Overlevering av Ytringsfrihetskommisjonens NOU: – Et stort og viktig arbeid

Pressemelding | Dato: 15.08.2022| Nr: 50/22

I dag overleverte Ytringsfrihetskommisjonen sin utredning til kultur- og likestillingsministeren. – Et stort og viktig arbeid, som jeg håper vil skape debatt, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Kjersti Løken Stavrum og Anette Trettebergstuen under overleveringen.
Leder for Ytringsfrihetskommisjonen Kjersti Løken Stavrum overleverte kommisjonens rapport til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen under Arendalsuka. Foto: KUD

– Ytringsfrihetskommisjonens utredning bidrar med viktig kunnskap om og perspektiver på status for ytringsfriheten i Norge. På mange områder gir den grunn til optimisme. På andre områder presenterer den oss for klare utfordringer, kanskje særlig når det gjelder situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser og andre minoritetsgrupper. Jeg håper utredningen blir utgangspunkt for mange interessante diskusjoner fremover, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

– Jeg vil takke kommisjonen for det store og viktige arbeidet de har gjort, og ser fram til å sette meg grundig inn i utredningen, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Utredningen har fått navnet «En åpen og opplyst offentlig samtale», en referanse til myndighetenes grunnlovsfestede ansvar for å legge forholdene til rette for reell ytringsfrihet i samfunnet. Ytringsfrihetskommisjonen, som ble oppnevnt i februar 2020, fikk i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av rammene for ytringsfriheten i Norge i dag.

Overordnet finner kommisjonen at det i det store og hele står godt til med det offentlige ordskiftet i Norge, og viser blant annet til at demokratiseringen av den reelle ytrings- og informasjonsfriheten via har vært formidabel. Samtidig peker kommisjonen på en rekke utfordringer. Kommisjonen løfter fram funksjonsnedsattes situasjon som særlig alvorlig, og peker også på utfordringer som samer og mennesker med minoritetsbakgrunn kan oppleve når de ytrer seg i offentligheten. Kommisjonen peker i tillegg på en rekke utfordringer knyttet til de globale plattformenes funksjon og forretningsmodeller. Kommisjonen ser det også som en utfordring at mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten.

Når det gjelder løsninger og tiltak, konkluderer kommisjonen overordnet med at den demokratiske beredskapen må bygges gjennom et sterkt sivilsamfunn. Kommisjonen peker på tiltak som kan styrke folks kritiske sans, mediekunnskap og den opplyste offentlige samtalen, og at dette primært bør skje gjennom å videreutvikle ytringsfrihetens infrastruktur, inkludert utdannings- og mediesystemene. Kommisjonen kommer for øvrig med en rekke konkrete forslag, inkludert lovendringer, utredninger, utarbeidelse av instrukser, veiledninger og handlingsplaner, institusjonelle anbefalinger og anbefalinger knyttet til opplæring, utdanning og forskning mv. Videre kommer kommisjonen med anbefalinger rettet mot både ulike deler av næringslivet og sivilsamfunnet. 

Utredningen vil bli sendt på en bred høring før regjeringen tar stilling til den videre oppfølgingen av kommisjonens vurderinger og forslag.

INNHOLD OG KOMMENTARER v/Redaktøren.

Til Kultur- og likestillingsdepartementet
Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 14. februar
2020 for å vurdere ytringsfrihetens status i Norge. Utvalget gir med dette sin
utredning.
Arendal, 15. august 2022
Kjersti Løken Stavrum
leder
Magdi Omar Ytreeide
Abdelmaguid
Eirin Eikefjord Anki Gerhardsen
Nils Johan Heatta Bente Kalsnes Sebastian Klein
Marianne Knudsen Adele Matheson Mestad Bård Borch Michalsen
Steinar J. Olsen Shabana Rehman Kjetil Rolness
Vebjørn Selbekk Jan Inge Sørbø Sarah Zahid
Ragna Aarli
Ivar A. Iversen
sekretariatsleder
Kristine Foss
Magnus Hoel

Innhold
1 Sammendrag ………………………….. 13
1.1 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert ……………………………… 22

