Arbeiderpartiets forbrytelser og Lovbruddene som aldri stoppet, men ble flere og flere.

ArbeiderPartiet`s Forbrytelser. Lovbruddene som ikke stoppet. Men bare ble flere og flere.

Dagens situasjon er at Partiet Arbeiderpartiet og hele Arbeiderbevegelsen er Så fulle av seg selv at de tror de kan tillate seg hva det skulle være, uten grense setting fra verken folket eller det Lovverk som regulerer alles liv og virke ”GRUNNLOVEN”.
Det skulle ikke skorte på at det finnes voksne oppegående personer rundt om i organisasjonen, men problemet er at de ikke lar intelligensen og folkeskikken råde i organisasjonen. Dette medfører at de kan sammenlignes med en ”kjøter på ville veier”.
Og straffen som må komme for det ”Gale” de gjør må være av en slik art at det virker preventivt, ovenfor individet og også andre individer i gruppen og samfunnet for øvrig.
Det sørgelige er at denne straffen aldri er pålagt de ”gale hundene” og dette har skadet både enkeltindivider og samfunn, det har heller ikke påvirket denne gruppen av lovbrytere på noen annen måte en at de tror de bare kan ture fram slik de vill.
Og Norges folk og landet som helhet er blant de som er skadelidende av deres framferd.
Det er en absolutt sannhet at denne gruppen personer (AP). har utført og stått bak flere lovbrudd og grove forbrytelser en noen annen enkeltperson eller gruppe personer som kan erindres bakover i historisk tid. Og at dette har skjedd og enda skjer er til stor skade for oss alle, på alle plan i samfunnet.
Jeg skall risse runen som forteller noe, av hva de har gjort og hva de nå fortsetter å gjøre.
Helt tilbake på 1920 tallet var arbeiderbevegelsen et Kommunistisk parti som fungerte med sterke styringer fra Russland og også økonomisk støtte fra samme sted.
Typograf Alfred Madsen , Arbeiderpartiets parlamentariske leder i 1928-31 og sosialminister i Hornsrud regjeringen (AP) i 1928 (den første AP regjeringen) ble arrestert da han skulle smugle Russisk gull over grensen fra Russland i 1920.(antakelig gull til ulovlig bruk i politisk virksomhet i Norge, som er totalt ulovlig ifølge Loven)
Arbeiderpartiet ble før sin regjerings tid stadig koblet mot arbeidernes protestaksjoner og demonstrasjoner arrangert av både dem selv og av Moderpartiet det kommunistiske parti og mange aksjoner var til og med arrangert etter avtale med moskva. Et arnested i så måte var Menstad. Hvor det beryktede menstad slaget fant sted. hær ble det fra Peder Furubotten leder i komunistpartiet ,(som faktisk var i Moskva da dette hente) gitt ordre om at Fagforeningen og de arbeidsløse skulle angripe og kreve høyere lønninger, streik blant sjømenn, transportarbeidere og jernbanefolk. Et mål var å så splid og høste sympatisører for så å kunne skjerpe konflikten særlig i Oslo og Bergen. Politi, Hær og marine skulle stille krav om høyere betaling, arbeidergarder skulle organiseres og generalstreik skulle settes i gang.
Målet var en ekte revolusjon etter modell av den Russiske.
Arbeiderbladet brukte allerede da ”fargede nyheter” og hevdet etter dette at regjeringen (Bondepartiet) hadde sendt 1500 militære og fire krigsskip for å tøyle demonstrantene.
Sannheten var at det ble sendt et kompani infanterisoldater til nabolaget for å beskytte et lokalt våpenlager som regjeringen var redd skulle bli plyndret av de rasende arbeiderne og deres oppviglere.
Folk fra ”sammfunsvernet” en ideell organisasjon som hjalp politiet ble truet av Arbeiderpressen og deres ledere. og da skadete Politifolk ble foreslått erstatning i stortinget, uttalte Arbeiderpartiets talsmann: at de ikke skulle ha dette siden de arbeidet for storkapitalen, den som hevdet dette var Johan Nygaardsvold som hadde vært medlem av arbeiderregjeringen av 1928 og som skulle bli statsminister fra 1935-1945.
De mest aktive i slaget ble trukket for retten og forsvart av den da 36 år gamle Trygve Lie som også var sekretær av en av de fagforeninger som beviselig mottok penger fra Moskva. Lederne av opprøret ble ikke tiltalt.
Einar Gerardsen som ble statsminister 1945 organiserte et ”Arbeidernes hjelpefond” for å dekke rettsutgiftene for Kommunister og Arbeidsfolk. Gerardsen var av den mening at møtte man opp på en ekseserplass så hadde man gått inn i fientlige styrker, han mente også at hæren var et politisk våpen. Han mente også at den trening man fikk i militæret var godt egnet i arbeidernes motstandskamp mot systemet. Gerardsen ble også arrestert for anti militær agitasjon. Han satt også i fengsel i 120 dager for å sammen med 2 andre å ha oppfordret til igjennom en avisartikkel i avisen Rød Ungdom, at arbeidsløse unge menn bare skulle gå inn i foretninger og ta det de skulle ha av matvarer uten å betale for dette. ( er vel dette som er oppvigleri?)
Quisling som startet sin Politiske nedtur på stortinget gjorde dette som innvalgt forsvarsminister for Bondepartiet. Dette pga hans store offer og sin politiske og utenrikspolitiske innsikt under krim krigen og den påfølgende store hungersnød som herjet i Rusland, hvor han og Frithjof Nansen drev hjelpearbeider på internasjonalt nivå og reddet hundre tusener av liv. Han selv utsatte seg for både malaria og dysenteri og kolerasmitte under arbeidet.
I Boken utga han etter oppholdet i Russland “Russland og vi ” proklamerer han sitt politiske syn og budskap og blir etter dette en stadig huggesabbe for sosialistene, som til slutt etter krigen(med brudd på Grunnloven) lager lover, for å få avlivet denne plagsomme personen som stadig kunne sette dem på plass. Samtidig benyttet de høvet å plyndre til seg firmaer og eiendeler samt eiendommer, mens de straffet og bøtela 1/6 av landets befolkning for krigsforbrytelser.
Arbeiderpartiets største tap av aktelse kom etter at det hadde vært et personangrep på Quisling under et innbrudd på hans kontor på stortinget (for å stjele og fjerne papirer og dokumenter som skulle bevise at sosialistene fikk penger og hjelp fra Utlandet for å rive ned samfunnsstrukturen i landet).
Etter dette holdt Quisling sin berømte tale i stortinget som stilte arbeiderbevegelsen og Kommunistene til veggs og beviste at den Revolusjonære bevegelsen i Norge hadde mottatt 500 000 kroner av utenlands Makt i 1928-29. Og også mottok større summer i årene etterpå. Det ble også dokumentert hvordan dette hadde pågått i årevis.
Han kunne også påvise kompromitterende papirer på mange av arbeiderlederne og uttalte at han ikke ville følge linjen til Arbeiderpartiet med personangrep (så han oppgav ikke navn). Han kunne også dokumentere opprettelsen av kommunistiske grupper i hæren, i fabrikker og på strategiske steder i samfunnet.
