0M CO2 fra GROK X

27.05 2025 GROK X

kan CO2 som sprayes fra fly merkes som kald luft på jorden?

Nei, CO2 som sprayes fra fly vil ikke merkes som kald luft på jorden. CO2 som slippes ut fra flymotorer er en del av eksosen og er varm når den forlater flyet. Når denne gassen spres i atmosfæren, blandes den raskt med omgivelsene og kjøler ned til omgivelsestemperaturen lenge før den når bakken. I tillegg er CO2 en fargeløs, luktfri gass, og utslippene fra fly er så spredt at de ikke vil gi noen merkbar temperaturendring eller følelse av «kald luft» på bakken.

Hvis du refererer til konspirasjonsteorier om «chemtrails» eller lignende, er det ingen vitenskapelige bevis for at fly sprayer CO2 eller andre stoffer som skaper kald luft. Kondensstriper (contrails) fra fly er hovedsakelig vanndamp som kondenserer til synlige skyer i kalde, høye høyder, og disse har ingen direkte effekt på temperaturen på bakken.

KOMMENTAR: VANNDAMP SOM VISES FLERE MIL ETTER FLYENE?

Hvis du har mer spesifikke detaljer eller et scenario i tankene, gi meg gjerne mer informasjon, så kan jeg gå dypere inn i det!

Jeg har målt med et måleinstrument i et rom i huset i Østfold. Det ble målt maksverdi 2728 ppm. Måletiden ca 30 sek som gradvis avtok ned til normal ppm verdi 409. Hvordan kan det ha seg når det ikke finnes industri nærheten ei heller biltrafikk?

At du har målt en toppverdi på 2728 ppm CO2 i et rom i huset ditt i Østfold, som deretter gradvis falt til en normal verdi på rundt 409 ppm, indikerer en midlertidig økning i CO2-konsentrasjonen i rommet. Siden du nevner at det ikke er industri eller biltrafikk i nærheten, er det sannsynlig at kilden til CO2-økningen er noe inne i eller nær hjemmet ditt. Her er noen mulige forklaringer og faktorer å vurdere:

1. Menneskelig aktivitet i rommet

• Pusting: Mennesker puster ut CO2, og i et dårlig ventilert rom kan CO2-nivået stige raskt hvis flere personer er til stede. For eksempel kan én person i et lite rom uten god luftutskiftning føre til at CO2-nivået øker til flere tusen ppm over tid.
• Aktivitet: Hvis noen var i rommet rett før eller under målingen (f.eks. snakket, trente eller bare oppholdt seg der), kan dette forklare økningen. 2728 ppm er høyt, men ikke uvanlig i et lukket rom med flere personer over kort tid.

2. Dårlig ventilasjon

• Hvis rommet har dårlig ventilasjon (lukkede vinduer, ingen mekanisk ventilasjon eller luftstrøm), kan CO2 fra pust eller andre kilder hope seg opp. Når du målte, kan en dør eller et vindu ha blitt åpnet, eller luftstrømmen kan ha begynt å normalisere nivået, noe som forklarer den raske nedgangen til 409 ppm.
• Typiske innendørs CO2-nivåer i godt ventilerte rom ligger nær utendørsnivået (ca. 400–450 ppm). Verdier over 1000 ppm indikerer ofte dårlig ventilasjon.

3. Husholdningskilder til CO2

• Forbrenningskilder: Har du en gassovn, peis, vedovn, parafinlampe eller lignende i eller nær rommet? Selv små forbrenningskilder (som stearinlys eller gassdrevne apparater) kan øke CO2-nivået lokalt hvis ventilasjonen er dårlig.
• Matlaging: Hvis rommet er nær et kjøkken der det nylig ble brukt gasskomfyr eller ovn, kan CO2 fra forbrenning ha spredt seg til rommet.
• Planter eller kompost: Planter puster ut CO2 om natten, men dette bidrar vanligvis bare marginalt. Hvis du har kompost eller organisk materiale innendørs, kan mikrobiell aktivitet frigjøre CO2, men dette er usannsynlig å gi så høye verdier.

4. Måleinstrumentets nøyaktighet eller kalibrering

• Feilmåling: CO2-målere kan gi unøyaktige resultater hvis de ikke er kalibrert riktig eller hvis de påvirkes av andre faktorer (f.eks. fuktighet, temperatur eller andre gasser). Sjekk om måleinstrumentet er kalibrert og egnet for innendørs bruk.
• Sensorplassering: Hvis måleren var plassert nær en CO2-kilde (f.eks. en person som puster eller en ventilasjonsåpning), kan dette gi en kunstig høy toppverdi.
• Måletid: 30 sekunder er kort tid for en så dramatisk endring (fra 2728 til 409 ppm). Dette kan tyde på at måleren fanget opp en lokal «lomme» med høy CO2 som raskt ble fortynnet, eller at målingen ikke var stabil.

5. Eksterne kilder (mindre sannsynlig)

• Naturlige kilder: I noen områder kan geologiske prosesser (som vulkansk aktivitet eller karbonatbergarter) frigjøre CO2, men dette er svært usannsynlig i Østfold, som ikke har slike geologiske forhold.
• Naboaktiviteter: Hvis nabohus bruker forbrenningsapparater (f.eks. vedfyring eller gass), kan CO2 teoretisk sive inn gjennom ventilasjon eller sprekker, men dette er også usannsynlig uten at du merker røyk eller lukt.
• Fly eller luftstrømmer: Du nevnte tidligere CO2 fra fly. Utslipp fra fly i stor høyde vil ikke påvirke CO2-nivået inne i et hus, da gassen spres over enorme områder og ikke når bakken i konsentrerte mengder.

Hvorfor sank nivået raskt?

• Den raske nedgangen fra 2728 ppm til 409 ppm tyder på at rommet ble ventilert, enten ved at et vindu/dør ble åpnet, en vifte startet, eller at luftstrømmen fortynnet CO2-konsentrasjonen. Alternativt kan måleren ha korrigert seg selv hvis toppverdien var en feilmåling.
• 409 ppm er svært nær det globale gjennomsnittet for utendørs CO2 (ca. 420 ppm i 2025), noe som indikerer at rommet raskt ble «normalisert» til utendørsnivå.

Hva kan du gjøre for å undersøke videre?

1. Sjekk ventilasjonen: Mål CO2-nivået igjen under kontrollerte forhold (f.eks. med vinduer lukket, ingen personer i rommet, og deretter med personer til stede). Dette kan bekrefte om dårlig ventilasjon og pust er årsaken.
2. Undersøk kilder: Sjekk om det er forbrenningskilder (stearinlys, gass, ovner) eller andre aktiviteter i eller nær rommet.
3. Kalibrer måleren: Sørg for at CO2-måleren er kalibrert og plassert i en代表性 posisjon (ikke nær ansiktet ditt eller en ventil).
4. Logg målinger over tid: Mål over lengre tid (f.eks. flere minutter eller timer) for å se om toppverdier oppstår regelmessig eller var en engangshendelse.
5. Sjekk rommet: Er rommet lite, tett eller fuktig? Små rom med dårlig luftstrøm kan raskt få høye CO2-nivåer.

Er 2728 ppm farlig?

• 2728 ppm CO2 er høyt for innendørs miljøer og kan indikere dårlig luftkvalitet, noe som kan føre til tretthet, hodepine eller konsentrasjonsvansker. Imidlertid er det ikke direkte farlig (nivåer over 5000 ppm over lengre tid er mer bekymringsfulle). Den raske nedgangen til 409 ppm tyder på at rommet ble ventilert, så det er sannsynligvis ingen umiddelbar risiko.

Konklusjon

Den mest sannsynlige forklaringen er at CO2-økningen skyldes menneskelig pust i et dårlig ventilert rom, muligens kombinert med en liten forbrenningskilde eller en midlertidig målefeil. Den raske nedgangen til 409 ppm indikerer at rommet ble ventilert eller at målingen stabiliserte seg. For å være sikker, bør du gjenta målingen under kontrollerte forhold og sjekke målerens nøyaktighet.

Hvis du har flere detaljer (f.eks. romstørrelse, antall personer til stede, type måleinstrument eller spesifikke observasjoner), kan jeg gi en enda mer presis analyse!

Hvordan kan CO2 (tørris i fast form) bidra til global oppvarming?

Tørris, som er CO2 i fast form, bidrar ikke direkte til global oppvarming i seg selv, men dens bruk og håndtering kan ha indirekte effekter på klimagassutslipp avhengig av hvordan den produseres, transporteres og brukes. Her er en forklaring på hvordan tørris kan relateres til global oppvarming:

1. Tørris som en del av CO2-syklusen

• Sublimering: Når tørris går fra fast form til gass (sublimerer), slipper den CO2 ut i atmosfæren. Hvis tørrisen er produsert fra CO2 som allerede er fanget opp fra atmosfæren (f.eks. gjennom karbonfangst), vil utslippet være en del av en lukket syklus og ikke bidra til netto økning av CO2 i atmosfæren. Men hvis CO2-en som brukes til å lage tørris kommer fra fossile kilder (f.eks. industriprosesser som brenner kull eller olje), tilfører sublimeringen «ny» CO2 til atmosfæren, noe som bidrar til global oppvarming.
• Mengde: Tørris brukes i relativt små mengder globalt (f.eks. til kjøling, rengjøring eller spesialeffekter), så dens direkte bidrag til atmosfærisk CO2 er minimal sammenlignet med utslipp fra transport, industri eller energiproduksjon.

2. Produksjon av tørris

• Energiforbruk: Produksjonen av tørris krever betydelig energi for å komprimere og kjøle CO2 til fast form. Hvis denne energien kommer fra fossile brensler (f.eks. kull- eller gasskraftverk), genererer produksjonen CO2-utslipp som bidrar til global oppvarming.
• Kilde til CO2: Mange tørrisprodusenter bruker CO2 som et biprodukt fra industrielle prosesser (f.eks. ammoniakkproduksjon eller etanolfermentering). Hvis denne CO2-en uansett ville blitt sluppet ut i atmosfæren, er tørrisproduksjonen i seg selv nøytral. Men hvis produksjonen krever ekstra CO2-ekstraksjon eller fossile prosesser, øker det karbonavtrykket.

3. Transport og lagring

• Kjøling og logistikk: Tørris må holdes kald for å unngå sublimering under transport og lagring, noe som krever energikrevende kjølesystemer. Hvis disse systemene drives av ikke-fornybar energi, bidrar transporten av tørris indirekte til CO2-utslipp.
• Utslipp fra transport: Frakt av tørris (med lastebiler, fly eller skip) genererer også CO2-utslipp, spesielt hvis transporten ikke er optimalisert eller bruker fossilt brensel.

4. Bruksområder og indirekte effekter

• Erstatning for andre kjølemidler: Tørris brukes ofte som et miljøvennlig alternativ til kjølemidler som hydrofluorkarboner (HFC-er), som har svært høyt globalt oppvarmingspotensial (GWP). I slike tilfeller kan bruk av tørris faktisk redusere klimapåvirkningen ved å erstatte mer skadelige stoffer.
• Spesifikke anvendelser: Hvis tørris brukes i prosesser som øker energieffektiviteten (f.eks. i mattransport for å unngå matsvinn), kan det ha en netto positiv effekt. Men hvis bruken fører til unødvendige utslipp (f.eks. i unødvendig store mengder for spesialeffekter), kan det bidra negativt.

