Ifølge Forsvarsdepartementets oversikt over fremtidige anskaffelser i forsvarssektoren er 36 milliarder kroner relatert til luftvern, inklusiv luftvern til Hæren. Behovet kan være tre ganger høyere.
Behovet for luftvern har aktualisert seg med krigen i Ukraina. Daglig ser vi bilder av lemlestede og døde sivile, ødelagte boligblokker og infrastruktur. Lidelsene er enorme.
LAR VENTE PÅ SEG
I Norge har anskaffelse av et adekvat luftvern latt vente på seg. Flere forsvarssjefer har i sine fagmilitære råd til regjeringen gjort det klinkende klart at Norge har et skrikende behov for mer luftvern. De er ikke blitt hørt.
Oberstløytnant Stian Negaard Nilsen er sjef for luftvernbataljonen på Evenes i Nordland. Evenes er fremskutt base for F-35 og hovedbase for Forsvarets nye maritime patruljefly, P-8 Poseidon. Negaard Nilsen har ansvar for å sette opp det i media ofte omtalte norske luftvernsystemet NASAMS III.
Under Arendalsuka orienterte oberstløytnanten om situasjonen når det gjelder luftvern i Norge:
– Hvis vi skraper sammen alt vi har av luftvern i Norge i dag har vi omtrent ett og et halvt batteri med luftvern av typen NASAMS (ref. batteristørrelser på 90-tallet). Vi trenger det dobbelte bare for å ha et adekvat luftvern av tre flyplasser, samtidig som vi mangler systemer for å utfylle NASAMs styrker og svakheter, uttalte oberstløytnanten.
– I tillegg kommer behovet for å beskytte andre militære og sivile mål, som beskyttelse av hovedstaden og mottaksområder for allierte forsterkninger.
HVA MED STORTING OG REGJERING?
Det har vært stilt spørsmål om det er nok bare å beskytte militære installasjoner. Hva med Storting og regjering, viktige byer og områder der vi skal kunne motta allierte forsterkninger? Kan vi for eksempel forvente at våre allierte vil komme oss til unnsetning når de mangler tilstrekkelig beskyttelse.
Negaard Nilsen mener at de inntil 36 milliardene til luftvern som er nedfelt i Forsvarsdepartementets oversikt over fremtidige anskaffelser til Forsvaret kun representerer omtrent halvparten av det som trengs for å komme opp til tre adekvate luftvern av tre militære flyplasser. Dette hvis man inkluderer en tilstrekkelig mengde og miks av systemer som kompletterer luftvernsystemet.
NASJONALE PRIORITERINGER
– Det er derfor viktig å få tydelige nasjonale prioriteringer på hva vi skal beskytte og når det skal være på plass, først da kan vi vite de noenlunde eksakte investeringskostnader og ressursbehov. Vi har fått unik innsikt i hva vi kan forvente, og kan relativt enkelt kartlegge beskyttelsesbehovet og hvilke systemer som er egnet for jobben.
Hvis vi inkluderer noen byer, er vi anslagsvis oppe i 140 milliarder kroner i fremtidige investeringer, ifølge oberstløytnanten.
100 MISSILER OM DAGEN
Dersom man legger erfaringene fra Ukraina til grunn er det realistisk å tro at vi ved et angrep på Oslo i verste fall vil måtte stanse opp mot 100 missiler – eller en kombinasjon av trusler – i løpet av ett døgn, opplyser Negaard Nilsen videre.
Men investeringer til ytterligere luftvern har så langt ikke stått på prioriteringslisten hos våre politikere. Hverken i langtidsplanen for årene 2017-2020 eller 2021-2024 ble det tatt høyde for behovet for å beskytte våre i hovedsak tre militære flyplasser, tross de sterke anmodningene fra fagmilitært hold.
PEANØTTER
Under Arendalsuka kommenterte oberstløytnant og professor med doktorgrad i filosofi, Harald Høiback spriket mellom behov og bevilgninger:
– Vi har et paradoks her, hvis vi skal kalle det det. – Nicolai Tangen var til stede på Arendalsuka, Tangen har en sparegris på femten tusen milliarder kroner. I det perspektivet er regningen for luftvern som peanøtter å regne, eller skal vi si noe som detter ned mellom sofaputene uten at vi bryr oss om det.
Men Høiback tror ikke de besluttende myndigheter i Norge kommer til å havne i krig.
– De fleste som sitter med budsjetter i Norge tenker vel at krig, det er det nesten aldri i Norge. Kriseforståelsen er ikke der. Man er ganske trygg på at krig hører fortiden til, er Høibacks kommentar.
MANGLER KRISEFORSTÅELSE
Generalløytnant og tidligere nestleder i Forsvaret, Arne Bård Dalhaug er enig:
– Jeg har sagt flere ganger at det er en veldig annerledes kriseforståelse i Oslo enn det er i Stockholm og Helsingfors. Bare se for dere forskjellen i oppfattelsen av den situasjon som gjorde at Sverige og Finland umiddelbart kastet ut over 200 år med nøytralitet og bestemte seg for å søke medlemskap i NATO. Det må ha vært en ekstrem grad av kriseforståelse for å endre på de tunge føringene fra fortiden. Nøytralitet ble ikke lenger et tilstrekkelig vern mot et krigsforbrytersk Russland, sa Dalhaug.
MILITÆRT PRESS
Dalhaug minner også om at Norge kan bli utsatt for et militært press uten å bli invadert.
– At det står så dårlig til med luftvern åpner for det bekymringsfulle scenarioet jeg har beskrevet noen ganger; man kan se for seg at Russland ønsker å legge press på Norge for at den norske regjering skal innta et bestemt standpunkt, endre adferd, eller gjøre noe regjeringen ellers ikke ville gjort. I en slik situasjon er det et ikke usannsynlig scenario at man kan true med å gjennomføre et missilangrep mot for eksempel en norsk by. Dette er også et scenario som kunne bli brukt i forbindelse med norsk suverenitetshevdelse i nord, der Russland ønsket å utfordre suvereniteten, utdyper Dalhaug.
Et russisk missil kan i praksis avfyres helt fra Murmansk i nord og treffe presise mål i Norges hovedstad, som for eksempel Stortinget, regjeringskvartalet eller andre viktige samfunnsfunksjoner. Luftvern av en by som Oslo krever det samme luftvernet som luftvernet av Ørland flystasjon.
Om et år legger regjeringen frem en ny langtidsplan – for årene 2025-2028. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har flere kapasiteter på ønskelisten.
Luftvern kan og bør bli en vinner.
+ There are no comments
Add yours