Han mener også at, ”om det ikke blir en forandring på dette så vil det før eller senere medføre en katastrofe”.
Denne talen er gjengitt i Sverre Hartmanns bok ”Fører uten Folk”
Det ble levert 190 dokumenter som beviste dette. Blant disse også brev(Dokument 77) fra kommandanten på Vardøhus festning datert den 20. juni 1921 som omhandlet en kommunistisk kode og nederst på brevet stod skrevet: ” Mottatt for Grepp 5800 kroner. Underskrevet av Trygve Lie.
Dokument 149 avslørte senere forsynings og Statsminister som leder av ”arbeiderstyrken” (kommunistisk motstandsgruppe som fysisk skulle ta makten) og den var på 5000 mann i Oslo og 3000 man i landet ellers. Hovedmålet var for denne gruppen å overta telegraf, post og jernbane.
Det var også papirer som beviste at denne avtalen medførte at om den ble satt ut i live så skulle Nord Norge overføres til Russland som sovjetrepublikk. Mange papirer gjalt også våpensmugling osv.Osv. (den som er interessert i dette kan lese om dette i Riksarkivet)
Noen av dere er sikkert våkne og kobler dette til deres ”Stay behind” nettverker som ble avslørt Før Ap kjøpte opp TV2 og sparket alle kritikerne. De er heller ikke straffet for Lovbruddene rundt ”Stay behind” og heller ikke for de skjulte våpenlagrene de hadde rundt om i landet.????
(I grunnloven heter det at det er forbutt å motta økonomisk støtte for så å bruke denne til endring/ påvirkning av opinionen / velgerne i landet).
Utover på 30 tallet når Stalin hadde overtatt Russland, var APs politikk av en slik art at det var om å gjøre å svekke den nasjon og det militærvesen som nasjonen rådde over. Og dette ble utført og beordret fra de sentrale skikkelsene i landet. Det var også om å gjøre å undergrave militæret på flest mulig måter, og en av metodene var å oppfordre de menige til å ikke ta ordre fra offiserer. Det var også årlige reduksjoner på forsvars budsjett alle de år AP satt med makten, på denne måten var deres plan å underminere samfunnet og samfunns strukturer på en slik måte at de kunne innføre den Marxistiske mønsterstat. Det ble etter oppvasken på stortinget stemt til fordel for bondepartiet og Quisling
Men ingen aksjon fant sted etter komiteens fordømmende rapport. Det var juni og stortinget tok ferie og det gjorde Nasjonen også. Men ikke AP og kommunistene (Sosialistene).
Det ble ytterligere verk i såret, når sosialistenes Olav Kullmann talte i anti krigskongressen i Holland i september 1932. Martin Tranmæl støttet opp sosialistenes råkjør mot Systemet.
Det ente med at Quisling ville at Kullmann skulle stilles for retten for foræderi og også at de oppviglerne som stod bak og da særlig Tranmæl også skulle straffes. Dette kokte bort i kålen. Men forsvarsdepartementet valgte at det skulle reises straffetiltale mot Kullmann og flere andre.
Men hær kom Venstres Riksadvokat Sund til og fikk overtalt Statsministeren og justisministeren til å redusere dette til sivilsak for å fradømme Kullmann stillingen.
Statsministeren Kolstad døde tidlig i 1932 og ble etterfulgt av Hunseid som viste en ”lunken holdning” til hele affæren.
Mens dette stod på øste Nygårdsvoll, Tranmæl, Arbeiderpartiet og dets presse på med skjellsord og Pravda og den pressede regjering måtte til sist gå av på nyåret 1933.
Under denne perioden på 30 tallet hadde stortinget sine vanlige ordninger gjeldende med valg til nytt storting hvert 3 år etter Grunnlovens bestemmelser. Dette ble fulgt og utført i tråd med Grunnloven.
I 1936 ble stortinget valgt og AP regjeringen Nygårdsvold (som med nød unnslapp forræderi tiltale 2 år tidligere) var regjeringsparti. Det ble under hele 30 tallet levert rapporter fra De militære myndigheter til storting og regjering om den reduserte forsvarsevnen som var resultat av under-budsjetteringen arbeiderpartiet drev med. Det var Stadig tette forbindelser mellom AP og ”KOMINTERN”.
Trygve Lie uttalte et par år tidligere på en internasjonal arbeiderkongress: Arbeiderklassen vil aldri være avhengig av et tilfeldig flertall i sin kamp. De vill tvinge seg til makten det øyeblikk de kjenner seg sterke nokk uansett om de er i majoritet.
Han har også senere uttalt: Arbeiderklassen vil marsjere fremad , alltid fremad, enten igjennom Loven eller ved å gi loven en videre mening. (Bit dere merke i disse ordene)
Dette er presist hva Arbeiderpartiet har gjort fra den dagen i 1936 og helt frem til i dag.
Videre har også ”vår alles Einar Gerardsen” (Landssvøpen) uttalt i 1935: Det norske arbeiderparti betrakter det som sin fremste oppgave å stå i opposisjon til militærvesenet og å avsløre deres klasse karakter. Ved å påvirke ungdommen når den innkalles og dimitteres, må militærvesenet gjøres ubrukelig som redskap for den herskende klasse i deres kamp mot arbeidernes fremmarsj og til å løse internasjonale konflikter.
Under Trotskys opphold og Asyl i landet og før AP kastet han ut uttalte han til Trygve Lie : ”Deres regjering har en borgerlig regjerings alle råttenskaper, uten å ha noen av dens dyder”. Og han siterte Dr. Stockmann fra Ibsens Folkefiende: ”Vi har enda igjen å se om usselhet og feighet er sterk nokk til å lukke munnen på en fri og ærlig mann”.
Da lie rakte han hånden til farvell nektet Trotsky å ta imot den.
En uke senere eskorterte Politisjef Johnas Lie på AP regjeringens vegne Trotsky om bord i en Norsk tankbåt til Mexico. Der Trotsky ble drept med isøks den 21. August 1940 av Stalins agent Mornard Jaques.
Den 22. april 1938 laget Arbeiderpartiet sin første (Ulovlige) Lov i rekken av (U)Lover som brøt mot Grunnloven og Norsk konstitusjon. Denne ble laget for å forlenge deres egen regjeringstid fram til 1940.
Grunnlovens § 71 sier: at stortinget skall være 3 årig.
§ 112 sier: enhver forandring i den Norske statsforvaltning skall foreslås av et storting og vedtas av et annet, for på denne måten å gi velgerne høve til å uttale seg før Lovendringen trer i kraft.
(hær ser dere hvordan Arbeiderpartiet allerede på denne tiden (Bryter Grunnloven) på Totalt udemokratisk og Ulovlig vis, og fratar folket sin Lovlige rett til protest og bestemmelse)
Vist den Norske konstitusjon skall bety noe som helst, så må alt dette som Arbeiderpartiet har endret i Loven Erklæres Ulovlig og det betyr også at deres regjering som var valgt i 1936 var Ulovlig allerede i 1939.
