Stortinget – Møte fredag den 16. juni 2023

Dato: 16.06.2023
President: Masud Gharahkhani

Innhold og søkTil toppen

Møte fredag den 16. juni 2023

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Presidenten []: Representanten Sveinung Rotevatn vil framsette et representantforslag.

Sveinung Rotevatn (V) []: På vegner av stortingsrepresentanten Guri Melby og meg sjølv vil eg hermed setje fram eit forslag om etablering av eit sosialt investeringsfond.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud vil framsette et representantforslag.

Bård Hoksrud (FrP) []: På vegne av Fremskrittspartiets representanter Sylvi Listhaug, Morten Wold, Gisle Meininger Saudland, Dagfinn Henrik Olsen, Silje Hjemdal og meg selv har jeg gleden av å framsette forslag om å tilby MS-pasienter stamcellebehandling på norske sykehus.

Presidenten []: Representanten Mudassar Kapur vil framsette et representantforslag.

Mudassar Kapur (H) []: På vegne av representantene Erna Solberg, Anne Kristine Linnestad, Mari Holm Lønseth, Liv Kari Eskeland og meg selv har jeg gleden av å sette fram et representantforslag om et boligmarked med muligheter for alle.

Presidenten []: Representanten Lan Marie Nguyen Berg vil framsette fire representantforslag.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg kan opplyse om at vi har ryddet i våre Google-dokumenter, og jeg vil gjerne fremme representantforslag på vegne av Rasmus Hansson, Une Bastholm og meg selv om en effektiv og trygg hverdag for myke trafikanter.

På vegne av Rasmus Hansson, Une Bastholm og meg selv vil jeg fremme representantforslag om innføring av en garantert minsteinntekt for å bekjempe fattigdom og gi økt verdighet.

På vegne av representanten Une Bastholm og meg selv vil jeg fremme representantforslag om forurensningsfri fotballglede.

Og på vegne av representantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og meg selv vil jeg fremme representantforslag om å avvikle E39 Ådland–Svegatjørn, Hordfast.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen vil framsette to representantforslag.

Ola Elvestuen (V) []: På vegne av representantene Guri Melby, Grunde Almeland, Abid Raja, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Sveinung Rotevatn og meg selv har jeg gleden av å legge fram et representantforslag om Oslofjorden og stans av forurensning fra spyling av fritidsbåter.

Og på vegne av representantene Guri Melby, Grunde Almeland, Abid Raja, Sveinung Rotevatn, Ingvild Wetrhus Thorsvik og meg selv har jeg også gleden av å legge fram representantforslag om tiltak for å reetablere livskraftige fiskebestander i Oslofjorden.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen vil framsette et representantforslag.

Geir Jørgensen (R) []: På vegne av stortingsrepresentanten Marie Sneve Martinussen og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om eierskapsbegrensninger i dagligvarebransjen.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug vil framsette et representantforslag.

Sofie Marhaug (R) []: På vegne av representantene Tobias Drevland Lund, Geir Jørgensen og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å rive færre og gjenbruke flere bygninger for en mer miljø- og klimavennlig byggenæring.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik vil framsette et representantforslag.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: På vegne av representantene Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland, André N. Skjelstad og meg selv vil jeg framsette representantforslag om obligatorisk ID-merking av katter.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo vil framsette to representantforslag.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: På vegner av representantane Guri Melby, André N. Skjelstad, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Sveinung Rotevatn og meg sjølv vil eg setje fram eit representantframlegg om å gjere Noreg til verdas beste nærings-, gründer- og nyskapingsnasjon.

Og på vegner av stortingsrepresentantane Grunde Almeland, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ingvild Wetrhus Thorsvik og meg sjølv vil eg setje fram eit representantforslag om kunnskap og rettleiing i bruk av .

Presidenten []: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at sak nr. 1 på dagens kart ikke har ligget ute i reglementsmessig tid, dvs. 48 timer, jf. forretningsordenen § 46. Presidenten vil likevel foreslå at saken tas under behandling. Ingen innvending har kommet mot dette. – Det anses vedtatt.

Videre vil presidenten opplyse om at møtet i dag om nødvendig fortsetter utover kl. 16.

Sak nr. 1 [09:06:10]

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 202 (Innst. 490 S (2022–2023), jf. Meld. St. 2 (2022–2023), Prop. 117 LS (2022–2023) og Prop. 118 S (2022–2023))

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke finanskomiteens medlemmer og sekretariatet for samarbeidet om revidert budsjett, men også om alle de andre sakene vi har behandlet denne sesjonen. Til tross for politiske uenigheter behandler vi sakene i en god og konstruktiv tone, samarbeider der vi kan, og debatterer der vi må.

Fra statsbudsjettet for 2023 ble framlagt i oktober i fjor til revidert budsjett i mai i år, skjedde det mye. Prisveksten økte, krigen i Ukraina fortsatte, og på Stortinget samlet vi oss på tvers av partiene om Nansen-programmet for flerårig støtte til Ukraina.

Alt dette gir økte utgifter nå og i årene som kommer. Når utgiftene øker, er det viktigste å sørge for en ansvarlig økonomisk politikk – ikke fordi den økonomiske politikken er et mål i seg selv, men fordi det handler om familiers hverdagsøkonomi, folks jobber og bedriftenes evne til å skape og trygge jobber.

Det fremste målet med det reviderte budsjettet for 2023 er å skape trygghet, trygghet for arbeid og trygghet for velferden til folk. De økte anslagene for prisvekst gir økt oljepengebruk fordi det koster mer å holde samme aktivitetsnivå i sykehusene våre, i politiet, i skolene og i . Men til tross for økt pengebruk er både regjeringens forslag og forliket i Stortinget i tråd med handlingsregelen om en ansvarlig pengebruk.

Prisveksten vi opplever, er eksepsjonell – samtidig som ledigheten er rekordlav og investeringene i næringslivet rekordhøye. Dette setter den økonomiske politikken på prøve. Derfor er jeg veldig glad for samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV her på Stortinget, hvor vi enes om ansvarlige budsjettforlik, og hvor vi er enige om mange av de lange linjene i politikken: Velferden skal trygges, forskjellene skal ned, og den grønne omstillingen skal skape jobber og kutte utslipp.

I regjeringens forslag styrker vi sykehusøkonomien og kommuneøkonomien, og vi justerer ytelsene sånn at folk ikke mister kjøpekraft. I forliket i Stortinget tar vi ytterligere grep for at de som rammes hardt av prisveksten, får en litt bedre hverdagsøkonomi gjennom økt barnetrygd og økt sosialhjelp. Vi legger også videre planer og konkrete tiltak på bordet for å forsere den grønne omstillingen. Økt bruk av biodrivstoff kutter utslipp, og satsing på solenergi skaper både arbeidsplasser og kraft, i likhet med offshore havvind.

