Artikkel | Sist oppdatert: 04.05.2021
Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om vindkraft på land og stortingsmeldingen Meld. St. 28 (2019-2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonssystemet. Åpne alle
Hvor stor er arealbruken av vindkraft i Norge?
Ifølge Miljødirektoratet vil planområder for vindkraft om noen år være oppe i 4-500 km2. Bare en liten del av planområdene (3-5 prosent) er direkte berørt av fysiske inngrep, i motsetning til byområder eller industriutbygging. En utbygging på størrelse med det som nå er bygd og er under bygging krever et areal i overkant av en promille av Norges landareal.
Hvorfor er vindkraft bra for klimaet?
I årene framover skal stadig mer fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I Norge har vi allerede en kraftforsyning som er uten utslipp av klimagasser. Dette har gitt oss store fortrinn sammenliknet med andre land, som må avvikle kullkraft og gasskraft. Men også fremtidig kraftproduksjon i Norge må være fornybar. Vindkraft, sammen med vannkraft og solkraft gir oss muligheten til det. Av disse er det vindkraften som har det klart størst potensiale og den laveste utbyggingskostnad. For Norge vil utslippene gå ned når vi tar i bruk den fornybare kraften til å erstatte fossil energibruk i transport, industri og petroleumssektoren. Vi kan også eksportere fornybar energi til Europa i perioder der vi kan få godt betalt for strømmen.
Hva er klima- og energiregnskapet for et vindkraftverk over levetiden?
Det kan generelt forventes begrensede utslipp av klimagasser over hele livsløpet ved etablering av et vindkraftverk i Norge. Studier gjennomgått av NVE viser at klimaavtrykket til vindkraft ligger mellom 3 – 46 gram CO2 per produsert kWh. Til sammenligning er klimaavtrykket til kullkraft og gasskraft på henholdsvis om lag 1000 g CO2/kWh og 500 g CO2/kWh, avhengig av kraftverkenes effektivitet. Studier viser også at det tar mellom 3-7 måneder for en vindturbin å produsere samme mengde energi som det kreves for å produsere og sette turbinen i drift. Teknologiutvikling kan korte ned tiden ytterligere.3 Vindkraft er internasjonalt også regnet som en av de mest klimavennlige energikildene, ifølge FNs vitenskapelige panel IPCC
Hvor mye mikroplast slipper vindturbinene ut i løpet av sin levetid?
I dag finnes det ikke en samlet oversikt over mengden utslipp av mikroplast fra vindkraft. Det er viktig at plastforurensning ikke bagatelliseres, men selv om utslipp forekommer fra turbinblader har det likevel begrenset betydning. I Miljødirektoratets kartlegging av norske kilder til spredning av mikroplast er ikke vindkraft nevnt i oversikten. I tilbakemeldinger som NVE har fått fra en vindkraftprodusent er årlig slitasje på moderne turbinblader i størrelsesorden opp til 50 gram mikroplast per år per turbinblad. For å øke kunnskapsgrunnlaget om slitasje og vindkraft skal NVE jobbe sammen med Miljødirektoratet, slik det er foreslått i Meld. St. 28 (2019-2020).
Hvordan skjer avvikling/nedleggelse av et vindkraftverk?
En vindkraftkonsesjon varer i inntil 30 år. Før konsesjonstiden utløper må det enten søkes ny konsesjon, eller søkes om tillatelse til nedlegging. Det er få anlegg i Norge som hittil er blitt avviklet, men regelverket stiller klare krav. Konsesjonæren skal så langt det er mulig tilbakeføre landskapet til naturlig tilstand. Forurensningsmyndighetene kan avgjøre om turbinbladene skal gå til godkjent deponi eller gjenvinning. Markedet for resirkulering og gjenvinning av brukte turbinblader er per i dag lite, men under utvikling. I Meld. St. 28 (2019-2020) har regjeringen varslet at det skal vurderes om krav om garantistillelse for nedleggingskostnadene skal komme tidligere enn det gjør i dag, som er ved det 12. driftsåret.
Hvorfor har vi ikke hjemfall for vindkraft?
