbudet er under konstant press og kuttes flere steder. Vi styrker føde- og barselstilbudet, så flere familier kan få en trygg start, med å blant annet inkludere fysioterapeut i den offentlige oppfølgingen etter fødsel. Vi bevarer kontantstøtten så familien selv kan bestemme hvordan det er riktig for dem å starte på ferden.

De første leveårene er ofte de viktigste i våre liv, men også i Norge er det mange barn som lever svært vanskelige liv. MDG vil derfor styrke Barneombudets arbeid. Vi styrker familievernet og meklingstilbudet til familier som trenger det. Vi ansetter 150 nye saksbehandlere i det kommunale barnevernet og trapper opp arbeidet for voldsutsatte barn. 

Alle barn er barn – uansett hvor de kommer fra. Vi overfører derfor ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet.

Ingen barn skal vokse opp i fattigdom. Vi foreslår å følge anbefalingen til ekspertutvalget for barn i fattige familier, som foreslår å øke barnetrygden til 31 535 kroner for alle barn, samtidig som vi innfører skattlegging av barnetrygden og fjerner foreldrefradraget i skatten. I tillegg øker vi engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, med mål om tredobling på sikt.

Alle barn bør ha tilgang til opplevelser som gir rikere liv, uavhengig av foreldrenes inntekt. Vi prioriterer derfor støtte til Den kulturelle skolesekken, idrettsaktiviteter og velutstyrte frivilligsentraler. Vi øker tilskuddsordningen i Bufdir om inkludering av barn og unge, for å tilgjengeliggjøre fritidsaktiviteter for flere, med særlig fokus lavinntektsfamilier.

Hovedsatsinger
– Styrke føde- og barseltilbudet.
– Øke barnetrygden til 31 535 kroner for alle barn.
– Overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet.

Våre viktigste tiltak
– Styrke føde- og barselstilbudet. 100 millioner
– Vi øker barnetrygden til 31 535 kroner for alle barn samtidig som vi innfører skatt på barnetrygden. Nettoeffekt. 2,4 milliarder
– Sikre far/partner eller annen omsorgsperson to ukers lønnet omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel. Helårseffekt 705 mill. kroner fra 2025.
– Begynne en opptrapping av engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, med mål om tredobling på sikt. 517 millioner
– Øke fleksible uker i foreldrepermisjonen fra 16 til 20 uker. Ingen provenyeffekt i 2024, men 864 mill. kroner i 2025 og 1,8 mrd. kroner i 2026.
– Reversere regjeringens kutt i kontantstøtten. 111 millioner
– Styrke familievernet og meklingstilbudet til familier som trenger det. 25 millioner
– Øke potten på tilskudd til inkludering av barn og unge for å tilgjengeliggjøre fritidsaktiviteter for flere barn og unge, med særlig fokus på lavinntektsfamilier. 30 millioner
– Øke grunnstøtten for barne- og ungdomsorganisasjoner, for å sikre at demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner styrkes. 15 millioner
– Styrke Barneombudets arbeid ytterligere. 5 millioner
– Flere saksbehandlere i det kommunale barnevernet. 120 millioner
– Overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. 914 millioner

Til toppen

En likestilt hverdag for funksjonshindrede

Ingen skal bli funksjonshemmede i møte med samfunnet. All ny kollektivtransport skal oppfylle kravene til universell utforming, arbeidsplasser og utdanningsinsitutsjoner skal legge til rette for mangfoldet av funksjonsvarianser, alle barn skal kunne bruke parker og lekeplasser og det skal være mulig for alle å ferdes i det offentlige rom uten unødvendige hindringer. God funkispolitikk er ikke bare én budsjettpost. 

Ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et frihetsverktøy som skal sikre alle innbyggere økt mulighet til å delta i samfunnet. Ordningen er et viktig sosialpolitisk verktøy som sikrer inkludering i samfunnet på tvers av funksjonsvarians. Det er avgjørende at flere blir anerkjent sin rett på dette verktøyet. Derfor setter MDG av store midler for å sikre at flere kan ta del i ordningen.

Hovedsatsinger
– Forbedre BPA-ordningen.
– Øke antall tiltaksplasser for personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.
– Prioritere universell utforming ved utforming av fortau, gang- og sykkelveier.

Våre viktigste tiltak
– Erstatte dagens statlige normer for veibygging med nye vei- og gatenormaler som vektlegger myke trafikanter, byutvikling, universell utforming, bomiljø, trafikksikkerhet, natur og klima. 7 millioner
– Gjøre den utvidede TT-ordningen landsdekkende. 325 millioner
– Øke antall tiltaksplasser for personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet med 500 stk. 82 millioner
– Forbedre BPA-ordningen. 250 millioner
– Styrke finansieringen av bibliotekene, og øremerker 5 millioner kr til døves og deres familiers rett til tegnspråkopplæring og å styrke arenaer for døvekultur. 50 millioner

Til toppen

Helseløft

Fastlegeordningen, en av de mest vellykkede helsereformene i Norge, er truet. Fastlegene har for stor arbeidsbelastning og færre søker seg til yrket. Vi vil at fastlegene skal ha tid til den enkelte pasient, og at det skal være mulig å kombinere en slik jobb med familieliv. Derfor vil MDG styrke fastlegeordningen med blant annet tiltak for å korte ned pasientlistene, flere sosiale rettigheter for fastlegene og flere stillinger for nye fastleger i spesialisering.