Krigen i Ukraina har vist oss at også vi er sårbare. Energiforsyningen settes under press, titusenvis av flyktende ukrainere skal tas imot på en god måte, og Forsvaret skal styrkes. Samtidig som krigens økonomiske konsekvenser treffer oss, kommer utfordringene her i Norge vi har visst om lenge. Det er jo en hedersbetegnelse for den norske velferdsstaten at vi blir flere eldre, men omsorg og folketrygd skal finansieres. Det er allerede tøffere prioriteringer i budsjettene nå enn før. Framover må vi prioritere mer. For Arbeiderpartiet blir velferd og trygghet det viktigste.

For fjerde gang har Arbeiderpartiet og Senterpartiet blitt enige med SV om et budsjettforlik i denne stortingsperioden. Jeg vil takke SV for ansvaret de tar gjennom tøffe og konstruktive forhandlinger. Budsjettene blir bedre, men fortsatt ansvarlige.

Og til slutt, siden det nærmer seg sommer, vil jeg også takke regjeringen – finansministeren spesifikt – som styrer den økonomiske politikken i urolige tider. Norge er blant landene i Europa med lavest rente, lavest ledighet, lavest prisvekst og de høyeste investeringene i fastlandsøkonomien. Dette kommer ikke av seg selv – det er ansvarlige parter i arbeidslivet, arbeidstakere og bedriftsledere, som sammen skaper arbeidsplasser, og en velferdsstat som holder byggverket samlet. Den økonomiske politikken gjør dette mulig. I dag vedtar vi nok et budsjettforlik som holder orden i norsk økonomi i en urolig tid, med trygge arbeidsplasser, og som ikke minst støtter Ukrainas rettferdige frihetskamp.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Med et revidert budsjett som plusser på 58 mrd. kr, er det relativt liten tvil om at dette egentlig er et reparert budsjett, og at noe gikk gærent før jul. Det betyr at det egentlig ikke er godt nok grunnlag for å gjøre annet enn nettopp å reparere, uten større prioriteringer, så vi kan ha en liten diskusjon om ansvarlighet.

Egentlig har jeg lyst til å si at til tross for mine uenigheter med Arbeiderpartiet, vet jeg at vi har noen grunnleggende enigheter også. Mitt inntrykk er at Arbeiderpartiet reelt sett er for verdiskaping over hele landet og ser verdien av privat næringsliv, så jeg har vært litt overrasket over hvor lett Arbeiderpartiet har tatt på tilbakemeldingene fra verdiskaperne over hele landet. Jeg har egentlig aldri møtt noen næringsdrivende som er mot å betale skatt, snarere tvert imot, de ser verdien av hva man får igjen for det vi i fellesskap betaler for, men det er nivå og innretning det protesteres mot. Derfor er jeg glad for å høre finansministeren og statsministeren si at nå kommer det ikke flere skatteøkninger. Jeg lurer på om representanten kan bekrefte dette, at nå kommer det ikke større skattegrep for privat næringsliv.

Eigil Knutsen (A) []: Den blandingsøkonomien vi har i Norge, med en sterk velferdsstat sammen med privat verdiskaping, er grunnmodellen Arbeiderpartiet har bidratt til gjennom flere tiår, bl.a. i godt samarbeid her i denne sal.

Stortinget har de siste par årene gjort ganske store endringer i skattepolitikken. Da er det også interessant å se hvordan partiene stemmer. Når en ser på totalen for budsjettet for 2023, er det egentlig bred enighet om de aller fleste skatteendringene som ble vedtatt i fjor høst. Høyre stemte for de aller, aller fleste skatteøkningene som da ble vedtatt, bl.a. på grunn av store, høye utgifter i forbindelse med krigen i Ukraina.

Jeg er også opptatt av mer enn bare skattepolitikken innen næringslivspolitikken. Når Høyre nå, midt i året, vil fjerne gratis ferje til mange viktige eksportsteder i Norge, og når de vil øke CO2-avgiften midt i året, er jeg uenig. Jeg tror det vil få negative konsekvenser for arbeidslivet.

Så skal vi ha en forutsigbar skattepolitikk i tiden som kommer.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Det var egentlig et ja- eller nei-spørsmål. Det var et spørsmål om representanten sto bak det statsministeren og finansministeren har vært ute og sagt, nemlig at nå kommer det ikke flere skatteøkninger. Jeg inviterer gjerne representanten til å svare på det.

Jeg har også lyst til å bemerke at jeg har sett i den offentlige debatten at en av styrkene ved Norge er at vi står bak brede forlik, at vi evner å gjøre det, men jeg mener også at noen av styrkene som tidligere regjeringer har vist, er at de står bak vedtatte reformer. Det kan av og til virke som at samarbeidet med Senterpartiet bringer ut det verste i Arbeiderpartiet, nemlig det at man begynner å reversere reformer som man egentlig innerst inne vet ville bidratt til å styrke den norske velferdsstaten og velferdssamfunnet for framtiden. Nå utgjør offentlig sektors andel av bruttonasjonalproduktet over 62 pst. når det gjelder Fastlands-Norge, og jeg forventer egentlig at representanten kommer til å stille seg bak statsministerens og finansministerens uttalelser om at det ikke kommer skatteøkninger.

Hvilke reformer er det Arbeiderpartiet ser for seg skal styrke den norske velferden og velferdsstaten framover?

Eigil Knutsen (A) []: Vi har sagt at forutsigbarhet og ro rundt skattepolitikken skal være gjeldende. Nå har et bredt flertall på Stortinget de siste par årene gjort store endringer i skattesystemet for enkeltnæringer. Det har vært viktig og riktig. Vi har sagt at i budsjettet som kommer i høst, kommer det til å være ro rundt skattepolitikken. Det betyr ikke at det ikke kan gjøres endringer i skattesystemet, at det ikke fortsatt kan gjøres mer omfordelende, og at det ikke er skattehull som kan tettes. Skattesystemet kan alltid bli bedre og bør bli bedre fra år til år.

Det er mange reformer denne regjeringen er i gang med som er viktige. De siste ti årene har vi bl.a. sett en dobling av unge uføre. Vi må snu utviklingen og få opp arbeidsdeltakelsen blant unge. Det er vi i full gang med, med ungdomsgarantien og andre viktige reformer på arbeidslivsfeltet, som også vil være veldig viktige i den økonomiske politikken og i handlingsrommet i budsjettene i årene som kommer.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Da velger jeg å tolke representanten slik at ro rundt skattepolitikken betyr ingen større endringer nå. Det kan være mindre justeringer, men det betyr i hvert fall at vi står relativt stille. Jeg håper at representanten kan bekrefte det.

Jeg er veldig glad for at regjeringen og Arbeiderpartiet nå har våknet opp til den realiteten at vi må få flere ut i arbeidslivet, og at det kanskje også finnes mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet, som har arbeidsevne og vil komme inn. Hva i dette reviderte budsjettet, hva i budsjettet som ble lagt fram før jul, og hva i det som kommer, er det Arbeiderpartiet vil gjøre som vil bidra til at f.eks. mange unge som står utenfor arbeidslivet, kommer inn i arbeidslivet?

