Regjeringen vil kunne prøve eksperiment-vaksiner på befolkningen.

17 AUGUST 2020

Eksperimentelle GMO-vaksiner i retorisk kamuflasje

Regjeringen ønsker å åpne Pandoras eske relatert til eksperimentelle vaksiner og legemidler basert på genmodifiserte organismer. En rekke spørsmål kan og bør stilles.

Slutter GMO-vaksiner å handle om genmodifiserte organismer kun fordi legemiddelindustrien ønsker en smidigere godkjenningsprosess? Ønsker folk i større grad å motta en eksperimentell GMO-vaksine dersom man omdefinerer genteknologiske vaksiner til «vaksiner»?

 Årsaken til at man nå ønsker en GMO-vaksine relatert til covid-19 handler om at disse er billige og noe raskere å produsere enn tradisjonelle vaksiner. Man har tidligere forsøkt å lage vaksiner mot corona-virus, noe som har vist seg å være problematisk på generelt grunnlag. I en av studiene tolererte forsøksdyrene vaksinen godt, men de ble syke og døde da de senere ble eksponert for viruset.

Vaksiner basert på genmodifiserte organismer relatert til Covid-19

De nye genteknologiske profylaktiske vaksinene heter virus vektor vaksiner. De er for første gang testet på mennesker våren 2020 i forbindelse med corona utbruddet. Profylaktisk betyr at man forebygger en sykdom. Vektor henspiller på at det er en bærer i form av et virus som transporter fremmede genmaterialet inn i menneskecellen. Man har aldri tidligere godkjent slike vaksiner til mennesker.

GMO-vaksinens virkningsmekanisme belager seg på at de manipulerer cellene våre til å bli antigen fabrikker. Proteinet som det fremmende genmaterialet koder for blir således antigenet i denne sammenhengen. Dette stimulerer i neste omgang immunforsvaret til å reagere og derav produsere antistoffer. Nøyaktig hvor lenge det fremmede genmaterialet blir i cellene er vanskelig å finne konkret informasjon omkring, men intensjonen er ifølge høringsnotat av 11.05.2020 at det skal være temporære endringer for de profylaktiske vaksinene. Forøvrig strides ekspertisen.

Det har videre oppstått en forestilling om at disse vaksinene ikke kan influere på humant DNA. Dette stemmer ikke. DNA-vaksinen kan integreres i våre gener blant annet fordi den trenger inn i kjernen. Dette handler også om molekylets form da det er en dobbelkjedet helix. Hva angår mRNA vaksiner, oppgis det at denne ikke trenger inn i kjernen og er for så vidt enkeltkjedet. Man oppgir som bivirkninger, at GMO-vaksiner kan gi uønskede immunologiske effekter vitenskapen i liten grad kan redegjøre for. Uavhengig av hvordan man belyser dette, forblir aspektet eksperimentelt. Vitenskapsmenn ved University of Cambridge og de fremste vaksine-eksperter i verden som Paul Offit og Peter Hotez enige om det er behov for langsiktige studier før man kan konkludere med tanke på sikkerheten vedrørende disse vaksinene.

Både RNA og DNA vaksinene får mye kritikk for å kunne fremkalle mer vedvarende inflammasjon ved at de trigger immunforsvaret nokså kraftig over tid selv om hensikten er at de skal inaktiveres etter hvert. Fordi man her snakker om en situasjon hvor cellene manipuleres til å produsere fremmede proteiner fra fremmed genmateriale kan man tenke seg at immunforsvaret utfordres på en unaturlig måte i forhold til å skille mellom egne og fremmede proteiner. En situasjon som potensielt kan medvirke til auto immunitet, altså en tilstand hvor kroppen angriper sitt eget vev. Det bør også nevnes at RNA angis som et nokså ustabilt molekyl i litteraturen. I hvilken grad det kan forekomme at molekylet endrer seg og at cellene derav begynner å produsere et tilfeldig protein, er uvisst. Dersom dette forekommer vil konsekvensene være uforutsigbare.

