Åpne deleknapper for artikkelen
17.04.24 20:19
Ekteparet Anne-Lise og Robert Clausen kjøpte seg hytte i Aremark på grunn av den vakre naturen. På folkemøtet på Furulund delte de sin bekymring.
For abonnenter
Ja eller nei til vindkraft. Det var invitasjonen til et arrangement i Aremark mandag kveld. Arrangørene bak var Motvind Østfold i samarbeid med innbyggere i Aremark.
Furulund ble fylt opp med godt over 100 personer. Aremarkinger, hytteeiere og folk fra nabokommuner var på plass.
– Ikke greit
Ekteparet Anne-Lise og Robert Clausen kjøpte seg hytte i Aremark på grunn av den vakre naturen. Nå ser de med uro på hva som kan skje. Paret bor i Asker, men tok turen til Halden for å få med seg dette viktige møtet. De ønsket mer informasjon.
– Dette er ikke greit. Ikke i det hele tatt. Vi har jo hytte her fordi vi liker området og naturen her i kommunen, sier Anne-Lise Clausen. .
De ser for seg at verdien av hytta vil synke dersom det settes opp vindturbiner. Dette med tap av verdi var også nevnt flere ganger som argument under innspillene fra foredragsholderne.
– Vi har nok kraft, mener Robert Clausen.
– Hvis vi ødelegger naturen nå er ikke det reverserbart, mener ekteparet.
– Vi skal vise respekt
Diskusjonene har vært mange. I flere år. Med minnene om hvordan det var i den lille kommunen for 10 år siden, ble det i starten av møtet oppfordret til å vise respekt.
Møteleder Vidar Lindefjeld har i mange år kjempet for naturen. Han var i Aremark denne kvelden som møteleder og var glad for å se så mange på dette arrangementet.
Han presenterte seg som en gammel vindkraftmotstander som har vært opptatt av naturen i mange år. Han er medlem i Motvind Oslo-Akershus. Gjennom livet har han brukt mye av sin tid på å reise rundt i Norge med foredrag mot vindkraft.
– Vi har mange innledere her i kveld og vi skal snart starte, men jeg skal si en ting først. Vi skal ikke ha ukvemsord som for eksempel de jævla utbyggerne eller lignende. Det er ikke nødvendig, og vi skal heller ikke høre sånn som «nå må du holde kjeft». Jeg har vært på slike møter. Det skal vi ikke ha her i kveld. Vi skal vise respekt. Respekt også for folk som mener noe annet.
LES OGSÅOver 100 i fakkeltog mot vindturbiner i Aremark
– Kraftpolitikk på avveie
Trygve Tamburstuen. En mann med mange karrierer. Han har blant annet jobbet med energipolitikk siden 1976. Nå har han startet en ny karriere som vindkraftmotstander og blir presentert av møteleder som en engasjert og kunnskapsrik vindkraftdebattant.
– Jeg skal prate om det jeg kaller kraftpolitikk på avveie, åpner Tamburstuen med.
– Norge er Europas energinasjon. – Vi produserer olje, gass og strøm som den største leverandøren til Europa. Det er det fornybare vi skal leve av framover. Norge kommer til å kunne være en grønn oase for resten av verden i lang framtid hvis vi tar vare på naturen vår.
– Norge er så rikt at hvis vi mener noe med det grønne skiftet så har vi råd til å sørge for naturen vernes uten at det går utover kommunal økonomi. Da han poengterer at dette er et politisk spørsmål kom den første applausen fra salen.
– Husk at vi har den største fornybare andelen på energi som noe land i verden har. Vi har den minste fossilandelen. Og vi må ta vare på dette utgangspunktet. Vi må sørge for selvforsyning av kraft til husholdning og industri til rimelige og konkurransedyktige priser. Når vi nå ser hvordan vindkraftutbyggerne ønsker å dekke landet med vindturbiner, da må vi være klar over at i utgangspunktet så er det med motivet å reeksportere kraft til egen fortjeneste. Det gjør noe med det vi betaler for strømmen vår.
LES OGSÅ– Det er uklokt å ikke følge reglementet vi har vedtatt
Prisen for et brød …
Tamburstuen ga publikum et eksempel hvor han sammenlignet strømprisen med prisen for brød.