Og alt det de laget av løgn og lovendringer under krigstiden er svindel og statskupp som ble tillaget for å mele sin egen kake, og vi må huske Trygve Lies ord (om å gi Loven en videre mening).
Dette Ulovlige Straffbare knep eller statskupp fra Arbeiderpartiets side, lider landet under enda i dag.(og noe må gjøres med det).
I tillegg bygget Arbeiderpartiet før krigen ned Hæren, til den ikke var større en en vanlig politistyrke, dette til tross for de advarsler som kom fra militært hold og hva
grunnlovens § 109 uttaler:
”Enhvær statens borger er i alminnelighet lige forpliktet i en tid at værne om sit fedreland”
Den allerede (etter Grunnloven) foreldete Arbeiderparti Regjeringen Nygaardsvold, og kongens flukt fra ansvaret og landet. resulterte i at Landet, Folket og systemet stod uten ledelse.
Da Flyktningene til sist stod trygge på engelsk jord hadde de allerede gitt ordre om nedleggelse av våpen for alle norske styrker. En avtale ble etter ordre undertegnet for Sør Norge og en annen etter Ordre undertegnet for Narvik og Styrkene i Nord Norge. Dette betyr at Norge hadde undertegnet en fullstendig kapitulasjon ovenfor Tyskland.
De ledende offiserene som stoppet Tyskernes jag etter konge og regjering ved midtskogen og således muliggjorde deres flukt til England ble etter krigen dømt for landssvik som takk for sin heltemodige innsats. Kaptein Oliver Møystad fikk 10 års tvangsarbeide og døde like etter løslatelsen. Han som førte kommandoen på festningsverket ved Drøbakk og beordret ild og senket moderfartøyet Blucher til tyskernes okupasjonsflåte og således berget konge og regjering og det norske gullet og store arkivmengder pga forsinkelsen. han ble i etterkrigsoppgjøret også straffet.
”Regjeringen under statsminister Johan Nygaardsvold la landet åpent for de tyske styrker i 1940”. Dette sitatet er hentet fra major og Milorgsjef i Oslo D-13, Oliver H. Langeland sin bok fra 1948, ”Dømmer ikke”.

En bok som ble inndratt av Arbeiderparti-regimet etter at den utkom like etter krigen, var skrevet av en norsk motstandsmann og er vel verd oppmerksomhet.
Her skriver Langeland videre om viktige forhold som er forsøkt fortiet av Arbeiderpartiet siden krigen og som få om noen av oss i etterkrigsgenerasjonen og dagens unge har hørt om.
Denne Historien fra en av veteranene er også med å belyse hva som skjedde. Jendal Antonsen tjenestegjorde ombord på panserskipet Norge den skjebnesvangre dagen på Narvik havn.
En helt vanvittig beskrivelse av det som hendte. Mange har sagt dette, men ingen som var med har før sagt det mellom to permer. Panserskipet Eidsvoll og P/S Norge var en tur opp til Tromsø. Der fikk de beskjed om å dra til Narvik for å forsvare nazistenes interesser. De kom til Narvik havn og fikk der se et tysk skip ved havnen, Jan Wellem, et hvalkokeri. Det var den 8. April 1940, om kvelden. Dette kan ha hatt sammenheng med at det har vært store konflikter i regjeringen om hva som skulle gjøres? Landsforæderi er et dekkende ord i denne sammenheng, og noen var det som utøvet dette fra regjeringshold.
Tenk at begge panserskipene ble skutt i senk og flere hundre av våre gaster ble drept nesten uten å ha fått kjempet mer enn noen få timer for vårt Fedreland pga et døgns nøling av regjeringen. Hadde de fått den rette ordren om å angripe den 8. april så hadde krigen i Narvik fått et helt annet utfall? Begge panserskibene våre ble lurt inn i et bakhold. Oberst Sundlo som var øverste sjef i Narvik for stridskreftene bestemte også over p/s Norge så lenge det lå ved indre havn. Det var rett og slett en henrettelse av begge de norske panserskibene fra den 1. verdenskrig.
Oberst Sundlo var som kjent en edsvoren nazist. Men han var ikke alene, politisjefen Jonas Lie var også nazist og 60% av politistyrken i Norge var nazister. Så eldendig stelt var det i Norge at det var farlig å være nordmann. Akkurat slik oppleves det i dag imot oss som er gode nordmenn. I dagens Norge er media også med nazistene og dekker over det meste hvor vi som er nordmenn blir kalt rasister av nazister av de som virkelig har ord på seg å være det- våre politikere og lobbyistene- den hemmelige Europabevegelsen og frimurerne som arbeider bak vår rygg inne på Stortinget. Det er sannheten om «heltene» på Stortinget.
Det tyske skipet Jan Wellem var ikke et hvalkokeri, men et kamuflert krigsskip og hadde 2000 tyske soldater ombord. De strømmet i land i Narvik. Denne båten kunne panserskipene Norge og Eidsvoll ha senket med letthet, hvis de hadde fått den ordren de egentlig ventet på- som desverre kom for sent, først om morgenen den 9 april. «Skyt på alt som er tysk,» lød den.
Alle geværene som de norske soldatene skulle benytte var det feil på. Videre støpte de opp flere kanonfundamenter til bruk mot tyskerne, eller engelskmennene.
Det viste seg at da kononene skulle monteres, så passet ikke hullene, slik at de måtte borre nye hull i lavetten for at de skulle få skrudd dette på plass. Toppen var da tyskerne kom, skrudde de bare bort de norske kanonene og vippet dem av, og skrudde sine kanoner opp på de samme boltene. Det viste seg at disse festene var ferdig-laget for tyskernes kanoner.
Dette viser oss at Oberst Konrad Sundlo som hadde ansvaret for å forsvare Narvik hadde helt andre interesser i tillegg? Det ser nemlig ikke ut som at tyskerne var våre fiender? Dette er et bevis på at den norske staten hadde tatt parti med nazistene. Det samme finner vi innenfor Norsk Hydro, som hjalp nazistene å produsere Zyclon B-gassen som tok livet av 6,8 mill. jøder. Dette er en skamplett og en stygg sannhet om nordmenn på denne tiden hvor de også hatet jødene-. Oberst Sundlo var en selv-erklært nazist. Han bodde i det huset som i dag er nærmest sykehusbakken, en vei som i dag benyttes som gangsti ved siden av det gamle lasarettet, som i dag benyttes som barnehage i enden av bakken. Sundlo brukte å skyte på blink i kjellern i dette huset. Dette stedet kalles i dag for forræderhaugen.
Nå kan dere lure på hvem som hadde ansvaret i regjeringen i 1940? AP-nazistene?
Så de som i dag har skrevet så mange rosende ord i avisene om 9. april 1940 og den ordren som alle hadde ventet på, og som kom -har ikke fortalt hele sannheten. Regjeringen visste dette flere uker før den 9. april.