Eigil Knutsen (A) []: I dette reviderte budsjettet ligger det en styrking av arbeidsmarkedstiltak med 250 mill. kr – en kraftig styrking av det. Vi er i gang med en ungdomsgaranti, en styrking av videregående opplæring, mer praktisk rettede yrkesfag i videregående opplæring, og at vi også bedrer gjennomføringen der. Dette er ikke noe Arbeiderpartiet har våknet opp til. Arbeiderpartiet har gått til valg på det – etter åtte år med høyreregjering, hvor arbeidsdeltakelsen blant unge har gått ned, og hvor uføregraden har gått opp. Vi drev valgkamp i 2021, sammen med Senterpartiet og andre, på å gjøre kraftige grep for å få flere unge inn i arbeid. Det gjør vi gjennom de ordinære budsjettene, men også i dette reviderte budsjettet, gjennom bl.a. å styrke arbeidsmarkedstiltakene med 250 mill. kr.

Bård Hoksrud (FrP) []: Køene vokser og vokser, både i sykehusene og hos fastlegene. Mange eldre og syke får ikke den pleien og omsorgen de har krav på. Fritt behandlingsvalg avvikles, og vi har sett alle de rystende historiene i Brennpunkt. Hva er Arbeiderpartiets svar på det? Jo, det er å fjerne valgfriheten for folk, slik at de ikke lenger kan velge selv. De har fjernet muligheten til at private skal kunne hjelpe til med å sikre at folk får de tjenestene de trenger. For Arbeiderpartiet er åpenbart navnet på døren til tjenestene viktigere enn at tjenestene som leveres, er gode. Hundrevis av millioner er sløst bort på rekommunalisering i . Det siste året har regjeringen gjort alt de kan for å begrense muligheten for at private kan levere tjenester, samtidig som stadig flere opplever å ikke få hjelpen de trenger.

Paradokset er revidert budsjett. En skal bruke over 57 mrd. kr mer, og så er det ikke mer enn knapper og glansbilder som går til eldreomsorgen i Norge. Det er mange hundre eldre som fortsatt må vente og vente på å få sykehjemsplassen de trenger, fordi Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV egentlig ikke bryr seg.

Hvorfor er det viktig for Arbeiderpartiet å kjempe imot private framfor å sikre at folk skal få valgfrihet og hjelpen de trenger?

Eigil Knutsen (A) []: Det representanten Hoksrud sier om knapper og glansbilder til eldreomsorgen, er åpenbart feil. Det er en kraftig styrking av kommuneøkonomien både i budsjettene til regjeringen, og i dette reviderte budsjettet. Hele hovedprioriteringen og hele hovedgrepet i dette reviderte budsjettet er å prisjustere velferden og også sikre en god kommuneøkonomi. Det er nå engang slik at det er kommunene som driver eldreomsorgen, selv om representanten Hoksrud stadig prøver å endre på det.

Arbeiderpartiet mener at private skal ha oppgaver også innenfor helsetjenesten, men vi er uenig i den frie etableringsretten som Høyre og Fremskrittspartiet har innført, og har endret på den. Det kommer til å bli en bedre styring av ressursene. Vi vet at personellmangel er en av hovedutfordringene i helsetjenestene framover. Da kan det ikke være fritt fram, slik som Fremskrittspartiet ønsker. Det vil gå på bekostning av våre felles offentlige sykehus og helsetjenester, som skal være grunnmuren i velferdsstaten.

Sveinung Rotevatn (V) []: Representanten Knutsen medgav i innlegget sitt at det vert brukt mykje oljepengar, både i forslaget frå regjeringa og endå meir i forliket med SV. Likevel seier han at dette er heilt i tråd med handlingsregelen. Då er mitt spørsmål: Er regjeringspartia sin definisjon av handlingsregelen no at så lenge ein bruker 3 pst., så er det i tråd med handlingsregelen?

Grunnen til at eg spør, er at då ein utforma denne – og det var jo ei Arbeidarparti-regjering som kom med forslaget – sa ein at ein kan bruke meir når det er vanskelege tider i norsk økonomi og behov for å stimulere, og ein bør bruke mindre når det er god kok i norsk økonomi. I tillegg bør dette provenyet verte brukt på skattelette, investering i infrastruktur, forsking og høgare utdanning. Realiteten er at no er det god kok i norsk økonomi for å seie det forsiktig. Ein bruker ikkje provenyet på det ein burde bruke det på, men heller på å auke utgiftene i offentleg sektor til drift. Er det likevel slik at ein no opererer heilt i tråd med handlingsregelen?

Eigil Knutsen (A) []: Jeg vil oppriktig takke for et veldig godt og interessant spørsmål. Noe av det viktigste med handlingsregelen er at vi skal føre en økonomisk politikk som er tilpasset den økonomiske situasjonen. Handlingsregelen er heller ikke et tak på 3 pst. Kommer det en massiv, stor finanskrise, hvor etterspørselen etter varer og tjenester i Norge ville stupt, kunne en også brukt mer enn 3 pst.

Jeg mener at det er i tråd med handlingsregelen å bruke 3 pst. nå fordi den prisveksten vi ser, er eksepsjonell. Det har ikke vært lignende tider på flere tiår, samtidig som det er press i norsk økonomi. Alternativet til å ligge på 3 pst., å ligge enda lavere, i dagens situasjon ville vært oppsigelser i sykehusene våre, i Forsvaret og i politiet. Det er helt uaktuelt for de to regjeringspartiene. Vi må skape trygghet gjennom disse urolige tidene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil takke komitélederen for et godt innlegg. Jeg er enig i mye av beskrivelsen. Det representanten ikke er innom, er den internasjonale situasjonen knyttet til fattigdomsbekjempelse i globale land. Budsjettet har rikelig med penger til mye, men det er ett område som kuttes ganske dramatisk. Det er tradisjonell utviklingshjelp, som har et kutt på totalt 1,4 mrd. kr, og iallfall halvparten av det er i de aller fattigste landene.

Vi snakker mye om en kronekurs som er svekket og skaper utfordringer for dem som skal reise på ferie. Kanskje en mye mer dramatisk endring er at bistanden rekker kortere, for en får mindre dollar og euro for hver eneste krone en gir.

I en situasjon der vi har sett at pandemien har rammet brutalt, mange flere kommer i fattigdom og færre får lov til å gå på skole, er altså resultatet at vi kutter i utviklingshjelp med over 150 mill. kr til sivilsamfunn, det samme med utdanning og det samme med helse. Hva er begrunnelsen for at en velger å la det gå ut over verdens fattigste?

Eigil Knutsen (A) []: Vi styrker også sivilt med 90 mill. kr gjennom forliket i Stortinget. Stortinget har i løpet av det siste halvåret samlet seg om Nansen-programmet, som også går inn for dette. Jeg er veldig stolt av bistandsbudsjettet til regjeringen. Det er rekordhøye bistandsbudsjetter. Både tradisjonell bistand, klimabistand og satsingen på matvaresikkerhet er viktig for regjeringen, men også hjelpen til Ukraina.