1.1.1 Anbefalte lovendringer ……………… 23
1.1.2 Anbefalte utredninger
om lovendringer ……………………….. 24
1.1.3 Regulering av plattformselskaper ………………………………….. 24
1.1.4 Instrukser, veiledere og
handlingsplaner ………………………… 24
1.1.5 Politi og rettsvesen ……………………. 25
1.1.6 Institusjonelle anbefalinger ……….. 25
1.1.7 Utdanning i ytringsfrihet …………… 25
1.1.8 Opplæring og kunnskapsheving ………………………………………. 25
1.1.9 Frie medier ………………………………. 26
1.1.10 Kunst og ytringsfrihet ……………….. 26
1.1.11 Ytringsfrihet i arbeidslivet …………. 26
1.1.12 Anbefalinger til videre
forskning ………………………………….. 26
2 Mandat og sammensetning …… 28
2.1 Oppnevning og mandat …………….. 28
2.2 Kommisjonens medlemmer ………. 31
2.3 Om kommisjonens arbeid …………. 31
2.3.1 Kommisjonens tolkning
av mandatet ………………………………. 31
2.3.2 Om kommisjonens arbeid …………. 32
3 Hvorfor vi trenger ytringsfrihet ……………………………………….. 34
3.1 Innledning ………………………………… 34
3.2 Hva vi snakker om når vi
snakker om ytringsfrihet …………… 34
3.2.1 Hva er en ytring? ………………………. 34
3.2.2 Hva er frihet? ……………………………. 34
3.2.3 Hva er ytringsfrihet? …………………. 35
3.2.4 Ytringsfrihetens grenser …………… 35
3.3 Ytringsfrihetens begrunnelser …… 35
3.3.1 Ytringsfrihetens begrunnelser
som en del av Grunnloven § 100 … 35

3.3.2 Ytringsfrihetens begrunnelser
i rettspraksis …………………………….. 36
3.3.3 Sannhetssøken – den feilbarlige
fornuft ………………………………………. 37
3.3.4 Individets frie meningsdannelse … 38
3.3.5 Demokrati – informasjonsfrihet,
meningsutveksling og kontroll ….. 38
3.3.6 Toleranse – å leve med
mangfold ………………………………….. 39
3.4 Ytringsfrihetens begrunnelser
i møte med en ny offentlighet ……. 43
3.5 Kommisjonens vurderinger
og anbefalinger ………………………… 44

3.5.1 De klassiske begrunnelsenes
begrensninger ………………………….. 44
3.5.2 Vurdering av eventuell endring
av Grunnloven ………………………….. 45

3.5.3 Fravær av reguleringer vil kunne
utfordre ytringsfriheten ……………. 46
3.5.4 Ansvaret for ytringsfrihetens
infrastruktur …………………………….. 47
3.6 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert …………………………….. 47

4 Ytringsfrihetens rettslige
rammer …………………………………… 48

4.1 Innledning ……………………………….. 48
4.2 Grunnloven ………………………………. 48
4.2.1 Generelle utgangspunkter ………… 48
4.2.2 Grunnloven § 100 ……………………… 49
4.2.3 Grunnloven § 101 ……………………… 51