Det tyske krigsskipet Jan Wellem (hvalkokeriet) hadde vært helt opp til Murmansk med soldatene og kom sørover igjen og ankret opp i Narvik. Det var like mange soldater ombord som besetningen i Tirpitz, 2000 mann. Disse var det som stormet i land i Narvik og besatte de norske stillingene som ble bygget av nordmenn, men etter nazi-tyske tegninger for nazi-artelleri. Hvor stornazisten- Sundlo i Narvik var lederen. Han bodde like ved dagens sykehus, som på folkemunne kalles forræderhaugen.
Boken ”Dømmer ikke” er nylig utgitt på ny etter at regjeringen Gerhardsen med alle midler klarte å inndra den via injurielovgivningen.
Major Langeland ble ikke dømt for noe.
Johan Nygaardsvold fikk etter anbefaling fra Arbeiderparti-regjeringen etter krigen Borgerdådsmedaljen i gull og æreslønn for sin innsats for Norge under krigen.
”Hva skulle den Norske regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av Hitler for å bringe Norge i hans vold ? Den mest intelligente gutten i klassen ville ha skrive: Regjeringen skulle ha gjort akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe gått så langt i retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi”.
Sitat fra Milorgsjef Langelands bok.

Ministre da krigen kom til Norge 9. april 1940: Johan Nygaardsvold og Halvdan Koht. Har de påfølgende 70 år med Arbeiderparti-dominans fungert som en gedigen dekkoperasjon for å skjule hva som faktisk skjedde ved krigsutbruddet ?
General Ruge ble før konge og AP flyktningene forlot Tromsø den 7. Juni gjort til leder for alle militære mannskaper i Norge.
Han ble gitt ordre om kapitulasjon og den endelige avtale ble undertegnet den 10. Juni 1940 og ble signert i Trondheim av Oberst V. Buschenhagen for den tyske generalstab og av Oberstløytnant R. Roscher Nilsen fra den norske generalstab, som for anledningen var sendt ned nordfra.
General Dietl fra (Tyskland) og Oberstløytnant Harald Wrede Holm (Norge) undertegnet samme dag ved Spionkop Kapitulasjonsavtalen for Narvik området. Det var altså ingen krig lengre mellom Norge og Tyskland fra denne dag.
Det landet hadde etter den 10. Juni 1940 var kun sitt folk og sitt land, Ingen regjering, intet storting og en konge som hadde flyktet landet med Gullbeholdningen.
Til tross for dette faktum begynte Arbeiderpartiflyktningene (Dvs. eks. regjeringen) ved ankomst England straks å beordre motstand og strid i Norge dette til tross for at de selv hadde signert Kapitulasjonsavtalene med Tyskerne. De proklamerte og diktet opp løgner som skulle redde deres egen ære. En av de groveste Løgnene var deres Påståtte Storting som de hevder ble avholdt på Elverum under Landsflukten. Hær sier de at en såkalt ”Elverumsfullmakt” ble undertegnet og avtalt. Det som er problemet med dette er at Det ble aldri stemt over denne fullmakten og den ble heller aldri vedtatt. Altså et ikke eksisterende vedtak (Nullitet).
Og det innholdet som blant annet Trygve Lie og C.J. Hambro og Nygårdsvold Lyver om, under og etter krigen er oppdiktede Endringer av Grunnlovens paragraf § 17 som sier:
Kongen kan gi anordninger som angår Handel, Toll, Næringsveier og Politi når det ikke strider mot Konstitusjonen og gitte Lover. Og gjeldende provisorisk til neste Storting.
————————————————————————————————————
Dette er ”Riksløgnen som etter krigen benyttes til å innføre Ulovlige straffeprosesser i Nasjonen Norge”. Dette er C.J.Hambros påstand som ikke er verken avtalt , stemt over eller vedtatt av noe som helst Storting. (siden Norge ikke hadde et valgt Storting etter 1939. det siste ble valgt 1936)
Grunnlovens § 71 sier: at stortinget skall være 3 årig.
§ 112 sier: enhver forandring i den Norske statsforvaltning skall forelåes av et storting og vedtas av et annet, for på denne måten å gi velgerne høve til å uttale seg før Lovendringen trer i kraft.
Som alle må skjønne så var denne ”oppdiktede ordning kun en nødløgn”, i likhet med mange av deres andre Ulovligheter, for å tilrane seg på ulovlig måte fortsatt illegal makt i landet som de rømte fra.
Under dekke av denne løgnen utarbeidet AP flyktningene, (Ulovlige anordninger som var i strid mot Grunnloven) De såkalte ”London-Anordninger” som også i strid mot Grunnloven også hadde tilbakevirkende kraft.
Det er også et krav at Lover skall Offentliggjøres, det ble de heller ikke, men derimot hemmeligholdt.
Hele ”Landssviklovgivningen” er altså en Ulovlighet og et falsum. som heller ikke Konstitusjonell nødrett kan rettferdiggjøre og få til å være Lovlig.
Det de oppnådde var å Ulovlig ta makten i Landet og bringe unødig ulykke over det Norske folk og til å straffe de såkalte Quislinger som forsøkte å gjøre sin plikt ansikt til ansikt med fienden mens de selv satt på gods og i herregårder i England.
Det de etterpå sier er at Denne Fullmakt lød:( Kongen kan gi anordninger som anngår Handel, Folk, Næringsveier og Politi når det ikke strider mot Konstitusjonen og gitte Lover. Og gjeldende provisorisk til neste Storting.)
Som dere ser hevder den (ikke eksisterende Arbeiderparti Regjering) ved å bytte ut ”toll” mot ”folk” at de nå, har Lovhjemmel til å gjøre hva de vill.
Etter krigsslutt var Hjemmefronten og Milorg sammen om å inndra offentlige og private arkiver og ut av disse ble alt som var negativt mot dem selv brakt til å forsvinne, også Quislings private arkiv ble redusert til en liten gul bunke med papirer og NS arkivet fikk samme behandling.
Det ble satt i gang Ulovlige henrettelser av motstandere og andre potensielle informanter, ca 200 ble likvidert etter krigen uten lov og dom og dette er enda i dag hemmeligholdt av de ansvarlige i Arbeiderpartiet, Hjemmefronten og Milorg. (likvidasjon, Drap og mord fra de ansvarlige)
Lenge etter krigen, også etter at Landssviket var over skjedde det enda aksjoner fra og av den Illegale krets og blant annet ble Nils Trældal i 1948 brutalt overfalt og fjernet som sannhetsvitne når han skulle til stortinget og redegjøre for hjemmefrontens tvilsomme avtaler og omkved med Tyskerne under og etter krigen.
Leder av bondepartiet i Norge, prost Nils Trædal, led en voldsom død i 1948 like før han skulle redegjøre for Stortinget om hendelsene under 2. verdenskrig, deriblant om Hjemmefrontledelsens fascistiske tendenser og om dens forsøk på å slutte særfred med Adolf Hitler i 1940. I forslaget inngikk at Kong Håkon VII skulle avsettes.