Det er slik, og har alltid vært slik, også når Kristelig Folkeparti har sittet i regjering, at første års flyktningutgifter er godkjent innenfor bistandsbudsjettet. Da kan det gjøres noen omprioriteringer, men realiteten er at totalen på bistandsbudsjettet er rekordhøy og prosenten nås med god margin. Det er jeg veldig stolt av. Det er viktig i tiden vi lever i.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Helge Orten (H) []: Først og fremst takk til saksordføreren og komiteen for godt samarbeid om innstillingen, selv om vi også denne gangen har tøyd fristene godt og langt.

De siste 20 årene har vi hatt stabilitet i den norske økonomien og hos våre viktigste handelspartnere. Inflasjonen og rentene har vært lave og til tider unormalt lave. Russlands angrepskrig i Ukraina og ettervirkningene av pandemien har skapt en ny situasjon med kapasitetsutfordringer, mangel på arbeidskraft, ubalanse i energimarkedet og en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Verden har blitt mindre trygg, og vi har fått høy inflasjon og høye renter.

I denne situasjonen er det mange som opplever store utfordringer. Prisene på nødvendige varer har økt betydelig, og lånene har blitt dyrere. Folk og bedrifter opplever at kjøpekraften er redusert.

Da vi la fram vårt alternative statsbudsjett i høst, valgte vi å prioritere folks privatøkonomi, trygghet og verdiskaping. Det var nødvendig å prioritere det viktigste først. Vi fant rom for å redusere skattene for folk og bedrifter, fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften og øke barnetrygden med 3 000 kr per barn. Det siste var et viktig tiltak for å styrke økonomien til barnefamiliene. Jeg registrerer at SV i forliket har klart å få regjeringa med på en økning av barnetrygden fra 1. juli. Hadde vi fått gjennomslag for vårt forslag i desember, hadde vi hatt en enda bedre løsning for hele året.

Høy inflasjon og høye renter svekker kjøpekraften til folk og konkurranseevnen til næringslivet. For en vanlig familie vil 1 prosentpoengs renteøkning fort utgjøre 30 000–40 000 kr i økte utgifter, som kommer i tillegg til økte priser. Derfor er det svært viktig for folks økonomi og velferd at vi får kontroll med inflasjon og renter. Da må det også prioriteres tøffere i statsbudsjettet.

I revidert budsjett i fjor hadde vi en oljepengebruk som var 5 mrd. kr lavere enn regjeringa. Tilsvarende i alternativt budsjett for i år og nå i revidert for 2023 bruker vi nærmere 7 mrd. kr mindre enn det regjeringa og SV legger opp til i budsjettforliket.

Vi har ført en fast politikk over tid. Regjeringa har derimot snudd 180 grader i retorikken. Da statsbudsjettet ble lagt fram, sa finansministeren følgende:

«Å bruke mer penger nå vil skape nye problemer, fordi vi risikerer å bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at sentralbanken må øke renta mer og raskere enn nødvendig.»

Siden den gangen har oljepengebruken økt med nærmere 58 mrd. kr. Utfordringene i norsk økonomi er de samme med høy inflasjon og forventninger om ytterligere renteoppgang.

Vi har forståelse for at feil anslag på prisvekst, for lave anslag for mottak av flyktninger og utgifter til Nansen-pakken må dekkes inn, og at en stor del av det må tas med økt oljepengebruk. Men da burde også regjeringa lagt til side egne valgløfter og reverseringstiltak, redusert veksten i offentlige utgifter og dermed presset i økonomien.

Høy inflasjon og høy rente har også stor betydning for folks velferd. Hvor mye vi bruker over offentlige budsjetter har ikke bare betydning på kort sikt, men det legger også grunnlaget for handlingsrommet om 10, 20 og 30 år. Regjeringa har i løpet av de siste par årene økt skattene med 40 mrd. kr og oljepengebruken med over 50 mrd. kr. I årene som kommer, vil vi ha store utfordringer innenfor bl.a. forsvar, klima og at vi blir stadig flere eldre. Ved å holde igjen på offentlige utgifter nå og gjennomføre nødvendige reformer kan vi skape handlingsrom til å løse disse utfordringene. Regjeringa ser ut til å gå motsatt vei.

Regjeringa gjennomførte også store skatteøkninger og introduserte nye skatter med tilbakevirkende kraft. Det har skapt uro i næringslivet, og det har blitt mindre lønnsomt å bo og investere i Norge. Vi må gi norske bedrifter og jobbskapere rom til å investere framfor å sende stadig nye skatteregninger.

Revidert budsjett inneholder normalt relativt små endringer i et allerede vedtatt statsbudsjett. Etter at finansministeren mer eller mindre avlyste statsbudsjettet i februar på grunn av store feil i anslagene, har årets reviderte budsjett blitt mer omfattende enn vanlig. Så erkjenner også vi at å gjøre store endringer midt i året i revidert budsjett er krevende. Den jobben må gjøres i den ordinære statsbudsjettsprosessen. Med mer korrekte anslag i fjor høst ville det vært mulig å prioritere bedre også for inneværende år.

Høyre prioriterer i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett det viktigste først – folk og familiers privatøkonomi, helse og forsvar. Samtidig bruker vi mindre oljepenger og reduserer offentlig pengebruk. Ved å bruke mindre i dag reduserer vi presset i norsk økonomi, og vi får større rom til å løse de store utfordringene framover.

Med det vil jeg ta opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Helge Orten tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Det har vore ein diskusjon om kronekursen. Der har Høgre sendt ut Jon Gunnar Pedersen for å mala eit bilde av at det er det uføreseielege i næringspolitikken som gjer at krona vert svekt mot dollaren. Det er heilt rett at krona har svekt seg mot dollaren. Sidan hausten 2013, då Solberg-regjeringa trådde til, har krona svekt seg 44 pst. mot dollaren.

Det er altså slik at Jon Gunnar Pedersen på vegner av sentralstyremedlemer i Høgre spreier bodskapet om at det er regjeringa sin feil, det som no skjer. To tredjedelar av den svekkinga som har skjedd sidan 2013, skjedde under regjeringa Solberg. Kva er forklaringa på det? Kva er det sannsynleg at Jon Gunnar Pedersen ville grunngjeve det med?

Helge Orten (H) []: Jeg skal ikke gi meg ut for å være Jon Gunnar Pedersen. Jon Gunnar Pedersen snakker nok godt på vegne av seg selv. Kronekursen og utviklingen i kronekursen er en ganske sammensatt sak. Det er påvirket av internasjonale forhold, det påvirkes av rentedifferanser, og det påvirkes også av den politikken vi fører i vårt eget land. I den forbindelse vil jeg vel si at Jon Gunnar Pedersen har rett i at det å føre en uforutsigbar nærings- og skattepolitikk også har en viss betydning for det. Det er fordi det påvirker både investeringstempoet og investeringstakten i Norge, og det skaper en uforutsigbarhet i næringslivet og i den norske økonomien med hensyn til de investeringene som er helt nødvendig for å sikre framtidig vekst og verdiskaping. Det er ett av flere element som i denne situasjonen vil påvirke kronekursen.

