Den stille revolusjonen:Er hiv-epidemien over i Norge?

Bak de ferske hiv-tallene ligger en suksesshistorie.

Eldrid BorganJOURNALIST, FORSKNING.NO

Mandag 29. april 2024 – 04:27

Da Folkehelseinstituttet la frem tallene for seksuelt overførbare sykdommer i Norge i 2023, var det ikke særlig oppløftende.

Ikke bare fikk flere av oss gonoré og syfilis. 332 nye hiv-smittede ble også registrert. Dette er det høyeste antallet siden overvåkningen startet i 1985.

Men bak det høye tallet skjuler det seg en suksesshistorie om hiv og aids.

For ser vi bort ifra innvandrere som hadde med seg infeksjonen da de kom til Norge, de fleste av dem ukrainere, er bildet et helt annet.

Nede og skraper på grunnfjellet

Blant menn som har sex med menn, var det bare 29 nye tilfeller i 2023. Mens blant heteroseksuelle var tallet nede i 30 nye tilfeller.

Dette tilsvarer situasjonen vi hadde før pandemien, forteller Øivind Nilsen til forskning.no.

Han har overvåket hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet i nesten 40 år.

Hiv-epidemien er ikke over, men vi er nede og skraper på grunnfjellet, ifølge seniorrådgiveren.

– Den er under kontroll. I den forstand at hiv-smitten i Norge er stabilt lav, sier Nilsen.

Smitter ikke videre

Hvordan ble tallene så lave?

Selv om kuren har uteblitt, har flere medisinske gjennombrudd revolusjonert hiv-behandlingen, forteller Bente Magny Bergersen.

Hun leder poliklinikken ved Oslo universitetssykehus som behandler rundt 1.800 av de 5.100 personene som lever med hiv i Norge.

Så lenge du tar hiv-medisiner daglig, stopper nemlig smitten hos deg. Altså nøytraliserer medisinene viruset.

Ukrainske hiv-positive får behandling

Derfor utvikler heller ikke hiv seg videre til aids.

– I praksis så dør du jo ikke av hiv lenger, men med hiv, sier Øivind Nilsen.

At det har kommet mange hiv-positive ukrainere til Norge, vil heller neppe ha noe å si for smitten.

Alle blir testet ved ankomst til Norge, og flertallet går allerede på medisiner.

Resten blir tilbudt behandling med en gang.

Ikke som et vanlig virus

Så når var det egentlig hiv-medisinene ble så effektive?

Endringen har ikke skjedd over natta. For å forstå hva som skjedde, må vi ta en titt på selve viruset.

Det ble oppdaget i 1984 og er ikke som de fleste virus.

Blir du smittet, kan nemlig viruset gjemme seg i noen av de hvite blodcellene dine resten av livet ditt.

Når viruset er aktivt, gjør det immuncellene om til virusfabrikker.

Disse nylagde virusene bryter ut av cellen og går til angrep på andre hvite blodceller.

Etter hvert blir immunforsvaret så svekket at du får hiv-relaterte sykdommer og til slutt aids.

Da kan ufarlige infeksjoner bli livstruende eller dødelige.

Må angripe flere punkter samtidig

For å stoppe utviklingen, må medisinene stikke kjepper i hjulene for hiv-viruset.

Den første medisinen, AZT, kom på markedet allerede i 1987. Men alene var den ikke nok til å stoppe sykdommen.

Viruset fant en vei rundt. Det ble resistent.

Flere lignende medisiner kom etter, men hadde heller ikke langvarig effekt.

Løsningen viste seg å være som en militær strategi.

Man må angripe fra flere punkter samtidig for å unngå resistens, sier Bergersen.

– Revolusjonerende

Da en helt ny type hiv-medisin kom på markedet på midten av 1990-tallet, ble dette mulig.

Å ta den nye og gamle typen medisin samtidig, var revolusjonerende, sier Bergersen.

– De som sto med ett ben i graven, kom over på riktig side. Så det var helt fantastisk, sier Bergersen.

Hvis du vil vite mer om vitenskapen bak gjennombruddene, kan du lese denne saken om hvordan moderne hiv-medisiner faktisk virker.

Mest lest

Toppen av smitte i 2008

Likevel skulle det ta flere år før sykdommen kom ordentlig under kontroll i Norge.

For ut over 2000-tallet steg nemlig antall hiv-smittede i Norge. I 2008 toppet det seg med 299 nye smittede.

Som du kan se på kurven lenger opp i saken, var flertallet av disse innvandrere som hadde med seg hiv-infeksjonen da de kom til Norge. Hovedsakelig fra Afrika.

Men også blant menn som har sex med menn, hadde smitten økt betraktelig.

Hvordan kunne dette skje?

Bergersen tror en del av forklaringen kan ha vært at mange hadde senket skuldrene. Med de nye medisinene var ikke hiv lenger var en dødsdom.

Ble ikke tilbudt behandling med en gang

På denne tiden fikk heller ikke hiv-positive behandling før sykdommen hadde kommet ganske langt.