Bioteknologiloven 04.06.2020

4 juni i år ble disse vaksinene tatt ut av bioteknologiloven basert på at man «kjenner» de tradisjonelle vaksinene så godt. Argumentet er fremsatt på uriktige premisser fordi myndighetene vet at man for aller første gang i historien står ovenfor sannsynlig massevaksinering med en GMO-vaksine. Man burde endret ordlyden i høringsforslaget fra 2019 da man forsto at omstendighetene omkring Covid-19 innebar en ny situasjon omkring bruken av profylaktiske GMO-vaksiner. Man kunne med andre ord ikke valgt et mer uheldig tidspunkt for å svekke lovverket.

Genteknologiloven og nye definisjoner av GMO organismer 05.08.2020

Ser man i tillegg på endringene i genteknologiloven vil man finne at det er et mønster i de juridiske endringene. Forslag om endring av genteknologiloven av 11.5.2020 tar sikte på at man ønsker å definere GMO organismer ut av genteknologiloven. I høringsnotatet angis det som problematisk at DNA-vaksiner hører til under dette lovverket basert på at dette lovverket er mer tungrodd enn legemiddelloven i forhold til godkjenningsprosess av nye legemidler. Legemiddelverket fortelle i sitt høringssvar av 5.8.2020 at legemiddelselskapene gjerne ønsker holde sin teknologi hemmelig, noe som strider mot genteknologiloven. Med andre ord kan det se ut til at svekket transparens er et ønske i forhold til behandlingsprosessene når man godkjenner denne typen vaksiner. Resultatet blir at man definerer GMO-organismer som ordinære legemidler. Det er naturlig å tenke seg at dette vil influere pedagogisk på oppfatningen av disse eksperimentelle og genteknologiske vaksinene, slik at man senker skuldrene på feilaktig grunnlag. Man kan forestille seg at en viss andel av befolkningen vil reagere negativ på informasjon om at de blir genmanipulerte i form av gen supplering av fremmed DNA eller RNA gjennom vaksinasjon. Saken stiller seg ikke bedre av at man for første gang oppnådde Europeisk og Norsk godkjenning for DNA-vaksiner til laks i 2017. Dette betyr at man under nokså svekket lovverk velger å utsette befolkningen for massevaksinasjon med en teknologi man i praktisk forstand kun har tre års erfaring med på oppdrettslaks, som ble spist opp før man visste om vaksineringen kunne føre til kreft, sterilitet eller annet. Supplerer man det faktum at befolkningen i tillegg vil tro de får en ordinær vaksine basert på grunnlag av allerede mangelfull samfunnsdebatt, er det ikke vanskelig å se at det er behov for å diskutere etiske aspekter omkring medisinske og juridiske overgrep basert på retorisk kamuflasje vedrørende genteknologisk behandling og eksperimenter.

Høringsforslag til genteknologiloven med kort frist 18.08.2020

Ser man på det siste høringsforslaget som er en hastehøring, vil ikke stortinget involveres, høringssvarene går direkte til regjeringen. Denne høringen ble annonsert 28.7.2020 og har kun tre ukers frist til 18.8.2020. Høringsforslaget befatter seg med hvorvidt befolkningen skal kunne motta profylaktiske genteknologiske legemidler av eksperimentell art i relasjon til corona situasjonen. I denne sammenhengen betyr profylaktisk genteknologisk behandling i all hovedsak GMO-vaksiner. Regjeringen ønsker at man skal harmonisere med EU som nå endrer sitt GMO regelverk. Man argumenterer for at den norske befolkningen ved å ikke delta i vaksineeksperimenter delegert via WHO i regi av legemiddelindustrien muligens ikke vil få adekvat hjelp under pandemien i form av relaterte legemidler. Slik det står beskrevet i høringsnotatet kan dette oppfattes som en trussel. Man kan etterspørre etikken i en slik måte å formulere seg på. Har WHO sagt dette, eller har de norske regjeringen oppfattet det slik? Det er også relevant å etterspørre nytten i milliard overføringer til overnasjonale instanser som CEPI og WHO dersom man skal presses til å delta i genteknologiske eksperimenter overfor egen befolkning.