4.3 Internasjonal rett ………………………. 51
4.3.1 Konvensjoner som beskytter
ytringsfriheten – oversikt ………….. 51
4.3.2 Nærmere om EMK artikkel 10
og praksis fra EMD ………………….. 53
4.3.3 Særlig om EMK artikkel 17 ………. 54
4.3.4 FNs traktatorganer …………………… 55
4.3.5 EU- og EFTA-domstolen …………… 56
4.4 Inngrep i ytringsfriheten …………… 57
4.4.1 Generelt om inngrep ………………… 57
4.4.2 Vern av andres rettigheter
– særlig om retten til privatliv …… 57
4.4.3 Vern av andres omdømme ………… 59
4.4.4 Vern av fortrolige opplysninger … 60
4.4.5 Nasjonal , territorial
integritet og offentlig trygghet ….. 60
4.4.6 Ordensforstyrrelser og
………………………………. 61
4.4.7 Beskyttelse av helse og moral …… 62
4.4.8 Bevare domstolenes autoritet
og upartiskhet ………………………….. 63
4.4.9 Forhåndssensur og midlertidig
forføyning ………………………………… 63
5 Ytringsfrihetens stilling
i Norge, en kunnskapsoppsummering ………………………. 65
5.1 Innledning ……………………………….. 65
5.2 Ytringsfrihetens stilling
i Norge …………………………………….. 65
5.3 Hovedtall om deltakelse
i offentligheten …………………………. 66
5.3.1 Få diskuterer
og politikk ………………………………… 66
5.3.2 Hvem er aktive nettdebattanter? …. 67
5.3.3 Hvorfor deltar så få i debatter? ….. 67
5.3.4 Hvem blir omtalt i mediene? ……… 68
5.3.5 Marginaliserte majoriteter? ……….. 68
5.4 Erfaringer med ytringsfrihet ……… 69
5.4.1 Innledning ………………………………… 69
5.4.2 Befolkningsundersøkelser ………… 69
5.4.3 Samer og nasjonale minoriteter …. 71
5.4.4 ………………………………….. 72
5.4.5 Etniske og religiøse minoriteter … 73
5.4.6 Seksuelle minoriteter ………………… 74
5.4.7 Nedsatt funksjonsevne ……………… 74
5.4.8 Kjønn ……………………………………….. 74
5.4.9 Alder ………………………………………… 75
5.4.10 Studier av avsendere
og mengde ……………………………….. 75
5.5 Forskning på mulige skadeeffekter ved sosiale medier ……….. 77
5.5.1 Sosiale medier og psykisk
helse ………………………………………… 78
5.5.2 Sosiale medier og
radikalisering ……………………………. 79
5.5.3 Filterbobler og ekkokammer …….. 80
5.5.4 Sosiale medier og polarisering ….. 81
5.5.5 Polarisering i Norge ………………….. 82
5.5.6 Usikkerhet ved forskning
på sosiale medier ………………………. 84
5.6 Kommisjonens vurderinger ………. 84
5.7 Anbefalinger til videre
forskning ………………………………….. 85
5.8 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert ……………………………… 86
6 Bred tilknytning til og
deltakelse i offentligheten ……… 87
6.1 Innledning ………………………………… 87
6.2 Hva innebærer bred tilknytning
til det offentlige ordskiftet? ……….. 87
6.2.1 Nærmere om tilknytning
til offentligheten ……………………….. 87
6.2.2 Hvordan offentligheten er
endret de siste tiårene ………………. 88
6.3 Hovedtall om tilknytning
til offentligheten ……………………….. 90
6.4 Ytringsfrihet i et globalisert
Norge ……………………………………….. 92
6.5 Universell utforming …………………. 93
6.5.1 Det universelle i universell
utforming …………………………………. 93
6.5.2 Situasjonen for mennesker
med funksjonsnedsettelser ……….. 93
6.5.3 FN-konvensjonen for mennesker
med nedsatt funksjonsevne ……….. 95
6.6 Barrierer mot bred deltakelse …… 96
6.6.1 Hva hindrer bred deltakelse
i offentligheten? ………………………… 96
6.6.2 Situasjonen for ulike
minoritetsgrupper …………………….. 96
6.7 Ytringskultur ……………………………. 97
6.7.1 Begrepsavklaringer ………………….. 97
6.7.2 Kampen for et retorisk
medborgerskap ………………………… 100
6.7.3 Identitetspolitikk ………………………. 100
6.7.4 Kanselleringskultur ………………….. 101
6.7.5 Scenenekt ………………………………… 102
6.7.6 Krenkelser ……………………………….. 103
6.8 Kommisjonens vurderinger
og anbefalinger ………………………… 104
6.8.1 Tilknytning er et grunnvilkår
for deltakelse ……………………………. 104
6.8.2 Utdanning for bred tilknytning
og deltakelse ……………………………. 105
6.8.3 Digital hjelpeportal for
ytringsfrihetsspørsmål ……………… 106
6.8.4 og oppfølging
i organisasjoner ………………………… 107