Geir Pollestad (Sp) []: Viss ein er utlending og har investeringar i Noreg, f.eks. eig ein plogfabrikk på Jæren eller eit eller anna, er det eitt rammevilkår som er spesielt viktig, og det er selskapsskatten. Den er i dag på 22 pst. Eit breitt forlik på Stortinget peiker på det. Det er den store skatten dei betaler. Regjeringsplattforma slår fast at han skal liggja fast på 22 pst. Nyleg gav Høgre-leiar Erna Solberg ut ei bok. Der hadde ho fri kollokvie og tenking om at selskapsskatten skulla opp med både 2, 3 og 4 prosentpoeng. Boka til Erna Solberg er ikkje omsett til verken japansk eller andre utanlandske språk. Det trur eg heller ikkje ho skal, men ho gjev eit slikt signal. Når ein er oppteken av å gjera det føreseieleg for utlendingar, er det då bra at Høgre-leiaren spreier usikkerheit om det viktigaste rammevilkåret for utlendingar som investerer i Noreg?

Helge Orten (H) []: Jeg tror det å ha en god og opplyst debatt om skatter og skattesystemet i Norge tjener oss alle. Det jeg registrerer, er at vi hadde et skatteutvalg som var satt ned nettopp for å få en bred gjennomgang av skattesystemet, og som kanskje kunne greie å skape et forlik for eventuelle systemendringer knyttet til skattesystemet. Det har finansministeren valgt å legge i skuffen – eller har han det ikke? Det har vi egentlig ikke fått et godt svar på. I revidert nasjonalbudsjett står det at de skal komme tilbake til det i neste reviderte nasjonalbudsjett. Vi hadde sett at vi kunne fått en bred gjennomgang av skattesystemet. Det var det vi satte ned skatteutvalget for. Da kunne vi også hatt en meningsfull diskusjon omkring nivået på selskapsskatt, om vi kunne fått en fornuftig skatteveksling og kanskje til og med kunne redusere eller fjerne den skadelige formuesskatten på arbeidende kapital. Den typen diskusjoner tror jeg vil være veldig formålstjenlig, både for Stortinget og ikke minst for forutsigbarheten til næringslivet.

Lars Haltbrekken (SV) []: I verden i dag ser vi at det settes stadig nye temperaturrekorder. Klimakrisen akselererer. Likevel klarer Høyre i sitt forslag til revidert budsjett å kutte støtten til ulike miljøtiltak over en lav sko. Et av de alvorligste kuttene er at det foreslås kuttet en halv milliard i satsingen på å ta vare på regnskog, som er et svært viktig klimatiltak for å få ned utslippene av klimagasser. Det kuttes også 100 mill. kr til miljø og klima i bistandsbudsjettet. Det kuttes til energieffektivisering, det kuttes til naturrestaurering, og det kuttes også til å ta vare på verneområder i Norge. Mitt spørsmål er: Hvorfor mener Høyre det er riktig å kutte støtten til viktige klimatiltak i den alvorlige situasjonen vi står i?

Helge Orten (H) []: I dette reviderte nasjonalbudsjettet gjør vi noen endringer. Vi prisjusterer også CO2-avgiften, noe jeg antar representanten kunne synes var en god idé. Når det gjelder kuttet på en halv milliard i skogsatsingen, er det en ren prioritering fra vår side. Vi ser der at det over tid er slik at store midler ikke har vært brukt etter det som var hensikten. Vi ser også at det kan reises spørsmål ved om effekten er så stor som det vi egentlig håper den skal være. Vi mener at bistandsbudsjettet totalt har vokst. Det er stort og omfattende og har vokst betydelig også under vår regjeringsperiode. Vi mener det er rom for å redusere det noe i dette reviderte nasjonalbudsjettet. Vi velger å prioritere andre ting denne gangen, som er betimelig å prioritere nå, både innenfor forsvar, innenfor helse og innenfor folks privatøkonomi.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret. Representanten sier at dette er uttrykk for en reell prioritering fra Høyres side. Det må bety at Høyre helt har forlatt ideen om at det er viktig å gjøre noe med utslippene av klimagasser, når man kutter en halv milliard i et av de tiltakene som globalt sett er ansett som noe av det viktigste vi kan gjøre for å få ned utslipp av klimagasser. Det er bred enighet om at den internasjonale satsingen på regnskogsbevaring, som Norge har stått i spissen for i en årrekke – helt siden 2007 – har vært viktig for å ta vare på regnskogen og kutte utslipp av klimagasser. Når dette er uttrykk for en reell prioritering fra Høyres side, kan vi fra Høyre forvente ytterligere, store kutt i innsatsen for å få ned de globale utslippene framover?

Helge Orten (H) []: Vi kommer til å fortsette å legge opp til en politikk som gjør at vi skal få ned klimagassutslippene. Det gjør vi nasjonalt, og det gjør vi internasjonalt. Det er fremdeles ganske betydelige midler knyttet til disse ordningene selv om vi reduserer dem med en halv milliard i vårt reviderte nasjonalbudsjett. Vi velger også å prioritere noe annerledes innenfor bistandsbudsjettet, der vi har hatt økt fokus på utdanning og har hatt det over en lengre periode. Vi kommer bl.a. til å fortsette å trappe opp CO2-avgiften, nettopp fordi vi ønsker å bruke det som et virkemiddel for å få til den nødvendige omstillingen. Vi kommer til å bruke tilskuddsordninger knyttet til grønn omstilling, og vi kommer fortsatt til å satse på å legge til rette for at vi skal nå utslippsmålene våre nasjonalt, men vil også bidra internasjonalt for at de skal komme ned.

Frode Jacobsen (A) []: Det har vært interessant å observere partiet Høyre i denne stortingssesjonen. Det startet da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram. Det var ikke måte på hvor mye gnål, hvis det er lov å si, som kom fra Høyre. Det var ikke måte på hvor mye spinn og hvor mange lettvintheter som ble tatt i bruk i forbindelse med at regjeringen hadde foreslått å øke skattene. Men da vi kom dit at budsjettet skulle vedtas, var det bare hvisking igjen. Høyre stemte jo for de fleste skatteøkningene. Det samme gjentar seg nå. Helt siden revidert budsjett ble lagt fram, har vi hørt klagesangen: Det brukes for mye oljepenger. Mens regjeringen foreslår å bruke 374 mrd. kr, vil Høyre bruke 368 mrd. kr. Det kunne vært fristende å spørre Høyre om hva som har endret seg i norsk økonomi, når partiet nå vil bruke så mye mer oljepenger, men det jeg lurer på, er: Når skal Høyre begynne å bli ærlig og slutte å snakke ned regjeringens forslag, når partiet selv nesten alltid ender opp med å gjøre akkurat det samme?

Helge Orten (H) []: Det er interessant at representanten Jacobsen både er interessert i vår politikk og oppfatter det som gnål. En saklig politisk debatt kan vel kanskje omtales på en annen måte. Det er en saklig uenighet knyttet til skattepolitikk. Vi mener at regjeringa går feil vei. Vi mener at å øke skattene for norsk næringsliv i denne tida er feil. Vi står overfor store omstillingsutfordringer. Vi trenger å skape verdier framover. Derfor har vi redusert skattene. Vi har redusert formuesskatten. Vi mener at den er uheldig fordi den gjør det mindre interessant å bo og investere i Norge. Vi har fjernet den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som regjeringa har lagt til grunn. Dette er en saklig uenighet mellom oss og regjeringa og regjeringspartiene. Vi mener at skattetrykket må være moderat, og det må ned, ikke minst for næringslivet, for å sikre vekst og verdiskaping framover.