Dødsfallet ble ikke etterforsket på vanlig måte. Det er gjort forsøk på å dysse ned saken. Et medlem av frimurerordenen hadde noen år tidligere skrevet til den norske eksilregjeringen i London og bedt om at Trædals medarbeider lærer Emanuel Haug måtte bli likvidert.
Trædal og hans gruppe hadde lykkes i å forpurre Hiemmefront-ledelsens forsøk på å oppnevne kommunestyrerepresentantene istedet for å la representantene bli valgt på demokratiske vis. Innføring av oppnevnel-sesprinsippet var åpenbart så viktig for Hjemmefrontledelsen at den var villig til å foreslå politisk mord for å få ordningen gjennomført.
Trædals død er behandlet i Bind 1,12. kapittel. Jeg nevner tildragelsen her for å vise at det er en sammenheng i de mange drap på statsledere, opposisjonelle, fiender av Israel, motstandere av frimureriet og blant de som motarbeider “Den Nye Verdensorden. ”
De grupper som synes verdens fremtid er best tjent med David Rockefellers banksystem, en verdensregjering hentet fra Council on Foreign Relation, og et verdensomspennende samarbeid av næringslivsledere, pådrar seg en så fanatisk tro på dette system at de er villige til å drepe sine politiske motstandere dersom det er nødvendig for å gjennomføre de politiske planene.
For å fjerne uønskede politikere har vi fått spesialgrupper innenfor etterretning tjenestene hvis oppgave ikke bare der er å gjennomføre drapet, men også å skjule at det har vært noe drap.
Kilde: Erik Rudstrøm ” Frimureriet og de skjulte makteliter, bind 2″, s. 219.
Parlamentarisk leder og formann i Bondepartiet, prost Nils Trædal, ble funnet sterkt skadet utenfor sitt bosted i Holtegaten 30 i Oslo. Han ble brakt til Ullevål sykehus hvor han døde av store hodeskader. Ifølge NTB var Trædal på vei opp trappen til sin bolig i 4. etasje. Mellom 2. og 3. etasje må han ha mistet balansen og falt mot vinduet som var i høyde med trappetrinnene. Vinduet var antagelig ikke forsvarlig lukket og Trædal falt ned på gårdsplassen. Da han ble funnet hadde han et fast grep om vesken sin og nøklene. Utover NTB meldingen kom det ikke fram andre opplysninger om ulykken.(Hær kan vi jo også koble tanken til lignende hendelse i vår tid, på Informanten som ble kastet ut av hotell vinduet i København som hadde opplysninger om svindel og ulovligheter rundt Hovedflyplass byggingen i Oslo) Pressen var taus. Hendelsen ble ikke omtalt. Det ble lagt et taushetens slør over ulykken, hvis det var en ulykke.
Rykter verserte om at dødsfallet var en politisk likvidasjon. At mennesker forsvant og ingen spurte etter dem, var noe vi kjente fra krigstiden.
I 1948 var det fredstid. Hvorfor ble ikke tilfellet politietterforsket som alle andre ulykker med dødelig utgang. Her fantes ingen politirapport. Hvorfor ble ikke Trædal obdusert og skadene beskrevet? Han kunne ha blitt slått ned i portrommet og slept til funnstedet under vinduet, eller kanskje kunne han ha blitt slått ned i trappeoppgangen og blitt lempet ut av vinduet. Hvis han hadde mistet balansen ville han ha sluppet det han hadde i hendene for å gripe etter noe. En obduksjon kunne ha fortalt hvordan skadene var oppstått, og hvorfor ble ikke vitner etterlyst? Da familien kom til Trædals hybel etter dødsfallet fantes ingen papirer, med unntak av en stor brun konvolutt med en dokumentsamling som var kommet i posten dagen etter at han døde.
Den offentlige tausheten var bemerkelsesverdig. I Hjemmefrontlederen Gunnar Jahns dagbok er hele oktober måned utelatt. Trædal var en av Norges fremste personligheter, en hedersmann. Han var ingen trussel mot andre menneskers liv, noe som ofte var årsak til likvidasjoner. Derimot hadde han sterke politiske meninger. Bondepartiets ledere Gabriel Moseid og Nils Trædal sammen med lærer Emanuel Haug og Arbeiderpartimannen Olav Versto, hadde forpurret Hjemmefrontledelsens planer for overgangstiden fra krig til fred i 1945. Det må ha betydd mye for Hjemmefrontledelsen å få gjennomført disse planene, både Haug og Versto var blitt truet med likvidasjon. Trædal var den av gruppen som faktisk led en plutselig død. Historieforskeren Ole Kristian Grimnes forteller hva uenigheten mellom Hjemmefrontledelsen og Bondepartiets ledere besto i:
“Opposisjonen gikk imot kretsens krav om at Regjeringen straks skulle gå av, og at det skulle dannes en ny Regjering uten tilknytning til Stortinget.
I oktober 1948 skulle Stortinget behandle kommisjonens rapport som skulle granske aktivitetene før og etter 9. april 1940. Det var utbredt misnøye med granskningen. mange mente at viktige hendelser var dekket over.
Bondepartiledelsen fikk sterk medfart i rapporten. Trædal ble påstått å være en av “foræderne”, Haugs medsammensvorne. Dette var før Haug vant saken mot Sam Knutzen og ble renvasket for alle beskyldninger. Trædal ville legge frem i Stortinget et brev som “Kretsens” Paal Berg hadde skrevet i juni 1940 til Adolf Hitler. I brevet gikk Berg inn for separatfred med Tyskland og avsettelse av Kong Haakon.
Trædal ble myrdet før han kom så langt, og før han fikk lese rapporten.
Gabriel Moseid førte ordet for Bondepartiet i Stortinget i oktober 1948. Han brukte 5 timer på å gjennomgå de uetteretlighetene Hjemmefrontledelsen hadde brukt mot Bondepartiet. Han avsluttet slik:
“Verken jeg eller andre kan legge frem beviser for følgene av et statskupp som ble avverget. Men at kretsen hadde til hensikt ved dertil skikkede midler og menn å overta makten ved frigjøringen uten Storting og konstitusjonell regjering, det har den selv sagt så mange ganger og såpass tydelig at derom kan det neppe være tvil.
Og det er dette åpenbare brudd på Grunnloven og våre konstitusjonelle prinsipper som er sakens kjerne…Det er intet som tyder på at AP Kretsen hadde oppgitt det planlagte statskupp i dagene omkring 8. mai 1945.
Og når det ble avverget, så var det ikke Kretsens fortjeneste, men folkets og de menn som i tide fikk vakt det til forståelse av farene og til vern om Grunnloven og de konstitusjonelle myndighetene”.
Opposisjonen var for at det gamle Stortinget av 1936 skulle sammenkalles.
Endelig angrep den sterkt det oppnevnelsesprinsipp som kretsen la tilgrunnfor styret i kommunene i en overgangsperiode. Opposisjonen gikk ikke bare tilverks mot kretsens overgangsstyre i og for seg. Den mente mer generelt å se antidemokratiske og diktatoriske tilbøyeligheter bak AP kretsens forslag og antydet at de rommet etterkrigsplaner om en eller annen form for maktovertakelse.