6.8.5 Tiltak rettet særlig mot personer
med funksjonsnedsettelser ……….. 107
6.8.6 Tiltak rettet særlig mot urfolk
og nasjonale minoriteter …………… 107
6.9 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert …………………………….. 108
7 Internett som infrastruktur
for ytringsfriheten ………………….. 110
7.1 Innledning ……………………………….. 110
7.2 Kort historisk riss …………………….. 110
7.2.1 Internett som infrastruktur ……….. 110
7.2.2 Nettet som verktøy for frigjøring
og kontroll ……………………………….. 111
7.2.3 Tre modeller for internett …………. 112
7.3 Markedsmakt …………………………… 113
7.4 Forretningsmodell ……………………. 114
7.5 Datainnsamling og nedkjølende
effekt ……………………………………….. 117
7.5.1 Hva er nedkjølingseffekten? ……… 117
7.5.2 Datainnsamling og
kommunikasjonskontroll mv.
fra myndighetene ……………………… 117
7.5.3 Måling av nedkjølende effekt ……. 118
7.6 Eierskap til grunnleggende
infrastruktur og digitale
verktøy …………………………………….. 119
7.7 Sårbarheter ved digital
infrastruktur …………………………….. 120
7.8 Berørte politikkområder …………… 121
7.8.1 Infrastrukturpolitikk …………………. 121
7.8.2 Sikkerhetspolitikk ……………………. 122
7.8.3 Konkurranselovgivning …………….. 122
7.8.4 Skattepolitikk ……………………………. 123
7.8.5 Personvernlovgivning ……………….. 124
7.8.6 Andre politikkområder ……………… 124
7.9 Kommisjonens vurderinger ………. 124
7.9.1 Internett har styrket
ytringsfriheten ………………………….. 124
7.9.2 Internett er en grunnleggende
infrastruktur ……………………………… 125
7.9.3 Det er behov for nye
reguleringer ……………………………… 125
7.9.4 Vær oppmerksom på
reguleringsparadokset ………………. 126
7.9.5 Nødvendigheten av
plattformmangfold …………………….. 126
7.9.6 Offentlige aktørers bruk
av private plattformer ………………… 127
7.9.7 Faren for nedkjølende effekt ……… 127
7.9.8 Årvåkenhet rundt statlig
……………………………… 128
7.9.9 Bevare det norske
ytringsrommet ………………………….. 128
7.10 Kommisjonens anbefalinger ……… 128
7.10.1 Opprette et uavhengig
ytringsfrihetsråd ……………………….. 128
7.10.2 Legge inn et krav i utredningsinstruksen om å vurdere samlet
effekt på ytringsfriheten ved
beslutninger om statlige tiltak …… 129
7.11 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert ……………………………… 130
8 Ansvar for ytringer
på internett …………………………….. 131
8.1 Innledning ………………………………… 131
8.2 Plattformenes moderering
og egenregulering …………………….. 131
8.2.1 Private selskaps spillerom …………. 131
8.2.2 Plattformenes moderering ………… 132
8.2.3 Plattformers egenregulering ……… 133
8.3 Gjeldende rett …………………………… 135
8.3.1 Medieansvarsloven …………………… 135
8.3.2 Ehandelsloven ………………………….. 135
8.3.3 Det generelle medvirkeransvaret ……………………………………. 136
8.3.4 Åpenhetsloven ………………………….. 136
8.4 EU-regler ………………………………….. 137
8.4.1 Gjeldende rett i EU-/
EØS-området ……………………………. 137
8.4.2 Forordningen om digitale
tjenester (DSA) …………………………. 138
8.5 Ansvarsregulering i enkeltland ….. 142
8.5.1 USA ………………………………………….. 142
8.5.2 Tyskland …………………………………… 142
8.5.3 ……………………………………… 143
8.5.4 Danmark ………………………………….. 144
8.5.5 Frankrike …………………………………. 145
8.5.6 Storbritannia …………………………….. 145
8.5.7 Østerrike ………………………………….. 146
8.5.8 Polen ……………………………………….. 146
8.6 Skadelig innhold på nettet ………… 147
8.7 Anonymitet og kryptering …………. 148
8.7.1 Om anonymitet ………………………… 148
8.7.2 Om kryptering …………………………. 149
8.8 Kommisjonens vurderinger ………. 150
8.8.1 Hovedprinsippet for
plattformenes innholdsansvar …… 150
8.8.2 DSA: En balansert tilnærming
til regulering …………………………….. 150
8.8.3 Om behovet for å styrke DSA
på nasjonalt nivå ……………………….. 151
8.8.4 Bør plattformene pålegges
tidsfrister for å fjerne ulovlig
innhold? …………………………………… 152
8.8.5 Åpenhetsloven som supplerende
verktøy …………………………………….. 152
8.8.6 Styrke det institusjonelle