Frode Jacobsen (A) []: Tilbake til oljepengebruken: Vi hørte også i representanten Ortens innlegg i dag at Høyre er veldig opptatt av at partiet bruker mindre oljepenger enn regjeringen. Ja, det bruker litt mindre oljepenger, ca. 0,05 pst. Hvilken praktisk betydning, eller konsekvens, mener Høyre det har for norsk økonomi at oljepengebruken er litt lavere enn regjeringens? Når vi ser på hvilke kutt eller budsjettfinurligheter Høyre legger inn, så er det bl.a. et meruttak fra Statkraft, som jo er helt i strid med den eierpolitikken som også Høyre har vært enig i. Mener Høyre at også Høyres budsjett er uansvarlig, når partiet bruker så mye mer oljepenger enn det har gjort før?

Helge Orten (H) []: Da vi laget våre forslag til både alternativt budsjett og revidert budsjett, må vi nødvendigvis ta utgangspunkt i det regjeringa har lagt fram, og så gjør vi våre forbedringer på det.

Når det gjelder oljepengebruken, gjelder det å ha en fast politikk over tid. Det vi har sett, er at regjeringa hadde en helt annen retorikk da den la fram statsbudsjettet før jul. Da advarte den mot økt oljepengebruk, og ingen nye velferdsoppgaver skulle løses ved økt oljepengebruk. Nå kommer vi hit, og vi ser at det legges på lag på lag med nye utgifter i dette statsbudsjettet, samtidig som det finansieres ved økt oljepengebruk.

Vi har sett det som nødvendig, gitt den tida vi lever i, med høy inflasjon og forventninger om økte renter, at vi prøver å holde noe igjen på utgiftsveksten. Det er viktig på kort sikt for å prøve å holde igjen på presset i økonomien, men det er også viktig på lang sikt i den forstand at vi da bidrar til å skape handlingsrom for det som skal skje framover. Vi har store utfordringer framover, ergo er det viktig å sørge for at vi legger pengebruken på et sånt nivå at vi skaper oss handlingsrom i årene som kommer.

Roy Steffensen (FrP) []: For å følge opp litt der Jacobsen sluttet, med oljepengebruk: Jeg hørte Orten sa at det er viktig for Høyre å føre en fast oljepolitikk over tid. Jeg har registrert at med revidert statsbudsjett i fjor økte regjeringen oljepengebruken med ca. 30 mrd. kr, med statsbudsjettet reduserte de den med 18 mrd. kr, og nå i revidert økte de den med 56 mrd. kr, mens Høyre står fast på at svaret alltid er 5 mrd. kr mindre enn regjeringens. Handler dette egentlig mest om retorikk fra Høyres side, eller er det grundige økonomiske analyser som ligger til grunn for at den korrekte oljepengebruken alltid er 5 mrd. kr mindre enn det finansminister Vedum har foreslått?

Helge Orten (H) []: Det er alltid spennende hvilke spørsmål som kommer fra representanten Steffensen. At han er opptatt av oljepengebruk, er også hyggelig.

Jeg kan egentlig gi nesten det samme svaret som jeg ga til representanten Jacobsen: Vi mener det er viktig å ha en fast politikk på dette over tid. Det er viktig at vi også sørger for i den situasjonen vi nå står i, å holde noe igjen på oljepengebruken. Det mente vi i fjor da vi reviderte budsjettet, det mente vi da vi laget vårt alternative budsjett, og det mener vi også denne gangen.

Dette handler ikke primært om retorikk, men det handler om at vi faktisk setter oss ned og gjør et stykke arbeid knyttet til det budsjettet som regjeringa har lagt fram. Hadde vi gjort dette budsjettet fra grunnen av i regjeringsposisjon, hadde det nok sett veldig annerledes ut, men det er utgangspunktet vi har når vi skal behandle det i Stortinget. Da er det viktig for oss å sørge for å ta ned oljepengebruken noe og sørge for å redusere noe på offentlige utgifter, nettopp for å bremse presset i økonomien og sørge for at vi ruster oss for framtida.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Representanten Jacobsen var innom de samme temaene som jeg hadde gledet meg til å spørre om, så da skal jeg bare spørre enda litt mer om det. Poenget til representanten Jacobsen er at det er null sammenheng mellom retorikken til Høyre og det Høyre selv legger på bordet. Og størrelsen har jo noe å si. Man kan ikke gå til koldtbordet og si at dette er et helt jævlig koldtbord, og så spiser man 91 pst. av det etterpå. Det er det Høyre har gjort med oljepengebruken nå: Man har sagt at 56 mrd. kr er altfor mye, renta går opp og landeplagene kommer, og så beholder man 91 pst. av oljepengebruken. Hvordan henger det sammen? Det henger ikke sammen.

Mitt konkrete spørsmål handler om en av de rettene på koldtbordet Høyre ikke vil ha. Det er kjent at Høyre vil kutte i skattene, men de vil også kutte i skatteetaten. Er det for å hjelpe dem som vil slippe unna skatteregningen sin enda mer, eller er det fordi man tenker at det er en litt snikete og bra måte å få skatteinntektene ned på?

Helge Orten (H) []: Til det siste: Det var overført betydelige midler fra 2022 til 2023. Vi har derfor tatt ned noe på skatteetaten. Jeg tror ikke det kommer til å ha den store betydningen for skatteinnkrevingen i Norge. Tvert imot, jeg tror nok de klarer å gjøre den jobben veldig godt innenfor de budsjettene de har, også med vårt endringsforslag.

Når det gjelder oljepengebruk, er det nå engang sånn at det i praksis handler om å ta situasjonen vi står i nå, på alvor. Vi foreslår endringer knyttet til et budsjett som vi ikke selv har lagt fram. Da må vi ta det som utgangspunkt. Det betyr også at vi legger vekt på å ta ned noe på offentlige utgifter, nettopp for å legge til rette for å redusere noe på presset nå, men også for at vi skal ruste oss for framtida.

Vi mener det er viktig i den situasjonen vi nå står i, med de store utfordringene som er foran oss, også å begynne å forberede oss på at vi ikke kan løse alt, som finansministeren selv sa før jul, med økt oljepengebruk. Vi må løse det med faktisk å omprioritere innenfor de statsbudsjettene vi legger fram.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil starta med å takka SV og Arbeidarpartiet for samarbeidet om budsjetteinigheita. Me lagar budsjett i urolege tider. Det er ei tid som er prega av store endringar, og det er veldig lite likt mellom dei ulike budsjettrundane.