Kanskje de skriftlige kilder er lite presise men et så sterkt ord som “militærdiktatur”, etter krigen ble brukt, i alle fall fikk kritikken brodd også mot den militære ledelse, selv om AP kretsen var dens mest direkte adressat.
Selv tilgjengelige skriftlige kilder viser at for eks. den illegale avisen Vårt Land, som ble regnet som Trygve Nilsens talerør, gikk så langt som å si “Det arbeides etter hva vi har grunn til å tro under demokratiets maske, for fortsatt diktatorisk styresett. Det sies at det er tenkt i overgangstiden, men det er nok meningen at det Norske folk skal stå overfor en fullbrakt kjensgjerning. Og skulle disse reaksjonære krefters bestrebelser krones med hell kan det gå lang tid før folket igjen får bestemmelsen om styre og stell i Norge.
I 1948 var det ingen utenom en egnere krets som hadde kjennskap til den avtale som var inngått mellom Arbeiderpartiet, Bondepartiet og som visste at frimureriet var implisert i denne avtale fra 1935. Prost Trædal som hadde førstehånds kjennskap til denne avtale var nå borte.
Kilde: Erik Rudstrøm ” Frimureriet og de skjulte makteliter, bind 1″.
1) Ole Kristian Grimnes. “Hjemefrontens Ledelse”. side 460.
2) Bergen Arbeiderblad, leder, 20. februar 1951.
3) May Britt Ohman Nielsen, “Bondekamp om Markedsmakt”, s. 395
4) May Britt Ohman Nielsen, “Bondekamp om Markedsmakt”, s. 319
——
Vilje, mot, prinsippfasthet og en god porsjon tradisjonell norsk hederlighet var viktige egenskaper hos Norges store politiker Trædal.
Og Politikeren og forfatteren Johan J. Jakobsen har sagt om Trædal: ‘Trædals demokratiske sinnelag og rettferdighetssans går som røde tråder gjennom hans aktive liv.’ (‘Makten og æren’ s. 20)
Som kjent ble Quisling Ulovlig Henrettet etter krigen sammen med flere NS sympatisører og NS folk. dette uten Lovlighet og i strid mot Grunnloven. Deres saker ble av De illegale myndighetene (landsflyktningene (AP) og hjemmefronten samt Milorg, sabotert og viktige bevis fjernet som kunne renvasket dem).
Vi sitter enda i dag og undres hva som stod skrevet i det brev som Quisling gav Kongen like før sin Henrettelse. Er det ikke på tide vi i dag får vite det ?
Det vi sitter igjen med er den vonde smaken i munnen av all den skit vi har måttet svelge av ulovligheter begått ikke av de dømte i Landssvikoppgjøret. men av Den illegale makt som herjet og plyndret landet etter krigen og som fortsatt gjør det (Arbeiderpartiet). (de egentlige landssvikerne og forræderne og de største forbryterne mot Land, Folk og Lovverk)
De valgte seg Quisling og NS som syndebukker og har i all ettertid dyttet alt galt og ulovlig over på disse, også det gale de selv gjorde og fortsetter å gjøre.
Quisling ble dømt etter den Militære og borgelige straffelov, samt hemmeligholdte provisoriske anordninger av 3. Oktober 1941 og 22. Januar 1942 og således begrov de en del av sannheten og også en stor motstander av deres eget forræderi og lovbrudd.
Jeg sier ikke at Quisling var skyldfri. Men at han ikke ulovlig kunne drepes bare siden Arbeiderpartiet ville det slik. Det er organisert Mord i likhet med de 199 andre som blew organisert av Ap etter krigsslutt.
Etter at dette var over så fortsatte de ved å påtale og dømme blant annet Professor Skance til døden (i den såkalte Skance saken i 1947). Også hær ved å holde tilbake beviser som de selv hadde gjemt vekk. Blant annet ble både Nygårdsvold og Koht`s Falske vitneprov om at Norge aldri hadde Kapitulert lagt til grunn for henrettelsen.
(Kapitulasjonserklæringen ble imidlertid tvunget fram fra Arbeiderpartiets hjemmesteder i 1948 og der stod det å lese at avtalen var forevist både Nygaardsvold og Koht under krigen. Dette hadde de også underskrevet på.
Dette viser at også direkte løgn fra statsministeren og Koht ble benyttet for å fjerne andre politiske motstandere og brysomme personer.
Den Norske konge Og AP landsflyktningene brøt sin egen Kapitulasjonserklæring og i strid mot Haag konversjonen og den Norske militære straffelov beordret de en rekke norske offiserer til å bryte sine æresord og yte Tyskerne motstand på Norsk jord. Dette resulterte i represalier fra Tysk side. Store fengslinger av offiserer og andre til krigsfangeleir og uviss skjebne i tyskland.
I august 1945 ble det etter ordre fra England nedsatt av Stortinget en kommisjon med senere arbeiderparti – Statsråd Helge Sivertsen som sekretær, for å undersøke regjeringens, Stortingets, Høyesteretts, Administrasjonsrådets og fylkesmennenes forhold før og etter og under okkupasjonen. Etter at Quisling er tatt av veien (likvidert) i 1945, forelå Englands innstillinger i andre halvdel av 1946. En rekke viktige dokumenter er forbeholdt Kommisjonen eller hemmeligholdt av denne, blant annet det statsrettslige viktige dokument
”Kapitulasjonserklæringen av 10. Juni 1940”
Storbritannia rettet sterk kritikk mot (den illegale) Statsministeren Nygaardsvold, Utenriksminister Koht, Forsvarsminister Ljungberg og også Kom.Admiral Diesen for manglende initiativ, Handlekraft, og forutseenhet og for alvorlige feiltagelser.
Dette kom for sent til å hjelpe de Landssvikdømte og Stortinget besluttet å ikke grise til sitt eget rede, etter forslag fra den før nevnte Høyremannen Hambro- som også var kritisert av Storbritannia for manglende forsvarsvilje før krigen ble det besluttet å ikke reise riksretsak mot de skyldige.
Glemselens slør skulle trekkes over deres synder og forsømmelser ovenfor sitt eget folk, Quisling og NS skulle være nasjonens syndebukker.
Liksom Hambro fikk også Nygaardsvold landets høyeste utmerkelse etter krigen, Borgerdådsmedaljen i Gull, og fra stortingets talerstol ble det sagt at han hadde innskrevet sitt navn i Norges historie i Gull. Men da protesterte Norges kanskje mest rettskafne mann, den av alle så høyaktede Overlege Johan Scharffenberg: Og sa: De bokstavene blir nokk ikke av gull. De har nok rustet nokk så mye, etter at sannheten er kommet fram.
Administrasjonsrådet som også hadde neglisjert Grunnloven fikk ros av England for sin faste holdning og store deler av rådets dokumenter er gjemt bort og fortsatt hemmeligholdt blant annet NIO`s arkiv.
