HVORDAN OLJEFONDET BLE GITT BORT TIL AKTØRER PÅ WALL STREET…HANS ERIK OLAV!

Forwarded this email? Subscribe here for more OLJEFONDET SOM FORDUFTET Hans Eirik Olav Jun 14
«Politikk er kunsten å lete etter problemer, finne de overalt, diagnostisere de feil og bruke feil medisin» Groucho Marx – Wikipedia Thanks for reading Rebel Yell Publishing! Subscribe for free to receive new posts and support my work. Pledge your support (Faksimile Google) «Gullstandarden har én enorm dyd: Størrelsen på pengemengden, under gullstandarden, er uavhengig av politikken til regjeringer og politiske partier. Dette er dens fordel. Det er en form for beskyttelse mot politisk pengesløseri» Who was Ludwig von Mises? | Mises Institute + + + + Dette nyhetsbrevet sendes til sjefen for det norske oljefondet, Nicolai Tangen med oppfordring om å tilbakevise min påstand om to myter: At oljefondet har god avkastning og drives av profesjonelle forvaltereAt oljefondet tilhører det norske folk Begge deler er feil og av den grunn sendes nyhetsbrevet til Tangen med en oppfordring om å tilbakevise mine anførsler og påstander? Jeg håper jeg tar feil og at Tangen kan dokumentere det. + + + +
Men først noen ord om den eskalerende trussel om tredje verdenskrig: (Faksimile Google) På et vis virker det absurd å skrive om økonomi i en stund der vår egen statsminister advarer oss mot muligheten for tredje verdenskrig samtidig som det snakkes åpent om en utslettende atomkrig, spesielt fordi alle som har tatt seg bryet med å sette seg inn i historien vet at krigen i Ukraina (og folkemordet i Gaza) ikke skyldes Russland og Putins aggresjon og provokasjon mot Vesten, men NATOs og USAs provokasjon mot Russland. Kort sagt: Alle kriger er bankkartellets kriger, og de igangsettes som følge av et dødelig begjær om mer makt og penger for å kunne plyndre andres landområder og ressurser, i Ukraina konflikten og med senator Lindsey Grahams egne ord: For å få tilgang/kontroll over USD 10 trillioner i metaller og råvarer i Ukraina og i samme «åndedrag» sørge for oppsplittelse av Russland for å gjøre det samme der. Krigen har ingen ting med å sikre frihet og demokrati for ukrainske folk. Lindsey Graham og de neokonservative fascistene i Washington bryr seg ikke om hvor mange hundretusen ukrainske soldater og sivile som drepes på slagmarken i Ukraina (like lite som de bryr seg som befolkningen i Gaza), beviselig ved at Blackrock og andre selskaper eiet eller kontrollert av bankkartellet og våpenindustrien allerede har sikret seg rettighetene til ovennevnte trillioner med ukrainske ressurser, dersom NATOs proxy krig mot Russland vinnes. Heldigvis ser det ut til at det aldri vil skje. Ukraina har så godt som tapt krigen og landet er i full oppløsning.
Slik vi er blitt vant til blir vi løyet til også om dette; av statsminister Støre og NATO sjef Stoltenberg, begge to lakeier for de som styrer bankmafiaen og våpenindustrien, og begge to villig til å risikere at atomvåpen rettes mot Norge, kanskje mot Bergen og Håkonsvern, altså og i første omgang mot militære mål der krigsmateriell og tropper samles for å transporteres videre til konflikten i Ukraina. Har det streifet Støre og Stoltenberg hvilke ødeleggelser og tap av menneskeliv en russisk «hypersonisk» bombe eller i verste fall en atombombe vil forårsake dersom Russland bestemmer seg for å tilintetgjøre tropper og krigsmateriell i det krigsskipene fra USA og NATO legger til kai i Bergen? Er det greit for Jens og Jonas at alle innbyggerne i Bergen utslettes med potensiale til å utslette hele det norske folk? Som høyesterettsdommer Andrew Napolitana uttrykker det: «Er det farlig å ha rett når staten tar feil?» (Faksimile Google) I 1963 satt Bob Dylan ord på det Støre og Stoltenberg er eksponenter for i dag i sangen «Masters of War», hvor Dylan på poetisk vis avslører hva slags mennesketyper Støre og Stoltenberg er og representerer, altså: “Come, you masters of war
You that build the big guns
You that build the death planes
You that build all the bombs You that hide behind walls
You that hide behind desks
I just want you to know
I can see through your masks” Stadig flere ser hvem dere er, Jonas og Jens, der dere gjemmer dere med krigsretorikken deres. Stadig flere ser gjennom maskene deres. Slik Dylan så elegant uttrykker det ser vi gjennom løgnene deres, slik vi ser gjennom vannet som renner ut i avløpet vårt: «But I see through your eyes And I see through your brain Like I see through the water That runs down my drain” Bob Dylans Masters of war with lyrics (youtube.com) Historien og det norske folk vil ikke være nådig mot det dere holder på med.