I 2022 hadde me på grunn av prisstigning ein runde med betydelege innsparingar i offentleg sektor. Hausten 2022 var det behov for å ta store kutt og skattegrep. No er det behov for å ta nye tøffe grep. Det handlar om krigen i Ukraina. Det handlar om at det er heilt nødvendig å oppretthalda aktiviteten i offentleg sektor. Det handlar om ein rekordstor flyktningstraum. Det handlar om straumkrisa. Det er desse tinga som dannar bakteppet for vårt budsjett og budsjetteinigheita.

Komitéleiaren sa under pressekonferansen om einigheita at eit godt budsjett hadde vorte betre. Eg trur eg skal avgrensa meg til å seia at eit godt budsjett har vorte om lag like godt. For Senterpartiet er det viktig at det ikkje er kutt i viktige satsingar for oss. Me er glade for at SV er einig med oss i at me skal ha gratis ferje, og at dei ikkje gjer som Høgre og kuttar ut gratis ferje og kuttar i midlane som fylka skal bruka til å driva ferjene.

Eg er glad for at me har fått eit budsjett med nokre skattelettar, men ingen auke av skatt og avgift. Eg er glad for at SV er einig i det og ikkje gjorde som Høgre og auka avgiftene midt i året. Eg er glad for at det ikkje er endringar i oljepolitikken i dette budsjettet. Det skal eg ikkje takka SV for. Eg trur heller ikkje det er ein ros dei ønskjer. Men eg vil gje SV ros for at me saman har kome fram til gode, konstruktive, effektive klima- og miljøtiltak i budsjettet.

For me må handtera dei realitetane me står i, med rente, inflasjon, flyktningstraum, krig i Europa og mangel på arbeidskraft. Det er heilt avgjerande at me handterer dette, samtidig som me ikkje må godta det bildet som høgresida prøver å måla om at det går dårleg i norsk næringsliv, at det går dårleg i Noreg. Trass i urolege tider er det sånn at arbeidsløysa er rekordlåg. Det er sånn at fastlandsinvesteringane er rekordhøge. Det går bra med eksportindustrien. Det går bra med reiselivet. Det er mange positive teikn. Så skal me ha merksemd mot dei næringane der det ikkje går bra.

Eg skal gjera noko som eg ikkje så ofte gjer. Eg skal låna orda til Ståle Kyllingstad, som er gründer på Jæren, ein stor arbeidsgjevar. Han sa til Dagens Næringsliv 3. juni i år:

«Det er ikke bare det beste resultatet vi noensinne har hatt. Aldri har utsiktene vært lysere heller.»

Så er det nok litt ulike syn på det, men mange tener gode pengar. Det er svært, svært gledeleg.

Eit anna bilde er at me må forhalda oss til ei ny verkelegheit. Fredsgevinsten er forbi. Me kan ikkje, som Erna Solberg og Høgre gjer, gå rundt i 2023 og nynna på:

«Reagan, Gorbatsjov, de sa: Fred og frihet er vårt mål

Vinden fra øst er blitt mildere i år»

For det er ikkje sant. Me kan ikkje ha ei verkelegheit som er tilpassa den kvardagen som me hadde på 1990-talet. Me må tilpassa politikken vår til slik situasjonen er i 2023.

Me må styrkja beredskapen, og det gjer regjeringspartia. Me kan ikkje gjera som Erna Solberg sa til Bondebladet 14. mai 2021 om matberedskap:

«Vi må kanskje klare oss uten sukkertøy og smågodt i en periode.»

Det er ikkje sånn politikk verkar. Me må forhalda oss til verkelegheita slik ho er i dag, og det er der me skil oss så tydeleg frå Høgre. Høgre har eit godt tilpassa budsjett. Det er eit kjempegodt tilpassa budsjett. Problemet er berre at det er tilpassa Noreg i 2020. Me har laga eit budsjett som er tilpassa Noreg i 2023, og det har eg igjen lyst til å takka SV og Arbeidarpartiet for at me har fått til, og eg ser fram til nye budsjettforhandlingar til hausten.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mahmoud Farahmand (H) []: Regjeringspartiene og representanten Pollestad snakker varmt om trygg styring. For de fleste av oss er trygg styring forbundet med forutsigbarhet og stabilitet, i alle fall til en viss grad. Som flere har vært inne på fra talerstolen – også representanten Pollestad – var det nødvendig å ta kutt og roe ned pengebruken høsten 2022. Men da regjeringspartiene fastsatte rammene for budsjettet, visste de hva pris- og lønnsveksten kom til å være. Det har kommet fram bl.a. i en Dagbladet-artikkel. Det ville i denne sammenheng være interessant om representanten Pollestad kunne bekrefte at de hadde kunnskap om hva lønns- og prisveksten i 2023 kom til å være, da de fastsatte budsjettrammene.

Geir Pollestad (Sp) []: Det skjer store endringar, og då må ein tilpassa politikken til det. Det var hovudpoenget i innlegget mitt. Så har det vore noko uklarheit: Det prisvekstanslaget me har brukt i samband med revidert nasjonalbudsjett, var ikkje klart då statsbudsjettet vart behandla i august i fjor. Det er framleis usikkerheit, og det er det eg synest er så oppsiktsvekkjande – Høgre latar som om det ikkje er usikkerheit. Dei latar som at dei veit at tinga skal vera like i morgon som dei er i dag. Men det som kjenneteiknar den tida med er inne i no, er at det er store omveltingar. Eg vil oppfordra Høgre til å ta det på eit større alvor og til å bruka budsjetta sine til å vera meir opne om den usikkerheita som finst. Eg trur det vil gje eit politisk ordskifte som er betre. Ein må tenkja på å styra landet; ein må ikkje berre tenkja på den neste valkampen.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg setter pris på gode råd, men jeg må påpeke et par ting. Representanten Pollestad sier at når ting endrer seg, må man også endre politikken. Det er jeg helt enig i. Samtidig er en endring på 58 mrd. kr og en økning av oljepengebruken på nærmere 18 pst. en interessant tilnærming. Når Senterpartiet og regjeringen fastsetter rammene for et budsjett, er det det vi i opposisjonen følger.

Hvis vi ser tilbake på retorikken man førte i høst, om at man skulle roe ned pengebruken for å ta ned inflasjonstrykket og trykket i økonomien for øvrig for å verne familier mot økte renter – hva er det som er fundamentalt endret fra høsten 2022 og fram til nå?

Geir Pollestad (Sp) []: Det er ei rekkje ting som har endra seg. Blant anna har me no oppdaterte tal for prisveksten. Viss me ikkje hadde gjort den store auken, måtte me ha sagt opp sjukepleiarar, politifolk, tilsette i fengselsvesenet, osv. Det andre som har endra seg heilt vesentleg – og det visste me då budsjettet vart lagt fram – er at anslaget over talet på ukrainske flyktningar kom til å endra seg i samband med revidert budsjett. Det har det òg gjort; det har kome fleire flyktningar, dessverre, enn det me la til grunn. Dei skal me ta godt imot, og då må me løyva pengar til det.

Ein annan ting som har skjedd, er at straumprisane har falle. Det er svært gledeleg. Det har òg hatt verknad på statsbudsjettet, og det gjer at me no må tilpassa det.

