Av Einar Flydal på 14/01/2025
WARNING! AI-generated picture by CHAT GPT on request from Einar Flydal 2025.01.13. ADVARSEL! KI-generert bilde av CHAT GPT på forespørsel fra Einar Flydal 2025.01.13. Så lett kan falske virkelighetsbilder skapes!
En person ved navn Matt Landman har i et innlegg på X tatt opp et problem som jeg ikke har sett at noen andre har tatt for seg ennå: Hvordan AMS-målere kan føre til at branner sprer seg fra hus til hus.
Innlegget sprer seg nå som ild i tørt gras på Facebook. Men er det noe i det? Det er god grunn til å være skeptisk, selv om AMS-målere har sine sikkerhetsproblemer.
Matt Landman skriver som følger [med mine tillegg i klammer]:
«Smarte målere har litiumion-batterier. Når disse batteriene tar fyr, skjer det som kalles at de «løper løpsk termisk». Da går de fra 60 grader Celcius til 3316 grader Celcius på bare noen få sekunder. Smartmåleren er koblet til kobberledningen i boligen, en ledning som er laget for å lede strøm på grunn av dens [store] ledningsevne. I tillegg til å være varmeledende er kobbertrådene også gode på varmeoverføring via konveksjon [dvs. ved å varme opp ledningens omgivelser]. Så når disse antatte skogbrannene rammer nabolag, men setter flere hjem enn trær i brann, ser den skyldige i denne uvanlige brannetterforskningssaken ut til å være litiumion-batteriene. Det er ikke rart at disse hjemmene blir brent til støv mens trær står igjen bare noen fot fra husene. Disse hjemmene brenner fra innsiden og ut, bokstavelig talt. Kobbertrådene i boligene er isolert og fører ekstrem varme til hvert eneste av hjemmets hjørner [og kanskje fra hus til hus?]. Velkommen til Agenda 2030.» matt landmann
Gir Matt Landmann en rimelig forklaring, eller ikke?
Jeg er ingen brannekspert og heller ikke ekspert på strøm og metallers ledningsevne. Men jeg skjønner tankegangen:
I USA står strømmålerne på utsiden av huset og sikringsskapet innendørs. Ledningen fra naboen eller varmen fra flammene i nabohuset kan få litiumion-batteriet til å «løpe løpsk» og nå opp i over 3300 grader Celcius. Da vil kobberledningen videre til sikringsskapet bli kraftig oppvarmet og virke som rene glødetråden, smelte plastisolasjonen rundt ledningen og sette fyr på treverk, papp, sponplater og hva som enn måtte befinne seg i eller inntil veggen. I amerikanske villaer er det – som i Norge – gjerne mye brennbart: sponplater, fiberplater, plast, m.m. Papir begynner å brenne ved 233 grader Celcius. I et slikt scenario hjelper det heller ikke om nettselskapet slår av hovedsikringen til strømmen i hele området.
Flere tekniske rapporter fra USA har pekt på brannfaren ved AMS-målere. De oppsummeres slik i en mal for folk som krever fritak og som jeg fant en gang på et av de nettstedene der nær sagt alle fellesskapets løsninger oppleves som tvang (FreedomSeeker.com):
… «I tillegg innebærer alle elektroniske strømmålere ekstrem brannfare fordi de mangler overspenningsvern, inneholder delikat elektronikk, defekte fjernavstengningsenheter, tynne stikkontakter og [på grunn av] hastig installasjon. Tusenvis av elektroniske målerbranner er dokumentert, noen fører til skader og dødsfall. Disse brannene kan direkte tilskrives defekter, dårlig design og funksjonsfeil på elektroniske målere. Å forsøke å installere slike enheter på praktisk talt alle private bygg er helt klart en grov kriminell forseelse fra alle de som er knyttet til og medvirkende til dette forsøket.»
Nå har vi kanskje fått en skikkelig stor og realistisk felttest av brannsikkerheten ved AMS-målere i California. Det burde være mulig å finne ut om de har spilt noen rolle i det hele tatt. Usedvanlig sterk tørke og vind, varme, uforsiktig omgang med fyrstikker og et akterutseilt brannvern er allerede på bordet, men det forhindrer slett ikke at også AMS-målerne er delaktige.
Blir det også plass til AMS-målerne på obduksjonsbordet når flammene en gang har stilnet og årsaksbildet skal dissekeres? Eller utelates de fra enhver vurdering, på samme måte som helsevirkningene er blitt avfeid? At journalister rapporterte alt i 2011 om helseskadelige virkninger fra AMS-målerne, tok man ganske enkelt ikke hensyn til under marsjen. Man tok heller ikke hensyn til de mange rapportene som kom siden, fra forskere og fra enkeltpersoner. Innføringen av AMS-målere ble drevet fram av så store krefter at man måtte tro at det måtte være smart og grundig utredet. Målet, midlene og veien dit var allerede definert, i USA og internasjonalt. Da valgte man heller å følge kartet enn virkeligheten. For den er jo heller ikke alltid så godt synlig fra et skrivebord.