– Da kan du den ene dagen betale 24 kroner for ett brød, og så kan du få brødet gratis dagen etter, for å neste dag betale 98 kroner. Det virket som om eksempelet traff for kveldens første forsiktige latter hørtes fra publikum. Han fortsetter etter latteren med å kalle dette et totalt tilfeldig dysfunksjonelt kraftmarked.
– Dette kan vi gjøre noe med og jeg vil avslutte med å si at EU har ført en kunnskapsløs og mislykket klima og -energipolitikk.
– Vi skal vinne denne kampen
Svein Syversen er en ihuga motstander av alt som kan ødelegge naturen og medlem i Motvind Østfold.
Det er ikke tall på hvor mange mil han har vandret rundt i skoger i Østfold. Med seg har han hatt kamera og mobil. Bildene har han senere, sammen med kart og tekst, laget bøker av. Bøker til inspirasjon for andre turgåere. Dette arbeidet gjennom mange år gjør at han kjenner skogene i distriktet godt. Ikke bare fra et kart.
Under hele sitt innlegg visualiserte han budskapet sitt med bilder. Bilder av vakker urørt natur. Stier ned mot et tjern. Trær på alle kanter.
Han ville vise hva som skjer med det bildet dersom det settes opp 71 planlagte vindturbiner i Ankerfjella, Vestfjella og Aremark Øst.
– Jeg tror den politiske viljen i Aremark kommer til å stå løpet ut, men da må nabokommunene si ifra. Komme med innsigelser og hjelpe hverandre. Ikke la dette arbeidet med å stoppe vindkraftutbyggingen drøye i flere år.
– Vi skal være saklige og ordentlige alle sammen. Også skal vi vinne denne kampen, avsluttet Syversen til applaus.
LES OGSÅVar spent på oppmøtet. Måtte stenge dørene av brannhensyn …
Støy og støyberegninger
Sveinulf Vågene, som også er en aktiv motstander av vindturbiner, forsøkte å visualisere hvor høye disse turbinene er (252 meter).
Han viste et bilde som først viste høyden på de vindturbinene som det diskuteres om. Deretter la Vågene på et bilde av Aremark kirke og spurte om noen kunne gjette forskjellen.
Nå kan det være at noen i salen kjente til høyden på kirken, men da kirken ble vist fram på bildet med sine kun 26 meter kom det et lite «oj» fra publikum.
Det er ikke mange turgåere som beveger seg tett på akkurat der turbinene står, men Vågene har vært rundt på flere felt i Norge og det han legger merke til er at turmønsteret til turgåerne har forandret seg der det er lagt vei i forbindelse av vindkraftpark bygging.
– Jeg har aldri sett et eneste menneske som har beveget seg utenfor veiene forteller han. Aldri noensinne, og det er fordi at når du går inne på et slikt vindkraftverk og et ødelagt naturområde, så tvinges du inn på veiene.
– Du blir en person som vandrer på veier.
Meldte avbud
Etter pausen var det planlagt at ordføreren fra Halden kommune, Fredrik Holm og ordføreren fra Dals-Ed kommune, Andreas Nilsson også skulle sitte i panelet. Begge ordførerne måtte av ulike årsaker melde avbud tett inn på det planlagte folkemøtet. Varaordførerne kunne heller ikke komme.
På grunn av dette fraværet ble det kun ordfører i Aremark kommune, Håkon Tolsby, Magnus Engeset (H) fra Aremark kommune og Knut-Magne Bjørnstad fra formannskapet i Rakkestad. Sistnevnte representerer både AP og H da de er enige om saken rundt vindturbiner.
– Vi blir ikke rike av å være fylkets naturmuseum
Først ut etter kaffepausen, småprat og lufting av lokalet, var ordfører Håkon Tolsby. Han poengterte veldig tidlig at Aremark ennå ikke har sagt ja til utbygging av 71 vindturbiner i kommunen.
Møteleder Vidar Lindefjeld introduserer ordføreren og starter med å utfordre ordføreren angående hans syn på vindkraft.
– Jeg har forstått at du ikke er for vindkraft, men at du er for en utvikling i kommunen. Fortell gjerne mer om det, sa Lindefjeld.