rammeverket i Norge ……………….. 153
8.8.7 Plattformselskapene bør
ansette flere moderatorer …………. 154
8.8.8 Administratorenes ansvar
for samtalen ……………………………… 155
8.8.9 Anonymitet bør være unntaket
i offentlig debatt ……………………….. 155
8.8.10 Kryptering bør ikke forbys ……….. 156
8.9 Kommisjonens anbefalinger
til tiltak …………………………………….. 156
8.9.1 Prioriter arbeidet med
å innlemme DSA i norsk lov ……… 156
8.9.2 Følg opp DSA med effektivt
tilsyn ………………………………………… 156
8.9.3 Kartlegg muligheten for tilpasninger ved implementeringen
av DSA …………………………………….. 157
8.9.4 Åpenhetsloven som verktøy
for økt innsyn i plattformselskapene ……………………………….. 157
8.9.5 Bruk eierinnflytelsen
i oljefondet ……………………………….. 158
8.9.6 Legg til rette for mer forskning
på plattformenes effekter ………….. 158
8.9.7 Anbefalinger til tiltak
oppsummert …………………………….. 158
9 Desinformasjon og
feilinformasjon ………………………. 160
9.1 Innledning ……………………………….. 160
9.2 Begrepsavklaringer ………………….. 160
9.3 Skadepotensial og omfang
i Norge …………………………………….. 162
9.3.1 Ulike typer skade ……………………… 162
9.3.2 Generelt omfang i Norge …………… 162
9.3.3 Demokratisk skade …………………… 163
9.3.4 Fysisk skade …………………………….. 166
9.3.5 Økonomisk skade …………………….. 167
9.4 Hva påvirker skadepotensialet …… 167
9.4.1 Risikofaktorer …………………………… 167
9.4.2 Norges motstandsdyktighet ………. 169
9.5 Desinformasjon i andre land ……… 169
9.5.1 Desinformasjon i Danmark ……….. 169
9.5.2 Desinformasjon i Sverige ………….. 169
9.5.3 Kort om det internasjonale
bildet ………………………………………… 170
9.6 Trender og framtidsutsikter ………. 170
9.7 Usikkerheter om årsak
og virkning ……………………………….. 171
9.8 Tidligere og nåværende tiltak
mot desinformasjon ………………….. 173
9.8.1 Statlige tiltak i ulike land …………… 173
9.8.2 Tiltak på EU-nivå ………………………. 177
9.8.3 Private initiativ ………………………….. 178
9.9 Kommisjonens vurderinger ………. 179
9.9.1 Vurdering av trusselbildet …………. 179
9.9.2 Lovregulering av sannheten
er problematisk ………………………… 179
9.9.3 Om samarbeid om påvirkningsoperasjoner ………………………………. 180
9.9.4 Sikkerhetspolitisk beredskap
mot desinformasjon ………………….. 181
9.9.5 Regulering av plattformer …………. 181
9.9.6 Plattformselskapers håndtering
av feil- og desinformasjon ………….. 182
9.9.7 Nøkkelen er den demokratiske
infrastrukturen …………………………. 182
9.10 Kommisjonens anbefalinger ……… 183
9.10.1 En kraftfull mediepolitikk ………….. 183
9.10.2 Utdanning som styrker
motstandskraften ……………………… 183
9.10.3 Regulering av plattformselskap …. 183
9.10.4 Mer innsyn og åpenhet ……………… 183
9.10.5 Mer forskning …………………………… 183
9.10.6 Faktasjekk ………………………………… 184
9.11 Anbefalinger oppsummert …………. 184
10 Straffbare ytringer, særlig
om straffeloven § 185 …………… 185
10.1 Innledning ………………………………… 185
10.2 Ytringssikkerhet ……………………….. 185
10.2.1 Ytringer som kan straffes
av hensyn til andres ytringssikkerhet ………………………………….. 185
10.2.2 Terror, vold og trusler ………………. 186
10.2.3 Ytringer i gråsonen …………………… 186
10.2.4 Mengdeproblemet …………………….. 188
10.3 Hatefulle ytringer ……………………… 188
10.3.1 Om hatytringsparagrafen ………….. 188
10.3.2 Internasjonale forpliktelser og
anbefalinger bak straffeloven
§ 185 ………………………………………… 190
10.3.3 Hatytringer i domstolene ………….. 190
10.3.4 Arbeidet med straffeloven § 185
i dag …………………………………………. 194
10.4 mot rasistiske
organisasjoner ………………………….. 198
10.4.1 Rettslige utgangspunkter ………….. 199
10.4.2 Tidligere behandling av
organisasjonsforbud …………………. 199
10.4.3 Strafferettslig vern mot visse
organisasjoner ………………………….. 200
10.4.4 Organisasjonsforbud i andre
land ………………………………………….. 200
10.5 Forulemping av offentlige
tjenestemenn og visse
yrkesgrupper ……………………………. 201