Kjernen i selve høringsforslaget belager seg på dette avsnittet:

Artikkel 3 presiserer myndighetenes mulighet til å tillate utlevering og bruk av legemidler uten en markedsføringstillatelse ved særlig medisinsk behov og nød- og/eller krisesituasjoner, slik som covid-19-pandemien, under såkalt godkjenningsfritak, folkehelsehensyn og «compassionate use». Dette kan gjøres uten tillatelse etter GMO-direktivene. Bestemmelsen i artikkel 3 gjelder ikke ved tilvirkning av legemidler.

Kombineres dette utdraget med Smittevernloven betyr det at man kan pålegge, altså tvinge befolkningen til å ta en vaksine basert på genmodifiserte organismer.

§ 3-8.Vaksinering og immunisering av befolkningen

Departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunen skal tilby befolkningen dette programmet.

Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert

a) må oppholde seg innenfor bestemte områder,

b) skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole,møter eller kommunikasjonsmidler,

c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse.

Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering etter andre ledd og tiltak etter tredje ledd.

Ingen overdødelighet eller kritisk situasjon

Ikke minst må det tas i betraktning hvordan disse endringene av lovverket vil kunne influere på avgjørelser på et senere tidspunkt i epidemi prosessens juridiske aspekter. Det bør også nevnes at det ikke finnes noen overdødelighet i befolkningen på dette tidspunktet. Klassifiseringen av Covid-19 dødsfall er misvisende da man vet at mange land teller døde med framfor døde av, noe som influerer sterkt på statistisk bias. Den eneste måten man kan kryssjekke disse tallene er gjennom såkalt overdødelighet, hvilket viser seg å være nokså stabil målt opp mot foregående år. Det viser seg også at en stor andel av de som dør av viruset i utgangspunktet hadde kort forventet levetid. Dødelighet er svært lav hos befolkning under 80 år. Man opererer med tall som 0,1%, 0,26% og 0,6% for total dødelighet. Når man kalkulerer inne en gruppe med høyere dødelighet i form av eldre og svært syke med kort forventet levetid justeres gjennomsnittet naturligvis opp.

Til tross for dette er tallene lave. Det er således ikke et gyldig argument når myndighetene omtaler corona situasjonen som dramatisk og legger dette til grunne for forhastede endringer av lovverket. Den er på ingen måte dramatisk for den generelle befolkningen. Dødstallene generelt sett i Norge er så langt i 2020 lavere enn de har vært på flere år. De aller fleste opplever Covid-19 som er mild forkjølelse, noe Coronavirus fra tidligere år også er kjent for å forårsake. Det er også et spørsmål hvorvidt man skal eksperimentere genteknologisk på befolkningen med både en ny og derav eksperimentell vaksine i kombinasjon med en ny og lite testet teknologi man ikke kjenner langtidskonsekvensen av. Altså et forsterket forhold hvor aktsomhet bør ha sin naturlige plass i prosessen.

Alternativer til haste utviklede GMO-vaksiner og kritisk ekspertise underlagt sensur

Det argumenteres videre med at man ikke har annen behandling for covid-19. Dette stemmer ikke, ifølge faglig ekspertise i felten. Gupperinger av sensurerte leger forteller om svært gode resultater med hydroxychloroquine (HCQ), sink og antibiotika. Det finnes også forskningsrapporter som bekrefter effekten. Et panel av leger ba nylig amerikanske myndigheter om å slutte å ignorere effekten av C vitamin behandling til Covid-19 pasienter.

Enkle legemidler som inhalasjon av steroider har også vist seg virksomt, samt dexametason. Flere snakker også varmt om Remdesivir, et antiviralt Ebola medikament, som er blitt brukt i flere tilfeller blant annet i USA. 

Den tyske legen Heiko Schöning har organisert seg med flere hundre leger internasjonalt for å avsløre tvilsomme omstendigheter omkring Covid-19 situasjonen. Dessverre blir de fleste fagfolk som uttaler seg kritisk i forhold til Covid-19 håndteringen sensurert.