Dessverre er Jonas og Jens fortapt, men forhåpentligvis finnes det fremdeles noen våkne sjeler igjen på stortinget. Om de finnes er oppfordring denne: Hør hele samtalen mellom Jeffrey Sachs og Tucker Carlson før dere «henger dere på krigsretorikken til Jens og Jonas, her:
Tiden er inne for fornuftige mennesker til å foreta fornuftige beslutninger. Si til Jens og Jonas: Nok er nok. Denne galskapen er vi ikke med på. Av denne grunn er nyhetsbrevet sendt til stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene i det naive håp om at det finnes noen der med forstanden i behold. + + + +
Nå over til dagens egentlige tema, som også har rot i bankkartellets og våpenindustriens «hunger games» for å tilegne seg absolutt alt som i utgangspunktet tilhører oss, menneskene på jorden. Som sagt: Dette nyhetsbrevet sendes til sjefen for det norske oljefondet, Nicolai Tangen med oppfordring om å tilbakevise min påstand om to myter: At oljefondet har god avkastning og drives av profesjonelle forvaltere.
At oljefondet tilhører det norske folk Begge deler er feil og beviset for den første myten kan dere se av følgende graf: (Kilde: www.gullerpenger.no) Avlivning av myte nr. 1: At oljefondet har god avkastning og drives profesjonelt. Av grafen ser vi at dersom norske politikere hadde vært smarte, fra et risiko- og avkastning perspektiv, kunne de puttet hele vår oljerikdom i fysisk gull og vært 33% rikere i dag. Nicolai Tangen kunne i tillegg unngått å flytte fra sin lukrative tilværelse i London til Norge, hvor alle «rikingene» – de som bidrar til å skape og bevare produktiv kapital – flytter ut for å unngå å «skattes i hjel», mens Lan Berg og andre politikere er opptatt med korrupsjon av norske borgeres skattemidler i forbindelse med «det grønne skiftet». Ansatte til ingen nytte Om ikke ovennevnte er ille nok, er det visstnok 550 ansatte i Oljefondet fra 38 forskjellige land med kontorer i Oslo, London, New York Singapore og Shanghai. Alle sammen kunne jobbet med andre ting, samtidig spart oss for hundrevis av millioner i administrasjonskostnader. Alt vi hadde trengt var et hvelv og et vakt- og alarmsystemet – 10-12 personer – for å passe på gullet vårt. Så kunne vi løst inn gullet i stadig mindre verdt fiat (falske) penger når vi trengte det, samt ledd «hele veien til banken» når bank- og finanssystemet kollapser. Politisk sløseri For å sette tallene og strategien i perspektiv kunne oljefondet som i dag nærmer seg en verdi på 18.000 milliarder vært 24.000 milliarder om alt var plassert i gull, en positiv forskjell på 6.000 milliarder; nok til å bygge 1500 operabygg i Oslo, eller 6000 holmenkollbakker, eller bruke meravkastningen på bedre veier, skoler, politi, helse, pensjoner osv.…, kanskje også redusere skattetrykket og med det øke produktiviteten og avkastningen i næringslivet med alle de ekstra jobbene og den økte velferden det ville medføre.
Litt trist å tenke på hva inkompetente og kunnskapsløse politikere og byråkrater koster oss av tusenvis av milliarder. Men vent, det stopper ikke med dette. (Faksimile Google) Norges Bank – eneste sentralbank uten gullbeholdning Under Kristin Halvorsens tid som finansminister solgte Norge sin beskjedne gullbeholdning; selvfølgelig til bort i mot den laveste pris i moderne historie, se graf over. Mens økonomiske nedgangstider har fått de aller fleste lands sentralbanker til å kjøpe store mengder gull siste 3-4 år (gull definert som Tier 1 Asset av Bank of International Settlement rett i forkant) for å ha en «forsikringspolise» mot inflasjon, nå mer stagflasjon, og en mulig bank- og finanskolapps, er det mye som tyder på at Norges Bank ikke ønsker å bruke en krone på å kjøpe gull. Tangen, som antas å vite bedre, burde «satt jobben sin på det». Feilslått investeringsstrategi En annen ting er investeringsstrategien og modellene brukt av oljefondet for å minimere risiko og maksimere avkastning, som og for et hvert seriøst og profesjonelt «Private Equity Fond», er så godt som ubrukelige. Dette er en lang diskusjon for en annen anledning, men kort sagt er det dårlig strategi for et fond med store ressurser å spre investeringene «tynt» til mer enn 9000 selskaper, slik Oljefondet har gjort. Avkastningen ville garantert vært mye høyere om oljefondet hadde tatt større og aktive eierposter i langt færre selskaper, kanskje noen hundre? Ikke mer enn 9000 «hummer og kanari» selskaper med den uslitte og uriktige parolen om at det «dreier seg om diversifisering». Med andre ord: Aktivt og betydelig eierskap i selskaper med stort vekstpotensial og med ordentlig innflytelse i forhold til forretningsvirksomheten, ikke begrenset til sosialdemokratisk «revirpissing» om lønnen til Elon Musk i Tesla. Hvem tjener på dette?