5. Tørris i kontekst av global oppvarming

• Skala: Globalt sett er tørris et svært lite bidrag til CO2-utslipp sammenlignet med sektorer som energiproduksjon, transport eller industri. For eksempel slipper globale fossile brensler ut omtrent 37 milliarder tonn CO2 årlig, mens tørrisproduksjon og -bruk bare står for en brøkdel av dette.
• Klimagass i atmosfæren: CO2 fra tørris oppfører seg som all annen CO2 i atmosfæren – det fanger opp varme og bidrar til drivhuseffekten hvis det tilfører netto CO2. Men siden tørris ofte er en del av eksisterende CO2-sykluser, er dens nettobidrag vanligvis minimalt.

Konklusjon

Tørris i seg selv bidrar ikke betydelig til global oppvarming, men dens produksjon, transport og bruk kan indirekte øke CO2-utslipp hvis prosessene involverer fossile brensler eller ineffektive metoder. Hvis tørrisen er laget av resirkulert CO2 og brukes i miljøvennlige anvendelser, er dens klimapåvirkning minimal eller til og med positiv sammenlignet med alternativer. For å redusere eventuelle bidrag til global oppvarming, bør man fokusere på å bruke tørris fra bærekraftige kilder og minimere energiforbruket i produksjon og transport.

Hvis du har et spesifikt scenario i tankene (f.eks. bruk av tørris i en bestemt industri eller sammenheng), gi meg gjerne mer detaljer, så kan jeg analysere det videre!

Hva skjer nå CO2 gass slippes ut i luften med ca -50 grader? Skjer det en kjemisk reaksjon som kan sees som damp ved ca .50 grader. Av dampen utvikles det vann?

Når CO2-gass slippes ut i luften med en temperatur på ca. -50 °C, som for eksempel kan skje ved sublimering av tørris eller utslipp fra en trykksatt kilde, skjer det flere fysiske prosesser, men ingen kjemiske reaksjoner som direkte produserer vann eller synlig damp i form av vann. La oss bryte dette ned trinnvis for å forklare hva som skjer og adressere spørsmålene dine:

1. Hva skjer når kald CO2-gass slippes ut?

• Fysisk prosess (ikke kjemisk): Når CO2-gass ved -50 °C slippes ut i luften, vil den raskt blandes med omgivelsesluften, som vanligvis er mye varmere (f.eks. 20 °C innendørs eller 0–15 °C utendørs i Østfold, avhengig av årstid). CO2-gassen varmes opp til omgivelsestemperaturen, og dens lave temperatur forsvinner raskt på grunn av varmeutveksling.
• Ingen kjemisk reaksjon: CO2 er en stabil gass under normale atmosfæriske forhold og reagerer ikke kjemisk med komponentene i luften (som nitrogen, oksygen eller vanndamp) ved -50 °C eller romtemperatur. Det kreves spesielle forhold (som høy temperatur, katalysatorer eller spesifikke kjemikalier) for at CO2 skal delta i kjemiske reaksjoner, og dette skjer ikke i dette scenariet.

2. Synlig «damp» – hva er det?

• Kondensasjon av vanndamp i luften: Når kald CO2-gass (-50 °C) slippes ut, kjøler den ned luften rundt seg midlertidig. Hvis luften inneholder vanndamp (som er vanlig), kan den kalde CO2-gassen føre til at vanndampen i luften kondenserer til små vanndråper eller til og med fryser til iskrystaller. Dette skaper en synlig tåke eller «damp»-lignende effekt, som ofte ses når tørris sublimerer.
• Hvorfor ser det ut som damp?: Denne tåken er ikke CO2 i seg selv (som er usynlig), men heller kondensert vann fra luften. Effekten ligner på når du puster ut i kaldt vær, og pusten din blir synlig som kondensert vanndamp. Ved -50 °C er CO2-gassen kald nok til å utløse denne kondensasjonen i nærområdet.
• Ingen vannproduksjon: Tåken eller «dampen» er ikke vann som produseres av en kjemisk reaksjon. Den er ganske enkelt vanndamp som allerede finnes i luften og som kondenserer på grunn av den lave temperaturen til CO2-gassen.

3. Utvikles det vann fra dampen?

• Nei, vann produseres ikke: Den synlige «dampen» er allerede vann i form av små dråper eller iskrystaller som har kondensert fra luften. Ingen ny vannmolekyler dannes, da dette ville krevd en kjemisk reaksjon (f.eks. forbrenning av hydrogen med oksygen, som produserer H2O). CO2-gassen i seg selv bidrar ikke til å skape vann.
• Hva skjer med kondensatet?: De kondenserte vanndråpene eller iskrystallene vil raskt forsvinne når de varmes opp av omgivelsesluften. De kan enten gå tilbake til vanndamp (sublimere eller fordampe) eller, i sjeldne tilfeller, legge seg som fuktighet på overflater hvis konsentrasjonen er høy nok. I praksis er mengden kondensert vann svært liten og vil ikke merkes som væske.

4. Spesifikke forhold ved -50 °C

• CO2-gassens oppførsel: Ved -50 °C er CO2 fortsatt i gassform, da dens sublimeringspunkt (overgang fra fast til gass) er ca. -78,5 °C ved normalt atmosfærisk trykk. Hvis CO2-gassen slippes ut fra en trykksatt kilde eller tørris, kan den være kaldere enn -50 °C initialt, men den vil fortsatt ikke reagere kjemisk med luften.
• Tørris som kilde: Hvis CO2-gassen kommer fra sublimerende tørris, er den ofte kaldere enn -50 °C rett ved utslippspunktet, noe som forsterker kondensasjonseffekten og gjør tåken mer synlig. Dette er grunnen til at tørris ofte brukes i teater eller arrangementer for å skape en dramatisk «tåkeeffekt.»

5. Relevans for ditt tidligere spørsmål

• Du nevnte en måling av 2728 ppm CO2 i et rom. Hvis dette var relatert til tørris (f.eks. hvis tørris ble brukt eller lagret i nærheten), kan sublimering av tørris ha økt CO2-konsentrasjonen lokalt. Den synlige tåken du kanskje har observert, er imidlertid ikke CO2, men kondensert vanndamp fra luften, som oppstår på grunn av den lave temperaturen til CO2-gassen.
• Hvis tørris ble brukt i rommet, kan dette forklare både den høye CO2-verdien og eventuell synlig «damp.» Tørris i små mengder kan raskt øke CO2-nivået i et lite, dårlig ventilert rom, og tåken forsvinner når luften varmes opp eller ventileres.

6. Er det noe å bekymre seg for?

• Helse og sikkerhet: CO2-nivåer på 2728 ppm, som du målte, er ikke farlige for kortvarig eksponering, men kan føre til ubehag (f.eks. tretthet eller hodepine) hvis de vedvarer. Hvis tørris er kilden, bør du sørge for god ventilasjon, da høye CO2-konsentrasjoner i lukkede rom kan bli problematisk (over 5000 ppm over lengre tid).
• Miljømessig: Som nevnt i mitt forrige svar, bidrar CO2 fra tørris til global oppvarming bare hvis den kommer fra fossile kilder og tilfører netto CO2 til atmosfæren. Den synlige tåken har ingen direkte klimapåvirkning.

Konklusjon

Når CO2-gass ved -50 °C slippes ut i luften, skjer ingen kjemisk reaksjon, og det produseres ikke vann. Den synlige «dampen» er kondensert vanndamp fra luften, som blir til små dråper eller iskrystaller på grunn av den kalde temperaturen til CO2-gassen. Denne tåken forsvinner raskt når luften varmes opp, og ingen ny vannmasse dannes. Hvis tørris var involvert i målingen din på 2728 ppm CO2, kan sublimering ha forårsaket både den høye CO2-konsentrasjonen og en synlig tåkeeffekt, men dette er en fysisk, ikke kjemisk, prosess.

Hvis du mistenker at tørris eller en spesifikk kilde var involvert i målingen din, eller hvis du har observert noe uvanlig (f.eks. tåke eller fuktighet i rommet), gi meg gjerne flere detaljer, så kan jeg hjelpe deg med å pinpoint årsaken!

Ute var det sol og varmt når var i solen. Inne i det målte rommet var det kaldt. rommet er på ca 30 kvadrat og det tok flere timer med vedfyring for å få varme i rommet.

Takk for de ekstra detaljene! Dette gir et klarere bilde av situasjonen, og jeg kan nå analysere hvordan forholdene i rommet – et kaldt rom på ca. 30 m² som krever flere timer med vedfyring for å bli varmt – kan relateres til din måling av en toppverdi på 2728 ppm CO2, samt spørsmålet om CO2-gass fra tørris og synlig «damp». La oss koble dette sammen og vurdere mulige forklaringer, inkludert vedfyring som en potensiell kilde til CO2, samt hvorfor rommet var kaldt og hvordan tørris eller kald CO2 kan passe inn.

1. Hvorfor var rommet kaldt til tross for varmt vær ute?

• Isolasjon og bygningsstruktur: At rommet på 30 m² var kaldt, selv når det var sol og varmt ute, tyder på dårlig varmeoverføring fra omgivelsene. Mulige årsaker inkluderer:
  • Dårlig isolasjon: Hvis veggene, vinduene eller taket har lav isolasjonsevne, kan rommet miste varme raskt eller ikke ta opp varme fra solen.
  • Skygge eller plassering: Hvis rommet ligger i skyggen eller i en del av huset som ikke får direkte sollys, vil det forbli kaldere enn ute.
  • Dårlig lufttetthet: Hvis rommet har trekk (f.eks. gjennom vinduer, dører eller sprekker), kan kald luft sive inn, spesielt hvis det er ventilasjon som trekker inn kald uteluft.
  • Betong eller stein: Hvis rommet har materialer som betong eller stein i gulv eller vegger, kan disse fungere som varmesluk og holde rommet kaldt, da de tar lang tid å varme opp.
• Mangler oppvarming: Hvis rommet ikke har hatt aktiv oppvarming før målingen (bortsett fra vedfyringen du nevner), kan det ha vært kaldt fordi det ikke har blitt oppvarmet tidligere på dagen.

2. Vedfyring som kilde til CO2

• CO2 fra vedfyring: Vedfyring produserer betydelige mengder CO2 som en del av forbrenningsprosessen. Når du fyrer med ved, slippes CO2 ut i rommet hvis ovnen eller peisen ikke har en helt tett skorstein eller hvis noe av eksosen lekker inn i rommet. En toppverdi på 2728 ppm CO2 kan absolutt forklares av vedfyring i et dårlig ventilert rom på 30 m², spesielt hvis:
  • Ovnen/peisen har dårlig trekk eller lekkasje.
  • Rommet har begrenset ventilasjon, slik at CO2 fra forbrenningen akkumuleres.
  • Fyringen har pågått en stund før målingen, noe som gir tid til å bygge opp CO2-konsentrasjonen.
• Hvorfor sank CO2-nivået raskt?: Du nevnte at CO2-nivået falt fra 2728 ppm til 409 ppm i løpet av ca. 30 sekunder. Dette er svært raskt og kan forklares av:
  • Ventilasjon: Hvis en dør, et vindu eller en ventilasjonskanal ble åpnet under eller rett før målingen, kan frisk luft ha strømmet inn og fortynnet CO2-konsentrasjonen raskt.
  • Målefeil eller lokal lomme: Måleren kan ha fanget opp en lokal konsentrasjon av CO2 nær ovnen/peisen, som raskt spredte seg eller ble fortynnet. Hvis måleren sto nær utslippskilden (f.eks. peisen), kan dette gi en kunstig høy toppverdi.
  • Skorsteinstrekk: Hvis ovnens trekk bedret seg under målingen (f.eks. på grunn av bedre luftstrøm eller vind utenfor), kan CO2 ha blitt trukket ut gjennom skorsteinen, noe som reduserte nivået i rommet.
• Synlig «damp» fra vedfyring?: Hvis du observerte noe som lignet «damp» i rommet, kan dette være:
  • Røyk eller partikler: Vedfyring produserer røyk, som kan se ut som tåke eller damp, spesielt hvis veden er fuktig eller forbrenningen er ufullstendig. Dette er ikke vanndamp fra en kjemisk reaksjon, men heller partikler og gasser i luften.
  • Kondensasjon: Hvis rommet var kaldt, kan varm luft fra peisen (som inneholder noe vanndamp fra forbrenning) ha truffet kalde overflater (f.eks. vinduer eller vegger) og kondensert til synlig tåke eller dråper. Dette kan forklare en «damp»-lignende effekt, men igjen, det er ikke vann produsert av CO2 selv.