– Dette med vindkraft er jo litt komplekst vet du. Men sånn er det, svarte Håkon Tolsby.
Han ønsket å fortelle litt om vindkraft i Aremark, status og hva er det som skjer.
– Det kan kanskje være litt greit å få en oversikt over, sa han.
– Formannskapet har dog sagt ja til å få mer kunnskap. Jeg ønsker å redegjøre hva vi ønsker mer kunnskap om, og hvorfor vi ønsker det. De fleste partiene i Aremark gikk til valg på at hvis det kom forslag fra grunneiere om vindkraft, så ville man ha kunnskap før man tok stilling. Det kan man gjøre i dag. Det kunne man ikke gjøre tidligere fordi at planprosessen for vindkraft, den er nå annerledes.
– Tidligere, hvis du sa ja til vindkraft så var du bondefanget. Da var det sånn at det var opp til Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) å bestemme om det skulle være vindkraft i kommunen.
– Sånn er det ikke lenger.
– Har bygd ned lite natur
– Det vi har gjort i formannskapet nå er at vi tillater at disse prosjektene går til et oppstartsmøte med myndighetene i kommunen. I løpet av denne prosessen er det tre ganger kommunestyret og formannskapet kan avslutte dette her og si nei. Vi kan til og med avslutte mellom disse tre gangene også.
– Dette er utgangspunktet for prosessen i Aremark, sier Tolsby.
– Det er et faktum at vi i Aremark har bygd ned lite natur, sa ordføreren og mottok applaus.
– Men det har også noen utfordringer. Og det sliter vi med. Det er noe vi trenger hjelp med dersom vi ikke skal bygge vindkraft og det mener jeg faktisk. Vi blir ikke rike av å være fylkets naturmuseum. Det er en fin tanke. Det er en vakker tanke, men vi blir ikke rike av det.
– 11 prosent av skogen i Aremark er fredet, men det gir ikke flere innbyggere. Det gir ikke flere arbeidsplasser eller flere boliger. Det gir heller ikke midler til å utvikle vår kommune. Vakker natur er dessverre ikke nok.
– Vi har Norges dyreste kommunale tjenester, sier han og lar ordene henge i luften.
Merverdi
Det politikerne nå må ta stilling til, er om de kan bruke noe av den naturen Aremark har til vindkraft. Det vil gi kommunen inntekter og i sitt argument kan ordfører Tolsby fortelle at en vindturbin vil gi kommunen en million kroner.
Merverdi er et begrep Tolsby mener er viktig å tenke på. Kan det å si ja til noen vindturbiner gi kommunen noe merverdi. Han ramser opp billigere strøm til innbyggerne og næringslivet, etablering av nye næringer, bygging av boliger i anleggsfasen og at de dermed ikke bor i brakker.
– Merverdi er noe vi må ha hvis vi skal ha vindkraft ellers er det ikke aktuelt, avslutter han.
Mye følelser
Det var få som ønsket å prate med HA etter møtet og i alle fall ikke med navn og bilde.
En av dem vi pratet med var ikke fra kommunen. Heller ikke fra nabokommunen og hun synes det var et bra møte, men hun ser at dette setter mange følelser i sving hos de berørte. Hun var enig i at det kanskje lå litt redsel bak. Redsel for det ukjente og for konsekvensene.
En annen som ikke ville være avbildet eller ha med navn og bilde var innbygger i Aremark og ønsket bare å bli referert til som aremarking.
– Med tanke på det som skjedde i forrige runde da vindkraft ble diskutert og ønsket i kveld om å holde en god tone. Hva tenker du om det?
– Vi har fortsatt noen som er for og noen imot her i Aremark ja. Jeg husker ikke alt fra forrige gang for da gikk jeg fortsatt på skolen. Det har jo blitt pratet om mobbingen på skolen under den tiden, men det husker jeg ikke noe av. Det er jo lenge siden.
– I utgangspunktet synes jeg det var en grei tone der inne på folkemøtet, men jeg kunne ønske at noen kunne holdt med ordføreren. Det er tøft av han å stå der og bli helt overkjørt. Det var så mye som ble rettet mot han personlig.