(Faksimile Google) La oss bruke det amerikanske aksjemarkedet for å illustrere galskapen. Av en årlig omsetning på USD 126 trillioner (billioner på norsk) går kun en liten promille, USD 31 billioner (milliarder på norsk) som produktiv kapital til selskapene. Allikevel regnes disse 126 trillioner som økonomisk aktivitet, uten at de bidrar overhode til noe håndfast i form av biler, TVer, vaskemaskiner eller lignende. Omsetningen gjenspeiler det gigantiske pyramidespillet såkalte finansielle instrumenter betyr for de som er oppfinnere av denne «finansielle akrobatikken», hvor «støvsug selgere i dress og slips», meglerne, tjener seg rike på å selge «resirkulert bullshit», dvs. nonsens til folket. Fordi forretningsmodellen er utpreget utspekulert – bygget på en pyramide av billig kreditt – er samfunnet i tillegg «lastet opp» med forretningsadvokater som snart tar 10.000 kroner timen for å fortolke å forsvare all den finansakrobatiske plyndringen som foregår. Mange av disse tjener fett på et oljefond som ikke greier å drive sin forretningsvirksomhet uten å ha et kobbel med «støvesugselgere» på slep døgnet rundt, hvis eneste mål er å bruke «gårsdagens nyheter» til å selge enda et finansprodukt. Dette er selvfølgelig urettferdig og uberettiget kritikk mot flere av de beste finansanalytikerne, som ofte er et positivt bidrag i forbindelse med kapitalisering av bedrifter og forretningsvirksomheter som fortjener å få tilført kapital. Mange av disse gjør en glimrende jobb, like god og sikkert mer betydningsfull enn den gammeldagse støvsug selgeren, som heller ikke fortjener å bli puttet i bås med «røkla». Sentralbanksjef Jeg søkte på stillingen som sjef for Norges Bank sist gang stillingen ble utlyst da Jens fikk jobben av Jonas, mest for moro skyld, men i og med at det første jeg ville gjort ville være å nedlegge banken, samt forandre investeringsstrategien i Oljefondet drastisk, stod antakelig mitt kandidatur ikke spesielt sterkt. Politikerne elsker makt og innflytelse, og års-middagen i Norges Bank, og om det betyr å «leke butikk» med felleskapets penger, da gjør de med glede, uansett hvor mange tusen milliarder kroner som går tapt for befolkningen. Avlivning av myte nr. 2: At oljefondet tilhører det norske folk Slik jeg forklarte i nyhetsbrevet (99) UMYNDIGGJØRING AV ET HELT FOLK – by Hans Eirik Olav (substack.com) spiller det antakelig ingen rolle hvor dårlig Oljefondet er drevet fordi oljefondet, i siste instans, er pantsatt til fordel for såkalt «preferred creditors» (prioriterte kreditorer), altså jobber egentlig Tangen, forhåpentligvis uten at han er klar over det, for helt andre enn det norske folk; mest sannsynlig bankkartellet på Wall Street. Problemstillingen er i ferd med å løftes opp på politisk nivå i USA, foreløpig i noen enkelte delstater, men den skyter fart, ikke bare i bank- og finansmiljøet, men hos politikere/lovgivere og domstolene. Det var dette jeg forsøkte å formidle i ovennevnte nyhetsbrev om «umyndiggjøring» til statsministeren, justiskomiteen, sorenskriveren m.fl., fordi også de vil tape alt. Tydeligvis forstår de ikke alvoret for seg selv og resten av befolkningen. Derfor henvender jeg meg denne gang direkte til den som i tillegg til å «stå ved roret» når/hvis oljefondet beslaglegges av til dels ukjente panthavere, også mister jobben som oljefondsjef og står ansvarlig overfor det norske folk, sammen med våre politikere, når folket lurer på hva som skjedde, altså Nicolai Tangen. THE GREAT TAKING Merk: Opprinnelig skrev jeg nedstående artikkel på engelsk, som er oversatt ved hjelp av Google translate. Således ber jeg om forståelse for en litt uvanlig språkbruk. Artikkelen er noe forkortet. Formålet med artikkelen Hensikten med artikkelen er å øke allmennhetens bevissthet – forhåpentligvis også våre valgte og ikke-valgte politiske klasser – til en diabolsk prosess som finner sted «rett foran øynene våre» og «under nesen vår», som truer med å frarøve menneskeheten det aller helligste av våre menneskerettigheter, faktisk essensen av menneskerettigheter – eiendomsrett – i ordets fysiske og psykologiske betydning. Kort sagt: Menneskerettigheter = Eiendomsrett Uten den ene kan du ikke ha den andre, og vi er i ferd med å miste begge. Denne artikkelen dekker eiendomsrettighetene til verdipapirer (penger, aksjer, obligasjoner), som i løpet av de siste tiårene har blitt frastjålet sine rettmessige eiere – du og jeg – og dens innvirkning på vår evne til å leve som et fritt folk og ikke bare som slaver av våre herrer – bankkartellet som består av Bank of International Settlement, USAs Federal Reserve og de 3-4 største bankene på Wall Street, som alle eies og/eller kontrolleres av nøyaktig de samme aksjonærene. Problemet Den juridiske tittelen – dvs. eiendoms- og menneskerettighetene dine som definert