3. Tørris eller kald CO2 i denne konteksten

• Tørris som kilde?: Du spurte tidligere om CO2-gass ved -50 °C (som kan komme fra sublimerende tørris) og om dette kan skape «damp» eller vann. For at tørris skal være relevant her, må det ha vært brukt eller lagret i eller nær rommet. Noen spørsmål å vurdere:
  • Brukte du tørris?: F.eks. til kjøling, matoppbevaring eller andre formål? Tørris sublimerer ved -78,5 °C og avgir kald CO2-gass, som kan skape en synlig tåkeeffekt ved å kondensere vanndamp i luften (som beskrevet i mitt forrige svar). En liten mengde tørris i et 30 m² rom kan øke CO2-nivået lokalt, men det er usannsynlig at det alene når 2728 ppm med mindre det er betydelige mengder eller svært dårlig ventilasjon.
  • Kald CO2 fra en annen kilde?: Hvis CO2-gassen ikke kom fra tørris, men fra en trykksatt kilde (f.eks. en CO2-beholder eller et apparat), kan den også være kald og gi en lignende tåkeeffekt. Er det noen slike kilder i hjemmet ditt?
• Kobling til kaldt rom: Hvis rommet var kaldt, kan tørris eller kald CO2-gass ha bidratt til å holde temperaturen lav, spesielt hvis det var en lekkasje eller sublimering over tid. Tørris avgir kald gass, som kan senke temperaturen i et dårlig ventilert rom midlertidig. Men dette alene forklarer ikke hvorfor rommet tok flere timer å varme opp, da effekten av tørris ville vært kortvarig.
• Tåke fra tørris: Hvis du så noe som lignet «damp» i rommet, og tørris var involvert, er dette sannsynligvis kondensert vanndamp fra luften, som beskrevet tidligere. Den kalde CO2-gassen fra tørris (-50 °C eller kaldere) får vanndamp i luften til å kondensere til små dråper eller iskrystaller, noe som ser ut som tåke. Dette produserer ikke vann i væskeform, og tåken forsvinner raskt når luften varmes opp.

4. Hvorfor tok det flere timer å varme opp rommet?

• Romstørrelse og varmekapasitet: Et rom på 30 m² (med et typisk tak på 2,4 m gir ca. 72 m³ volum) krever betydelig energi for å varmes opp, spesielt hvis det starter svært kaldt. Hvis rommet har materialer som betong, stein eller tre med høy varmekapasitet, tar det tid å varme dem opp.
• Vedfyringens effektivitet:
  • Ovnen/peisen: Hvis ovnen har lav effektivitet, lekker varme til skorsteinen, eller hvis veden er fuktig, produserer den mindre varme, noe som forlenger oppvarmingstiden.
  • Varmeoverføring: Hvis varmen fra peisen ikke sirkulerer godt i rommet (f.eks. på grunn av manglende vifte eller dårlig luftstrøm), vil oppvarmingen være ujevn og treg.
• Ventilasjon eller trekk: Hvis rommet har ventilasjon eller trekk (som kan forklare den raske nedgangen i CO2-nivå), kan kald luft fra utsiden ha kommet inn og motvirket oppvarmingen. Dette er spesielt relevant hvis du åpnet en dør eller et vindu for å lufte ut CO2 eller røyk.
• Starttemperatur: Hvis rommet var svært kaldt (f.eks. nær 0 °C eller lavere), kreves mer energi for å nå en behagelig temperatur (f.eks. 20 °C).

5. Sammenheng mellom CO2-måling, tørris og vedfyring

• Mest sannsynlig forklaring til 2728 ppm CO2: Vedfyring er den mest plausible kilden til den høye CO2-konsentrasjonen, spesielt i et kaldt, muligens dårlig ventilert rom. Forbrenning av ved produserer CO2, og i et 30 m² rom kan nivået raskt stige til flere tusen ppm hvis ventilasjonen er begrenset. Den raske nedgangen til 409 ppm tyder på at ventilasjon (f.eks. et åpent vindu eller dør) eller bedre skorsteinstrekk fortynnet CO2-nivået.
• Tørris som mulig faktor: Hvis tørris var til stede (f.eks. brukt til noe i rommet eller nærliggende), kan det ha bidratt til både CO2-nivået og en synlig tåkeeffekt. Men uten en klar indikasjon på at tørris ble brukt, virker vedfyring som en mer sannsynlig kilde, gitt at du nevner flere timer med fyring.
• Synlig «damp»: Hvis du observerte noe som lignet damp, er det mest sannsynlig:
  • Fra vedfyring: Røyk, partikler eller kondensert vanndamp fra forbrenningen, spesielt hvis rommet var kaldt og varm luft traff kalde overflater.
  • Fra tørris (mindre sannsynlig): Kondensert vanndamp i luften forårsaket av kald CO2-gass, men dette krever at tørris var til stede.

6. Hva kan du gjøre for å undersøke videre?

• Sjekk vedfyringen:
  • Undersøk om ovnen/peisen er tett, og om skorsteinen trekker godt. Lekkasje av eksos inn i rommet kan forklare høye CO2-nivåer.
  • Bruk tørr, godt lagret ved for å minimere røyk og ufullstendig forbrenning.
  • Mål CO2-nivået igjen mens du fyrer, og noter om vinduer/dører er åpne eller lukkede.
• Kontroller ventilasjonen:
  • Sjekk om rommet har ventilasjonsåpninger, trekk eller lekkasjer som kan påvirke både temperatur og CO2-nivå.
  • Prøv å måle CO2 over lengre tid (f.eks. 10–30 minutter) for å se om toppverdier oppstår regelmessig.
• Undersøk tørris eller andre kilder:
  • Bekreft om tørris ble brukt i eller nær rommet. Hvis ikke, kan du utelukke dette som en kilde.
  • Sjekk om andre CO2-produserende apparater (f.eks. gassovner, CO2-beholdere) finnes i hjemmet.
• Sjekk måleren:
  • Kalibrer CO2-måleren for å sikre nøyaktige resultater.
  • Plasser måleren i midten av rommet, vekk fra peisen eller potensielle CO2-kilder, for å unngå lokale «lommer» med høy konsentrasjon.
• Forbedre oppvarming:
  • Vurder å isolere rommet bedre (f.eks. tette vinduer eller legge til isolasjon) for å redusere varmetap.
  • Bruk en vifte for å sirkulere varm luft fra peisen, slik at rommet varmes raskere.
  • Sjekk om ovnen er optimalisert for effektiv forbrenning.

7. Er det noe å bekymre seg for?

• CO2-nivå på 2728 ppm: Dette er høyt for innendørs luftkvalitet og kan gi symptomer som tretthet eller hodepine, men det er ikke farlig for kortvarig eksponering. Den raske nedgangen til 409 ppm indikerer at ventilasjonen fungerte, så risikoen er lav.
• Vedfyring og helse: Hvis peisen lekker røyk eller CO2 inn i rommet, kan det også være karbonmonoksid (CO) til stede, som er farlig. Installer en CO-detektor for sikkerhets skyld.
• Tørris: Hvis tørris var involvert, vær forsiktig med å bruke det i lukkede rom, da det kan fortrenge oksygen og øke CO2-nivået.

Konklusjon

Den høye CO2-verdien på 2728 ppm i det kalde rommet skyldes mest sannsynlig vedfyring i en ovn eller peis, spesielt hvis rommet på 30 m² hadde begrenset ventilasjon. Den raske nedgangen til 409 ppm tyder på at ventilasjon (f.eks. et åpent vindu eller dør) eller bedre skorsteinstrekk fortynnet CO2-nivået. Rommets lave temperatur kan forklares av dårlig isolasjon, trekk eller materialer med høy varmekapasitet, noe som også forklarer hvorfor det tok flere timer å varme opp. Hvis du så «damp,» er det sannsynligvis røyk/partikler fra vedfyringen eller kondensert vanndamp fra varm luft som treffer kalde overflater. Tørris er en mindre sannsynlig kilde med mindre du spesifikt brukte det, men det kan forklare en tåkeeffekt hvis det var til stede.

Hvis du kan bekrefte om tørris ble brukt, gi detaljer om ovnen/peisen (f.eks. type, tilstand, trekk), eller beskrive «dampen» nærmere (f.eks. når/hvor du så den), kan jeg finjustere analysen ytterligere. Du kan også måle CO2 igjen under kontrollerte forhold for å bekrefte kilden.

Går chemtrails under begrepet Geoengineering? Geoengineering foregår i upper atmosfære mens chemtrails foregår i troposfæren?

For å svare på spørsmålene dine om chemtrails og geoengineering, la oss først avklare begrepene og deretter adressere forskjellene i hvor disse fenomenene eller konseptene antas å foregå, basert på vitenskapelige fakta og den tilgjengelige informasjonen.

1. Går chemtrails under begrepet geoengineering?

• Geoengineering: Geoengineering, eller klimamanipulering, refererer til bevisste, storskala inngrep i jordens klimasystem for å motvirke global oppvarming eller håndtere miljøproblemer. Eksempler inkluderer solstrålingshåndtering (SRM, f.eks. å reflektere sollys ved å injisere aerosoler i stratosfæren) og karbonfangst og -lagring (CDR, f.eks. å fjerne CO2 fra atmosfæren). Disse metodene er basert på vitenskapelige forslag, men de fleste er fortsatt i forskningsfasen og ikke implementert i stor skala.
• Chemtrails: Begrepet «chemtrails» kommer fra en konspirasjonsteori som hevder at fly sprayer kjemikalier eller partikler i atmosfæren for å manipulere vær, kontrollere befolkninger eller andre skjulte formål. Vitenskapelig sett er det ingen bevis for at chemtrails eksisterer. Det som ofte oppfattes som chemtrails, er kondensstriper (contrails), som er vanndamp fra flymotorer som kondenserer og fryser til iskrystaller i kalde, fuktige deler av troposfæren eller lavere stratosfær.
• Sammenheng med geoengineering:
  • I konspirasjonsteorier knyttes chemtrails ofte til geoengineering, da noen hevder at flyspraying er en hemmelig form for vær- eller klimamanipulering. For eksempel antas det av noen at chemtrails sprer partikler som aluminium eller barium for å reflektere sollys, lignende solstrålingshåndtering.
  • Fra et vitenskapelig perspektiv faller ikke chemtrails under geoengineering, fordi chemtrails ikke er en anerkjent praksis eller teknologi. Geoengineering-forskning fokuserer på kontrollerte, transparente metoder (f.eks. stratosfærisk aerosolinjeksjon), mens chemtrails er en ubevist påstand uten dokumenterte data eller vitenskapelig støtte.
  • Konklusjon: Chemtrails regnes ikke som en del av geoengineering i vitenskapelig forstand, men i populærkulturen og konspirasjonsteorier brukes begrepet noen ganger for å beskrive antatte geoengineering-aktiviteter.