Samtidig har Norge kritisk og økende mangel på sykepleiere. Det er store utfordringer med å rekruttere og holde på de menneskene som skal sørge for at den nødvendige kompetansen og de varme hendene vi trenger i helsetjenestene i årene fremover. Arbeidshverdagen til sykepleiere skal ikke være så belastende at det går på bekostning av livskvalitet og helse. Derfor øker MDG bemanningen og sørger for at alle som ønsker full stilling får det, med mer forutsigbare og levelige arbeidstider. For å øke rekruttering vil MDG desentralisere sykepleierutdanning, og sørge for gode praksisplasser og tilbud til videreutdanning.

Tennene er en del av kroppen. MDG starter arbeidet med å innføre en tannhelsereform som sikrer at helseproblemer i munnen blir behandlet mer som andre helseproblemer.

Hovedsatsinger
– Stanse fastlegekrisen.
– Øke bemanning og rekruttering av sykepleiere.
– Egen satsning på eldreomsorg.
– Gi fagfolkene tiden og tilliten tilbake ved å vektlegge faglige råd fra de som er tettest på pasienten fremfor sentralisert, byråkratisert kontrollregime med storstilt konsulentbruk.
– Stanse gigantsykehuset på Rikshospitalet og sykehuset i Innlandet, for heller å satse på Ullevål/Aker og mer regional fordeling i Innlandet.
– Starte tannhelsereform.
– Styrke Helse Nord fremfor flate effektiviseringskutt.
– Styrket innsats for kvinnehelse, blant annet bedre barseltilbud og økt forsking på endometriose.

Våre viktigste tiltak
– Stanse fastlegekrisen. 950 millioner
  – Styrke fastlegeordningen ved å nær doble regjeringens innsats for 2024.
  – Styrke opptrappingen av ALIS.
  – Tilskudd til kommuner som sliter med høye kostnader til vikarbruk pga stor rotasjon eller ubesatte fastlegestillinger.
  – Kompensasjon til fastleger for tapt arbeidsfortjeneste ved deltagelse på obligatoriske kurs.
  – Årlig styrking av SOP-fondet (Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger).
– Øke grunnbemanningen på sykehusene. 300 millioner
– Flere LIS1-stillinger ved sykehusene. 35 millioner
– Flere utdanningsstillinger for sykepleiere. 100 millioner
– Tiltak mot antibiotikaresistente bakterier. 20 millioner
– Styrke forskningen på ME. 20 millioner
– Starte innfasingen av en tannhelsereform gjennom å styrke ordningene for de svakeste, slik som TOO-ordningen, og sette i gang en helhetlig gjennomgang av hele tannhelsetjenesten. 150 millioner
– Satsing på eldreomsorg. 125 millioner
  – Styrke investeringstilskuddet til omsorgsplasser for eldre.
  – Opptrapping av livsglede for eldre-sertifisering av kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
  – Kompetanseheving om ernæring og aktivitet hos ansatte i omsorgstjenestene.
  – Øker støtten til frivillige organisasjoner som bidrar til omsorg og aktivitetstilbud for eldre og pleietrengende
  – Prøveprosjekter for samlokalisering av eldre og studenter i nye bolig- og omsorgsinstitusjoner, etter modell fra Nederland.
  – Tilskudd til utprøving av velferdsteknologi i flere kommuner, fortrinnsvis med distriktsprofil.
  – Opprette en forbrukerportal som gir produktinformasjon om velferdsteknologiske produkter for å øke den private etterspørselen og bruken av slik teknologi.
  – Opprette en tilskuddsordning for å støtte privatpersoners innkjøp av velferdsteknologiske løsninger i eget hjem.
– Styrke Helse Nord. 30 millioner
– Styrke forskning på kvinnesykdommer, som endometriose, adenomyose osv. og styrking forskning på mannens helse, inkludert mental helse. 100 millioner
– Bedre samordning og kunnskapsbro for bedre kvinnehelse, og høyere status for kvinnehelse i helsevesenet. 100 millioner
– Styrke tilbudet til fødende kvinner ved å satse på fødsel og barsel, flere jordmødre og styrke ammehjelpen. 115 millioner

Til toppen

Satsing på psykisk helse

Psykisk helse har blitt systematisk underprioritert i det norske helsevesenet i mange år til fordel for tilstander som er lettere å måle, telle og håndtere med enkle løsninger.

MDG prioriterer å bygge god mental helse ved å jobbe for et helsefremmende samfunn med mindre prestasjonsjag, ensomhet og utenforskap. Samtidig satser vi tungt på tiltak for å tidlig fange opp, forkorte ventetid og sikre bedre behandling og oppfølging av psykisk helse i helsevesenet. Tidlig innsats er viktig. Derfor har MDG en tiltakspakke for psykisk helse i skole og barnehager.

Nesten halvparten av studentene sliter med psykiske plager. Det skyldes både prestasjonspress, trang økonomi og dårlig sosialt sikkerhetsnett, men også ensomhet og usikkerhet i utrygge tider. MDG vil styrke det psykiske helsetilbudet for studenter med en egen tiltakspakke.