Parallelt med Englands nedsatte kommisjon ble det nedsatt en Militær undersøkelseskommisjon(MUK). Dennes innstilling er per i dag enda hemmeligholdt. Den inne holder angivelig mye av interesse også om kongens og den ulovlige regjeringens gjøren og laden 1939/40 med brittiske og franske militære, og om grunnen til Norges katastrofale mangelfulle militære forberedelse og kampinnsats i 1940. (Det var jo både advart og oversendt brev og telegrammer om hva som var på tur å skje og også at konvoien var dratt fra tyskland med kurs for Norge men ingenting ble gjort.)
Det er også et historisk faktum at Arbeiderpartiet hadde hemmelige forbindelser med Tyskerne hele 9. april. Forbindelsen var ordnet igjennom Oslos Politimester Kristian Welhaven som av Arbeiderpartiet fikk beskjed at hovedstaden skulle overgis fredelig til Tyskerne. Det var enda ikke gitt ordre om Mobilisering, men den utgåtte regjeringen tillot enda krigshandlinger, denne tvetydige handlemåten kostet over 850 Nordmenn livet.
Og Disse Lovbryterne regjerer fortsatt landet.
Sjefen for den hemmelige, Illegale politiorganisasjon, opprettet i 1942 i Sverige– senere kalt Rikspolitiet var i Norge advokat Sven Arntzen, som i 1945 ble Riksadvokat, og Foreslo ”Landssvikoppgjøret”.
Den øverste sjef for Rikspolitiet var ifølge Kjeldstadli : Andreas Auli i London, som senere etterfulgte Arntzen som Riksadvokat i Norge. Generalinspektør for Milorg var Jens Chr. Hauge (en person vi i Norge per dags dato ikke kan redegjøre for, muligens Russer?)
Arntzen ble av Arbeiderpartiregjeringen i etter krigsårene satt som styreformann i den store nydannede Statsbedrift ”Norske jernverk” som bare fram til 50 tallet kostet staten over 1000 (tusen) millioner kroner og som gikk på statstilskudd fram til den dag det ble nedlagt sammen med alle andre statsbedrifter i landet. (det er et åpent spørsmål om hvor alle disse pengene ble av og om kanaliseringen av pengene var styrt av AP til egne konti) vi kan anta at arkivene og regnskapene for disse er fjernet og blidt borte i kjent AP stil.
(det burde ilegges Økokrim og Politi plikt til å undersøke alle APs økonomiske transaksjoner fra 1920 og fram til i dag for å klarlegge hvor stort deres ran av den Norske stat er i kroner og øre) og også størrelsen på ulovlig mottatt Utenlandsk valuta brukt til å vinne velgere til tross for Grunnlovens klare beskjed om at dette er Ulovlig.
I samme regi ble Norsk Koksverk også satt under ledelse av en av kretsens betrodde Hjemmefrontmenn sammen med all annen statlig aktivitet fram til dags dato.
Jens Cristian Hauge ble sjef for Erstatningsdirektoratet og der etter forsvarsminister, men er senere kommet over i ledelsen av SAS samtidig som han også var engasjert i Raufoss Ammunisjonsfabrikk og Kongsberg Våpenfabrikk. Det man klart kan si er at etter krigen og frem til i dag har APs politikk vært å besette alle stillinger i samfunnet med betrodde Arbeiderparti sympatisører som var ad ulovlig vei kommet til stillingen, siden de ikke måtte konkurrere mot bedre utdannede og bedreevnede personer slik Loven krever.
Dette er et system som enda hersker i hele landet, og som gjør at styre og stell stadig forgiftes av innkompetanse og udugelighet. Spesielt når jobben går til den ”ikke fult så lure men partitro kameraten” istedenfor den intelligente og stå på lystne godt utdannede personen som også hadde søkt på stillingen.
Er det rart folket er kvalm av stanken fra alt dette makkverk Arbeiderpartiet og deres medsammensvorne ulovlig har bygget opp?
Etterkrigstiden er full av ”samme leksa”
etter krigen Stjal AP Nortraskipsfondet som var sjøfolkenes lønn for den tid de deltok i krigsinnsats og også erstatning til de farløse og enkene etter drepte sjøfolk.
Der er mange som vet i vårt samfunn, og som kjenner til disse sammenhenger, men de holder klokelig kjeft om dem. De er redd. Hva skjer med de som ikke holder kjeft?
“Leder av bondepartiet i Norge, prost Nils Trædal, led en voldsom død i 1948 like før han skulle redegjøre for Stortinget om hendelsene under 2. verdenskrig, deriblant om Hjemmefrontledelsens fascistiske tendenser og om dens forsøk på å slutte særfred med Adolf Hitler i 1940. I forslaget inngikk at Kong Håkon VII skulle avsettes. Dødsfallet ble ikke etterforsket på vanlig måte. Det er gjort forsøk på å dysse ned saken. Et medlem av frimurerordenen hadde noen år tidligere skrevet til den norske eksilregjeringen i London og bedt om at Trædals medarbeider lærer Emanuel Haug måtte bli likvidert.”
“Høyesterettsadvokat og lærer Emanuel Haug, sterk og vital i dagens strid, døde plutselig i i 1952, 61 år gammel. To av de fire menn som hadde gått sterkest ut mot frimureriet og Hjemmefrontens ledelse var nå borte etter at de først var blitt truet med likvidasjon. I 1948 var det ingen utenom en egnere krets som hadde kjennskap til den avtale som var inngått mellom Arbeiderpartiet, Bondepartiet og som visste at frimureriet var implisert i denne avtale fra 1935. Prost Trædal som hadde førstehånds kjennskap til denne avtale var nå borte.”
(Kilde: Erik Rudstrøm ” Frimureriet og de skjulte makteliter, bind 1″.)
Vi kan stille spørsmål ved Jens Bjørnebo’s “selvmord”. Bjørnebo var en en av de skarpeste samfunnskritikere i sin samtid på 50-60 tallet (+ 1976, 55 år gammel).
En velkjent nålevende forfatter og journalist forteller meg januar 2008 at han blir “strålet” (lavfrekvente energi våpen) av dette klandestine miljøet, som ikke liker det han skriver om. Han kan våkne opp helt stiv i hele kroppen, etter en høneblund på sofaen. De har i alle praktiske henseender gjort hans leilighet i Oslo ubeboelig.
Knut Frydenlund, Utenriksminister, ble rammet av hjerneblødning etter å ha fløyet fra Helsingfors til Oslo torsdag den 26. februar 1987. Han ble bare 60 år gammel. Som utenriksminister var Frydenlund opptatt av hvordan verden kunne organiseres på en bedre måte. I foredraget “Lille land – hva nå?” som han holdt i 1969, kommer han inn på hvordan verdenssamfunnet bør se ut og hvordan Norge, som et lite land kan bidra til gjennomføringen av det. Frydenlund gikk inn for, at forholdene mellom landene bør styres gjennom forpliktende avtaler og ikke ved hjelp av Den sterkestes rett. Knut Frydenlund arbeidet for det som kalles det norske prosjekt. Han ønsket å trekke de små stater inn i et globalt avtaleverk som kom til å stå i opposisjon til amerikansk selvrådighet.
