Hva mener folk om klima?

Spennet er stort mellom by og bygd og ulike velgergrupper. CICEROs årlige klimaundersøkelse viser oss tendensene før høstens valg.

HER VIL MAN SE HELT TYDELIG HVA DEN POLITISK OPPNEVNTE ORG HAR FÅTT SOM SIN OPPGAVE!

KOMMENTARER ØNSKES!

RED

Publiseringsdato

5.9.2023

Tilhørighet

Magasinet KLIMA

Skrevet av

Hege Fantoft Andreassen

Nøkkelforskere

Marianne Aasen

Tema

 Aksept

 Klimapolitikk i Norge

Det norske folks oppfatninger om klimaendringer og løsninger settes under lupen hver vår. Undersøkelsen har rundt 4000 respondenter og mange av spørsmålene går igjen, slik at man kan følge utviklingen over tid, og finne sammenhenger.ProsentKlimaendringer skjerStemmer svært dårligStemmer ganske dårligStemmer verken dårlig eller godtStemmer ganske godtStemmer svært godtVet ikke20182019202020212022202320406080100N= 18:4046 19:4011 20:3986 21:4879 22:3969 23:4125, CICEROs klimaundersøkelse

–  Oppfatningene om klima er relativt stabile over tid når man ser på befolkningen under ett: Rundt 80 prosent oppgir at klimaendringer skjer og at de har negative konsekvenser. Et stort flertall på rundt 70 prosent mener at menneskelig aktivitet påvirker klima, sier CICERO-forsker Marianne Aasen, som står bak undersøkelsen. Hun har nylig analysert årets tall.

– Når vi spør om folk mener de har et ansvar for å støtte politikk som reduserer klimagassutslipp, så svarer et flertall at de har det. Dette resultatet er også nokså stabilt over tid, sier Aasen.

Forskjell mellom velgere

Hun viser også til deler av undersøkelsen som tar for seg velgergrupper og klimaengasjement.

– Det er store forskjeller mellom grupper av velgere. De som stemmer på de typiske miljøpartiene, som MDG, SV og Venstre skiller seg ut ved å ha et større engasjement for klimatema, de er mer bekymret og viser mer støtte til klimapolitikk, som for eksempel økte kjøttpriser eller høyere avgift på fossilt brennstoff, sier Aasen.

Hun viser også til den andre siden, med FrP-velgerne som skiller seg ut, etterfulgt av velgerne til Sp og Høyre, som er mindre positive til tiltak og mindre klimabekymret.ProsentKjøttprisene bør økes – særlig for de produktene som gir​høyest klimautslippVelgergrupper (2023)​​​​​​​​​​​​​​​​​​Stemmer verken dårlig eller godt/vet ikkeStemmer ganske/svært dårligStemmer ganske/svært godtRSVApMdgSpVKrFHFrP0255075100CICEROs klimaundersøkelse N=2079ProsentVi bør øke prisen på fossile energikilder som olje diesel og​bensinVelgergrupper (2023)​​​​​​​​​​​​​​​​​​Stemmer verken dårlig eller godt/vet ikkeStemmer ganske/svært dårligStemmer ganske/svært godtRSVApMdgSpVKrFHFrP0255075100CICEROs klimaundersøkelse N=2079

Sentralitet betyr oftest mer enn region

Ser vi på forskjellen mellom regioner og byer, er folks forhold til klimaspørsmål i stor grad styrt av om du bor sentralt eller usentralt. I Klimaundersøkelsen har forskerne sortert kommunene i henhold til SSBs sentralitetsindeks. Denne indeksen gir kommuner en score fra 1 til 6, hvor 1 er mest sentral og 6 minst sentral.  ProsentI hvilken grad bekymrer du deg for klimaendringer?Sentralitet (2023)1 (Mest sentral)23456 (Minst sentral)Ikke bekymret​i det hele tattLitt bekymretGanske​bekymretVeldig​bekymretVet ikke0255075100N=4125, CICEROs klimaundersøkelse

– Respondenter i Oslo og andre kommuner som skårer høyt på SSBs sentralitetsindeks er mest bekymret for klimaendringer. Disse er også mer positive til ulike virkemidler og politikk, forklarer Aasen. Hun forklarer at forskjellene i noen grad skyldes demografi, for eksempel at det bor flere med høyere utdanning og flere i yngre aldersgrupper i sentrale strøk enn andre steder. Likevel forklarer det ofte ikke all forskjell.

– Det viser seg dessuten at avstanden mellom by og land øker over tid. Data fra Norsk Monitor viser at det i 2011 var mindre forskjeller i for eksempel klimabekymring mellom by og land, enn det er i dag, sier Aasen.

Utforsk alle tallene her

CICEROs Klimaundersøkelse

Relatert prosjekt

ACT – Fra klimamål til handling: folks respons på virkemidler for utslippskutt

ACT skal utvikle den første forskningsbaserte, årlige undersøkelsen av nordmenns respons på politiske virkemidler for å redusere klimagassutslipp, både holdninger og handlinger.

Aksept | Klimakommunikasjon

Relatert forskningsgrupper

Klima og samfunn

Forskningsgruppen jobber med omstillingsprosesser mot et klimatilpasset lavutslippssamfunn. Vi ser på samspillet mellom prosesser og aktører på flere nivåer, og bruker kvalitative og kvantitative metoder for å studere hvordan grupper og individer både påvirker og responderer på sosiale, politiske og naturlige endringer.