Hovedsatsinger
– Øke døgnplasser i psykisk helsevern, styrke helseverntilbudet i kommunene.
– Tiltakspakke for studenters psykiske helse.
– Tiltakspakke for psykisk helse i skole og barnehager.
– Satse på innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse.

Våre viktigste tiltak
– Styrke det psykiske helsevernet i kommunene. Pengene går blant annet til rask psykisk helsehjelp, etablering av flere MOsentre, flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre og til å ansette flere psykologer. 55 millioner
– Innføre maksimal én ukes ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist på psykisk helse. Dagens frist er 10 virkedager. 50 millioner
– Oppussing og økt vedlikehold av de psykiatriske spesialsykehusene. 50 millioner
– Øke antall døgnplasser i psykisk helsevern. 200 millioner

– Psykisk helse for barn og unge. 34 millioner
  – 2 mill. kroner i tilskudd til Spør Oss og 2 mill kroner til kompetanseheving om psykisk helse for ungdomsarbeidere.
  – Øker tilskuddet til Psykisk helse i skolen med 10 mill. kroner.
  – 20 mill. kroner til et forsøksprosjekt der deltakerne får beholde en delvis oppfølging fra barne- og ungdomspsykatrien samtidig som de fases over i voksenpsykiatrien.

– Studenters psykiske helse. 70 millioner
  – 5 mill. kroner til lavterskel hjelpetelefoner og øremerker 1,5 mill. kroner til hjelpetelefon for studenters mentale helse.
  – 40 mill. kroner i statlig støtte til psykologtjeneste for
studenter som i dag finansieres gjennom semesteravgift.
  – Utvide den øvre aldersgrensen for egenandelsfritak for psykisk helsehjelp fra 18 til 20 år og senker egenandelene for psykologhjelp med 20 prosent.

– Øke tilskuddsordningen for Bruker- og pårørendearbeid innen rus, psykisk helse- og voldsfeltet, herunder arbeid mot kroppspress og spiseforstyrrelser, og arbeid for pårørende. 15 millioner
– Etablere et senter for forskning og utvikling av innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse, Samtidig oppretter vi et Nasjonalt kompetansesenter for personlighetspsykiatri basert på en videreutvikling av dagens kompetansetjeneste (NAPP). 39 millioner

Til toppen

Hjelp, ikke straff

Rusproblematikk har blitt stigmatisert altfor lenge. Dersom noen utvikler et problematisk forhold til rusmidler, mener vi at det er samfunnets oppgave er å hjelpe og støtte våre medmennesker til å finne veien ut av det, fremfor at de skal bli jaktet på som kriminelle. Dessuten bør forskningen på området styrkes, slik at staten kan føre en kunnskapsbasert, medmenneskelig politikk der målet er skadereduksjon og ivaretakelse av menneskerettigheter, liv og helse.

Hovedsatsinger
– MDG styrker det generelle rusarbeidet og oppretter statlig finansierte sprøyterom i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, og Bodø
– Vi styrker frivillig sektors mulighet til å bistå personer med utfordringer knyttet til rus.

Våre viktigste tiltak (millioner kroner)
– Sørge for statlig finansierte sprøyterom i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø og Bodø. 135 millioner
– Styrke tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende innsats med 7 mill. kroner og styrker tilskudd til organisasjoner på rusfeltet med 10 mill. kroner, inkludert midler til analysetjenester og brukerutstyr. 17 millioner
– Styrke ettervern for psykisk helse og rus. 20 millioner
– Styrke det generelle rusarbeidet. 20 millioner
– Støtte paraplyorganisasjonene på rusfeltet. 20 millioner
– Styrke rusmiddelforskningen for å trygge liv og helse. 10 millioner

Til toppen

En rettsstat som ivaretar alles rettigheter

Rettsstaten er et fundament for trygghet og forutsigbarhet i borgernes liv. En sterk rettsstat krever kontinuerlig innsats og tilførsel av tilstrekkelig med ressurser for å opprettholde en institusjoner som ivaretar folks rettigheter i alle deler av livet, og i kontakt med myndighetene. 

Vi vil skape en rettsstat der rettshjelp er tilgjengelig for flere, og hvor tilgang til juridisk bistand ikke er forbeholdt de med mest penger. Dette gjør vi ved å utvide frie rettshjelpsordninger, styrke juridiske lavterskeltilbud og øke kompetansen hos ulike rettsorganer som sørger for at mindre konflikter og tvister løses raskest mulig. 

De siste årene har vi sett utfordringer rundt maktbruk fra politiet i uforholdsmessige saker, samtidig som alvorlig kriminalitet ikke følges tilstrekkelig opp. Kriminalomsorgen er samtidig underbemannet, og rettighetene til innsatte brytes. Vi vil reversere den negative utviklingen ved å bl.a styrke kriminalomsorgens evne til å ta vare på innsatte, og styrke politiet på kriminalitetsbekjempelse innenfor områder som hatkriminalitet, menneskehandel, netthets og seksuelle overgrep.