10.6 Kommisjonens vurderinger ………. 202
10.6.1 Straff av ytringer er nødvendig
for ytringssikkerheten ………………. 202
10.6.2 Viktigheten av infrastruktur
og sivil beredskap …………………….. 203
10.6.3 Vurderinger om straffeloven
§ 185 ………………………………………… 203
10.6.4 Forbud mot rasistiske
organisasjoner ………………………….. 206
10.6.5 Forulemping av offentlig
tjenestemann og visse
yrkesgrupper ……………………………. 208
10.7 Kommisjonens anbefalinger ……… 208
10.7.1 Forslag til ny ordlyd
i straffeloven § 185 ……………………. 208
10.7.2 Endring av straffeloven § 156
og § 265 ……………………………………. 211
10.7.3 Mobiliser sivilsamfunnet …………… 211
10.7.4 Alternativ oppfølging av
hatefulle ytringer ……………………… 211
10.7.5 Styrk politiets kompetanse
i arbeidet med hatefulle
ytringer ……………………………………. 213
10.7.6 Bedre oversikt og statistikk
over straff av ytringer ……………….. 213
10.7.7 Mer forskning på anvendelsen
av straffebud som rammer
ytringer ……………………………………. 214
10.8 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert …………………………….. 214
11 Offentlighetsprinsippet
og retten til informasjon ……….. 215
11.1 Innledning ……………………………….. 215
11.2 Rettslig beskyttelse av
offentlighetsprinsippet ……………… 215
11.2.1 Rettslige utgangspunkter ………….. 215
11.2.2 Offentlighetsprinsippet
i domstolene …………………………….. 216
11.3 Inngrep i informasjonskravet …….. 217
11.3.1 Avveining av hensyn …………………. 217
11.3.2 Personvernhensyn ……………………. 218
11.3.3 Taushetsplikt ……………………………. 218
11.4 Innsyn i offentlig forvaltning ……… 219
11.4.1 Hovedregel om innsyn ………………. 219
11.4.2 Prinsipp om merinnsyn …………….. 220
11.4.3 Avslag på innsyn ……………………….. 220
11.4.4 Klage over avslag på innsyn ………. 221
11.4.5 Bevaring og utlevering av
dokumenter – Om Einnsyn
og postjournal …………………………… 222
11.4.6 Sivilombudets kontroll av
innsyns- og arkiveringspraksis ….. 223
11.4.7 Andre undersøkelser, utvalg
og tilsyns- og kontrollinstanser ….. 224
11.5 Rett til innsyn hos politi,
domstol mv. ……………………………… 225
11.5.1 Utgangspunkter og hovedregler
om innsyn …………………………………. 225
11.5.2 Innsynsreglene i Sverige …………… 225
11.5.3 Tilgjengeliggjøring av
rettsavgjørelser og andre
rettsdokumenter ……………………….. 226
11.5.4 Møteoffentlighet i domstolene …… 226
11.6 Rett til innsyn hos private ………….. 226
11.6.1 Miljøinformasjon ………………………. 227
11.6.2 Åpenhet om menneskerettighetsbrudd og arbeidsforhold i leverandørkjeder …………. 227
11.6.3 Økonomiske opplysninger
– skattelister ……………………………… 228
11.7 Kommisjonens vurderinger ………. 228
11.7.1 Infrastrukturen for innsyn
og åpenhet har blitt bedre …………. 228
11.7.2 Innsyn blir trenert og
nedprioritert ……………………………… 228
11.7.3 Juridisk og teknologisk etterslep
gjør at viktig dokumentasjon
går tapt ……………………………………… 229
11.7.4 Frykt for å gjøre feil begrenser
innsyn ………………………………………. 230
11.7.5 Den tekniske infrastrukturen
i norske domstoler må
forbedres ………………………………….. 230
11.7.6 Det er behov for bedre rettslig
vern av retten til dokumentinnsyn i straffesaker ………………….. 231
11.7.7 Norge bør inspireres av, men
ikke kopiere, svenske innsynsregler ……………………………………….. 231
11.8 Kommisjonens anbefalinger ……… 232
11.8.1 Bedre opplæring i innsynsrettighetene i forvaltningen ………. 232
11.8.2 Endringer i offentleglova
basert på evaluering og
undersøkelser ………………………….. 232
11.8.3 Fjerne kostnadene for alle
som vil tilknyttes Einnsyn …………. 235
11.8.4 Gjennomgang av eksisterende
taushetspliktsbestemmelser ……… 235
11.8.5 Lovfeste unntak fra taushetsplikt
i tråd med allmennhetens
informasjonskrav ……………………… 235
11.8.6 Styrke lovfestet rett til innsyn
i straffesaksdokumenter …………… 236
11.8.7 Oppdatere reglene om
fotoforbud i domstolsloven ……….. 237
11.8.8 Bedre teknisk utstyr til