Sannheten er at svært mange eksperter forteller at situasjonen er basert på løgn og at Covid-19 ikke er mer farlig enn ordinær sesonginfluensa.

Argumentet om at vi ikke har alternativer til en genteknologisk vaksine er derfor ikke gyldige, og kan ikke brukes som premiss på den måten det fremsettes her.

Kritikken av et av de større studiene på hydroxychloroquine er i tillegg blitt trukket av verdens mest anerkjente legejournal, The Lancet, fordi studien som angivelig hadde vist økt dødelighet og hjerteproblemer hos pasienter som fikk HCQ hadde store svakheter som kunne tilbakevises.

Svekket lovverk basert affekt og industri interesser

Dersom regjeringen fremsetter saken som at man ikke har alternativer til behandling foruten eksperimentelle GMO-vaksiner, vil også dette medvirke til å senke terskelen for lovpålagt eksperimentell vaksinering. Slik Smittevernloven står kan man ekskludere smittefarlige individer fra samfunnet ved siden av å pålegge vaksinering. Man vil ikke kunne jobbe, gå på skole eller bevege seg fritt i samfunnet. Det er urimelig at man ønsker å eksperimentere på frisk befolkning, basert på ønsket om å beskytte mot en infeksjon som for 99,5% av befolkningen ikke er farlig.

Karantene og isolasjon kan selvsagt i en del sammenhenger være påkrevet, likevel har man gjentatte ganger i løpet av corona forløpet sett hvordan politikerne reagerer i affekt uten å ta faglige råd til følge. “Jeg var redd” kunne statsministeren fortelle oss. Rettssikkerheten til alminnelige borgere svekkes betraktelig når såkalt krise lovgivning overstyrer eller forsterker gjeldende lovverk på urimelige premisser. Fordi man vet at affekt er en menneskelig svakhet man må medregne, burde man ikke nettopp da besørge et gjennomtenkt og solid lovverk?

Under alle andre omstendigheter er det tradisjon for å beskytte eldre og utsatte grupper ved at man isolerer disse fra eventuelle smittekilder. Man snur således godt funderte faglige retningslinjer på hodet, og isolerer de friske menneskene som kan holde samfunnet i gang. Hvordan oppsto denne situasjonen?

Konsekvensene av lockdown medførte også redusert personvern, overvåkning, 400.000 arbeidsledige og permitterte, en lang rekke små bedrifter har gått konkurs samt at man har sett høyere selvmordsrater i flere land. Mistilliten til myndigheten forsterkes ytterligere fordi man “må” hemmeligholde mye av grunnlaget som burde vært med i Koronakommisjonens rapport. Rapporten blir således fragmentert og uriktig. Kommisjonen er også kritisert av Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen for å være lite representativ og for å ha en inhabil leder. 

Omstendighetene omkring hva regjeringen innledningsvis forsøkte å få gjennomslag for i form av Kriseberedskaps- og Koronalovverket har heller ikke medvirket til et sunt inntrykk av de politiske vurderinger i denne situasjonen.

Når man ser på håndteringen så langt er det mulig å forestille seg at frisk og asymptomatisk befolkning vil kunne bli gjenstand for lovpålagt vaksinering og settes i isolasjon eller karantene dersom de nekter å motta en GMO-vaksine. Faren for at Smittevernloven vil kunne misbrukes til å utøve både direkte og indirekte tvang overfor befolkningen er tilstede i kombinasjon med andre lovendringer og menneskelig svikt. Forholdene underbygges av at man har sett stadig lavere terskel for bruk av slike og lignende tiltak hvor Preben Aavitsland lekket informasjon om at helsedirektoratet diskuterte bruken av tvangsvaksinering i lukkede møter. Det er også et aspekt at WHO i forbindelse med svineinfluensaen endret på pandemi definisjonen. Man bør ikke glemme at både Amnesty International og Menneskerettighets lovverket klassifiserer isolasjon som tortur.

Det er betenkelig at man nå ønsker å endre genteknologiloven i samme tempo man har endret annet lovverk basert på legemiddelindustriens krav relatert til en genteknologisk og eksperimentell vaksine. Dette er den samme industrien som har fraskrevet seg ethvert ansvar i forhold til vaksinene de selv utvikler. En hestehandel våre politikere finner rimelig på vegne av vår helse og våre skattekroner.