Hovedsatsinger
– Innføre historisk rettshjelpsreform som gir advokater økt salær for fri rettshjelp, som oppretter en nasjonal førstelinje for rettshjelp.
– Øke potten for organisasjoner som gir fri rettshjelp.
– Styrke kriminalomsorgen for innsatte og ansatte gjennom økt bemanning, flere helsetilbud og bedre arbeidsrettede tiltak, og innfører nytt utdanningstilbud
– Styrke politiets særorganer og distrikter på en rekke andre områder, bl.a innenfor miljø- og økonomisk kriminalitet, samtidig som vi oppretter en antikorrupsjonsetat i Økokrim.

Våre viktigste tiltak
– Historisk rettshjelpsreform. 363,5 millioner
– Innføre en nasjonal førstelinje for rettshjelp. 55 millioner
– Styrke kriminalomsorgen betraktelig gjennom bl.a økt grunnbemanning, flere helsetilbud og forbedrede arbeidsrettede og sosiale tiltak overfor innsatte. 175 millioner
– Opprette en ny utdanning for fengselsbetjenter i Tromsø for å sikre økt rekruttering i flere regioner. 50 millioner
– Styrke politiets bemanning og evne til kriminalitetsbekjempelse innenfor områder som miljøkriminalitet, økonomisk kriminalitet, menneskehandel, dyrepoliti, antikorrupsjon, overgrep og hatkriminalitet. 130 millioner
– Styrke konfliktrådet og forliksrådet for å løse flere saker før de når domstolene. 20 millioner
– Reversere utviklingen med kutt og nedbemanning i domstolene og styrker konfliktløsende tiltak for å sørge for at flere saker løses før de når domstolene. 50 millioner
– Øke potten for tilskudd til organisasjoner som gir rettshjelp. 40 millioner
– Fjerne søknadsgebyret for statsborgerskap og halverer gebyret for å søke om studietillatelse for internasjonale studenter. 54 millioner
– Styrke arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. 15 millioner

Til toppen

Gode opplevelser for alle, for alltid: Kultur og frivillighet

MDG ønsker å skape et bærekraftig samfunn, som ivaretar fritiden og livskvaliteten til barn og unge, folk som bor i by og distrikt, uavhengig av hvilken sosial bakgrunn eller økonomisk bakgrunn man har. Vi ønsker å skape et samfunn der opplevelser trumfer overforbruk, og alle har tilgang til gode natur- og kulturopplevelser, og en meningsfull fritid.

Et bærekraftig fritidsforbruk, innenfor naturens tålegrenser, er en del av løsningen for å motvirke økende forskjeller og skape en solidarisk fritidskultur som rommer alle i samfunnet.

Kultur og kulturarv bidrar til identitet, forsoning, samhold og utvikling. MDG vil styrke det frie kulturfeltet og mangfoldet i norsk kulturliv. Kulturfeltet er også en næringssektor som gir mange tusen arbeidsplasser og eksport. Institusjonene og de mange selvstendige næringsdrivende trenger forutsigbare rammer for å fortsette å gi et bredt og profesjonelt tilbud.

MDG gir mer støtte til de frivillige organisasjonene. Den frivillige sektoren er en bærebjelke for norsk kultur og samfunn. Det er en av de viktigste arenaene for demokratiutøvelse, dugnadsånd og inkludering. Frivillig arbeid er svært verdifullt for både den enkelte og for samfunnet som helhet. Derfor reverserer MDG regjeringens kutt til frivillige organisasjoner, og støtter regjeringens forslag om momskompensasjon.

Hovedsatsinger
– Økt støtte til frivilligsentraler slik at flere barn og unge kan delta på idretts- og fritidsaktiviteter.
– Støtteordninger for gatekunstprosjekter og utsmykningsprosjekter.
– Styrker kunstnerstipend slik at flere kunstnere sikres økonomiske rammebetingelser.
– Trapper opp arbeidet for å verne kulturminner.

Våre viktigste tiltak
– Øke belønningsordning for samarbeid med frie kunstnere. 20 millioner
– Øke støtte til kulturlokaler i kommunene. 50 millioner
– Øke tilskuddet til frivilligsentraler slik at flere barn og unge kan delta på idretts- og fritidsaktiviteter. 50 millioner
– Etablere støtteordninger for gatekunstprosjekter og utsmykningsprosjekter. 60 millioner
– Øke potter for kunstnerstipend slik at flere kunstnere sikres økonomiske rammebetingelser. 20 millioner
– Styrke “Den kulturelle skolesekken” og “Den kulturelle spaserstokken” og oppretter “Den kulturelle bæremeisen”. 45 millioner
– Innføre garantilønn for utøvere av utvalgte håndverk. 12 millioner
– Øke mediestøtte og etablere en ordning for å øke kunnskapen om dataspill i barnevern- og sosialtjenesten og i lærerutdanningen. 25 millioner
– Styrke Riksantikvarens arbeid med vedlikehold, sikring og restaurering av historiske bymiljø. 20 millioner
– Styrke kulturminnekompetanse i kommunene til bygningsvernsentre for alle fylker, med sikte på å trappe opp støtten fremover. 15 millioner
– Øker midlene til Norsk kulturminnefond. 50 millioner

Til toppen

Kunnskap for et grønnere samfunn

Barnehage og skole

Tid til omsorg og tilrettelegging for mestring er grunnsteiner i en god barnehagehverdag. Vi vil tilby lavinntektsfamilier gratis barnehage. Samtidig ønsker vi å beholde kontantstøtten for å gi foreldre mest mulig valgfrihet.