av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs charter – til dine verdipapirer (penger, aksjer og obligasjoner), som oppbevares av meglere og er registrert i et sentralt sikkerhetsdepot (CSD) – dvs. VPS Euronext (Norge), Euroclear/Clearstream (Europa) og Depository Trust Clearing Corporation (DTCC) (USA) – er konvertert og erstattet av en «bruksrett» eller «sikkerhetsberettigelse» pantsatt til fordel for «ukjente» prioriterte kreditorer. Hva betyr det? Ingenting og ingen kan forhindre «beskyttede banker og finansforetak» fra å fjerne verdipapirer som er stilt som sikkerhet av en megler, megler-forhandler, clearing-part eller noen av en rekke andre finansielle mellommenn som står mellom sikkerhetsrettighetene dine og utstederen av «din» aksje eller obligasjonsbeholdning. SIKKERHET er nøkkelordet da ALT og ALT som har GJELD knyttet til seg er pantsatt; Alle finansielle eiendeler, alle penger på innskudd i banker, alle aksjer og obligasjoner, og derfor all underliggende eiendom til alle offentlige selskaper, inkludert alle varelagre, anlegg og utstyr, land, mineralforekomster, oppfinnelser og åndsverk. Videre, fast eiendom finansiert med ethvert gjeldsbeløp vil bli tatt på samme måte, og det samme gjelder eiendelene til privateide virksomheter som er finansiert med gjeld. Hvordan vil det bli tatt? Gjennom en rigget og utløst kreditthendelse (eks. finanskrisen i 2008), der finansielle instrumenter med høy belåning, dvs. grovt underfinansierte finansprodukter/derivater, kollapser, og kreditorene med første prioritets pant tar alt du trodde du eide. Hva du trenger å innse: I siste instans eier noen andre eiendelene du har betalt for og kan ta disse fra deg når økonomiske omstendigheter muliggjør konfiskasjon av dine eiendeler basert på juridisk presedens. Bevis for dette er US Supreme Court avgjørelse 27. februar 2018 (Lehman Brothers vs. J. P. Morgan) som omfatter alle verdipapirer samlet og pantsatt som sikkerhet for såkalt «Qualified Financial Conracts» (QFCs – kvalifiserte finansielle kontrakter), jfr. 12 US Code § 5390, avsnitt 8, Lovhjemmelen for dette Viktigst: US Code § 540 (e), såkalte «Safe Harbor-bestemmelser»: 546 gjelder kun for «beskyttede identiteter» (QFC-er, som forklart nedenfor); USAs høyesterettsavgjørelse 27. februar 2018. Videre, hvis du går til USA Commercial Code, innholdsfortegnelse, vil du finne den mest relevante dokumentasjonen som beviser dette i følgende kapitler (ikke uttømmende): Tittel 11: Konkurs Tittel 11 a: Konkursregler Tittel 12: Banker Spesielt: 17 CFR § 240.15c3-3 – Kundebeskyttelse – reserver og oppbevaring av verdipapirer. Dessuten: U.C.C. – Artikkel 8: Investeringsverdipapirer (1994) U.C.C. – Artikkel 9: Sikrede transaksjoner (2010) Nærmere bestemt: § 8-501, avsnitt b) som sier: «Med unntak av det som er bestemt i under avsnitt (d) og (e), erverver en person en sikkerhetsrettighet dersom en verdipapirformidler: Indikerer ved bokføring at en finansiell eiendel har blitt kreditert personens sikkerhetskonto;mottar en finansiell eiendel fra personen eller anskaffer en finansiell eiendel for personen og, i begge tilfeller, aksepterer den for kreditering til personens verdipapirkonto; ellerblir forpliktet i henhold til andre lover, forskrifter eller regler til å kreditere en finansiell eiendel til personens sikkerhetskonto. Betydning: Du har en «sikkerhetsrett». Noen andre har den juridiske tittelen, dvs. eiendomsretten til verdipapiret du har kjøpt er pantsatt til andre uten din viten og vilje. MERK: Denne artikkelen går ikke nærmere inn på forskjellen mellom en «kontantkonto» og en «marginkonto», fordi, og selv om definisjonen og skillet (på papiret) er tydelig, er hvordan et meglerfirma eller en bank behandler disse forskjellige kontoene ikke lett å vite; foruten at det kanskje ikke spiller noen rolle i en større sammenheng, dvs. ved kollaps/konkurs. Hvordan og når problemet oppstod Opprinnelsen til ranet av din og min eiendomsrett til verdipapirer startet ved opprettelsen av oppgjørssentralen Euroclear i 1968. Fra Wikipedia: «Euroclear er et belgisk-basert finanstjenesteselskap som spesialiserer seg på oppgjør av verdipapirtransaksjoner, samt oppbevaring og aktiva service av disse verdipapirene. Det ble grunnlagt i 1968 som en del av J.P. Morgan & Co. for å gjøre opp handler på det da nyutviklede euro-obligasjonsmarkedet. Det er en av to europeiske internasjonale verdipapirsentraler (Clearstream er den andre).» Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Euroclear Euroclear, antagelig også Clearstream, er ekvivalenten til VPS Euronext i Norge, mer korrekt VPS Euronext fungerer som den forlengede armen til Euroclear. EUs deltakelse i ranet (Faksimile Google) Den europeiske union har vedtatt samme regler og forskrifter som USA, noe som fremgår av det endelige spørreskjemaet sendt av EU-kommisjonen til Federal Reserve Bank (FED); Dokument: Generaldirektoratet for indre marked og tjenester (MARKT/G2/D(2005)) – Emne: EUs juridiske sikkerhetsgruppe for clearing og oppgjør, som følger: «Spørsmål fra EU (10): Hvor verdipapirer holdes i samlet form (f.eks. en kollektiv verdipapirposisjon, i stedet for segregerte individuelle posisjoner for hver enkelt person), har investoren rettigheter knyttet til bestemte verdipapirer i poolen?» Svar fra FED: «Nei. Innehaveren av verdipapirrettighetene har ikke rettigheter knyttet til bestemte verdipapirer i poolen, han har en forholdsmessig andel av andelene i de finansielle eiendelene som eies av verdipapirformidleren til det beløpet som er nødvendig for å dekke de samlede kravene til rettighetshavere. Dette gjelder selv om investorposisjoner er adskilt. Betydning: Du eier ikke et spesifikt verdipapir, snarere en viss prosentandel i en pool av verdipapirer (som er satt sammen), der noen andre har en sikkerhetsprioritet foran deg. Du får det som er til overs for «skaren av usikrede kreditorer» (sikkerhetsrettighetshavere) når de foretrukne kreditorene har tatt det de krever og gjennom pantesikkerhet har rettslig eiendomsrett til. Kort sagt: Du er skrudd. Ytterligere bekreftelse: U.C.C. § 8-511. Prioritet blant sikrede interesser og rettighetshavere: (c) Hvis et clearingselskap ikke har tilstrekkelige finansielle eiendeler (eksempel: Lehman Brothers under finanskrisen 2008) har kravet til kreditor (ikke deg) prioritet fremfor krav fra rettighetshaverne (deg). Kort sagt: Som innehaver av «sikkerhetsberettigelse» – fratatt rettslig tittel – er du skrudd. Norske myndigheters deltakelse i ranet I løpet av de siste 15-20 årene – bevisst eller ubevisst – direkte eller indirekte – «skyldig eller ikke skyldig» – har den norske regjeringen/stortinget, antagelig gjennom Finansdepartementet, deltatt i ovennevnte bedragerske prosess til potensiell stor skade for enhver og alle innehavere av verdipapirer (aksjer og obligasjoner) holdt og registrert i VPS Euronext. Forhåpentligvis har din (vår) regjering ubevisst vært utsatt for «lovlig utmanøvrering» av bankeliten og deres team av «juridiske trollmenn». La oss håpe de ikke har forstått hva de har vært med på. Boken «The Great Taking» (Faksimile Google) I boken «The Great Taking» av David Rogers Webb og filmen med samme navn, forklarer Webb hvordan denne «bruksretten» eller sikkerhetsretten kan og mest sannsynlig vil bli iverksatt ved konkursbehandling og/eller økonomisk og finansiell kollaps, som f.eks. finanskrisen i 2008. Presedensen for dette ble som nevnte etablert av USAs høyesterett i saken om Lehman Brothers vs. J. P. Morgan Chase, i hovedsak den samme enheten som skapte Euroclear i 1968, for å gjøre denne lovlige plyndringen mulig». Med andre ord snakker vi om en «innsidejobb» eid og kontrollert av de største og mest innflytelsesrike bank- og finansieringsselskapene på Wall Street. Avgjørelsen fra USAs høyesterett etablerte følgende presedens: Den bekrefter den juridiske retten til store mektige finansfirmaer til å ta penger, aksjer og obligasjoner fra et mislykket eller sviktende aksjemegler- eller clearingfirma (og mindre banker). Dette gjøres ved lov som utpeker de store aktørene, som J. P. Morgan Chase, Goldman Sachs (sannsynligvis også Blackrock og andre) som «too big to fail», såkalte «Beskyttede og prioriterte enheter eller kreditorer». Denne presedensen er eksplisitt knyttet til Uniform Commercial Code; mer presist de juridiske fullmakter som innehas av konkursforvalteren under U. S. Code § 546, «Safe Harbor Protection»-loven, spesifikt 12 U. S. Code § 5390, seksjon 8, der derivater etc. – såkalte kvalifiserte finansielle kontrakter (QFC) – har presedens over alle andre sikkerhetsrettigheter, dvs. de som eier/kontrollerer fremtidige kontrakter, bytteavtaler etc., dvs. enhver form for QFC. Kort sagt: Aksjene og obligasjonene dine er sikkerhetsrettigheter, ikke QFC-er, og dermed fungerer dine aksjer og obligasjoner registrert i Euronext (VPS) og (poolet) i Euroclear som sikkerhet for de som eier QFC-er. Black Jack-analogien En gambler (f.eks. J. P. Morgan) drar til Las Vegas og spiller Black Jack med sjetonger som alltid vinner, og hvis de på en eller annen måte taper, er sjetongene sikret/forsikret gjennom pant i sjetongene dine, slik at de ikke taper uansett, jfr. Lehman vs. J. P. Morgan høyesterettsavgjørelse i 2018. «Du» i denne analogien er alle andre, dvs. allmennheten for øvrig, dvs. enhver organisasjon, institusjon (meglerhus, pensjonsfond, bedrifter osv.) eller enkeltpersoner som har sikkerhetsrettigheter registrert i VPS Euronext, derfor også Euroclear og/eller Depository Trust og Clearing Corporation (DTCC) som er USAs versjon av Euroclear. I Black Jack analogien er J. P. Morgan og andre som anses å ha QFC-er «dealeren» eller «The House» ved Black Jack bordet og alle andre – f.eks. Norsk Oljefond eller deg og meg – representerer den usikrede rettighetshaveren hvis eneste formål er å (uvillig) spille med dine sikkerhetsrettigheter mot Huset, hvor Huset alltid ender opp med å vinne og henter inn gevinsten når kasinoet stenger for kvelden. M.a.o.: Det er som å spille mot noen som vet nøyaktig hvilket kort som er på toppen av kortstokken, og om nødvendig kan dele fra bunnen av kortstokken for å sikre at hver hånd er en vinnende hånd. J. P. Morgan og Blackrock vinner, alle andre taper, alltid. Og det er lovlig. De eneste unntakene fra USA Commercial Code § 546, §546d og § 555 er svindel. (Ytterligere lesning: Penn Carey Law: Legal Scholarship Repository – Tittel: The Bankruptcy Code’s Safe Harbors for Settlement Payments and Securities Contracts: When is safe too safe».) Har de gjort dette før? Ja, flere ganger. I 2005 – 3 år før finanskrisen – ble Mortgaged Backed Securities (MBS) (panteporteføljer i eiendom) lagt til listen over kvalifiserte finansielle kontrakter (QFC). Tre år senere, som om det var planlagt på forhånd, utløste underdekningen i MBS finanskrisen, dermed kunne J. P. Morgan stille seg foran i køen av kreditorer – som «dealeren ved Black Jack bordet og tilegne seg alle verdiene i Lehman Brothers-konkursen. Hva visste J. P. Morgan i 2005 som ikke du og jeg visste? Hvis du tror dette var en tilfeldighet eller at det ikke vil skje igjen, er du sannsynligvis ekstremt naiv. Etter all sannsynlighet er dette av design og rigget for å ta alt fra alle og overlevere det til eierne av de største bankene på Wall Street, forøvrig de samme personene som eier sentralbanksystemet gjennom The Federal Reserve Bank (27% eid av J. P. Morgan/67 % eid av Wall Streets største banker) og Bank of International Settlements (BIS), oftest referert til som sentralbanken til de (andre) sentralbankene. Hvordan og når dette oppstod – Del II Som nevnt ovenfor ble Euroclear etablert i 1968 av J. P. Morgan & Co. men hovedpersonen i denne historien er Bill Dentzer, en CIA-agent som blant annet representerte CIA i hemmelige operasjoner og regimeskifter i Sør-Amerika, i Dentzers tilfelle, spesielt Peru. Da Dentzer kom tilbake fra sitt utenlandske oppdrag for OAS, en filial av CIA, ble han i 1970 tildelt stillingen som bankoverlege i staten New York av Nelson Rockefeller, daværende guvernør i New York. Formål var å muliggjøre at banker ( eid/kontrollert av blant annet Rockefeller) kunne kjøpe opp andre banker i andre stater. På vegne av Rockefeller, antagelig de andre bankierne på Wall Street, ble Dentzer arkitekten og grunnleggeren av Depository Trust Corporation i 1973, i dag kjent som Depository Trust Clearing Corporation (DTCC). Fra Wikipedia: «Arkitekten bak industriens svar på 1960-tallets papirarbeidskrise, og av det som nå er DTCC, var William (Bill) T. Dentzer Jr., en tidligere amerikansk offentlig tjenestemann og medlem av etterretningssamfunnet.[36] Dentzer var grunnleggeren av DTC, og dets styreleder og administrerende direktør fra 1973 til 1994.» Kilder: Depository Trust & Clearing Corporation – Wikipedia Nekrolog for William T. Dentzer, Jr. | John J. Fox Funeral Home, Inc. (jjffh.com) Hvorfor ble en CIA-mann valgt til å føre tilsyn med aksjeeierskap og oppgjør? – Nøkkelkonsepter / Offentlige nøkkelbegreper – Peak Prosperity Cede & Company – Den ukjente depotmottakeren for DTCC og eier av amerikanske verdipapirer Hvis du søker på Bloomberg eller på Wikipedia finner du praktisk talt ingenting på Cede & Company. Cede er «nominee holder» for DTCC som inkluderer eierskap i 83% av alle amerikanske aksjer. Likevel er ingen informasjon tilgjengelig om Cede. Ingen styremedlemmer oppført. Ingen navn på ansatte. Bare en adresse finnes i fjerde etasje i en skyskraper i New York. Hvis du går til DTCCs nettsted (DTCC | Financial Market Infrastructure; Post-Trade Services Provider) vil du sannsynligvis ikke finne Cede & Co. i noen av organisasjonskartene, men i en artikkel i Daily Star (2019) er Cede oppført som innehaver av verdipapirer for DTCC, med «USD 34 trillioner (billioner på norsk) i eiendeler». Tallet er, merkelig nok og sannsynligvis tilfeldigvis, omtrent lik den totale forvaltningskapitalen til Blackrock. For å sette tallet i perspektiv er det ca. 1.5 ganger USAs bruttonasjonalprodukt og administreres av et lite knippe ukjente ledere og ansatte på et lite kontor på Wall Street. DTCC eies av hovedmeglerne, og som et strengt privat foretak er det ugjennomtrengelig. DTCC kjemper aktivt og aggressivt mot alle anstrengelser fra utenforstående som ønsker informasjon , med eller uten stevning. Med andre ord, i likhet med store deler av bank- og finanssektoren, er det i realiteten ingen åpenhet overhode. Hvorfor dette hemmeligholdet? Hva er det de ønsker