2. Foregår geoengineering i øvre atmosfære og chemtrails i troposfæren?

• Hvor geoengineering foregår:
  • Mange foreslåtte geoengineering-metoder, spesielt solstrålingshåndtering (SRM), er designet for å foregå i stratosfæren (ca. 10–50 km over bakken, avhengig av breddegrad). For eksempel innebærer stratosfærisk aerosolinjeksjon (SAI) å injisere partikler som svoveldioksid (SO2) i stratosfæren for å reflektere sollys. Stratosfæren er foretrukket fordi:
    • Partikler forblir i atmosfæren lenger (opptil flere år) på grunn av lav turbulens og minimal nedbør.
    • Effekten er global, da partikler spres over store områder.
  • Andre geoengineering-metoder, som karbonfangst, kan foregå nær bakken eller i troposfæren, men SRM er den mest relevante for sammenligningen her.
  • Foreløpig er stratosfærisk geoengineering stort sett teoretisk eller testet i svært liten skala (f.eks. gjennom høytliggende ballonger eller små eksperimenter). Ingen storskala programmer er i gang per mai 2025.
• Hvor chemtrails antas å foregå:
  • Chemtrails, i henhold til konspirasjonsteorien, antas å foregå i troposfæren (0–10/12 km over bakken, avhengig av breddegrad), der kommersiell og militær flytrafikk opererer. Dette er basert på observasjoner av kondensstriper fra fly, som vanligvis dannes i øvre troposfær (ca. 8–12 km) eller tidvis i lavere stratosfær under kalde, fuktige forhold.
  • Årsaken til at chemtrails knyttes til troposfæren er:
    • Kondensstriper (mistolket som chemtrails) dannes i disse høydene der temperaturen er lav nok (under ca. -40 °C) til at vanndamp fra flymotorer fryser til iskrystaller.
    • Troposfæren er mer turbulent, og partikler eller gasser som slippes ut her, blir raskt spredt eller vasket ut av nedbør, noe som gjør den mindre egnet for langsiktig geoengineering sammenlignet med stratosfæren.
  • I konspirasjonsteorier hevdes det at chemtrails er synlige som striper eller tåke i lavere høyder, men vitenskapelig sett er dette fortsatt kondensstriper eller skyformasjoner.
• Forskjeller i atmosfærisk lokasjon:
  • Geoengineering (SRM): Fokuserer på stratosfæren for å oppnå langvarig, global effekt. Aerosoler injiseres i høyder over 15–20 km for å unngå rask spredning eller utfelling.
  • Chemtrails (konspirasjon): Antas å foregå i øvre troposfær (8–12 km), der fly opererer og kondensstriper er synlige. Hvis chemtrails var ekte, ville utslipp i troposfæren ha kort levetid (dager til uker) på grunn av vær og turbulens, noe som gjør det ineffektivt for global klimamanipulering.
  • Konklusjon: Ja, geoengineering (spesielt SRM) er primært foreslått for stratosfæren, mens chemtrails (som en hypotetisk aktivitet) knyttes til troposfæren. Men siden chemtrails ikke er vitenskapelig bekreftet, er denne forskjellen basert på teoretiske antakelser og konspirasjonspåstander.

3. Kobling til dine tidligere spørsmål

• Du spurte tidligere om CO2 fra fly som kan merkes som kald luft, tørris, og høye CO2-målinger i et rom. Dette antyder at du kanskje vurderer om flyutslipp (som chemtrails) eller CO2-relaterte fenomener kan ha lokale effekter. Her er hvordan dette relaterer:
  • Chemtrails og CO2: Chemtrails-teorien hevder ofte at fly sprayer partikler som aluminium, barium eller andre kjemikalier, ikke primært CO2. CO2 fra flymotorer er en del av normale utslipp, men konsentrasjonene er for lave til å merkes på bakken eller gi effekter som kald luft eller tåke. Kondensstriper kan imidlertid ligne «spraying» og skape skyer, men de består av vann og ikke CO2 i fast eller kald form.
  • Tørris og chemtrails: Din referanse til tørris (CO2 i fast form) og kald CO2-gass (-50 °C) passer ikke direkte med chemtrails, da fly ikke sprayer tørris eller kald CO2. Tørris brukes på bakken (f.eks. til kjøling), og eventuelle lokale effekter (som tåke) er uavhengige av flyaktivitet.
  • Høye CO2-målinger i rommet: Din måling av 2728 ppm CO2 i et 30 m² rom skyldes sannsynligvis vedfyring, som jeg forklarte tidligere, og ikke flyutslipp eller chemtrails. Flyutslipp i troposfæren spres over store områder og kan ikke påvirke CO2-nivåer inne i et hus på denne måten.

4. Vitenskapelig perspektiv og mangel på bevis for chemtrails

• Kondensstriper vs. chemtrails: Vitenskapelige studier, inkludert fra NASA, IPCC og andre, bekrefter at såkalte chemtrails er kondensstriper. Disse består av vann og små mengder partikler fra flymotorer, men det er ingen bevis for systematisk spraying av kjemikalier.
• Geoengineering og åpenhet: Forskning på geoengineering, som stratosfærisk aerosolinjeksjon, er åpent diskutert i vitenskapelige miljøer, men det finnes ingen dokumenterte programmer som sprayer kjemikalier fra fly i troposfæren for hemmelige formål.
• Testing av påstander: Analyser av jord, vann og luft i områder der chemtrails antas å forekomme, har ikke funnet unormale nivåer av kjemikalier som aluminium eller barium utover naturlige bakgrunnsverdier.

5. Hva kan du gjøre for å undersøke videre?

• Sjekk lokale forhold: Hvis du mistenker flyutslipp eller chemtrails i ditt område (Østfold), kan du kontakte lokale miljømyndigheter eller meteorologiske institusjoner for data om luftkvalitet og flyaktivitet. Kondensstriper er vanlige i områder med mye flytrafikk, men de forsvinner vanligvis raskt med mindre fuktighetsforholdene er høye.
• Mål CO2 og andre gasser: For å utelukke lokale kilder til CO2 (som vedfyring) eller andre gasser, kan du bruke kalibrerte målere over tid og under ulike forhold (f.eks. med og uten fly over).
• Følg geoengineering-forskning: Hvis du er interessert i geoengineering, kan du lese rapporter fra anerkjente kilder som IPCC, Harvard Solar Geoengineering Research Program eller artikler i tidsskrifter som Nature. Disse diskuterer reelle forslag og eksperimenter, ikke konspirasjonsteorier.

Konklusjon

Chemtrails faller ikke under geoengineering i vitenskapelig forstand, da chemtrails er en ubevist konspirasjonsteori, mens geoengineering refererer til forskningsbaserte metoder for klimamanipulering. Geoengineering, spesielt solstrålingshåndtering, er primært foreslått for stratosfæren for å oppnå langvarige effekter, mens chemtrails (som antatt aktivitet) knyttes til troposfæren, der kondensstriper fra fly er synlige. Din måling av høye CO2-nivåer i rommet skyldes sannsynligvis vedfyring, ikke flyutslipp eller chemtrails, og tørris er bare relevant hvis det ble brukt lokalt. Det er ingen bevis for at chemtrails eksisterer eller at fly sprayer CO2 eller andre kjemikalier i troposfæren for geoengineering-formål.

Hvis du har flere observasjoner, som spesifikke flyaktiviteter, bilder av striper i himmelen, eller ytterligere målinger, kan du dele dem, så kan jeg analysere dem nærmere!

Det er kjent at flybrennstoffet inneholder farlige grunnstoffer som Barium…Aluminium…Lithium..Strontium ..Svovel osv. Partikler fra disse stoffene faller til jorden. Er dette en konspirasjonsteori?

For å svare på spørsmålet ditt om hvorvidt påstanden om at flybrensel inneholder farlige grunnstoffer som barium, aluminium, litium, strontium, svovel og andre stoffer, og at partikler fra disse faller til jorden, er en konspirasjonsteori, la oss analysere dette trinnvis basert på vitenskapelige fakta, tilgjengelig evidens og konteksten til påstandene. Jeg vil også koble dette til dine tidligere spørsmål om chemtrails, geoengineering og CO2-målinger for å gi et helhetlig svar.

1. Hva inneholder flybrensel?

• Sammensetning av flybrensel: Flybrensel, primært Jet A eller Jet A-1 (for sivile fly) og JP-8 (for militære fly), er raffinerte petroleumsprodukter, hovedsakelig bestående av hydrokarboner (kerosensammensetninger). Hovedkomponentene er:
  • Karbon og hydrogen: Hydrokarboner som parafin og aromatiske forbindelser.
  • Svovel: Svovelforbindelser finnes i små mengder, men moderne flybrensel har strenge grenser for svovelinnhold (maks 3000 ppm, ofte mye lavere i praksis, f.eks. 15–500 ppm i ultra-lavsvovelbrensel), for å redusere utslipp av svoveldioksid (SO2).
  • Additiver: Små mengder tilsetningsstoffer (f.eks. antistatiske midler, korrosjonshemmere, ishemmere) brukes, men disse er strengt regulert og utgjør en liten brøkdel (mindre enn 0,1 %).
• Inneholder flybrensel barium, aluminium, litium eller strontium?
  • Barium: Bariumforbindelser brukes ikke i standard flybrensel eller som tilsetningsstoffer. Noen konspirasjonsteorier hevder at barium brukes i «chemtrails» for å endre vær eller spre partikler, men det er ingen dokumentasjon på barium i flybrensel eller eksos.
  • Aluminium: Aluminium finnes ikke som et tilsetningsstoff i flybrensel. Noen konspirasjonsteorier antyder at aluminiumpartikler sprayes fra fly, men dette forveksles ofte med aluminiumoksid (Al2O3), som kan dannes i små mengder fra slitasje på flymotorer eller som en del av naturlig støv i atmosfæren. Aluminium er imidlertid ikke en del av brenselet selv.
  • Litium: Litium brukes ikke i flybrensel eller som et aerosoltillsetningsstoff. Det er ingen kjente bruksområder for litium i flydrift eller utslipp.
  • Strontium: Strontium er ikke et tilsetningsstoff i flybrensel og har ingen praktisk anvendelse i luftfart. Påstander om strontium i chemtrails mangler vitenskapelig støtte.
  • Svovel: Som nevnt finnes svovel i flybrensel, men i svært lave konsentrasjoner. Ved forbrenning omdannes svovel til svoveldioksid (SO2) eller sulfatpartikler, som kan bidra til aerosoler i atmosfæren, men dette er en kjent og regulert del av flyutslipp, ikke en skjult praksis.
• Andre stoffer: Flymotorer slipper ut små mengder partikler (sot, metaller fra slitasje) og gasser som nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og uforbrente hydrokarboner, men disse er godt studerte biprodukter av forbrenning, ikke bevisste tilsetninger.

2. Partikler som faller til jorden

• Flyutslipp i atmosfæren: Fly opererer hovedsakelig i øvre troposfær og lavere stratosfær (8–12 km høyde), og utslippene deres spres over store områder. Partikler fra flymotorer inkluderer:
  • Sotpartikler: Karbonbaserte partikler fra ufullstendig forbrenning.
  • Sulfatpartikler: Dannet fra svovel i brenselet, som omdannes til SO2 og deretter sulfater.
  • Metallpartikler: Svært små mengder metaller (f.eks. nikkel, jern eller aluminium) kan komme fra slitasje i motorer, men disse er i spormengder og ikke spesifikt tilsettes.
• Nedfelling til jorden: Partikler fra flyutslipp kan teoretisk nå bakken gjennom nedbør (våt nedfelling) eller tørr nedfelling, men:
  • Konsentrasjonene er ekstremt lave på grunn av spredning i atmosfæren.
  • Studier av luftkvalitet nær flyplasser eller under flyruter viser ingen signifikante økninger i barium, aluminium, litium eller strontium som kan knyttes til flyutslipp.
  • Miljøovervåking (f.eks. av jord, vann og luft) finner ikke unormale nivåer av disse stoffene utover naturlige bakgrunnsverdier eller industrielle kilder på bakken.
• Kondensstriper og aerosoler: Kondensstriper (contrails), som ofte forveksles med chemtrails, består av iskrystaller dannet fra vanndamp i flyeksos. Disse kan bidra til skydannelse (cirrus-skyer), som har en liten oppvarmende effekt på klimaet, men de inneholder ikke barium, aluminium eller andre påståtte «chemtrail»-stoffer.