Endringsforslag strider mot genteknologiloven

Et av hovedproblemene med haste høringen belager seg på at høringer relatert til denne type lovverk er i strid med genteknologiloven, både i form av paragraf 12 og 13 i genteknologiloven. Spesielt har paragraf 13 som siteres her betydning:

§ 13.Offentlig høring

Ved saker som krever godkjenning etter denne loven, kan godkjenningsmyndigheten bestemme at det skal gjennomføres en offentlig høring. Det skal alltid gjennomføres offentlig høring i saker som gjelder godkjenning av søknad om utsetting av genmodifiserte organismer. Høring skal holdes i god tid før søknaden blir avgjort. Høringsprosessen må gjennomføres på en måte som sikrer at allmennheten, og i særlig grad berørte interessegrupper, får tilgang til relevant informasjon og gis en reell mulighet til å komme med synspunkter og kommentarer i saken. Beslutningen om at offentlig høring skal holdes, skal kunngjøres.

En forventning omkring åpenhet er avgjørende i slike prosesser, både befolkningen og ekspertisen skal ha anledning til å sette seg inn i og ta stilling til slike lovforslag. Spesielt er dette viktig da tematikken omhandler frisetting av genmodifiserte organismer i form av å sprøyte disse inn i store grupper mennesker. Til tross for ønsket om at mennesket skal fungere som antigen fabrikker, med andre ord «vaksine fabrikker», er vi likevel ikke klassifisert som lukkede laboratoriet slik opprinnelig lovverket krever. Med tanke på høringsforslag av 11.5.2020 var det svært begrenset informasjon i forkant omkring forslaget. Videre var høringsfrist i slutten av fellesferien. Høringsfristen på litt under 3 måneder. Trekker man fra 4 ukers ferie, snakker man i realiteten om under 2 måneder for et lovverk som omhandler våre gener.

Forhastede lovendringer og uoversiktlige synergieffekter

Hva angår hastehøringen relatert til genteknologiloven i form av ønsket om å kunne gi befolkningen eksperimentelle GMO-legemidler og vaksiner, blir dette ekstra uheldig som følge av synergieffekter relatert til endringene i bioteknologiloven og endringsforslaget av genteknologiloven 11.5.2020. Man kan ikke se disse lovendringene som isolerte fenomener.

Resultatet blir at genteknologiske profylaktiske vaksiner blir løsrevet fra sin naturlige definisjon som GMO og styres derav av legemiddelloven. Man mister kontroll over oppfølging med relevant ekspertise i forhold til konsekvensutredning, risikovurdering, etikk, bærekraft og samfunnsnytte. Det faktum at godkjenningsprosedyrene under dette lovverket er strenge i forhold til utredning, gjør at man også taper verdifulle vurderinger både i for- og etterkant av slike tiltak dersom man fraviker denne type kontroll. At man i samtidighet vil endre på lovverket omkring genteknologiske eksperimenter på befolkningen, forsterker det allerede alvorlige bildet. De som vil tjene på dette er farmasøytisk industri i form av hemmelighold og avkortede søknadsprosesser for GMO-legemidler og vaksiner. Disse endringene får utspille seg i en situasjon som bærer preg av affekt og hemmelighold. Utfallet blir at befolkningen i redusert grad vil få kjennskap til konsekvensene av disse tiltakene. Sannsynligvis vil ingen stilles til rette for det som nå skjer, blant annet fordi taushetsbelagte opplysninger skal hemmeligholdes i 100 år og derav blir ikke tatt med i Koronakommisjonens rapport. Som allerede nevnt er rapporten preget av inhabilitet og et svakt faglig representativt utvalg av deltagere.

Innvendingene mot hasteforslaget i hastehøringen er kort oppsummert som følger:

Lovendringen åpner for mulighet for lovpålagt vaksinering med eksperimentelle og ikke godkjente GMO-vaksiner i kombinasjon med smittevernloven og uten beskyttelse av genteknologiloven.