Elevenes trivsel legger grunnlaget for all læring i skolen. Et sterkt resultat- og målefokus kan bidra til at vi nedprioriterer det viktigste: at elevene blir kjent med sine sterke sider og blir rustet til livet etter skolen. Derfor vil vi redusere antall tester og gi lærere tid til å være lærer.

Barn er forskjellige, og det må gjenspeiles i undervisningstilbudet. Derfor reverserer vi regjeringens foreslåtte kutt til friskolene.

Våre viktigste tiltak
– Innføre gratis barnehage for lavinntektsfamilier. 363 millioner
– Reversere regjeringens kutt til friskoler. 55 millioner
– Fjerne nasjonale prøver i barneskolen. -182 millioner

Til toppen

Høyere utdanning og en god studiehverdag

Å studere er en fulltidsjobb. Prisen på utleie, mat og drikke har steget langt mer enn prisene generelt, og det rammer studentene hardt. Derfor må studiestøtten økes. 

Studieavgiften for studenter utenfor EØS og Sveits, som regjeringen innførte i fjor, har ført til 80 prosent nedgang i søkere fra land utenfor EU og EØS. Vi mener dette er et tap for både studiestedene og norsk næringsliv, og vil derfor fjerne studieavgiften for disse gruppene. 

Våre viktigste tiltak

Utgifter

– Trappe opp studiestøtten til 1,5 G over tre år. 365 millioner
– Fjerne studieavgift for studenter fra utenfor EØS og Sveits. 233 millioner
– Halvere gebyret for å søke om studietillatelse for internasjonale studenter. 20 millioner
– Midler til å nå miljøambisjonen ved utbyggingen av NTNUs campussamling. 220 millioner

Inntekter
– Kutte i støtten til petroleumsfag. -59 millioner

Til toppen

Forskning

Forsking og utvikling er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet. Derfor er bruken av forskning, kunnskapsinnhenting, innovasjon og utvikling sentralt i mange av MDGs tiltak i dette budsjettet.

Samtidig er det ikke kunnskapsmangel som bremser omstillingen, men mangel på økonomiske og politiske strukturer som fremmer de riktige løsningene. Derfor kutter MDG i bevilgningene til petroleumsfag, og reverserer regjeringens foreslåtte kutt til regionale forskningsfond og programmer for høyere utdanning.

Våre viktigste tiltak
– Reversere flyttingen av programmene Studentaktivlæring / Arbeidslivsrelevans, Program for kunstnarleg utviklingsarbeid, Senter for framifrå høgare utdanning, Program for fleksible utdanningstilbod og Maritim kompetanse. Ingen provenyeffekt.
– Reversere regjeringens foreslåtte nedleggelse av de regionale forskningsfondene. 130,2 millioner
– Fjerne tilskuddet til avvikling av de regionale forskningsfondene. -5 millioner

Til toppen

Lan besøker Matsentralen i Oslo, som skaffer mat til stadig flere som trenger hjelp.

Solidaritet under press

Et mer mangfoldig samfunn

Miljøpartiet de Grønne jobber for et mangfoldig samfunn for og med alle. Vi ønsker et samfunn der alle uavhengig av de forutsetningene man har i livet skal kunne delta i arbeidslivet, samfunnslivet, det frivillige og på sosiale arenaer. Derfor må vi tilrettelegge for at alle uavhengig av funksjonsvarians, legning, kjønn, seksualitet, etnisitet, alder, tilhørighet til religion eller livssyn, språk og kulturell bakgrunn skal få denne muligheten.

Norge har de siste tiårene utviklet seg til å bli et flerkulturelt og multireligiøst samfunn.

Den utviklingen ønsker vi velkommen. Innvandring bringer med seg et mangfold som beriker og styrker landet vårt. Det gjelder enten mennesker kommer til Norge for å jobbe eller fordi de flykter fra krig og forfølgelse. God integrering handler om erfaring og kompetanse, og krever samarbeid over tid mellom kommunen, næringsliv, skoler og frivillige. Vi vil gjøre kommunenes flyktningtjeneste mer stabil og holde kompetansen oppe ved å gjøre dette til en fast, lovpålagt oppgave som enhver kommune har ansvar for, og eventuelt heller kan reservere seg mot i enkeltår ved behov.

Vi reverserer regjeringens fjerning av støtteordningen for kjøp av utleieboliger, ettersom behovet er stort som følge av mange ukrainske flyktninger og andre som sliter på boligmarkedet. 

Våre viktigste tiltak
– Gjeninnføre støtteordningen for kjøp av utleieboliger til kommunene. 400 millioner
– Tilbud om flerkulturell Duola for fødende. 15 millioner
– Støtte til frivillige organisasjoners arbeid for å gi helsehjelp til papirløse mennesker i Norge, herunder kostnadene ved å drifte hhv. Helsehjelp til papirløse i Oslo og Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen. 5 millioner
– Styrke frivilligsentralene, slik at enda flere barn og unge kan delta på idretts- og fritidsaktiviteter. 50 millioner
– Styrke tilskuddet til mangfolds- og inkluderingsprosjekter som skal fremme deltakelse i idrett og fysisk aktivitet 20 millioner
– Øke støtten i likestillings- og diskrimeringsombudet øremerket til arbeid mot diskriminering av funksjonshindrede og skeive. 10 millioner
– Fylkesleger, kommuneoverleger og kommunepsykologer får økt sin kompetanse i klinisk sexologi 5 millioner
– Styrke finansieringen av samiske aviser, støtten for digitalisering og sikring av samiske kulturminner, og tilskuddet fror samisk kulturminnearbeid. 11,5 millioner