Vindturbiner er normalt utslitt når konsesjonen løper ut etter 25-30 år. Skal et vindkraftverk drives videre, må det investeres i nye turbiner etter en ny konsesjonsbehandling. Det er store forskjeller mellom vindkraft og for eksempel vannkraft når det gjelder levetid. Infrastrukturen til et vannkraftverk varer mye lenger, og konsesjonen er uten tidsbegrensning. I tillegg er det i de fleste tilfeller private grunneiere der det bygges vindkraft. Dersom staten skulle hatt hjemfallsrett på vindkraft, ville det betydd at rettigheter til grunnen ble overført fra grunneier til staten. Derfor er ikke hjemfall noe departementet vurderer for vindkraft.
Hvorfor kan det ikke legges en plan for hvor mye vindkraft vi har behov for?
Norge har siden 1990 hatt et markedsbasert kraftsystem der markedsprisen på kraft gir signaler om lønnsomhet og nytte av mer kraftproduksjon. Det er opp til markedsaktørene å finne fram til og søke om de mest lønnsomme vindkraftprosjektene. Myndighetene skal gjennom konsesjonsbehandlingen sørge for at prosjektene som bygges ut har større fordeler enn ulemper for samfunnet. Denne rollefordelingen skal bidra til at samfunnets natur- og energiressurser utnyttes forsvarlig og mest mulig effektivt. Økonomisk og teknologisk utvikling, raske endringer i kraftmarkedene, nye bruksområder for elektrisitet, energieffektivisering og ulike syn på kraftutbygging i ulike lokalsamfunn er blant forholdene som gjør det både vanskelig og lite hensiktsmessig å legge bindende nasjonale planer for ny kraftproduksjon.
Trenger vi vindkraft når vi har et kraftoverskudd?
Det forventes et kraftoverskudd i Norge i årene som kommer. Samtidig er det norske kraftsystemet sterkt væravhengig, og kraftbalansen vil variere mellom år og sesonger. I perioder vil vi fremdeles være avhengig av å importere kraft. Regjeringen ønsker å legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling og energiomlegging basert på våre fornybare energiressurser.
Er vindkraft lønnsomt?
Vindkraft på land er den produksjonsteknologien med lavest utbyggingskostnad i Norge, og kostnadene har blitt redusert mye de senere årene. Det er aktørene selv som vurderer lønnsomhet, og tar risikoen for inntjeningen i markedet. Bilaterale kraftkjøpsavtaler har blitt vanligere, og dette kan redusere prisrisikoen for utbygger. Mange av vindkraftverkene som er under bygging, vil også være omfattet av den norsk-svenske
elsertifikatordningen. Denne ordningen avsluttes 31.12.2021.
Bygges det ut vindkraft i Norge for å transportere kraft til Europa?
Overføringsforbindelsene til utlandet er bygget for å muliggjøre utveksling av kraft, og ikke bare eksport. Disse bidrar til en effektiv, sikker og mindre væravhengig kraftforsyning. Mer fornybar energi skal bidra til energiomlegging i Norge, men vi vil også eksportere fornybar energi til Europa i perioder der vi kan få godt betalt for strømmen. Eksport av fornybar kraft fra Norge og Norden kan bidra til redusert kraftproduksjon
basert på kull og gass i andre deler av Europa.
Hvorfor bygges det ikke ut vannkraft eller vindkraft til havs, istedenfor vindkraft på land?
I Norge er det allerede bygget ut mye vannkraft, men dette er ikke uten
miljøkonsekvenser. NVE har vurdert et samlet potensial på ny vannkraft, inkludert opprustning og utvidelser og virkningen av mer avrenning til om lag 10 TWh frem mot 2040. Flere peker på et stort potensial ved opprusting og utvidelser av eksisterende vannkraftverk, men da legges andre forutsetninger til grunn for økonomi og miljø enn det NVE anser som realistisk.
Halvparten av de store vannkraftverkene har allerede vært gjennom reinvesteringer de siste 20 årene, noe som har gitt oss 4,5 TWh ny kraftproduksjon. Slike prosjekter har blitt prioritert, og vil bli prioritert framover. Regjeringen har foreslått endringer i vannkraftbeskatningen for å legge til rette for flere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk.
Vindkraft til havs har hatt en lovende utvikling med rask teknologiutvikling og lavere kostnader, men kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Regjeringen har åpnet to områder etter havenergiloven, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med virkning fra 1. januar 2021. Dette vil legge til rette for at
+ There are no comments
Add yours