Hva er WHOs sanne ansikt? 01. 10. 2023

DEL ARTIKKELEN OG DELTA I Å SETTE MENNESKEHETEN FRI, ÆREDE LYSKRIGERE!

Verdens Helseorganisasjon er ikke bare interessert i vaksiner, pandemier og lockdowns, som de siden 2009, ved hjelp av en ny definisjon, nå kan erklære på korteste varsel. WHO er også en politisk organisasjon, interessert i makt, makt nok til å forandre samfunnet etter eget bilde. Pride-bevegelsen er deres barn. Godt synlig foran, frihet og kjærlig, skjult lenger bak, krig mot familien. Taler de med dobbelt tunge? Hva kunne vi lese ut av Covidpandemien som var?

«Idag står WHO frem som et ‘offentlig-privat partnerskap’ der Big Pharma og Bill Gates Foundation er de største aksjonærer, og er midt oppe i et uvanlig frekt (verdensomspennende, min tilføyelse) coup d’etat med full støtte fra USAs Biden Administrasjon,» skiver William Engdahl i sitt nyhetsbrev no. 82.

De vil ha makt, de vil ha diktatorisk makt. Hvem er de? Hvis de får det som de vil, skal de enerådig kunne bestemme over hodene på millioner av mennesker, deres helseministre, helsepolitikere og helsebyråkrater. Mens det disse folkene har å fare med, er ikke av det gode.

De vil kunne beordre land til å innføre vaksinesertifikat, de vil kunne beordre nasjoner til å gjennomføre tvangsvaksinering, de vil kunne beordre opprettelse av karantene- eller konsentrasjonsleire. Hva kaller man slikt? Jo, det kalles en totalitær militærstat. For blir det gitt denslags ordre, vil de ha sine skarpe våpen klare.

WHO ble født i 1948, Maurice Strong var en av pådriverne. Foto fra den svenske avis Dagens Nyheter i 1972. De hadde akkurat begynt å reklamere for sitt gigantiske internasjonale bedrag, den global oppvarming, artikkel om Strong, **her** og **her**, avisutklipp, **her**.

Han ble satt inn som leder av WHO i 2017. Han ble gitt navnet Tewodros, men forenklet navnet til Tedros Adhanom Ghebreyesus. Han er et barn av Ethiopias Tigray-folk, har vist at han som en proklamert marxist-terrorist, kan lede sin undersåtter så myndig at folk frykter for sine liv. Han har brukt hele sine politiske karriere på å forfølge sine blodsfiender, Amhara-folket, hvor to millioner av dem forsvant under mystiske omstendigheter under hans tid som helseminister. Fikk han som utenriksminister motstand mot sine planer fra befolkningen, arresterte han de like godt og satte 70 000 i interneringsleire under bevæpnet oppsyn, 500 ble drept i gatekamper av skytende politi.

Tedros er oppkalt etter den tidligere ethiopiske Keiser Tewodros II (1855-1868) en mektig mann som fra tronens store høyder regjerte eneveldig over befolkningens liv og død, gikk det noen liv med på kjøpet i svingene, så var det en del av jobben; akkurat som Robert Mugabe (1924-2019), som ryddet opp i Zimbabwes uroligheter gjennom sin fryktede 5. brigade og tok livet av 20 000 opposisjonelle. Dette er mørkeste Afrika.

Det gjaldt Gukurahundi-drapene, planlagt og gjennomført av Mugabe selv for å eliminere politiske motstandere. Ingen marxistiske maktfolk aksepterer at noen sier dem imot, Leon Trotsky skjøt sogar personlig sin privatsjåfør fordi denne kom for sent, fortelles det (fra boken Spies and Commisars av Robert Service). Tedros fikk ikke aksept for Mugabe som WHOs good-will ambassador, han forsto ikke at Mugabe hadde gjort noe galt, for også Tedros hadde allerede drept (her).

Det afrikanske mørket

Vi i det kristne Europa glemmer det at det hersker helt andre livsforhold i Afrika enn i Europa, mange av oss betraktet Nelson Mandela som en helt, mens han i virkeligheten gikk terrorens ærend. Foto, **her**.