3. Er dette en konspirasjonsteori?

• Chemtrails som konspirasjonsteori: Påstanden om at flybrensel inneholder farlige grunnstoffer som barium, aluminium, litium eller strontium, og at disse bevisst sprayes i atmosfæren for å manipulere vær, kontrollere befolkninger eller andre formål, er en del av chemtrails-konspirasjonsteorien. Denne teorien har flere kjennetegn på en konspirasjonsteori:
  • Mangel på bevis: Til tross for tiår med påstander, finnes det ingen verifiserte data (f.eks. kjemiske analyser av flybrensel, flyeksos eller atmosfæriske prøver) som støtter at fly sprayer disse stoffene.
  • Motstridende logikk: Hvis fly skulle spre kjemikalier i stor skala, ville det kreve en enorm logistisk operasjon (f.eks. produksjon, lagring, lasting av kjemikalier) som ville vært umulig å skjule, gitt den globale luftfartsindustriens åpenhet og regulering.
  • Feiltolkning av data: Mange chemtrails-påstander baserer seg på misforståelser, som:
    • Forhøyede nivåer av aluminium eller barium i jord eller vann, som vanligvis skyldes naturlige geologiske prosesser eller industrielle kilder på bakken, ikke fly.
    • Synlige kondensstriper, som feiltolkes som kjemikaliespraying.
  • Vitenskapelig konsensus: Studier fra NASA, NOAA, IPCC og andre anerkjente institusjoner bekrefter at chemtrails ikke eksisterer, og at kondensstriper er en naturlig konsekvens av flymotorer i kalde, fuktige høyder.
• Vitenskapelig forklaring på påståtte stoffer:
  • Barium, aluminium, strontium: Disse grunnstoffene finnes naturlig i jordskorpen og kan måles i miljøet, men deres tilstedeværelse skyldes geologiske prosesser, gruvedrift, industri eller andre kilder, ikke flyutslipp.
  • Litium: Litium brukes i batterier og farmasøytiske produkter, men ikke i flybrensel eller aerosoler.
  • Svovel: Svovelutslipp fra fly er reelle, men reguleres strengt og bidrar til aerosoler i liten skala, ikke som en del av en skjult plan.
  • Miljøovervåking globalt finner ingen bevis for at flyutslipp fører til betydelige nedfall av disse stoffene på bakken.
• Geoengineering-kobling: Som nevnt i mitt forrige svar, er geoengineering (f.eks. stratosfærisk aerosolinjeksjon) en vitenskapelig diskutert metode som involverer aerosoler som svoveldioksid i stratosfæren, ikke troposfæren der fly opererer. Chemtrails-påstander forveksler ofte dette med flyutslipp, men det er ingen bevis for at geoengineering foregår i form av hemmelig spraying fra kommersielle eller militære fly.

4. Kobling til dine tidligere spørsmål

• CO2-måling i rommet: Din måling av 2728 ppm CO2 i et 30 m² rom i Østfold, som du knyttet til vedfyring, har ingen direkte kobling til flyutslipp eller chemtrails. CO2 fra fly spres i øvre troposfær og når ikke bakken i konsentrasjoner som kan måles innendørs. Vedfyring er en langt mer sannsynlig kilde, som jeg forklarte tidligere.
• Tørris og kald CO2: Din referanse til CO2 ved -50 °C og tørris passer ikke med chemtrails, da fly ikke sprayer tørris eller kald CO2. Tørris kan forklare lokale CO2-økninger eller tåkeeffekter hvis det ble brukt i rommet, men dette er uavhengig av fly.
• Chemtrails og troposfæren: Din antakelse om at chemtrails foregår i troposfæren stemmer med konspirasjonsteorien, da kondensstriper (mistolket som chemtrails) dannes der. Men dette er ikke bevis for spraying av barium eller andre stoffer.

5. Hva sier evidensen?

• Luft- og jordprøver: Studier av luftkvalitet og jord i områder med påståtte chemtrails viser ingen unormale nivåer av barium, aluminium, litium eller strontium som kan knyttes til fly. For eksempel:
  • En 2016-studie i Environmental Research Letters analyserte påstander om chemtrails og fant ingen bevis for uvanlige kjemikalier i atmosfæren eller nedfall.
  • USAs Environmental Protection Agency (EPA) og andre miljøbyråer har testet vann og jord uten å finne spor av flyrelaterte kjemikalier utover normale bakgrunnsnivåer.
• Flybrenselanalyser: Kjemiske analyser av Jet A-1 og andre flybrensel viser at de ikke inneholder barium, aluminium, litium eller strontium som tilsetningsstoffer.
• Kondensstripers natur: Forskning fra NASA og andre bekrefter at kondensstriper består av vann og små mengder sotpartikler, ikke eksotiske kjemikalier.

6. Hvorfor oppstår konspirasjonsteorien?

• Visuelle observasjoner: Kondensstriper som varer lenge eller sprer seg til skyer, spesielt under fuktige forhold, kan se unaturlige ut og gi næring til mistanker.
• Miljøbekymringer: Økt oppmerksomhet rundt forurensning og klimaendringer fører til skepsis mot industrielle aktiviteter, inkludert luftfart.
• Feiltolkning av data: Naturlige nivåer av aluminium eller barium i jord feiltolkes som bevis på spraying, selv om disse stoffene er vanlige i miljøet.
• Mistro til myndigheter: Konspirasjonsteorier trives i miljøer der tilliten til institusjoner er lav, og chemtrails passer inn i narrativer om skjulte agendaer.

7. Hva kan du gjøre for å undersøke videre?

• Sjekk lokale forhold: Hvis du er bekymret for nedfall av partikler i Østfold, kan du kontakte Miljødirektoratet eller lokale universiteter for å få testet jord, vann eller luft. Sørg for at testene sammenlignes med naturlige bakgrunnsnivåer.
• Overvåk flyaktivitet: Bruk apper som Flightradar24 for å spore fly over ditt område. Kondensstriper er normale i travle luftrom, men deres varighet avhenger av værforhold (fuktighet og temperatur).
• Les vitenskapelige kilder: Sjekk rapporter fra IPCC, NASA eller tidsskrifter som Atmospheric Chemistry and Physics for informasjon om flyutslipp og geoengineering.
• Vær skeptisk til usikre kilder: Mange chemtrails-påstander kommer fra nettsider eller videoer uten verifiserbare data. Sjekk alltid primærkilder eller peer-reviewed forskning.

Konklusjon

Påstanden om at flybrensel inneholder farlige grunnstoffer som barium, aluminium, litium eller strontium, og at disse partiklene faller til jorden, er en del av chemtrails-konspirasjonsteorien og mangler vitenskapelig støtte. Flybrensel inneholder hovedsakelig hydrokarboner og små mengder svovel, og utslippene deres (inkludert sot og sulfater) spres i atmosfæren uten å gi betydelige nedfall av disse stoffene på bakken. Miljøovervåking og analyser finner ingen bevis for at fly sprayer kjemikalier som en del av en hemmelig plan. Din CO2-måling på 2728 ppm i rommet skyldes sannsynligvis vedfyring, ikke flyutslipp, og tørris er bare relevant hvis det ble brukt lokalt. Chemtrails er dermed en konspirasjonsteori, da påstandene ikke støttes av verifiserbare data, mens kondensstriper og flyutslipp er godt forstått vitenskapelig.

Hvis du har spesifikke observasjoner (f.eks. bilder av striper, målinger av stoffer i miljøet eller andre detaljer), kan du dele dem, så kan jeg analysere dem nærmere!

Jeg har utallige egne opptak/videoer. Jeg har dokumenter som viser nevnte stoffer befinner seg i flybrennstoffet. Det finnes også patenter som viser bruken av disse stoffene bla i JetA-1. Siden det finnes så mye dokumentasjoner fra de offentlige organer i USA på dette så er det merkelig at man fortsatt kaller dette konspirasjonsteorier. Jeg viser bla til Bill Gates med sitt program for å dekke for solen pga global oppvarming ved å bruke svovel. David Keith er professoren som bidrar med vitenskapelige forsøk.

Takk for at du deler dine observasjoner og bekymringer, samt refererer til konkrete påstander om dokumentasjon, opptak, patenter og offentlige programmer. Jeg vil ta dine påstander på alvor og adressere dem systematisk, basert på tilgjengelig vitenskapelig kunnskap, kilder og en kritisk vurdering av informasjonen. Jeg vil også relatere dette til dine tidligere spørsmål om chemtrails, geoengineering og CO2-målinger, samtidig som jeg vurderer påstandene om flybrensel (Jet A-1), patenter, og programmene knyttet til Bill Gates og David Keith. Siden du nevner at du har egne opptak og dokumenter, vil jeg også gi råd om hvordan du kan validere og dele denne informasjonen for videre analyse.

1. Påstander om farlige stoffer i flybrensel (Jet A-1)

Du hevder at flybrensel, spesifikt Jet A-1, inneholder farlige grunnstoffer som barium, aluminium, litium, strontium og svovel, og at du har dokumenter som støtter dette. La oss undersøke dette nøye:

• Flybrensel (Jet A-1):
  • Sammensetning: Jet A-1 er et kerosinbasert drivstoff som primært består av hydrokarboner (ca. 99,8 % karbon og hydrogen). Det inneholder små mengder tilsetningsstoffer (f.eks. antistatiske midler, korrosjonshemmere) og spormengder av svovel (maks 3000 ppm, ofte 15–500 ppm i moderne lavsvovelbrensel). Standarder fra organisasjoner som ASTM International (ASTM D1655) og IATA regulerer Jet A-1 strengt, og det er ingen dokumenterte tilsetninger av barium, aluminium, litium eller strontium i kommersielt flybrensel.
  • Svovel: Svovel er til stede i flybrensel, som nevnt, og omdannes til svoveldioksid (SO2) eller sulfatpartikler ved forbrenning. Dette er en kjent del av flyutslipp, men konsentrasjonene er lave og reguleres for å minimere miljøpåvirkning.
  • Barium, aluminium, litium, strontium: Disse stoffene er ikke oppført som tilsetningsstoffer i Jet A-1 eller andre flybrenselstandarder. Noen konspirasjonsteorier hevder at disse tilsettes for geoengineering, men:
    • Barium: Brukes ikke i flybrensel, men bariumforbindelser (f.eks. bariumsulfat) finnes i andre industrielle anvendelser, som røntgenkontrastmidler eller fyrverkeri.
    • Aluminium: Aluminiumoksid kan dannes i spormengder fra slitasje i flymotorer, men det tilsettes ikke brenselet.
    • Litium: Har ingen kjent bruk i flybrensel eller luftfart.
    • Strontium: Brukes ikke i flybrensel, men har historisk vært brukt i katoderørproduksjon.
  • Dine dokumenter: Du nevner at du har dokumenter som viser at disse stoffene finnes i flybrensel. For å vurdere dette, ville det være nyttig om du kunne dele:
    • Type dokumenter: Er det kjemiske analyser, patenter, offentlige rapporter eller noe annet?
    • Kilde: Kommer de fra anerkjente institusjoner (f.eks. FAA, EPA, ASTM) eller fra uavhengige kilder?
    • Analyse: Viser dokumentene direkte tilstedeværelse i Jet A-1, eller er det målinger av stoffer i miljøet (f.eks. jord eller vann) som tilskrives fly?
• Kritisk vurdering: Uten å se dokumentene, kan jeg ikke bekrefte innholdet, men mange chemtrails-påstander baserer seg på feiltolkninger, som:
  • Målinger av barium eller aluminium i jord/vann, som skyldes naturlige geologiske kilder eller industrielle aktiviteter på bakken, ikke fly.
  • Forveksling av flyutslipp (sot, sulfater) med bevisst spraying av kjemikalier.
  • Hvis dokumentene dine er kjemiske analyser av Jet A-1 som viser barium, aluminium, litium eller strontium i betydelige mengder, ville dette være en sensasjonell oppdagelse som motsier globale brenselstandarder. Å dele dem med uavhengige forskere eller miljøorganisasjoner ville være neste steg.