Til toppen

Ansvarlig, human asylpolitikk

Norge har et grunnleggende ansvar for å bidra i en verden der mange er på flukt fra krig, forfølgelse og klimaendringer. Vi står for en mer ansvarlig og anstendig flyktningpolitikk, forankret i våre lange tradisjoner for å bidra internasjonalt og her hjemme. Norge har mulighet og ansvar til å ta imot flere som trenger beskyttelse. Det er uforståelig at regjeringen har halvert inntaket av kvoteflyktninger. Vi øker antall kvoteflyktninger til 5000 i tråd med FNs anbefalinger.

Barn som kommer alene til Norge for å søke asyl (enslige mindreårige asylsøkere) får ikke omsorgen de har krav på. I dag er det fremdeles UDI som har omsorgsansvaret for barna mellom 15 og 18 år, mens de yngre barna blir ivaretatt av barnevernet – et kunstig skille innført av Solberg-regjeringen og som Norge har blitt internasjonalt kritisert for mange ganger. MDG gir barnevernet ansvar for alle asylbarn som kommer alene (med virkning fra 1. juli 2024).

Sakene hos organisasjoner som bistår asylsøkere juridisk, har de siste årene blitt mer kompliserte og ressurskrevende, som følge av innstramninger i asylpolitikk- og praksis. Dette –­ i tillegg til at svært få får forklare seg muntlig til klageinstansen i utlendingssaker – gjør at mange er helt avhengige av rettshjelp for å få sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.

Hovedsatsinger
– Øke antall kvoteflyktninger fra 1000 til 5000.
– Gi barnevernet ansvaret for alle asylbarn som kommer alene til Norge.
– Øke bevilgningene til spesielle rettshjelpstiltak slik at sivilorganisasjoner kan drive et nødvendig rettshjelpstilbud.

Våre viktigste tiltak (millioner kroner)
– Vi overfører ansvaret for alle mindreårige asylsøkere til barnevernet, inklusive barn mellom 15 og 18 år. Netto kostnad. 670 millioner
– Ta imot 5000 kvoteflyktninger. 658,7 millioner
– Tilby papirløse mennesker i Norge grunnleggende helsetjenester og gi barn uten lovlig opphold i Norge rett til å stå på fastlegeliste. 5 millioner
– Støtte til frivillige organisasjoners arbeid for å gi helsehjelp til papirløse. Herunder kostnadene ved å drifte hhv. Helsehjelp til papirløse i Oslo og Helsesenteret for papirløse migranter Bergen. 8 millioner

Til toppen

Bistand for global rettferdighet

I ni av ti land har mennesker fått det verre de siste årene. De Grønne er partiet som setter av mest penger til bistand og utvikling. 

Støre-regjeringen har ikke prioritert bistandsprosenten i noen av statsbudsjettene de har lagt fram, og bryter med en 50 år lang tradisjon for at Norge bruker én krone for hver hundrelapp vi tjener i bistand til andre land. I en tid hvor behovene er rekordstore, og gjør at hver bistandskrone får mindre uttelling, er det viktig å opprettholde et høyt nivå på bistanden.

Det er også viktig hvordan bistandsmidlene blir brukt. Regjeringen har satt bekjempelse av ulikhet som mål for bistandspolitikken. Likevel kutter regjeringen nok en gang i midler til noen av de viktigste postene for mindre ulikhet. 

Vi når bistandsprosenten, ved å reversere regjeringens kutt og å øke bevilgningene til utdanning, helse og flyktninger.

MDG setter av 5 milliarder kroner i en ekstraordinær bevilgning til Palestina. Israel bryter folkeretten og har gjort Gaza og Vestbredden til et apartheid-regime med store humanitære konsekvenser. Israel-Palestina har ringvirkninger i hele Midtøsten. Derfor er det ekstra viktig å sørge for fred og stabilitet her. Behovene vil være langt større og Vesten og Israel har et ansvar for å sørge for gjenoppbygging slik at palestinerne ikke igjen blir permanent fordrevet.

MDG har lenge foreslått å innføre en klimaprosent som et nytt prinsipp på linje med bistandsprosenten. Norge må ta sin del av ansvaret for den globale innsatsen mot klimaendringer. Det sikrer også at internasjonalt klimaarbeid ikke kommer på bekostning av tradisjonell bistand og fattigdomsbekjempelse. Vi innlemmer bistandspostene om klima og miljø, her. Det frigjør også midler på det ordinære bistandsbudsjettet.

MDG støtter regjeringens innføring av garantiordninger for fornybar energi, så det blir mindre risiko ved å investere i grønn energi i utviklingsland. Vi reverserer noe av regjeringens kutt i andre poster for å finansiere tapsavsetningen, og tilfører istedenfor friske midler til garantiordningen. 

Norge tjente i 2022 og 2023 1900 milliarder ekstra på dyr olje og gass som følge av Putins energikrig mot Europa. MDG fremmer igjen forslag om å sette disse midlene av til et solidaritetsfond.

