Kan få «nei» til vindmøller: 27.02 2025

– Dette reagerer vi kraftig på

I dag skal kommunestyre i Aremark t bestemme seg for om kommunen skal gå videre med planene om tre vindkraftverk i kommunen. Vindr kan få «nei» til vindmøller i Vestfjella. FORTS FØLGER….

Anders Svendsen anders@ha-halden.no

Steinar Omar Østli

KOMMENTAR: ET POLITISK STYRE SOM IGJEN TAR OPP ET TEMA SOM SPLITTET FOLKET I KOMMUNEN. NÅR MAN SER HVILKE PERSONER SOM ER FOR OG HVOR DISSE MONSTER ILLUSJONISTISKE BYGGENE BLIR PLASSERT ER DET IKKE VANSKELIG Å TENKE SEG HVORFOR DISSE IMBESILE VIL HA DISSE PÅ SINE EGNE OG SINE BRØDRES EIENDOMMER. sLIK VAR DET OGSÅ TIL EN VISS GRAD ANG PROSJEKTET I VESTFJELLA.

27. februar er det kommunestyremøte i Aremark. De folkevalgte skal ta stilling til om plan- og utredningsprogrammene for de tre foreslåtte vindkraftverkene i kommunen skal sendes ut på høring og offentlig ettersyn.

5. februar fortalte vi at kommunedirektør Bjørn Marius Sørensen i Aremark kommune foreslo å skrinlegge prosjektet i Vestfjella, som går under navnet Aremark Vindkraftverk.

– For det første har jo det området i Vestfjella tidligere blitt avslått. Samtidig så har vi fått veldig klare signaler fra offentlige myndigheter, og tilbakemeldingene fra dem er at forslaget bør avvises, sa Sørensen den gang.

Det reagerer Vindr kraftig på.

– Uholdbar situasjon

De viser til at kommunedirektøren gjorde en vurdering der han sammenligner ulik påvirkning av de tre forslagene, og konkluderer med å ikke gå videre med Aremark Vindkraftverk som er foreslått av Vindr.

– I samme vurdering har han laget en sammenligning av de tre ulike prosjektene som går på tvers av denne vurderingen, der Aremark vindkraftverk er vurdert til å ha lavere påvirkning på antall naturtyper, berører færre kulturminner, og området har færre registrerte funn av arter med nasjonal interesse enn Aremark Sør, opplyser Stian Tvede Karlsen, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Vindr.

Selskapet har bedt om innsyn i de signalene som Sørensen viser til i intervju med oss, og har fått til svar at «Det eksisterer ikke noen skriftlig korrespondanse mellom Aremark kommune og relevante, offentlige myndigheter i denne saken, og signalene kommunedirektøren henviser til er gitt i muntlig form.»

– Det vi står i, er etter vårt skjønn en uholdbar situasjon. Vi kan ikke ha en forvaltning der muntlige signaler, som ingen andre får ta del i, legges til grunn for en innstilling som potensielt tar livet av et milliardprosjekt. Sånn kan vi rett og slett ikke drive ansvarlig forvaltning, Andreas Thon Aasheim, Norgessjef I Vindr.

Les kommunedirektørens svar lenger ned i artikkelen.

– I alles interesse

Han mener at kommunen og politikerne i Aremark langt har gjort en god jobb med å legge til rette for en ryddig prosess og hente inn informasjon før de avgjør om det er riktig å bygge ut vindkraft.

– Jeg vil først og fremst få skryte av måten ordfører Tolsby (Sp) har ledet en krevende prosess, bemerker Aasheim.

Men i situasjonen de står i nå, er han ikke like begeistret for.

– Så vidt vi forstår, har ingen andre enn kommunedirektøren innsyn i hva disse signalene består av, ei heller hvem som har kommet med dem. I mine 15 år i vindkraftbransjen har jeg aldri vært borti en lignende situasjon, sier han.

Han mener at det er i alles interesse at også Aremark vindkraftverk blir sendt på høring, slik at kommunestyret, Aremarksamfunnet og alle andre berørte kan se hvilke signaler, hvilke tilbakemeldinger det er snakk om.

Kunnskapsgrunnlag

– Vi ber rett og slett ikke om annet enn at prosessen kjøres slik den er tenkt, og at kunnskap og informasjon gjøres tilgjengelig for alle, oss inkludert, sier Aasheim.

– Aremark kommune har en soleklar vetorett, og vi kommer lojalt til å forholde oss til de vedtakene kommunestyret fatter, men de skal være basert på en skikkelig kunnskapsgrunnlag og en åpen prosess, sier Aasheim.

– Helhetlig vurdering

Kommunedirektør Bjørn Marius Sørensen svarer på kritikken.

– Vindr viser til tiltaksanalysen som ble gjort i forkant av oppstartsmøtet. Kommunen har gjort en helhetlig vurdering av forslag til plan- og utredningsprogrammene, oppstartsmøtene og tiltaksanalysen. Tiltaksanalysen er ikke en oppsummering eller en sammenligning av plan- og utredningsprogrammene, men en del av helhetsvurderingen, sier Bjørn Marius Sørensen.

Tiltaksanalysen ble dessuten laget før selve forslaget til plan- og utredningsprogrammet, som er det Aremark kommune skal vurdere nå.

– Tiltaksanalysen kan også betraktes som en kvantitativ vurdering. Hvorvidt man berører en eller to naturtyper kan ikke nødvendigvis sammenlignes. I et arealplanmessig perspektiv handler det mer om hvilken verdi naturtypen har og hvorvidt tiltaket bryter/stykker opp det helhetlige naturområdet, svarer kommunedirektøren.

Av nasjonal interesse

Kommunedirektøren anbefaler å avvise Aremark vindkraftverk på grunn av inngrep i det såkalte KULA området. Haldenvassdraget er ett av 15 anlegg som inngår i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner.

Målet med programmet er å sikre, sette i stand og vedlikeholde et utvalg prioriterte anlegg.

Rett øst for tiltaksområdet ligger Aremarksjøen som er en del Haldenvassdraget.

Inngrepsfrie naturområder

Tiltaket påvirker også INON-områder. Miljødirektoratet har tidligere systematisert landområder ut fra avstand til tyngre tekniske naturinngrep, og definert begrepet Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON).

– Det er registrert inngrepsfrie områder av sone 2 (1-2 kilometer fra inngrep) i og utenfor planområdet for Aremark vindkraftverk, sier Bjørn Marius Sørensen.

– I tillegg vurderer kommunedirektøren tiltaket å ha større konsekvenser for naturinngrep i etableringsfasen enn de andre prosjektene, fortsetter han.

Flertallet i formannskapet anbefalte midt i februar kommunestyret å si «nei» til å gå videre med Aremark Vindkraftverk.