domstolene ………………………………. 237
11.9 Anbefalinger til tiltak
oppsummert …………………………….. 237
12 Frie medier og frie ytringer ….. 239
12.1 Innledning ……………………………….. 239
12.2 Hva er egentlig redaktørstyrte
journalistiske medier? ………………. 239
12.3 Medienes særlige rettigheter
og plikter ………………………………….. 240
12.3.1 Mediene som tilretteleggere
for ytringsfrihet ………………………… 240
12.3.2 Frie, uavhengige medier …………… 240
12.3.3 Medienes særlige rettigheter ……. 240
12.3.4 Medienes særlige plikter ………….. 244
12.4 Endrede rammebetingelser
for journalistikken ……………………. 246
12.4.1 Drivere bak medieutviklingen …… 246
12.4.2 Endret inntektsbilde …………………. 247
12.4.3 Endringer i journalistikken ……….. 248
12.4.4 Endringer i mediemangfoldet …… 249
12.4.5 Blindsoner og representasjon …… 249
12.4.6 Alternative medier og
nisjemedier ………………………………. 250
12.4.7 Allmennkringkasting ………………… 250
12.4.8 Kommentarfeltets historie ………… 251
12.5 Kommersielle ytringer ……………… 252
12.5.1 Særlig om forbudet mot
politisk tv-reklame ……………………. 253
12.5.2 Forholdet mellom redaksjonelle,
brukerstyrte og kommersielle
ytringer ……………………………………. 254
12.6 Kommisjonens vurderinger ………. 255
12.6.1 Betydningen av redaktørstyrte
journalistiske medier ………………… 255
12.6.2 Mediestøtte bidrar til mangfold … 255
12.6.3 Mediestøtte forplikter ………………. 256
12.6.4 Mediene har blitt likere ……………. 256
12.6.5 Nye medier gir mer mangfold
og motvirker blindsoner ……………. 257
12.6.6 Mediene bør jobbe bedre
og bredere med mangfold …………. 257
12.6.7 Ulik tilgang på journalistikk
forsterker klasseskiller ……………… 257
12.6.8 Samfunnet trenger en sterk og
uavhengig allmennkringkaster ….. 258
12.6.9 Vurdere tiltak for å sikre NRKs
uavhengighet ……………………………. 258
12.6.10 Samisk innhold må prioriteres …… 259
12.6.11 Automatiserte valg bør ikke
erstatte redaktørinstituttet ………… 259
12.6.12 Samfunnet trenger arenaer
for debatt under ledelse av
mediene ……………………………………. 260
12.6.13 Et tydeligere skille mellom
reklame og redaksjonelt stoff …….. 260
12.6.14 Opphev forbudet mot politisk
TV-reklame ………………………………. 261
12.6.15 Det er behov for et sterkt
kildevern ………………………………….. 261
12.7 Kommisjonens anbefalinger ……… 263
12.7.1 Sikre robuste støtteordninger
for mediene ………………………………. 263
12.7.2 Tilrettelegge for bredere
mangfold i mediene …………………… 263
12.7.3 Bedre tilgang til journalistikk
i bibliotekene ……………………………. 264
12.7.4 Utrede NRKs og NRK Sápmis
uavhengighet ……………………………. 264
12.7.5 Mediene bør utvise mest
mulig åpenhet …………………………… 264
12.7.6 Strengere oppfølging av
skillet mellom annonser
og redaksjonelt innhold …………….. 264
12.7.7 Forbudet mot politisk
TV-reklame bør oppheves …………. 265
12.7.8 Tiltak for å styrke kildevernet ……. 265
12.8 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert ……………………………… 265
13 Sikkerhet og selvsensur
i journalistikken …………………….. 267
13.1 Innledning ………………………………… 267
13.2 Journalistikkens vesen og
samfunnsrolle …………………………… 267
13.2.1 Journalist, en definisjon …………….. 267
13.2.2 Journalisters samfunnsrolle ………. 268
13.3 Virkelighetsbeskrivelse …………….. 268
13.3.1 Omfanget av vold, trusler
og trakassering …………………………. 268
13.3.2 Selvsensur blant norske
journalister ……………………………….. 270
13.3.3 Kjønnsforskjeller ………………………. 271
13.3.4 Det internasjonale bildet …………… 272
13.4 Journalisters rettslige
beskyttelse i Norge …………………… 272
13.4.1 Menneskerettslige
utgangspunkt …………………………… 272
13.4.2 Vern mot trusler ………………………. 272
13.4.3 Beskyttelse av viktige
samfunnsinstitusjoner ………………. 273
13.5 Kommisjonens vurderinger
og anbefalinger ………………………… 273
13.5.1 Generelle vurderinger ………………. 273
13.5.2 Rettslig vern av journalisters
sikkerhet ………………………………….. 274