Det betyr at de kunne smitte andre hvis de hadde ubeskyttet sex.

– I starten var det jo mye bivirkninger. Så pasientene ble ikke tilbudt behandling fordi vi ikke hadde bevis for at det var bra for dem personlig, forklarer Bergersen.

Selv tok hun doktorgrad om bivirkninger av hiv-medisiner på begynnelsen av 2000-tallet.

Og de var mange.

Stigmaet var noe av det vanskeligste

Det kunne være alvorlige ting som økt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdommer og mer synlige ting som mindre underhudsfett, fremtredende blodårer og fettpute i nakken.

– Noe av det mest belastende for mange av pasientene jeg møtte i prosjektet mitt, hadde med kroppsforandringer å gjøre, forteller Bergersen.

Ledige stillinger

Vis alle ledige stillinger

Stigmaet som fulgte med hvis folk kunne se at du hadde hiv, var altså noe av det vanskeligste å leve med.

Nye medisiner ga færre bivirkninger

Men flere nye medisiner kom på banen etter hvert.

En variant som angrep et helt annet punkt i hiv-virusets livssyklus, kom på markedet mot slutten av 2000-tallet, og denne medisinen hadde mange færre bivirkninger.

Ny generasjoner av flere av hiv-medisinene har fulgt etter.

Helsevesenet begynte å tilby behandling til dem som ønsket det.

– Helt fantastisk

Og så i 2015 kom en oppsiktsvekkende studie i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Den slo fast at alle hiv-positive bør gå på medisiner fra de får diagnosen. At dette var det beste for deres egen helse.

– Fra da så skulle alle på behandling med en gang. Men det tok litt unødvendig lang tid før vi kom så langt, sier Bergersen.

Når hiv-legen ser tilbake på tiden fra hun møtte sin første hiv-pasient i 1992 til nå, ser hun likevel hvor langt den medisinske utviklingen har kommet.

– Det har jo vært bare helt fantastisk, sier Bergersen.

I dag hører hun nesten aldri om bivirkninger fra pasientene sine heller.

Norge har trolig nådd WHOs hiv-mål:

Globalt er 39 millioner mennesker hiv-positive. To tredeler av disse lever i Afrika, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Nå er WHOs mål, som kalles 95-95-95, at:

Minst 95 prosent av hiv-tilfellene skal ha blitt oppdaget.
Minst 95 prosent av disse skal gå på hiv-medisiner.
Minst 95 prosent av disse igjen skal ha så få virus i blodet at de ikke er smittsomme.

Det er fortsatt et stykke igjen til dette gjelder på verdensbasis, selv om det har vært en bedring. I Norge er vi trolig der allerede, sier Øivind Nilsen.

I 2020 viste Nilsen og kollegaer at Norge hadde nådd det forrige målet, som het 90-90-90 i en studie som ble publisert i Tidsskriftet for den norske legeforeningen.

Anbefaling til menn som drar til Thailand

Men den medisinske behandlingen av hiv-positive kan ikke få all æren for nedgangen.

– Jeg tror at Prep tok den siste biten av smitte i Norge, sier Bergersen.

Dette er en forebyggende behandling for folk i risikogruppen som ble gratis i Norge fra 2017.

Spesielt blant menn som har sex med menn, er det flere som tar slike medisiner for å beskytte seg.

– Det er jo noen som i perioder av sitt liv har behov for ekstra beskyttelse. Så at den gruppen fikk muligheten til å ta noe som beskytter dem mot hiv, mener jeg var veldig viktig, og veldig bra at Norge var veldig tidlig ute med å gi det over statsbudsjettet, sier Bergersen.

En ny gruppe blir også anbefalt å ta Prep-behandling, påpeker Øivind Nilsen ved FHI. Nemlig menn som drar til Thailand og har tilfeldig og ubeskyttet sex.

Av heterofile som fikk hiv i 2023, var nemlig den største andelen thailandsreisende menn. Slik har det vært i mange år.

Mange lever med hemmelig status

Til tross for gode medisiner, kan hiv fortsatt være en belastning.

– Det som ikke er borte, er jo det med stigma, sier Bergersen.

Hun tror at stillheten har holdt tabuet i live. For veldig få har stått frem med hiv-diagnosen.

– Og da man kunne ta behandling, og ikke behøvde å si det til noen fordi det egentlig ikke var noe problem, så stilnet det jo helt, sier Bergersen.

Derfor har ungdommer manglet ansikter som viser at det går greit å leve med sykdommen. Noe som kan ha gjort det enda vanskeligere å stå frem, mener hun.

Hun påpeker at mange velfungerende mennesker med gode jobber lever med en hemmelig status.

– Det er jo fortsatt sånn at det er noen som er helt anonyme hos oss, sier lederen for hiv-poliklinikken.

Referanse

Folkehelseinstituttet: Årsrapport 2023 blod- og seksuelt overførbare infeksjoner, 2024, ISBN elektronisk: 978-82-8406-446-8.