– Dette møtet er jo et møte som er arrangert av Motvind med innbyggere som de sier, og da er det nok naturlig at det kommer flere som er imot enn for. Det forstår jeg avslutter hun før hun vandrer ut i aprilkvelden.
Nei til vindkraft fra Høyre
Martin Engeset (H) kan fortelle til HA at av fem stemmer i formannskapet, var det én som svarte nei og det var Høyre. Han er neste politiker som skal opp på talerstolen å bidra med fakta, tanker og innspill om vindkraftverk i Aremark kommune.
Han åpner med å se tilbake på den uroen som var i Aremark for snart 10 år siden og satte spørsmålstegn ved om vi virkelig vil dit igjen.
– Vi i Høyre ønsker at Aremarks identitet skal være knyttet til vakker natur med vassdrag, vakre jord- og skogbruksarealer og et rikt dyre – og fugleliv som kjennemerke forteller han alle frammøtte. – Av respekt for kommende generasjoner må vi ta vare på dette.
– Jeg mener vi må stille krav til administrasjonen om at pengebruken i kommunen skal tilpasses de inntektene vi har til rådighet. Uten inntekter fra vindturbiner.
Bekymret for framtiden
Aremark har fått et Grendelag som ble stiftet i kommunen i forbindelse med arbeidet mot vindturbiner.
Leder i det nye Grendelaget, Øygun Nodeland, reiste seg opp og hadde mye på hjertet.
– Jeg prater for mange så jeg må få lenger taletid, sa hun til møteleder.
Det ble et nikk til det.
Øygun Nodeland er grunneier i Aremark, leder av det nye Grendelaget og nabo som blir berørt av vindkraftplanene i Aremark Øst.
– Jeg har lyst til å komme med en kommentar til dette med å tiltrekke seg flere innbyggere.
– Her i Aremark har det kommet en familie tilflyttet. En familie som ønsket å leve ut småbruksdrømmen. De har fått barn og bosatt seg her, men nå henger dette med vindkraft over dem som en mørk sky og de er svært bekymret for fremtiden.
Nodeland kunne også fortelle om andre i kommunen som er bekymret. De er urolige for fremtiden. Noen kan fortelle at de gråter og mister tiltakslyst.
– Mitt spørsmål til deg ordfører er hvordan du ser for deg at Aremark kommune skal ivareta innbyggernes helse i denne prosessen?
Dette engasjerte og applausen varte lenge.
Ordførerens svar: – Jeg deler disse bekymringene. En av de tingene vi må se på er de erfaringene nabokommunen har gjort seg. Vi må se på hva er erfaringene i Marker når det gjelder helse, og hvordan de har gått fram. Det må det gjøres en skikkelig jobb på. Det mener jeg er veldig viktig.
Tommy handler helst maten sin andre steder
Folkemøtet gikk på overtid og det hadde rukket å bli mørkt på utsiden av Furulund da over 100 personer forlot lokalet. Det var ikke mange som ønsket å komme med kommentarer til HA på veien ut, men Tommy Wegne pratet gjerne om hvilken side han står på og sine tanker rundt debatten og urolighetene i kommunen.
– Det blir så klart skjevhet på et sånt møte når det ikke er så mange ja-folk. Her er det jo flest neifolk. Nei til vindturbiner i kommunen. Her var det veldig mange som hadde bestemt seg på forhånd at de er imot. Jeg tror at de som har bestemt seg, uansett side, står for det uavhengig av den fakta som blir gitt.
– Dette handler om et verdigrunnlag man har med seg. Enten så tenker du at det viktigste er at bygda skal bestå og da blir disse turbinene viktige for økonomien.
– Eller så tenker man at naturen er det viktigste, og om vi må slå oss sammen med en annen kommune så er det mindre viktig. Det er nok en skala her og flere argumenter, men det er nok flest på en av de sidene jeg nevnte.
– Er det greit å si høyt hvilken side man står på nå?
– Nei, det er ikke det helt ennå, mener Wegne.
– Jeg må innrømme at jeg opplever å bli konfrontert når jeg står i butikken, og det var ikke lenge siden det skjedde. Jeg har vært åpen om mine synspunkter på sosiale medier, og har kjent på at jeg gjerne handler på vei hjem fra jobb og ikke her i butikken.
+ There are no comments
Add yours