Hovedsatsinger
– Etablering av et solidaritetsfond fra det ekstraordinære overskuddet på olje og gass som følge av krigen i Ukraina.
– Opprettholder den norske tradisjonen om å bruke 1 prosent av bruttonasjonalprodukt på bistand, med fokus på fattigdomsbekjempelse og kampen for mindre ulikhet, totalt 2,7 milliarder mer enn regjeringen.
– Prioritere å reversere kuttene på helse og utdanning i bistandsbudsjettet.
– Innføre en klima- og naturprosent tilsvarende 1 prosent av bruttonasjonalprodukt, tilsvarende 55 mrd kroner.

Viktigste grep for å nå bistandsprosenten 
– Hjelpepakke til Palestina. Pengene hentes ved å overføre fornybar energi, klima-og skogprosjektet, og klima-og miljøposten i bistandsbudsjettet, til klima- og naturprosenten. 5 milliarder
– Reversere regjeringens kutt i utdanningsbistand. 973,2 millioner
– Økte midler til flyktninger og internt fordrevne. 400 millioner
– Reverserer kuttene til helsebistand. 202,5 millioner
– Øker bevilningene til UNICEFs barnefond. 160 millioner
– Midler til nødhjelp og humanitær bistand. 104 millioner
– Midler til Verdens matvareprogram. 100 millioner
– Reverserer noe av regjeringens kutt på andre budsjettposter og setter inn friske midler, slik at tapsavsetningen ikke går på bekostning av andre bistandsformål. 60 millioner
– Økte midler til gjeldsslette. 50 millioner

Viktigste grep i klima- og naturprosenten
– Klimabistandsprosent – fond. 55 milliarder
– Finansiert av klima- og naturprosenten
– Norfunds aktivitet. 688 millioner
– Støtte til utbygging av fornybar energi i utviklingsland. 1,02 milliarder
– Støtte til klima og miljøtiltak som bidrar til gjennomføring av Parisavtalen, bærekraftsmålene og internasjonale miljøavtaler og -prosesser. 1,74 milliarder
– Den internasjonale skogsatsingen. 3,6 milliarder
– Sum finansiert av klima- og naturprosenten. 7,05 milliarder

Til toppen

Dyrevern

Vi mener det trengs en omfattende reform av norsk dyrevelferdspolitikk for å gi dyr den omsorgen de fortjener. Norge har allerede en dyrevelferdslov som slår fast at dyr skal behandles i tråd med sine artstypiske behov og beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger, men Norge har langt igjen å gå før kravene i loven er innfridd. 

I dag lever flere hundre millioner dyr i norske fjøs, haller og oppdrettsmerder, og som selskapsdyr, forsøksdyr og sportsdyr. At disse dyra har egenverdi betyr at dyrenes liv har verdi for dyra selv, uavhengig av hvor nyttige eller unyttige de er for mennesker. Derfor gjennomfører MDG flere tiltak i budsjettet for å bedre dyrevelferden i for fisk, husdyr og familiedyr. 

Hovedsatsinger
– Prioritere høy dyrevelferd i jordbruksavtalen.
– Styrke tilsyn og veterinærdekning over hele landet.
– Etablere dyrepoliti over hele landet.

Våre viktigste tiltak
– Innenfor rammen av jordbruksavtalen prioriterer vi mer dyrevennlige driftsformer bl.a gjennom økt beitetilskudd og økt støtte til økologisk drift.
– Øke tilskuddet til veterinærdekning i kommunene. 50 millioner
– Øke bevilgningen til Mattilsynet. 90 millioner
– Øke bevilgningen til dyrepoliti med mål om å dekke hele landet. 25 millioner
– Etablere et senter for alternativer til dyreforsøk. 20 millioner
– Gjeninnføre støtten til NOAH – For dyrs rettigheter. 700 000
– Øke støtten til Dyrebeskyttelsen arbeid med hjemløse dyr. 400 000
– Øke tilskuddet til forebyggende og konfliktdempende rovdyrtiltak. 45 millioner
– Bygge flere viltoverganger og forebygge påkjørsler langs togtraseene, herunder Nordlandsbanen. Tas over posten for vedlikehold av jernbane. 40 millioner
– Kutte utbetalinger fra Havbruksfondet til konvensjonelle oppdrettsanlegg. -1 milliard 

Til toppen

Sikkerhet hjemme og ute

Klimatilpasning er beredskap 

Klimaendringene skjer nå. I Norge fører oppvarmingen til økt stormflonivå, mer overvann, større og hyppigere regnflommer og snøsmelteflommer, flere jord-, flom og sørpeskred, flere snøskred og sannsynligvis også hyppigere tørke og skogbrann. Flere mennesker mister hjemmene sine i ekstremvær eller får livet snudd på hodet av vannskader. Flere bønder mister avlingene sine til tørke eller flom. Sommeren 2023 opplevde enkelte bønder at den ene delen av åkeren tørket ut i en rekordvarm juni, mens den andre delen ble ødelagt av flom i august. 

Ekstremværet Hans som rammet Norge i august 2023 og utløste tusenårsflom og hundreårsflom flere steder i landet med store materielle skader. I kjølvannet av dette ba MDG regjeringen sette av en milliard kroner ekstra for å løfte innsatsen mot klimatilpasning og forebygge tap av liv, hjem og eiendeler. En rask og stor satsing på klimatilpasning vil gi lavere kostnader over tid. 