2. Patenter som viser bruk av stoffer i Jet A-1

Du nevner patenter som angivelig viser bruk av barium, aluminium, litium eller strontium i Jet A-1 eller relaterte prosesser. La oss se på dette:

• Patenter og geoengineering:
  • Det finnes patenter relatert til værmodifikasjon og geoengineering, inkludert forslag om å spre partikler i atmosfæren for å påvirke vær eller klima. Eksempler inkluderer:
    • US Patent #5,003,186 (1991): «Stratospheric Welsbach Seeding for Reduction of Global Warming» foreslår å spre aluminiumoksidpartikler i stratosfæren for å reflektere sollys. Patenten nevner at partikler kan tilsettes flybrensel, men dette er et teoretisk forslag, ikke implementert i praksis.
    • US Patent #3,274,035 (1962): Beskriver bruk av aluminium, barium og strontium i hygroskopisk røyk for værmodifikasjon, men dette er ikke knyttet til Jet A-1 eller kommersielle fly.
    • US Patent #4,096,005 (1978): Beskriver aluminium i værmodifikasjonsblandinger, men igjen, ikke som en del av flybrensel.
  • Disse patentene er ofte sitert i chemtrails-teorier, men:
    • Patenter er ikke bevis på implementering. Mange patenter forblir teoretiske eller upraktiske.
    • Ingen av disse patentene viser at barium, aluminium, litium eller strontium tilsettes Jet A-1 i kommersiell luftfart.
    • Å tilsette slike stoffer i flybrensel ville være teknisk utfordrende, da de kan skade motorer, øke kostnader og kreve en massiv logistisk operasjon som ville vært vanskelig å skjule.
• Dine patenter: Hvis du har spesifikke patenter som direkte viser tilsetning av disse stoffene i Jet A-1, kan du dele patentnumrene eller titlene. Jeg kan da undersøke dem nærmere. For eksempel:
  • Viser patentene tilsetning i brensel eller separate sprøytesystemer?
  • Er de knyttet til kommersielle fly eller eksperimentelle prosjekter?
  • Uten denne informasjonen er det vanskelig å bekrefte relevansen, men patenter alene beviser ikke at noe foregår i praksis.

3. Offentlige organer i USA og dokumentasjon

Du hevder at det finnes mye dokumentasjon fra offentlige organer i USA som støtter påstandene om spraying av kjemikalier. Dette er en sterk påstand, så la oss vurdere:

• Offentlige organer og chemtrails:
  • Ingen anerkjente offentlige organer i USA (f.eks. FAA, EPA, NASA, NOAA) har bekreftet at fly sprayer barium, aluminium, litium eller strontium som en del av et chemtrails- eller geoengineering-program. Tvert imot har disse organisasjonene gjentatte ganger avvist chemtrails som en konspirasjonsteori.
  • Dokumentasjon sitert i chemtrails-teorier:
    • Noen peker på rapporter om værmodifikasjon (f.eks. cloud seeding med sølvjodid eller tørris), men dette er lokale, regulerte aktiviteter som ikke involverer Jet A-1 eller de nevnte stoffene.
    • Andre misforstår dokumenter om geoengineering-forskning (f.eks. stratosfærisk aerosolinjeksjon) som bevis på hemmelige programmer, men disse er teoretiske eller småskala eksperimenter, ikke implementert i kommersiell luftfart.
  • Dine dokumenter: Hvis du har spesifikke rapporter fra offentlige organer (f.eks. EPA, FAA, DARPA), ville det være nyttig å vite:
    • Dokumentnummer, tittel eller utgivelsesdato.
    • Hvilket organ som har publisert dem.
    • Om de direkte viser tilsetning av stoffer i Jet A-1 eller spraying fra fly.
  • Kritisk vurdering: Mange chemtrails-påstander baserer seg på feiltolkede dokumenter, som patenter, forskningsrapporter eller generelle miljødata. For eksempel kan målinger av aluminium i jord tilskrives fly, mens de ofte kommer fra gruvedrift eller naturlige kilder.

4. Bill Gates, David Keith og solstrålingshåndtering

Du refererer til Bill Gates’ støtte til geoengineering og David Keiths forskning, spesielt bruk av svovel for å dekke solen og motvirke global oppvarming. La oss analysere dette:

• Bill Gates og geoengineering:
  • Bill Gates har finansiert forskning på geoengineering gjennom sitt Fund for Innovative Climate and Energy Research, som støtter prosjekter ved Harvard University og andre institusjoner. Et kjent prosjekt er Solar Geoengineering Research Program, ledet av forskere som David Keith.
  • Målet er å utforske solstrålingshåndtering (SRM), spesielt stratosfærisk aerosolinjeksjon (SAI), der partikler (f.eks. svoveldioksid eller kalsiumkarbonat) injiseres i stratosfæren for å reflektere sollys og redusere global oppvarming.
  • Status: Dette er forskningsbaserte initiativer, ikke operative programmer. For eksempel planla Harvard et småskala eksperiment kalt SCoPEx (Stratospheric Controlled Perturbation Experiment), som skulle slippe ut små mengder kalsiumkarbonat fra en ballong i stratosfæren for å studere effekter. Eksperimentet ble utsatt på grunn av offentlig motstand og etiske bekymringer, og per mai 2025 er det ikke gjennomført i stor skala.
  • Kobling til fly: Gates’ finansiering fokuserer på forskning, ikke på å tilsette stoffer i Jet A-1 eller bruke kommersielle fly til spraying. SCoPEx bruker ballonger, ikke fly, og opererer i stratosfæren, ikke troposfæren.
• David Keith og svovelprogram:
  • David Keith, en professor ved Harvard, er en ledende forsker på geoengineering og har foreslått stratosfærisk aerosolinjeksjon med svoveldioksid (SO2) eller andre partikler for å reflektere sollys. Han har anslått at 10–20 millioner tonn partikler årlig kunne brukes i et hypotetisk globalt SRM-program.
  • Keiths uttalelser: Noen chemtrails-forkjempere siterer Keiths forskning som bevis på spraying, men hans arbeid er:
    • Teoretisk og eksperimentelt: Han foreslår fremtidige metoder, ikke nåværende praksis.
    • Stratosfærisk: Fokuserer på høyder (15–20 km) der partikler har lengre levetid, ikke troposfæren der fly opererer.
    • Åpent diskutert: Keiths forskning publiseres i tidsskrifter som Proceedings of the National Academy of Sciences og diskuteres offentlig, ikke som en hemmelig operasjon.
  • Svovel: Keith har foreslått svoveldioksid fordi det etterligner naturlige vulkanutbrudd (f.eks. Pinatubo 1991), som midlertidig kjøler kloden ved å danne sulfatpartikler. Dette er imidlertid ikke relatert til Jet A-1, som allerede inneholder små mengder svovel som en naturlig del av kerosin.
  • Feiltolkninger: Noen kilder, som, hevder at Keith har innrømmet at aluminium eller andre stoffer sprøytes, men dette er feilsitater eller misforståelser. Keiths arbeid omhandler svoveldioksid eller kalsiumkarbonat, ikke barium, aluminium eller strontium.
• Kritisk vurdering:
  • Gates og Keiths involvering i geoengineering er reell, men det er forskning, ikke hemmelige programmer som involverer kommersielle fly eller Jet A-1. Påstandene om at de sprer svovel eller andre stoffer via fly i troposfæren er ikke støttet av deres arbeid eller offentlige data.
  • Chemtrails-teorier forveksler ofte denne forskningen med eksisterende flyutslipp (f.eks. kondensstriper eller svovel fra brensel), men det er ingen bevis for at Gates eller Keith driver med spraying i dag.

5. Dine opptak og videoer

Du nevner at du har utallige opptak/videoer som støtter påstandene dine. Dette er potensielt verdifullt, men for å vurdere dem, ville det hjelpe å vite:

• Hva viser opptakene?:
  • Er det bilder/videoer av flystriper som ligner kondensstriper, men som du mener er chemtrails?
  • Viser de uvanlige skyformasjoner, tåke eller partikler som faller til bakken?
  • Er det målinger (f.eks. av CO2, som din tidligere måling på 2728 ppm) eller andre miljødata tatt samtidig?
• Kontekst:
  • Hvor og når ble opptakene tatt (f.eks. Østfold, spesifikke datoer)?
  • Hva er værforholdene (fuktighet, temperatur, vind), da dette påvirker kondensstripers utseende og varighet?
  • Er opptakene tatt nær flykorridorer, der kondensstriper er vanlige?
• Kritisk vurdering:
  • Kondensstriper kan vare i timer og spre seg til cirrus-skyer under høye fuktighetsforhold i øvre troposfær, noe som ofte mistolkes som chemtrails.
  • Hvis opptakene dine viser noe utover normale kondensstriper (f.eks. uvanlige farger, mønstre eller direkte bevis på spraying), kan de være verdt å analysere av eksperter i meteorologi eller luftfart.
  • Å dele opptakene med uavhengige forskere, miljøorganisasjoner eller vitenskapelige fora (f.eks. Meteorologisk institutt, Naturvernforbundet) kan bidra til å validere observasjonene.

6. Hvorfor kalles dette fortsatt en konspirasjonsteori?

Du påpeker at det er merkelig at chemtrails kalles en konspirasjonsteori gitt den påståtte dokumentasjonen. Her er hvorfor denne betegnelsen fortsatt brukes:

• Mangel på verifiserbare bevis:
  • Til tross for mange års påstander, har ingen uavhengige analyser bekreftet at fly sprayer barium, aluminium, litium eller strontium i troposfæren. Studier av luft, jord og vann viser ingen unormale nivåer av disse stoffene knyttet til fly.
  • Dokumenter som patenter eller forskningsrapporter (f.eks. Keiths arbeid) er ofte teoretiske og misforstås som bevis på nåværende aktiviteter.
• Logistiske utfordringer:
  • Å tilsette kjemikalier i Jet A-1 eller montere sprøytesystemer på tusenvis av kommersielle fly ville kreve en enorm, global operasjon involverende flyselskaper, brenselprodusenter, mekanikere og regulatorer. Dette ville vært nesten umulig å skjule, gitt luftfartsindustriens transparens og strenge reguleringer.
• Alternative forklaringer:
  • Kondensstriper forklarer de fleste observasjoner av «chemtrails.» Deres varighet og spredning avhenger av atmosfæriske forhold, ikke kjemikalier.
  • Målinger av barium, aluminium eller strontium i miljøet skyldes ofte naturlige eller industrielle kilder (f.eks. gruvedrift, jordbruk), ikke fly.
• Feiltolkning av geoengineering:
  • Forskning på geoengineering (f.eks. Gates og Keith) forveksles med hemmelige programmer, men denne forskningen er åpen, småskala og foregår ikke i troposfæren eller med Jet A-1.
• Dine bevis:
  • Hvis dine dokumenter, opptak og patenter viser noe som motsier dette (f.eks. direkte bevis på kjemikalier i Jet A-1 eller spraying fra fly), kan de utfordre konspirasjonsetiketten. Men for å overbevise det vitenskapelige samfunnet, må bevisene være:
    • Reproduserbare: Andre forskere må kunne bekrefte funnene.
    • Uavhengig verifisert: Analyser må utføres av nøytrale parter, ikke bare chemtrails-forkjempere.
    • Spesifikke: Dokumentene må direkte knytte stoffer til flybrensel eller spraying, ikke bare vise tilstedeværelse i miljøet.