å skjule for offentligheten? Svar: Hvis dette ser ut som et «stille finanskupp», er satt opp og organisert som et «stille finanskupp» av en CIA-agent med erfaring fra «militærkupp», hva kan vi med rimelighet konkludere med at det er? Og hva forteller den foretrukne kreditorposisjonen til såkalte QFCs (prioriterte kreditorer), eksempelvis J. P Morgan og USAs høyesterettsavgjørelse til fordel for J. P. Morgan oss? Viktigst av alt: Hvem er det som eier, kontrollerer og driver Cede & Co, og hvordan har de vært i stand til å «stable kortstokken» 100 % i egen favør gjennom lover laget og vedtatt av den amerikanske kongressen og EU, inkludert regjeringene i hver eneste europeiske nasjonalstat, inklusive Norge? Kan det være den samme gruppen mennesker som eier den amerikanske sentralbanken, The Fed, som har hatt monopolmakt på USD-trykkpressen siden 1913, og utsteder penger til seg selv som skal betales tilbake gjennom skattlegging av offentligheten, som også eier J. P. Morgan, Goldman Sachs, Bank of America, City Group, Black Rock og det lille antallet banker og finansinstitusjoner som av seg selv – med støtte fra våre politikere – anses som «too big to fail»? (Faksimile Google) Formålet med distraksjoner Etter all sannsynlighet vil The Great Taking – av alle siviliserte finansielle gjeldsinstrumenter – bli satt i gang i sluttfasen(e) av den pågående fullstendige samfunnstransformasjonen – «det grønne skiftet» eller The Great Reset – til et diktatorisk dystopisk «Orwellsk» mareritt. Implementeringen vil sannsynligvis akselerere i forbindelse med en finansiell hendelse, lik finanskrisen i 2008, det vil si ettersom tempoet i bankmislighold i løpet av 2023 øker gjennom 2024 og fremover. Antakelig med «en uunngåelig» krig som unnskyldning og forklaring til en sovende befolkning. All samfunnsstøyen om klima, epidemier, kjønnsmangfold, alle former for wokisme; alle de falske og oppdiktede fortellingene, i sin mest rene form, ekte kriger og terror, er rett og slett distraksjoner, ved design, for å holde oss i en konstant frykt og i en evig kamp oss imellom, mens denne samfunnsmessige transformasjonen finner sted; dvs. «det økonomiske og samfunnsmessige statskuppet» av «the powers that be», bankkartellet. Rigget for sammenbrudd David Webb forklarer det slik: Hele det økonomiske systemet er rigget for en kontrollert kollaps som følge av ekstremt gjeldsbelånt aksje-, obligasjons- og derivatmarked. Dette riggede kollapsscenarioet har blitt orkestrert av de samme personene som har den juridiske retten til dine verdipapirer, og enhver eiendel knyttet til gjeld, holdt av Euronext, Euroclear, Clearstream og DTCC, som de kan og mest sannsynlig vil beslaglegge. Webb forklarer at dette er en langsiktig plan og hvordan den store depresjonen (1929-45) danner grunnlaget for kollapsen denne gangen. I 1933 erklærte president Roosevelt en «bankferie». Etter ordre ble bankene stengt. Kun banker godkjent av The Fed fikk åpne igjen, det vil si J.P. Morgan (som i dag eier ca. 27% av den amerikanske sentralbanken) Goldman Sachs, Bank of America etc., dvs. de bankene som i dag eier ca. 67% av USA sentralbanken, The Fed. Forut for dette, i 1910, reiste de rikeste og mest innflytelsesrike bankfolkene i verden i hemmelighet – under falske navn – til Jekyll Island, Georgia, USA, for å planlegge og planlegge etableringen av sin egen «pengetrykkmaskin». Verten var senator Aldridge, og deltakerne var bankdynastiene i Europa og USA, Rockefeller, Rothschild, Warburg, Vanderbilt. Oppdraget deres: Lag deres private pengetrykkmaskin og konsolidere (ta over) så mye av banknæringen som mulig. Kilde: The Creature from Jekyll Islands (G. Edward Griffin, 1994)) (Faksimile Google) Spørsmål: Kan The Great Taking være den siste fasen i denne konsolideringsplanen? I 1910 ble The FED unnfanget og i 1913 ble The FED etablert for å gi private banker monopol på pengetrykking og muligheten til å kjøpe opp «småbanker». I 1933 ble tusenvis av banker etterlatt for å dø. Folk med penger i disse institusjonene mistet alt (hus, biler, bedrifter). Så konsoliderte (tok) noen få «utvalgte» banker (nevnt over) alle eiendelene. Webb mener at planen nå er å gjenta den ekstreme plyndringa som fant sted under den store depresjonen (1929-1945) og at den har vært planlagt i mange år, siden 1910 og bankkartellets tur til Jekyll-øyene. Dette blir litt teknisk, med Webb forklarer det slik: I kjølvannet av finanskrisen i 2008 bestemte G20-landene, det vil si deres nasjonale representanter, at alle standardiserte over-the-counter (OTC) finansielle derivater/instrumenter skulle registreres gjennom sentrale motparter (kalt CCP), tilsynelatende for å redusere motpartsrisikoen og øke markedstransparensen. Økt markedstransperans – høres bra ut, ikke sant. Før 2012 var OTC-derivathandel bilateral og motpartsrisiko