13.5.3 Bransjens eget ansvar ………………. 276
13.5.4 Internasjonalt arbeid ………………… 276
13.6 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert …………………………….. 277
14 Ytringsfrihet i kunsten ………….. 278
14.1 Innledning ……………………………….. 278
14.2 Kunst og ytringsfrihet,
begrepsavklaringer …………………… 278
14.2.1 Hva er kunstnerisk
ytringsfrihet? ……………………………. 278
14.2.2 Når er en ytring kunstnerisk? …… 279
14.3 Kunstneriske ytringers
rettslige beskyttelse …………………. 279
14.3.1 Rettslige utgangspunkter ………….. 279
14.3.2 EMDs vurderinger av
kunstneriske ytringer ……………….. 280
14.3.3 Noen sentrale dommer om
kunstneriske ytringer fra EMD …. 282
14.4 Kunst og ytringsfrihetens
begrunnelser ……………………………. 284
14.4.1 Kunstens demokratiske
betydning …………………………………. 284
14.4.2 Kunsten og de klassiske
begrunnelsene for ytringsfrihet …. 286
14.4.3 Kunstens positive autonomi ……… 286
14.5 Virkelighetsbeskrivelse ……………. 287
14.5.1 Det internasjonale bildet …………… 287
14.5.2 Kunstnernes oppfatning i 2014 ….. 287
14.5.3 Kunstneres oppfatning i 2020 ……. 288
14.5.4 Den teknologiske utviklingens
betydning for kunsten ………………. 289
14.6 Infrastruktur og armlengdes
avstand …………………………………….. 292
14.6.1 Infrastrukturkravet i kunst
og kultur ………………………………….. 292
14.6.2 Armlengdes avstand i teori
og praksis ………………………………… 292
14.6.3 Armlengdes avstand fra hvem? …. 294
14.7 Satire og karikaturer ………………… 295
14.8 Kommisjonens vurderinger
og anbefalinger ………………………… 296
14.8.1 Juridiske og institusjonelle
forhold ……………………………………… 296
14.8.2 Satsingsområder for
kulturpolitikken ………………………… 298
14.8.3 Ytringskultur i debatter om
kunst og innad i kunstmiljøer ……. 299
14.8.4 Behov for ytterligere forskning
og undersøkelser ………………………. 300
14.8.5 Beskyttelse av forfulgte
kunstnere …………………………………. 300
14.9 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert ……………………………… 300
15 Ytringsfrihet i arbeidslivet …….. 302
15.1 Innledning ………………………………… 302
15.2 Rettslige rammeverk …………………. 302
15.2.1 Utgangspunktet er ytringsfrihet … 302
15.2.2 Varsling ……………………………………. 303
15.2.3 Forholdet mellom varsling
og ytringsfrihet …………………………. 303
15.2.4 Grunnlag for å begrense
ansattes ytringsfrihet ………………… 304
15.3 Arbeidstakeres opplevde
ytringsfrihet ……………………………… 307
15.4 Forhold som begrenser
ytringsrommet ………………………….. 309
15.4.1 Ytringskultur …………………………….. 309
15.4.2 Omdømmetenkning ………………….. 310
15.4.3 Kommunikasjonsstrategier
og retningslinjer ……………………….. 310
15.4.4 Profesjonalisering av
kommunikasjon ………………………… 312
15.4.5 Misforstått lojalitet ……………………. 312
15.4.6 Jobbsikkerhet og arbeidsvilkår …. 313
15.5 Kommisjonens vurderinger ………. 313
15.5.1 Hvorfor ytringsfriheten bør
brukes i arbeidslivet …………………. 313
15.5.2 Nøkkelen er å jobbe med
ytringskulturen ………………………… 314
15.5.3 Lojalitetsplikt overfor
samfunnet ………………………………… 314
15.5.4 Den nedkjølende effekten av
at kritikk omtales som varsling …. 315
15.5.5 Uoversiktlige regler om
taushetsplikt motarbeider
ytringsfrihet ……………………………… 315
15.5.6 Løs tilknytning til arbeidslivet
kan påvirke ytringsfriheten. ……… 316
15.6 Kommisjonens anbefalinger ……… 316
15.6.1 Anbefalinger om lovendringer og
endring av retningslinjer …………… 316
15.6.2 Strukturelle forhold
i arbeidslivet …………………………….. 318
15.6.3 Ytringskultur i arbeidslivet ……….. 318
15.6.4 Måling av ytringsklimaet ………….. 320
15.6.5 Kommisjonens ytringsfrihetsplakater for arbeidslivet ……………. 320
15.7 Kommisjonens anbefalinger
oppsummert …………………………….. 320
16 Økonomiske og administrative
…………………………. 322
Vedlegg
1 Sammendrag for yngre lesere …… 323
2 English summary …………………..

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.