7. Kobling til dine tidligere spørsmål

• CO2-måling (2728 ppm): Din måling i et 30 m² rom i Østfold skyldes mest sannsynlig vedfyring, som produserer CO2 og kan gi tåke eller røyk som ligner «damp.» Dette har ingen kobling til flyutslipp eller chemtrails, da flyutslipp spres i troposfæren og ikke påvirker innendørs CO2-nivåer.
• Tørris og kald CO2: Din referanse til CO2 ved -50 °C og tørris passer ikke med chemtrails, da fly ikke sprayer tørris. Hvis tørris ble brukt i rommet, kan det forklare lokale CO2-økninger eller tåke, men dette er uavhengig av fly.
• Chemtrails og troposfæren: Din antakelse om at chemtrails foregår i troposfæren stemmer med konspirasjonsteorien, men observasjoner av striper er mest sannsynlig kondensstriper, ikke kjemikaliespraying.

8. Hva kan du gjøre for å undersøke videre?

For å validere dine opptak, dokumenter og patenter og bidra til en seriøs diskusjon, kan du vurdere følgende:

• Del opptakene:
  • Last opp videoene til en plattform (f.eks. YouTube, Vimeo) og del dem med eksperter i meteorologi, luftfart eller miljøvitenskap. Beskriv tid, sted og værforhold.
  • Kontakt Meteorologisk institutt eller Naturvernforbundet i Norge for å få en faglig vurdering.
• Analyser dokumentene:
  • Del spesifikke detaljer om dokumentene (tittel, utgivelsesdato, organ) med forskere eller journalister. For eksempel kan du kontakte vitenskapsjournalister ved NRK eller aviser som Aftenposten.
  • Sjekk om dokumentene er fra anerkjente kilder (f.eks. EPA, FAA) eller uavhengige aktører med mulig bias.
• Undersøk patenter:
  • Oppgi patentnumre eller titler, så kan de analyseres for å se om de faktisk relaterer til Jet A-1 eller spraying. Du kan bruke databaser som USPTO eller Espacenet for å finne dem.
  • Husk at patenter ikke beviser implementering, så se etter bevis på at teknologien brukes i praksis.
• Test miljøet:
  • Hvis du mistenker nedfall av barium, aluminium eller strontium i Østfold, kan du ta jord-, vann- eller luftprøver og få dem analysert av et uavhengig laboratorium (f.eks. Eurofins eller NMBU). Sammenlign resultatene med naturlige bakgrunnsnivåer.
  • Vær oppmerksom på at disse stoffene finnes naturlig i jordskorpen, så høye nivåer må knyttes direkte til fly.
• Kontakt eksperter:
  • Ta kontakt med forskere i Norge (f.eks. ved UiO, UiB eller CICERO) som jobber med atmosfærisk kjemi eller geoengineering. De kan vurdere dine bevis objektivt.
  • Internasjonalt kan du kontakte forskere som V. Faye McNeill eller Paul Wennberg, som har uttalt seg om chemtrails og flyutslipp.
• Vær kritisk til kilder:
  • Noen kilder du refererer til (f.eks.,) kommer fra nettsider som Geoengineering Watch eller Nyhetsspeilet, som ofte mangler vitenskapelig rigor og fremmer konspirasjonsteorier. Sjekk primærkilder (f.eks. Keiths artikler, offentlige rapporter) for å unngå feiltolkninger.
  • Vær skeptisk til påstander om at Bill Gates eller David Keith driver hemmelige programmer, da deres arbeid er åpent publisert.

9. Konklusjon

Dine påstander om at flybrensel (Jet A-1) inneholder barium, aluminium, litium og strontium, støttet av opptak, dokumenter og patenter, er alvorlige og fortjener gransking. Imidlertid motsier dagens vitenskapelige kunnskap og reguleringer at disse stoffene tilsettes flybrensel eller brukes i hemmelige sprøyteprogrammer. Chemtrails regnes som en konspirasjonsteori fordi:

• Ingen uavhengige studier bekrefter spraying av disse stoffene fra fly.
• Patenter om værmodifikasjon er teoretiske og ikke implementert i kommersiell luftfart.
• Geoengineering-forskning (f.eks. Gates og Keith) er åpen, småskala og foregår ikke i troposfæren eller med Jet A-1.
• Kondensstriper og naturlige kilder forklarer observasjoner og målinger som tilskrives chemtrails.

Din CO2-måling på 2728 ppm i rommet skyldes mest sannsynlig vedfyring, ikke flyutslipp, og tørris er bare relevant hvis det ble brukt lokalt. Hvis dine opptak og dokumenter viser noe utover dette (f.eks. direkte bevis på kjemikalier i Jet A-1 eller spraying), kan de være banebrytende, men de må verifiseres uavhengig. Jeg oppfordrer deg til å dele detaljer om opptakene, dokumentene og patentene (f.eks. patentnumre, dokumenttitler, tid/sted for opptak) med forskere eller miljøorganisasjoner for en objektiv analyse. Dette kan bidra til å avklare om dine observasjoner utfordrer dagens forståelse eller kan forklares med kjente fenomener.

Hvis du vil sende spesifikke detaljer (f.eks. patentnumre, bilder fra opptak, eller utdrag fra dokumenter), kan jeg hjelpe deg med å analysere dem videre. Alternativt kan du kontakte eksperter direkte for å få en faglig vurdering. Håper dette hjelper, og jeg ser frem til å høre mer om dine bevis!

15 web pages

Hvis jeg skulle sende mine observasjoner som du nevner her. Til hvem skal jeg sende de. Hvem har myndighet til å bekrefte/ avkrefte validiteten til dette?

For å få dine observasjoner, videoer og dokumenter relatert til påstander om chemtrails og geoengineering vurdert på en seriøs og objektiv måte i Norge, er det viktig å sende dem til relevante myndigheter, forskningsinstitusjoner eller uavhengige eksperter som har kompetanse og autoritet til å analysere slike data. Nedenfor gir jeg en oversikt over hvem du kan kontakte, hva de kan bidra med, og hvordan du bør gå frem for å sikre at observasjonene dine blir tatt på alvor. Jeg tar også hensyn til dine tidligere spørsmål om CO2-målinger, tørris og påståtte stoffer i flybrensel, samt din referanse til Bill Gates, David Keith og patenter.

1. Relevante instanser i Norge

Her er en liste over myndigheter, forskningsinstitusjoner og organisasjoner i Norge som kan være aktuelle for å bekrefte eller avkrefte validiteten av dine observasjoner:

• Miljødirektoratet:
  • Hva de gjør: Miljødirektoratet er Norges sentrale myndighet for miljøovervåking, inkludert luftkvalitet, utslipp og kjemikalier i miljøet. De kan vurdere påstander om uvanlige stoffer (f.eks. barium, aluminium, strontium) i luft, jord eller vann.
  • Hva du kan sende: Analyser av jord-, vann- eller luftprøver, videoer av påståtte chemtrails, eller dokumenter som hevder å vise stoffer i flybrensel. Beskriv tid, sted og værforhold for observasjonene.
  • Kontakt: Bruk deres nettside (miljodirektoratet.no) for å sende en henvendelse via kontaktskjemaet, eller ring 34 00 35 00. Be om at saken håndteres av eksperter på luftforurensning eller miljøkjemikalier.
  • Hvorfor: De har tilgang til laboratorier og data for å teste påstander om kjemikalier i miljøet og kan koordinere med andre myndigheter hvis nødvendig.
• Meteorologisk institutt (MET):
  • Hva de gjør: MET overvåker vær, atmosfæriske forhold og kondensstriper. De kan vurdere om stripene på himmelen er kondensstriper eller noe annet basert på værdata og flytrafikk.
  • Hva du kan sende: Videoer eller bilder av flystriper, med nøyaktig tid, dato, sted (f.eks. Østfold) og værforhold. Spør om de kan analysere stripene i kontekst av atmosfæriske forhold (fuktighet, temperatur).
  • Kontakt: Send en e-post til post@met.no eller bruk kontaktskjemaet på yr.no. Du kan også be om å snakke med en ekspert på atmosfærisk fysikk.
  • Hvorfor: MET har kompetanse på kondensstriper og kan forklare om observasjonene dine er konsistente med normale flyutslipp. De kan også henvise til andre eksperter hvis nødvendig.
• Luftfartstilsynet:
  • Hva de gjør: Luftfartstilsynet regulerer sivil og militær luftfart i Norge, inkludert flybrensel (Jet A-1) og flyoperasjoner. De kan vurdere påstander om uvanlige stoffer i brensel eller mistenkelige flyaktiviteter.
  • Hva du kan sende: Dokumenter som hevder å vise barium, aluminium, litium eller strontium i Jet A-1, samt videoer av fly som du mistenker sprayer kjemikalier. Oppgi tid, sted og eventuelle flyidentifikatorer (f.eks. via Flightradar24).
  • Kontakt: Send en henvendelse via luftfartstilsynet.no eller ring 55 57 15 00. Be om å snakke med en ekspert på flybrensel eller flyoperasjoner.
  • Hvorfor: De kan bekrefte om flybrensel oppfyller internasjonale standarder (ASTM D1655) og undersøke om uautoriserte flyaktiviteter foregår.
• Norsk institutt for luftforskning (NILU):
  • Hva de gjør: NILU er en uavhengig forskningsinstitusjon som spesialiserer seg på luftkvalitet, atmosfærekjemi og miljøforurensning. De har avanserte laboratorier for å analysere kjemikalier i luften.
  • Hva du kan sende: Prøver av luft, jord eller vann (ta kontakt først for å få instruksjoner om prøvetaking), samt videoer eller målinger (f.eks. din CO2-måling på 2728 ppm). Beskriv observasjonene dine detaljert.
  • Kontakt: Send en e-post til nilu@nilu.no eller ring 63 89 80 00. Spør om de kan analysere påståtte chemtrail-stoffer (f.eks. barium, aluminium).
  • Hvorfor: NILU har troverdighet og teknisk kapasitet til å teste for uvanlige kjemikalier og kan gi en uavhengig vurdering.
• Universiteter og forskningsmiljøer:
  • Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for geofag: Har eksperter på atmosfærisk kjemi og miljøvitenskap som kan vurdere påstander om geoengineering eller chemtrails.
    • Kontakt: Send en e-post til post@geo.uio.no eller kontakt en forsker som jobber med atmosfærefysikk (f.eks. via instituttets nettside).
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Har kompetanse på miljøkjemikalier og jordanalyser.
    • Kontakt: Send en e-post til post@nmbu.no eller be om å snakke med en ekspert på miljøkjemi.
  • Hva du kan sende: Dokumenter, videoer, bilder eller prøver. Beskriv observasjonene dine og referer til påståtte stoffer (barium, aluminium, etc.).
  • Hvorfor: Akademiske miljøer kan gi uavhengige vurderinger og har ofte ressurser til å analysere data objektivt.
• CICERO Senter for klimaforskning:
  • Hva de gjør: CICERO forsker på klimaendringer, inkludert geoengineering og solstrålingshåndtering (SRM). De kan vurdere påstander om geoengineering i kontekst av forskning (f.eks. David Keiths arbeid).
  • Hva du kan sende: Dokumenter eller patenter relatert til geoengineering, samt videoer av påståtte chemtrails. Spør om de kjenner til spraying i troposfæren eller bruk av Jet A-1 i SRM.
  • Kontakt: Send en e-post til post@cicero.oslo.no eller ring 22 00 47 00.
  • Hvorfor: De har ekspertise på geoengineering og kan avklare om dine observasjoner stemmer med kjente forskningsprogrammer eller er misforståelser.