Vi kjenner ikke dette i det kristne Europa, mange av oss vet ikke at det fortsatt lever i beste velgående, det afrikanske mørket, vi kjenner de omfattende og meget stygge drapene på de mange boerfamilier, de dyktigste bøndene i Sør Afrika, vi kjenner «kill the boer»-sangen ledet av Julius Malema, noen fyrer oppunder å drepe de som gir dem maten på bordet, det kommer ut fra det afrikanske mørket, det svarte Afrika, hvor massesuggesjon blir til politisk slagskraft (se rapport, video, her), det er på det mørke kontinent hvor også terroristen Nelson Mandela hørte hjemme.

Det er her Tedros Adhanom er vokst opp, derfor lå marxismens brutalitet ham så meget nærmere, den forsto han øyeblikkelig. Det skal vi i praksis også bli vitne til, får han den verdensmakt som nå ligger i emning. Det er dette som er virkeligheten, vår egen minister Ingvild Kjerkhol har sett det, men for henne er det ingen vei utenom, derfor har hun lagt lokk på saken, hun er taus som i graven, hun virker skremt.

Men den som leter etter sammenhenger ser at den nye keiser Tewodros ble oppdratt over år og utdannet i metodene han allerede har satt ut i livet i Ethiopia, hvem sto bak dette?

Hvem lærte opp terroristorganisasjonen Tigrayan People’s Liberation Front (TPLF) i de mørke strategier, å handle politisk og å vinne terreng, ved hjelp av terror, drap, løgn og bedrag? Hvilken nabo hadde stengt inne sine egne landsmenn bak de høyeste murer, mens de blandet kloakk i deres drikkevann som gjorde dem syke? Hvilken nabo lot også sine spesialsoldater drepe barn, kvinner og unge voksne med hvit fosfor inne i befolkningssenteret, med splittbomber fra F35, med splitt-morter-granater, med preparerte rifleskudd fra skarpskytteres spesialgevær som på en kiliometers avstand kunne skyte ut kneskålene på forballspillende barn og ungdommer?

Vi forsto at noen med stor makt hadde plukket ut Tedros Adhanom til jobben i WHO, han hadde ikke papirene, men de ønskede evner, de etterspurte begavelser. Det var noen med stor makt, langt mere enn de norske rikspolitikere og ministre rådde over, som hadde valgt ham.

De fremmede ledere

Våre politiske ledere liker rampelys, å stå på scener og å bli fotografert av berømtheter, som samfunnets gratispassasjerer som seiler avgårde i en vind av velduftende bankkonti, drevet av grådighetskulturen lange dønninger, her sammen med NRKs Fredrik Solvang, foto, **her**.

Men ikke bare WHO hadde blitt kuppet, også i våre egne lands ledelsesskikt satt ikke lenger våre egne, men fremmede. De snakket vårt språk, men de var oss og vår kultur fullstendig fremmed, for deres kultur var grådighetskultur.

Hadde vårt lands politiske ledelse vært like frynsete som WHO hadde vært? Var de av samme familie? Var det derfor WHO våget å komme med slike frekke forslag som å få tillatelse til å gi oss ordre om hva vi hadde å gjøre, hvis det kom en pandemi?

«Verdens helseorganisasjon vil, hvis ikke et mirakel skjer, pålegge alle medlemsland en toppstyrt jernkontroll over de nasjonale helseforskriftene og mål,» fra William Engdahl, Nyhetsbrev nr 82, Newsletter No 82: The Dystopian WHO Stealth Coup.

For det var ikke til å tro, de hadde arrangert seg: Hvis WHO kom til makten og Tedros erklærte pandemi, så het det seg i traktaten, da åpnet allmaktens dører seg for ham, hans familie og hans venner: For da kunne WHO bestemme hvem, hva og hvor mye fabrikkene våre skulle produsere, de kunne bestemme alt. Da kunne Tedros herske som keiser Tewodros II engang hadde gjort, med hård hånd. Da skulle alle patenter på medisiner og legemidler overlates til WHO, vederlagsfritt. Det som ikke passet WHO, andre legemidler, terapier og behandlingsformer, kunne de forby, som naturmedisiner, plantedråper og homeopatiske midler.