Norge og Finland har begge som mål å avskrekke Russland fra aggresjon i regionen, men på grunn av ulik geografi, historie og kultur, er tilnærmingen til avskrekking ulik. Det er av strategisk interesse for begge land å utvikle en felles tilnærming til avskrekking, skriver brigader Pål Berglund, tidligere sjef Brigade Nord, i en IFS Insights utgitt ved Institutt for forsvarsstudier.
Mens Norge har som mål å balansere mellom avskrekking og beroligelse, og finner avskrekking gjennom medlemskapet NATO, er det finske målet i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon å forsterke sin avskrekking gjennom tilknytningen til NATO.
GJENNOM NEKTELSE
Forskjellen er at Finlands filosofi har vært å avskrekke gjennom nektelse, gjennom selv å ha en troverdig evne til å nekte en angriper i å nå sine politiske eller militære mål, mens Norge har skaffet seg denne evnen gjennom medlemskapet i NATO, kombinert med en strategi om å berolige, blant annet gjennom selvpålagte restriksjoner.
Selv om begge har som uttalte mål for sin sikkerhetspolitikk å avskrekke russisk aggresjon i regionen, tar Berglund til orde for at den ulik tilnærmingen til avskrekking i de to landene må justeres for å oppnå en konsistent NATO-tilnærming i «Det høye nord».
Finsk strategisk kultur og tenkning har vært dominert av å bygge et robust samfunn og en massehær, basert på store volumer av reserver, med sikte på å etablere en høy terskel for en russisk militær suksess i Finland. Men Finlands avskrekking ved nektelse er svært kostbar, skriver Berglund.
Brigader Pål Berglund sammen med forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
NEKTELSE OG BEROLIGELSE
For Norge har NATO-alliansen og bilateralt samarbeid med USA og andre allierte vært riset bak speilet, kombinert med «beroligelse». I den norske tilnærmingen har det handlet om å forsikre Russland om at det hverken finnes støtende intensjoner eller trusler fra norsk side. Fokus har vært rettet mot samarbeid om bærekraftig fiske, redning til sjøs og andre ikke-militære aktiviteter og selvpålagte restriksjoner for militær trening og alliert tilstedeværelse øst for 24. breddegrad.
Disse forskjeller i tilnærming har ført til en ulik struktur og oppbygging av de respektive forsvar. Her har Norge, gjennom sin tilknytning til NATO helt siden alliansen ble etablert, vært i stand til å beregne sine «allianse-evner» på en måte som ikke har vært mulig for Finland før nå.
Gitt viktigheten og risikoen, er det uten tvil av strategisk interesse for Norge og Finland at deres strategiske holdning i regionen blir sammenhengende og konsistent, skriver Berglund.
REGIONAL VELSTAND
Berglund hevder samtidig at potensialet for konflikt i nordområdene ofte blir misforstått. Mye litteratur fokuserer på ulike territorielle krav og på naturressurser i regionen. Men oppdagede og uoppdagede ressursene i Arktis anslås å være innenfor internasjonalt anerkjente territorier. Samtidig er arktiske nasjoner i stor grad enige om mekanismene for å løse territoriale spørsmål.
Hovedinteressen i de arktiske statene ligger andre steder, skriver Berglund. De arktiske statene har betydelige interesser i en bærekraftig utvikling av fiske, turisme, og regional velstand generelt. Han viser i den forbindelse til at dette gjennom årene har vært sterkt vektlagt blant annet i Arktisk råd.
Dette er faktorer som gjør at alle arktiske stater har en egeninteresse i en stabil og sikker Arktis, og at dette uten tvil er viktigere enn potensielle gevinster etter en konflikt.
KOLA OG TILGANGEN TIL ATLANTERHAVET
I tillegg kommer at nordområdene er hjemsted for verdens største lager av atomvåpen. Fra Kola-halvøya har Russland også tilgang til Atlanterhavet, hvor Russland kan true vestlige transatlantiske kommunikasjonslinjer.
Denne tilgangen blir også stadig viktigere for Russland, fordi andre tilganger til Atlanterhavet er usikre, eller truet. Ref. krigen i Ukraina og NATOs dominans i Barentshavet med Finland som medlem.
Arktis handler først og fremst om avskrekking, konkluderer Berglund. I nordområdene, der situasjonen er relativt stabil, betyr avskrekking «å holde balansen», «tvinge motstanderen fra å gjøre noe».
SAMSTEMT I NATO
Gitt viktigheten og risikoen, er det uten tvil av strategisk interesse for Norge og Finland at deres strategiske holdning i regionen er sammenhengende og konsistent, ifølge Berglund, som understreker betydningen av at denne politikken er samstemt med NATOs politikk.
Sannsynligvis vil vi se at begge land blir påvirket av endringer i situasjonen, sier Berglund, som konkluderer med at det bør innledes diskusjoner om en felles strategisk tilnærming på politisk, strategisk-militært nivå, og også på gren-nivå.
Du kan lese hele artikkelen her.
—
Foto: Forsvaret
Av Christian Bugge Hjorth|4. juli 2024|Kategorier: Nyheter
+ There are no comments
Add yours