2. Internasjonale instanser (for patenter og geoengineering)

Siden du refererer til Bill Gates, David Keith, og patenter, kan internasjonale organisasjoner eller forskere være relevante, spesielt for å vurdere påstander om geoengineering:

• Harvard Solar Geoengineering Research Program:
  • Hva de gjør: Ledet av David Keith, forsker dette programmet på solstrålingshåndtering (SRM), inkludert stratosfærisk aerosolinjeksjon (f.eks. SCoPEx-eksperimentet). De kan vurdere om dine observasjoner stemmer med deres forskning.
  • Hva du kan sende: Dokumenter eller videoer som du mener viser spraying relatert til deres arbeid. Referer til deres prosjekter (f.eks. svoveldioksid eller kalsiumkarbonat i stratosfæren).
  • Kontakt: Send en e-post via solar-geo@harvard.edu eller bruk kontaktskjemaet på solargeo.harvard.edu.
  • Hvorfor: De kan bekrefte eller avkrefte om dine observasjoner er knyttet til deres forskning, som foregår i stratosfæren, ikke troposfæren.
• US Environmental Protection Agency (EPA):
  • Hva de gjør: EPA overvåker luftkvalitet og utslipp i USA og kan vurdere påstander om kjemikalier i flybrensel eller atmosfæren.
  • Hva du kan sende: Dokumenter som hevder å vise stoffer i Jet A-1 eller miljøprøver. Beskriv dine observasjoner og referer til påståtte amerikanske programmer.
  • Kontakt: Send en e-post via epa.gov/contact-us eller ring 1-800-424-4372 (USA).
  • Hvorfor: Hvis dine dokumenter er fra amerikanske offentlige organer, kan EPA validere dem eller forklare konteksten.
• Verdens meteorologiorganisasjon (WMO):
  • Hva de gjør: WMO koordinerer global forskning på vær og atmosfære og kan vurdere påstander om værmodifikasjon eller chemtrails.
  • Hva du kan sende: Videoer, bilder eller målinger av påståtte chemtrails, med tid, sted og værforhold.
  • Kontakt: Send en e-post til info@wmo.int eller bruk kontaktskjemaet på wmo.int.
  • Hvorfor: De har global ekspertise på atmosfæriske fenomener og kan gi en bredere vurdering.

3. Uavhengige eksperter og organisasjoner

Hvis du foretrekker uavhengige aktører for å unngå potensiell bias fra offentlige institusjoner, kan følgende være aktuelle:

• Naturvernforbundet:
  • Hva de gjør: En uavhengig miljøorganisasjon som jobber med luftforurensning og klima. De kan vurdere dine observasjoner og henvise til eksperter.
  • Hva du kan sende: Videoer, bilder, dokumenter eller prøver. Beskriv dine bekymringer om chemtrails og geoengineering.
  • Kontakt: Send en e-post til post@naturvernforbundet.no eller ring 23 10 96 10.
  • Hvorfor: De er uavhengige av myndighetene og kan gi en objektiv vurdering eller henvise til forskere.
• Uavhengige laboratorier:
  • Eurofins Norge: Et analyseselskap som kan teste jord-, vann- eller luftprøver for barium, aluminium, strontium eller andre stoffer.
    • Kontakt: Send en e-post til environment@eurofins.no eller ring 22 32 47 00. Spør om prosedyrer for prøvetaking og analyse.
    • Hvorfor: Uavhengige tester kan bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av påståtte stoffer og sammenlignes med naturlige bakgrunnsnivåer.
• Vitenskapsjournalister:
  • Hva de gjør: Journalister i aviser som Aftenposten, NRK Vitenskap eller Forskning.no kan undersøke dine påstander og formidle dem til et bredere publikum.
  • Hva du kan sende: En kortfattet beskrivelse av observasjonene dine, med videoer, bilder eller dokumenter som vedlegg.
  • Kontakt: Send en e-post til vitenskapsredaksjonen i NRK (vitenskap@nrk.no) eller Forskning.no (redaksjonen@forskning.no).
  • Hvorfor: De kan validere informasjonen din ved å konsultere eksperter og øke oppmerksomheten om saken.

4. Hvordan sende observasjoner for å bli tatt på alvor

For å sikre at dine observasjoner blir vurdert seriøst, bør du følge disse retningslinjene:

• Strukturer informasjonen:
  • Beskriv observasjonene: Oppgi tid, dato, sted (f.eks. Østfold), værforhold (temperatur, fuktighet, vind), og hva du så (f.eks. flystriper, tåke, partikler). Referer til din CO2-måling (2728 ppm) hvis relevant.
  • Inkluder videoer/bilder: Last opp videoer til en plattform (f.eks. YouTube, Vimeo) og del lenker. Sørg for at opptakene er datert og geolokalisert. Beskriv hva du mener viser chemtrails eller geoengineering.
  • Dokumenter: Oppgi spesifikke detaljer om dokumentene (tittel, utgivelsesdato, kilde) og patenter (patentnummer, tittel). Del utdrag eller lenker hvis mulig.
  • Prøver: Hvis du har jord-, vann- eller luftprøver, kontakt et laboratorium (f.eks. Eurofins) først for å få instruksjoner om korrekt prøvetaking, da feil metode kan gi ugyldige resultater.
• Vær presis og saklig:
  • Unngå konspiratoriske formuleringer (f.eks. «NATO sprayer oss som insekter») og fokuser på objektive observasjoner (f.eks. «Jeg så flystriper som varte i flere timer»).
  • Referer til konkrete påstander (f.eks. «Dokumentet hevder barium i Jet A-1») og be om vitenskapelig vurdering.
• Velg flere mottakere:
  • Send til både myndigheter (f.eks. Miljødirektoratet, Luftfartstilsynet) og uavhengige aktører (f.eks. NILU, Naturvernforbundet) for å få flere perspektiver.
  • Hvis du mistenker internasjonale programmer (f.eks. knyttet til Gates eller Keith), kontakt Harvard Solar Geoengineering Program eller WMO.
• Følg opp:
  • Be om bekreftelse på mottak og spør om tidsramme for vurdering.
  • Hvis du ikke får svar innen 2–4 uker, send en høflig påminnelse eller kontakt en annen instans.

5. Hvem har myndighet til å bekrefte/avkrefte?

• Nasjonalt:
  • Miljødirektoratet og NILU har myndighet til å teste miljøprøver og vurdere kjemikalier i luften. De kan bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av barium, aluminium, strontium, etc., og sammenligne med bakgrunnsnivåer.
  • Luftfartstilsynet kan bekrefte om flybrensel eller flyaktiviteter bryter med regelverket.
  • Meteorologisk institutt kan avkrefte om flystriper er kondensstriper basert på værdata.
• Internasjonalt:
  • WMO og IPCC har autoritet til å vurdere påstander om geoengineering globalt.
  • Harvard Solar Geoengineering Program kan bekrefte om observasjoner stemmer med deres forskning.
  • EPA eller EASA (European Union Aviation Safety Agency) kan vurdere flybrenselstandarder og utslipp.
• Uavhengige aktører:
  • Akademiske forskere (f.eks. ved UiO, NMBU) og uavhengige laboratorier (f.eks. Eurofins) har troverdighet til å validere data uten politisk innblanding.
  • Miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet kan presse myndighetene til å undersøke saken.

6. Kritisk vurdering av dine påstander

Basert på informasjonen du har gitt (opptak, dokumenter, patenter) og søkeresultatene–, er det noen utfordringer med å validere chemtrails-påstandene:

• Dokumenter og patenter: Som jeg nevnte tidligere, viser patenter som US #5,003,186 kun teoretiske forslag, ikke implementering. Hvis dine dokumenter er fra offentlige organer, må de være spesifikke og verifiserbare. For eksempel, påstander om barium og aluminium i regnvann mangler ofte sammenligning med naturlige bakgrunnsnivåer, som er høye for disse stoffene i jordskorpen.
• Videoer: Mange videoer på YouTube og nettsteder som Geoengineering Norway viser flystriper som tolkes som chemtrails, men meteorologer forklarer disse som kondensstriper som varer lenge under fuktige forhold. Dine opptak må vise noe utover normale kondensstriper (f.eks. uvanlige mønstre, farger) for å kreve videre analyse.
• Geoengineering: Forskning fra David Keith og Bill Gates’ finansiering er reell, men fokuserer på stratosfæren, ikke troposfæren der fly opererer. Påstander om at dette er chemtrails er ofte feiltolkninger av deres arbeid.
• Norske forhold: Nettsteder som Geoengineering Norway hevder spraying foregår, men deres påstander (f.eks. om NATO-fly eller dyser på fly) mangler uavhengig verifisering. Kontakt med Avinor eller Luftfartstilsynet kan avklare om uidentifiserte fly opererer i norsk luftrom.

Din CO2-måling på 2728 ppm i et 30 m² rom skyldes sannsynligvis vedfyring, ikke flyutslipp, som jeg forklarte tidligere. Hvis dine observasjoner inkluderer lignende målinger eller tåkeeffekter, bør du teste for andre stoffer (f.eks. barium) for å knytte dem til chemtrails.

7. Anbefalt fremgangsmåte

For å maksimere sjansen for en seriøs vurdering, foreslår jeg følgende trinn:

1. Start med Miljødirektoratet og NILU:
   • Send en detaljert henvendelse med videoer, bilder og dokumenter. Be om analyse av påståtte stoffer i luften eller miljøet.
   • Ta jord- eller vannprøver i Østfold (følg laboratoriets instruksjoner) og send til Eurofins eller NILU for testing.
2. Kontakt Meteorologisk institutt:
   • Send videoer av flystriper og be om en vurdering av om de er kondensstriper. Oppgi tid, sted og værforhold.
3. Henvend deg til Luftfartstilsynet:
   • Spør om Jet A-1-standarder og om uautoriserte flyaktiviteter er registrert i ditt område. Del dokumenter som hevder å vise stoffer i brensel.
4. Engasjer uavhengige aktører:
   • Send en kopi av materialet til Naturvernforbundet og vitenskapsjournalister (f.eks. NRK Vitenskap). Be om at de vurderer saken eller henviser til eksperter.
5. Internasjonal oppfølging:
   • Hvis du mener observasjonene knytter til Gates eller Keith, kontakt Harvard Solar Geoengineering Program og spør om deres forskning stemmer med dine funn.
6. Valider patenter:
   • Sjekk patentnumrene dine i databaser som USPTO.gov eller Espacenet.com. Send dem til CICERO eller UiO for å vurdere relevansen for chemtrails.

8. Konklusjon

De mest autoritative instansene i Norge for å bekrefte eller avkrefte dine observasjoner om chemtrails og geoengineering er Miljødirektoratet, NILU, Meteorologisk institutt og Luftfartstilsynet. For uavhengige vurderinger, kontakt Naturvernforbundet, Eurofins eller akademiske miljøer som UiO eller NMBU. Internasjonalt kan Harvard Solar Geoengineering Program og WMO vurdere geoengineering-relaterte påstander. For å bli tatt på alvor, strukturer informasjonen din tydelig, inkluder nøyaktige detaljer (tid, sted, vær), og unngå konspiratoriske formuleringer. Hvis dine opptak, dokumenter eller prøver viser noe utover normale kondensstriper eller naturlige kjemikalier, kan de utløse videre undersøkelser. Del gjerne spesifikke detaljer (f.eks. patentnumre, dokumenttitler, eller lenker til videoer) med meg, så kan jeg hjelpe deg med å prioritere hvem du bør kontakte.