ble håndtert av partene i en transaksjon. Når de gjorde forretninger direkte med andre firmaer, måtte hver forsikre seg om at de hadde å gjøre med pålitelige parter. Hvis de hadde et dårlig rykte eller ikke var kredittverdige, kunne motparter vurdere dem som «giftige» og blokkere dem fra handel. Ifølge G20-ledelsen var dette for risikabelt. Med innføringen av sentrale clearingmandater ble motpartsrisiko flyttet via CCPer bort fra partene som inngikk avtalen til selve systemet. Kredittverdighet og omdømme ble erstattet med komplekse modeller. Resultatet er at nasjonal kontroll over handelene er flyttet til et overnasjonalt organ, DTCC i USA og Euroclear i Europa. Meglere, banker, kapitalforvaltere, hedgefond, næringsforetak, forsikringsselskaper og andre såkalte «clearing parter» deltar i markedet ved først å stille sikkerhet i form av Initial Margin (IM) hos CCP. Det er gjennom denne IM og et eget og mye mindre Default Fund (DF) som holdes hos CCP-en at motpartsrisikoen styres. Videre, og ifølge Webb, er «sakens kjerne» for de som nå har kontroll over dette enorme markedet, det vil si DTCC i USA og Euroclear i Europa, dette: CCP-ene er bevisst (med vilje) underkapitalisert, og dermed strukturert for å kollapse. Oppstarten av en ny CCP er planlagt og forhåndsfinansiert. Når det skjer, vil det være de «sikrede kreditorene», de som har QFC (ikke du og jeg som kun har bruksrett) som vil ta kontroll over ALLE underliggende sikkerheter. For å få dette til å se litt mer akseptabelt ut, «krever» CCP-ene at medlemmene deres bidrar til et misligholdsfond (Default Fund (DF)), noe som ligner på Norsk Banksikringsfond, som ikke engang er i nærheten av å dekke risikoen forbundet med en finansiell kollaps. DF er – ikke overraskende – ekstremt underfinansiert, egentlig en bløff eller svindel. For øvrig er dekningen i Bankens sikringsfond i skrivende stund ca. 2 % av totale klientinnskudd, tilsvarende ca. 50 000 kroner per innskyter, dvs. fondet mangler ca. 1.950.000 kroner for å kunne dekke tapene ved bankkollaps. Fondet er med andre ord en bløff, nærmere bestemt svindel. (Faksimile Google) Svindelen og den planlagte plyndringen er, som nevnt over, satt i system av «finansielle trollmenn», skarpskodde forretningsadvokater på Wall Street, og det er lett å anta at norske politikere, finansdepartementet m.fl. har blitt «lurt trill rundt». Forhåpentligvis også Nicolai Tangen. Våre folkevalgte og Tangen har nå muligheten til å reparere skaden, forhåpentligvis før den inntreffer. De kan og bør forhindre den prosessen som ble iverksatt på Jekyll Island i 1910, som har ført oss inn i et bank- og pengesystem basert på falskmyntneri og forgjeldelse av befolkningen og som nå truer hele menneskeheten. De kan bidra til å stoppe denne historisk langvarig plyndrer-prosessen som har fått pågå i snart 125 år, altså kan de stoppe følgende fra å skje: Virtuelt eller digitalt monopol på all pengetrykking hvor bankkartellet i skjønn forening med staten trykker penger til seg selv, dermed øker sin egen rikdom på bekostning av befolkningen som må betale stadig mer skatter, avgifter og inflasjon (den skjulte skatten på din og min kjøpekraft). Konsolidere all bank- og finansieringsvirksomhet – slik planen har vært siden 1910 – gjennom The Great Taking – kamuflert og forklart med ovennevnte distraksjonsstrategi, i siste instans med krig, ødeleggelser og død. Med andre ord den «Orwellianske «1984» diktatoriske og dystopiske staten. (Faksimile Google) God helg! + + + + KILDER (der ingen oppgitt) Hovedkilden for denne artikkelen er Peak Prosperitys dekning 1-9 av The Great Taking (www.peakprosperity.com) David Rogers Webb: The Great Taking – Dokumentar (rumble.com) Mike Maloney – Pengenes skjulte hemmeligheter G. Edward Griffin, bok: The Creature from Jekyll Islands (History of the FED) Euroclear: Euroclear – Wikipedia Clearstream: Clearstream – Wikipedia Euronext: Euronext Securities | euronext.com Euronext Oslo: Euronext Securities Oslo – Wikipedia Euronext NOTC: Euronext NOTC – Wikipedia Videre forklaring fra min webside: www.rebelyellpublishing.com – blant annet: (62) UMYNDIGGJØRING AV ET HELT FOLK – by Hans Eirik Olav (substack.com) PARASITTENE VIL TA ALT – by Hans Eirik Olav (substack.com) DEN STORE OPPVÅKNINGEN – by Hans Eirik Olav (substack.com) LANDET VÅRT ER ØDELAGT – by Hans Eirik Olav (substack.com) ØKONOMI FOR DUMMIES – by Hans Eirik Olav (substack.com) Thanks for reading Rebel Yell Publishing! Subscribe for free to receive new posts and support my work. Pledge your support Rebel Yell Publishing is free today. But if you enjoyed this post, you can tell Rebel Yell Publishing that their writing is valuable by pledging a future subscription. You won’t be charged unless they enable payments. Pledge your support Restack © 2024 Rebel Yell Publishing
—