I tillegg til direkte investeringer i klimatilpasning prioriterer MDG å stanse nedbygging  av myr,  trappe opp skogvernet og gjøre Norge arealnøytralt. Intakt natur fungerer alltid flomdempende og myrene har aller størst effekt.

Hovedsatsinger
– Økt innsats over NVEs budsjett for å forebygge flom og skred i hele landet.
– Økt innsats for å ruste jernbanenettet for klimaendringene.
– Økt innsats for å ruste veinettet for klimaendringene.
– Økt innsats for å verne og restaurere flomdempende natur som myr.

Våre viktigste tiltak
– Økt tilskudd til flom og skredforebygging under NVEs budsjett. 400 millioner
– Klimatilpasningstiltak for jernbanenettet. 200 millioner
– Klimatilpasningstiltak for fylkesveiene. 200 millioner
– Klimatilpasningstiltak for riksveiene. 200 millioner

Til toppen

Forsvar i en ny geopolitisk situasjon 

Sikkerhetsbildet har blitt mer sammensatt, og skillene mellom tradisjonell krigføring, informasjonskrig, terror og infiltrasjon viskes ut. Norge er helt avhengig av et tett sikkerhetspolitisk samarbeid med våre naboer. MDG vil derfor være en pådriver for at alle nordiske land integreres raskt i et felles forsvar underlagt , samtidig som MDG også vil utforske mulighetene for tettere forsvarssamarbeid opp mot EU når USA potensielt kan bli en mindre forutsigbar alliansepartner.

Arktis blir viktigere når nordøstpassasjen etterhvert blir farbar i takt med klimaendringene. Norges posisjon på Svalbard vil bli utfordret fra flere enn Russland, og det er behov for økt koordinering med våre allierte her slik at Norge kan beskytte sine interesser.

Fremtidens forsvarspolitikk vil ikke kun handle om selve forsvarssektoren. For å motvirke krig og nye trusler må vi tenke beredskap og langsiktighet i alle sektorer. I MDGs alternative statsbudsjett, prioriterer vi å styrke demokratier globalt, økt internasjonalt samarbeid, og internasjonalt klimaarbeid.

MDG prioriterer innenfor regjeringens forsvarsramme. her hjemme får bedre forsvarsevne og beredskap gjennom mer effektiv ressursbruk og økt standardisering.

Hovedsatsinger
– Styrke NATO i Norden gjennom økt samarbeid mellom alle nordiske stater, og arbeidet for bedre samspill med allierte i Arktis.
– Utrede tettere forsvarsintegrasjon opp mot EU.
– Vi øker fokus på standardisering og hyllevare-løsninger ved nye anskaffelser for å sikre samme systemer i hele sektoren, enklere opplæring på tvers av siloer og økt utnyttelse for gjenbruk av materiell på tvers av forsvarsgrener.
– Utbedre og vedlikeholde dagens struktur og sørger for at nye kapasiteter ikke fases inn før organisasjonen har evne til å utnytte kapasiteten vi har fullt ut.
– Styrke arbeidet for en nullvisjon for trakassering og overgrep i hele forsvarssektoren som sikrer at varslingssystemer fungerer bedre og sanksjoner ikke fortsetter i Forsvaret.

Hovedsatsingene løses gjennom omprioriteringer innenfor den foreslåtte budsjettrammen som regjeringen har lagt frem. 

Våre viktigste tiltak
– Utrede effektive tiltak for økt tilstedeværelse i et endret Arktis i samråd med våre allierte. 40 millioner
– Utrede tettere tilknytning opp mot EUs forsvarssamarbeid. 20 millioner
– Omprioritere 100 mill kr innenfor Forsvarsbygg til en særskilt innsats for å ta igjen vedlikeholdsetterslep, og til å gjennomføre energi- og miljøutbedringer på eksisterende bygningsmasse, framfor å investere i nybygg, og legger inn 25 nye millioner for å skaffe bedre oversikt over hvordan Forsvarets energiberedskap og -forbruk kan forbedres i årene fremover. 25 millioner
– Styrke Forsvarets arbeid rettet mot trakassering, sikrer at varslingstjenestene har kapasitet til å følge opp alle saker tilstrekkelig og utreder hvordan varslingssystemene kan forbedres. 10 millioner
– Styrke en norsk satsing på UAV/UAS – ubevæpnede droner. 25 millioner
– Dele opp utviklingen av Blåtind skytefelt over flere år, og sikter på ferdigstillelse i 2026 fremfor 2025. -120 millioner

Til toppen

Alle tall, tabeller og vedlegg

Hvis du vil ha enda flere detaljer, kan du laste ned det komplette statsbudsjettet vårt som PDF, inkludert disse vedleggene:

Vedlegg I: MDGs klimabudsjett: Slik kutter vi i 2024 og oppnår klimamålene i 2030
Vedlegg II: Omstillingsavgift
Vedlegg III: Verbalforslag alternativt statsbudsjett 2024
Vedlegg IV: Totale utgifter og inntekter
Vedlegg V: Alle prioriteringer

Last ned det komplette statbudsjettet som PDF her.

Til toppen

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.