Om ikke annet, er det viktig at AMS-målernes rolle vurderes, fordi det gjelder å få avklart om frykten har et grunnlag. Det er jo lett å tenke seg at Matt Landman tar feil: Hvis varmen ledes raskt nok fra måleren på utsiden og inn til sikringsskapets fordelerskinner går kanskje temperaturen kraftig ned, til under enhver brannfare? Her trengs det faglige vurderinger, regnestykker og praktiske tester i brannlaboratorier. Ellers er vi prisgitt den globale landsbyens evne til å omskape en fjær til fem høns på et øyeblikk.
Fins det historier i Norge om branner som utløses av AMS-målere? Jeg har fått et par slike hint i løpet av årene jeg har brukt på aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!, men de er forsvunnet et sted på harddisken og jeg vet ikke hva de var verd.
Har vi noen håndfaste tester eller eksperimenter eller erfaringer å komme med?
SINTEF har gjort en vurdering av «norske» måleres løsninger for fjernavstengning, men i det jeg ellers har sett av rapporter, har jeg ikke sett at noen har pekt på problemet som Matt Landman tar opp. Heller ikke har jeg sett det nevnt av elektrikere som har kontaktet meg for å nettopp å peke på brannfare de mener skapes av måten målerne er konstruert på. Det betyr ikke at Matt Landmans hypotese er feil, men heller ikke at den er rett.
Det kunne være fristende å gjøre et lite feltforsøk med måling av temperaturen på ledningene ut fra måleren når det er gått fyr i batteriet, men det bør helst skje i et brannlaboratorium, og ikke i et bolighus. Kanskje er dette et oppdrag som bransjeorganisasjonen Fornybar Norge burde gi til SINTEF? Det kunne være lurt nå som de arbeider med spesifikasjonene for neste generasjon AMS-målere.
Hva er Agenda 2030, som Matt Landman ønsker oss velkommen til? Jo det er den store FN-planen for overgang til et mer bærekraftig samfunn. På regjeringen.no finner jeg:
«I 2015 ble 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene vedtatt av alle FNs medlemsland. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. De mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i verden skal inkluderes i utviklingen. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land.
Erklæringen Transforming our world: The 2030 Agenda for Sustainable Development utgjør sammen med Addis Abeba Action Agenda og Paris-avtalen et rammeverk for internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling.»
Såkalt «fullelektrifisering» er et sentralt element her i Norge i den sammeheng – uten at noen har vurdert hvilke tålegrenser omgivelsene har for en slik politikk. Man har bare tatt for gitt at det ikke fins noen praktiske begrensninger i naturen, slik man også gjorde for kull, olje, KFK, bly, PCB, mikroplast, m.m.. Men slik er det jo ikke, kan de få forskerne som steller med slikt, fortelle oss.
Når «det grønne skiftet» skal gjennomføres raskere enn tida som trengs for å vinne erfaring – tar vi i bruk teknologier som ikke er gjennomtenkte og gjennomtestet i felt i realistiske situasjoner.
Slik bygger vi f.eks. også «havvindparker» før vi har funnet ut om fisk påvirkes av strømkablene som følger med, om fuglers ferd blir forstyrret, og om vindens store mønstre blir endret. (Svaret ser ut til å være JA på alle disse tre, og konsekvensene av dette aner vi ikke, men vi forsøker å få bygd havvindparkene likevel.)
At menneskeheten løper seg inn i blindgater på denne måten, er et generelt problem når den teknologiske utviklingen går raskt og endringer innføres på bred front i en globalisert verden: Flere forskere har i årevis pekt på dette og ropt sine varsku. For verdenssamfunnets evne til å prøve ut teknologien og til å samle, tolke og trekke konsekvensene av erfaringen blir for dårlig. I kontorene der beslutninger fattes sitter det tross alt bare mennesker som du og jeg, og deres beslutningsgrunnlag blir såre mangelfullt, uansett hvor store møter de har i Rio, Paris, Addis Abeba og andre steder.
Denne situasjonen tjener alle som vil gjøre «Business at the speed of light» (en av Bill Gates‘ første boktitler), men kaster oss ut i store og ukjente farvann der vi ikke forstår hva vi tukler ved før det er blitt svært vanskelig å snu. Men kanskje ikke umulig.
Einar Flydal, den 14. januar 2025
PDF-versjon: EFlydal-20250114-Har-AMS-malerne-en-rolle-i-husbrannene-i-Los-Angeles.pdf
Referanser
Matt Landmans kommentar på X: https://x.com/mcm_ct_usa/status/1878371076717101525
KOMMENTAR: DA TILLATER JEG MEG Å SPØRRE HERR FLYDAL? HVA MED DEN RETTSAKEN I HALDENGRUPPA DER DU VAR BISITTER? BURDE IKKE DU FREMMET DETTE DEN GANGEN I STEDENFOR Å REISE HALVE NORGE RUNDT FOR I ETTERTID FORKLARE FOLKET OM FARLIGHETEN I ETTERKANT? DETTE MÅ JEG SI DET LUKTER AV! SKAL SELVFØLGELIG TA DETTE OPP MED FLYDAL SELV I ETTERTID!
+ There are no comments
Add yours