Om dette forteller Jan Bøhler (Dagsavisen 22. sept. 2004), som er leder for Oslo Arbeiderparti: I det amerikanske valget 2. november 2004 står mye på spill for Norge. Hele det norske utenrikspolitiske prosjektet med å bygge en bedre organisert verden, som Knut Frydenlund kalte det, er i fare. Vi må tøyle den sterkestes rett gjennom forpliktende globale avtaler. På 1990-tallet ble det gjort en rekke viktige fremskritt i dette arbeidet, men fra Bush & Co tiltrådte i 2001 har de på bred front torpedert avtaler og forhandlinger som er livsviktige for verdens fremtid.”
(Erik Rudstrøm, “Frimureriet og de skjulte makteliter”, Bind2, s.220-223).
Og disse ensidigheter fra USA’s side går ALLTID i Israels favør, mot resten av verden. Så vet vi hvor den amerikanske administrasjonens lojaliteter ligger.
Ole Østlund, sentral i etterforskningen av Alexander Kielland sabotasjen sier: “Frydenlund hadde bl.a. god kontakt under sin tid som utenriksminister med USA Secretary of State (1973 – 1977) Henry Kissinger. Kissinger på sin side hadde like god kontakt med politikere innenfor både det demokratiske og republikanske parti i USA. Han etablerte tidlig på 1960 tallet kontakt med både Kennedy og Nixon. Således var Kissingers kontaktlinjer til personer i regjeringen Carter etablert. Kissinger sørget også for samarbeide mellom CIA og Mossad.”
Henry Kissinger er også sentral i alt som er pro-Israelsk. En sionistisk hauk kalles han av enkelte. Olof Palme nektet ham innreise til Sverige i sin tid (visum) for å delta i et Bilderbergmøte, fordi han anså Kissinger for en krigsforbryter. Ikke lenge etter var Palme død.
Johan Jørgen Holst. Utenriksminister. Ble 57 år gammel. “Hjerneslag 16. desember 1993. Denne dag fløy Holst fra Madrid til Oslo. Da han var fremme og skulle forlate flyet var han syk, og ble kjørt til Rikshospitalet hvor han ble innlagt. Det ble konstantert at han hadde blødning fra lillehjernen. Holst og hans medarbeidere var arkitektene bak fredsavtalen mellom Israel og PLO. Den såkalte Oslo-avtalen som pågikk på denne tid.” (Erik Rudstrøm, “Frimureriet og de skjulte makteliter, Bind2, s.220-221). Denne Oslo-avtalen var lite populær fra Israelsk side.
Alt kan skje, “I et land hvor hjerneblødning kan fremstå som en nærmest politisk epidemi etter krigen.”, sier Norulv Øvcrebotten, statssekretær for Holst og kollega av Anne Orderud Paust.
Spørsmålet til slutt: hva gjør vi med all denne forbrytelse, disse mord, tyveri og Svindel?
Må vi ikke for å bevare vår egen Moral reagere og kreve disse Forbryterne straffet?
Og må vi ikke for våre barns skyld sørge for at de som kommer etter oss slipper å leve under slike
retts-løse fårhold ?
VALGET ER DITT, SÅ VELG !
Ny oppdatering 2020 Dagens næringsliv.

Debatt
Teknisk analyse
Krypto
Makro
Dagens tema

«Viktig Bok utgitt 60 år etter krigen,inndratt ved dom av AP»
Points4U
31.03.2012 kl 17:01
580
http://www.familieforlaget.no/Produkter/Boeker-historisk-litteratur
Det var viktigere for ham å sette lys på regjeringen Nygaardsvolds manglende handlinger i forkant av 9. april 1940, navngitte offentlige embets- og tjenestemens bistand til den tyske okkupasjonsmakten under krigsårene, samt å ta et oppgjør med landsviksoppgjøret etter krigen. Med sin skjematiske oppstilling og dokumentasjon av de mange forvarsler regjeringen fikk forut for den tyske invasjonen i april 1940, dokumenterer Langeland i boken at regjeringen hadde lagt landet åpnet for de tyske styrker ved ikke å mobilisere. Dette var brudd på dens konstitusjonelle plikter etter grunnloven, som igjen åpnet for riksrett.

Den mektige og sentrale sjef for Milorgs D -13 Major Oliver H. Langelands andre forbudte bok ”For at I ikke skal dømmes”, er igjen blitt utgitt nesten 60 år etter at den ble inndratt ved dom.
I siste verdenskrig satte våre politikere verdensrekord i udugelighet da skjebnen banket på vår dør. Den 9. april 1940 hadde Norge 600.000 menn i alderen 25-40 år. Med fradrag for kampudyktige var det 450.000 kampdyktige som så 15.000 tyske soldater okkupere vårt land. Maken til forsmedelse er det sjelden et folk har opplevd. Hva var det egentlig som skjedde?
– Motstandsmannen og leder av Milorgs D-13 major Oliver H. Langeland tar et kraftig oppgjør med regjeringens forsvarspolitikk i forkant av april 1940 og landsvikoppgjøret. Vi gjorde gode og dårlige ting under okkupasjonen. Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter. -Vi vant vår frihet vesentlig for at andre kjempet og landssvikoppgjøret var først og fremst var et politisk oppgjør, ikke noe rettferdig rettsoppgjør, skriver Langeland. Han kommer videre inn på behovet for et sterkt forsvar fremover etter frigjøringen.
Etterkrigsregjeringens forsvarsminister Jens Chr. Hauge er her en ulykke for forsvaret med sin mangel på evne til å samarbeide med dyktige folk. Hans manglende skjønn og innsikt sammenlignes med Nygaardsvolds forsvarsminister Fredrik Monsen.
I likhet med hans første bok ”Dømmer ikke” ble denne boken for sterk kost for regjeringen Gerhardsen da den kom ut første gang i 1949. Den ble også behandlet i Stortinget, fremlagt for statsråd og inndratt ved dom. Krigshelten og Milorgsjef Oliver H. Langeland skulle knebles til taushet i det nå frie demokratiske Norge.

I boken er det trykket i innledningen til historiker Ingerid Hagen, en faksimile av Einar Gerhardsens brev med forslag til samarbeide med de tyske okkupasjonstyrker sommeren 1940, et forslag som ble sendt med kurerer til AP-delegasjonen i Stockholm. Det var professor og historiker Finn Olstad som fant dokumentet i 1999. Dette avslørende dokumentet, «Foreløbig utkast til oppgaver for en norsk front», ligger i Arbeiderbevegelsen arkiv i Anders Frihagens saksmappe boks 3. Mappe titulert «Udatert materiale fra Stockholmstiden 1940-42». Dette dokumentet har tidligere aldri blitt trykket. Einar Gerhardsen hadde neppe blitt statsminister og landsfader etter krigen om dette brevet var blitt kjent. Fortiet norsk krigshistorie.

Bjørn Dahlberg