Fordi høringsforslaget berører genteknologiloven, er haste høringen i strid med paragraf 13 og til dels paragraf 12 i dette lovverket.

Høringsforslagets innhold er i strid med paragraf 9 og 10 i det eksisterende genteknologiske lovverket i forhold til aktsomhet angår utsetting av genmodifiserte organismer.

Vi befinner oss ikke i noen ekstraordinær krisesituasjon hva angår hverken dødelighet eller belastning av helsevesenet.

Det er ikke korrekt at man mangler behandling mot Covid-19. Mange leger og forskningsrapporter finner effekt av velkjente og godt testede legemidler.

Man ønsker å eksperimentere på befolkningen, uten å tilkjennegi i form av korrekt terminologi at det dreier seg om GMO-legemidler og vaksiner.

Man har kun 3 års erfaring med denne typen vaksiner på oppdrettslaks. Den første godkjenningen av DNA-vaksine forelå i 2017 for det europeiske og norske markedet. Dette må sies å være et usedvanlig svakt erfaringsgrunnlag.

Man ser svært prestisjetunge bånd mellom politikere og organisasjoner med private investorer som livnærer seg av å distribuere denne type genmodifiserte legemidler for industrien. Man vet at enkelte av våre politikere allerede besitter overnasjonale verv og tilknytninger man kan stille spørsmålstegn ved. Man skal heller ikke glemme at WHO er et sterkt korrupsjonsbelastet organ

Forskningsprosessen vedrørende pandemivaksiner er brutt på sentrale punkter som befatter seg med bortfall av dyrestudier og vurdering av langtidseffekter. Dette gjør vaksinene uegnet for massevaksinasjon.

Endringen av lovverket åpner for at man vaksinerer større deler av, mulig hele populasjonen samtidig med en GMO-vaksine man ikke kjenner konsekvensene av. Sannsynlig samtidighet i et slikt befolkningstiltak forsterker sårbarheten i populasjonen som helhet.

Man ønsker å beskytte en svært liten del av befolkningen med forventet kort levetid på bekostning av frisk befolkning med utgangspunkt i en eksperimentelle genteknologisk teknologi for en sykdom med lav dødelighet og svært lav dødelighet hos friske individer. All tradisjon forteller at man bør isolere de sårbare framfor de friske. Risiko Kalkylen er utfordrende og bærer preg av svak etisk forståelse i et totalperspektiv.

Det foreligger synergieffekter i form av endringer av annet lovverk som svekker rettssikkerheten til befolkningen i forhold til definisjon av GMO, hemmelighold og potensialet for nåværende og framtidige forhastede juridiske prosesser og medisinske beslutninger uten risikoanalyse og juridisk perspektiv.

Man har mulighet til å utvikle tradisjonelle vaksiner, og vil da kunne unngå å eksponere befolkningen for en GMO-vaksine som er eksperimentell i dobbel forstand.

Det er kun 10 år siden befolkningen ble belastet med en haste utviklet og eksperimentell vaksine basert på tradisjonell teknologi. Dette gikk galt hvor en relativt større andel mennesker ble påført sykdom i form av blant annet narkolepsi. Det var ikke produsentene av svineinfluensa-vaksiner, men oss skattebetalere, gjennom pasientskadeerstatning (NPSE) som måtte betale ca, ½ milliard NOK (per i dag) i erstatning. Den enorme mistilliten som vil oppstå i samfunnet som følge av en ny skandale vil sannsynligvis være uopprettelig.

Det siste og mulig mest avgjørende punktet i denne sammenhengen befatter seg ikke med at vi mottar en genmodifisert organisme. – Vi blir faktisk til en genmodifisert organisme basert på tilsiktet (temporært) supplert genmateriale fra et virus. Hvem eier patentet?

 

Forfattet av Pandora med flere

Vedlagt dette dokumentet er også høringsvaret til forslaget om lovendring og en meget lang referanseliste. Begge deler har jeg tatt ut av dette dokumentet men kan fås ved henvendelse til meg.

Knut Lindtner