Eg synest at det som sette spikaren i Høgre-kista tidlegare i dag, var spørsmålet frå representanten Roy Steffensen, som påpeikte at Høgre brukar litt enkle triks. Dei legg seg eit par milliardar under regjeringa og framstiller det som forskjellen på godt og vondt.

Mahmoud Farahmand (H) []: Representanten Pollestad var i sitt første innlegg innom valgkamp og valgkampløfter. Det finnes en annen mulighet enn ukritisk å øke oljepengebruken, og det heter å prioritere. De prioriteringene som bl.a. Senterpartiet har gjort, medfører ikke at staten blir mer effektiv, eller at nordmenn i hele Norge – som vi alle er så glad i, som var litt av valgkampretorikken – får et bedre liv.

Har Senterpartiet og regjeringen på noe som helst tidspunkt vurdert å prioritere litt hardere for å redusere oljepengebruken og samtidig kunne ta imot flyktninger på en god måte og legge til rette for næringsutvikling i hele landet?

Geir Pollestad (Sp) []: Viss ein ser litt på retorikken når Høgre snakkar om sitt ABE-kutt, og viss ein samanliknar summen av sju år med ABE-kutt med den hestekuren offentleg sektor gjekk igjennom i 2022, når dei ikkje opp i det heile – innstrammingane i 2022 var betydeleg større. Det var for så vidt ikkje eit ønskt grep frå vår side, men det gjer det heilt nødvendig å kompensera offentleg sektor i 2023, slik at me slepp å seia opp politifolk, sjukepleiarar og andre og kan gje eit godt tilbod til innbyggjarane og oppretthalda velferda.

Det som kanskje er verre enn å prioritera, er å gjera kutt og framstilla dei som satsingar, slik Høgre gjer i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett. Ein legg inn ei satsing på politiet på 40 mill. kr. Konsekvensen av ABE-kuttet til Høgre er eit kutt på 52,5 mill. kr. Så korleis eit kutt på 12,5 mill. kr skal gje fleire politifolk, er slike ting eg håpar at Høgre vil bruka debatten til å oppklara.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg vil gjerne lese opp et sitat fra bladet Motor fra november 2022, da SV ønsket å øke drivstoffavgiftene.

«Dette er ganske enkelt. Senterpartiet mener drivstoffprisene er for høye. SV mener de er for lave, sier Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet.

– Det er spesielt av SV å kjempe for dyrere drivstoff når pumpeprisen allerede er skyhøy. Det viser at SV ikke fullt ut har tatt inn over seg at mange rundt om i vårt langstrakte land er helt avhengige av bilen. Det er også sosialt urettferdig å straffe folk som ikke har råd til elbil, sier Pollestad.»

I statsbudsjettet samme høst, altså for inneværende år, ble nettopp bilavgiftene høyere, og i budsjettforliket for revidert budsjett har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV blitt enige om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk. Det betyr høyere pumpepris.

Da blir mitt spørsmål: Hvem vant kampen? Var det klima- og miljøminister Barth Eide eller finansminister Vedum?

Geir Pollestad (Sp) []: Me er opptekne av å halda drivstoffavgiftene låge, samtidig som me er opptekne av å ha ein bilpark som forureinar mindre. Me er opptekne av å føra ein politikk som legg grunnlaget for næringsutvikling i Noreg. I forslaget vårt står det at det skal sendast på høyring. Det har me gjort for fleire sektorar. Eg meiner at biodrivstoff er ein vesentleg del av den politiske løysinga på klimautfordringane, samtidig som det gjev store moglegheiter for norsk næringsliv. Men me vil få ein jobb framover med å få ned prisane på biodrivstoff slik at me kan auka ytterlegare utan at det går ut over bilistane. Me har kutta i drivstoffprisane tidlegare. Eg trur ikkje at Framstegspartiet i regjering har den stoltaste historia på det feltet, så kanskje skulle ein gå litt stille i gangane. Me er opptekne av å gjera begge deler – både å halda pumpeprisane så låge som mogleg og å ha eit mest mogleg miljøvenleg drivstoff.

Morten Stordalen (FrP) []: I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «sikre interessene til veterankjøretøy». Med denne innføringen av et økt omsetningskrav for biodrivstoff faser man helt ut 98 oktan bensin. Det betyr at en halv million kjøretøy ikke vil ha tilgang på drivstoff som følge av forliket mellom regjeringspartiene – Arbeiderpartiet og Senterpartiet – og SV.

Hvordan rimer dette med det som står i plattformen om å ville sikre veterankjøretøyene en ordentlig regulering og forutsigbare rammebetingelser?

Geir Pollestad (Sp) []: Me skal sikra dei, og me i Senterpartiet er begeistra for veterankøyretøy, men det skal ikkje hindra at me får ein klimavenleg og miljøvenleg bilpark i stort. Her må me greia å gjera begge deler.

Eg skal røpa litt frå forhandlingsrommet og forhandlingane med SV. I ein situasjon med krig i Europa, ustabile energiprisar og ein svekt kronekurs har me ikkje prioritert veldig mykje tid til veterankøyretøya. Men eg kan forsikra om at me i dette arbeidet skal ta omsyn til veterankøyretøy, slik at me kan få ein miljø- og klimavenleg bilpark samtidig som at folk kan ha glede av veterankøyretøya sine.

Sveinung Rotevatn (V) []: I den raud-grøne koalisjonen som no har fleirtal i Stortinget, er Senterpartiet eit parti som historisk har vore mindre glad i formuesskatt enn dei andre partia. Dei har til og med formuleringar i valprogrammet sitt som tilseier at dei ønskjer å redusere formuesskatten. Fasiten etter to år er ein dramatisk auke i formuesskatten, ikkje minst når ein ser det i samanheng med auken i utbyteskatten. Dette er ei stor byrde, særleg for mange små og mellomstore bedrifter, og det rammar norsk eigarskap.

Grunnen til at eg tek opp dette, er at i einigheita med SV er det kome inn eit punkt, punkt XXV, som seier at regjeringa no skal «utrede differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer (…), og slik at verdsettelsen av de enkelte aksjer i større grad samsvarer med reell markedsverdi».

Då er spørsmålet: Kvar tenkjer Senterpartiet at den utgreiinga skal ende opp? I og med at dette forslaget kjem frå SV, er tanken at denne verdsetjinga skal føre til at folk betalar mindre eller meir formuesskatt?

Geir Pollestad (Sp) []: I denne revidert-forhandlinga har me vore opptekne av at me ikkje skulle gjera skattar og avgifter til eit tema. Me har gjeve ein massiv skattelette til pensjonistane og til dei som pendlar og bur på brakke, men utover det har me ønskt mest mogleg ro rundt skattepolitikken.

Eg synest det er forunderleg at med parti som sat med fleirtal i åtte år, der alle openbert er imot formuesskatten, opplevde mange innbyggjarar og bedriftseigarar i den tida å betala meir formuesskatt.

Når det gjeld det konkrete spørsmålet som kom, vil eg berre visa til at ein må lesa formuleringa. Det står at dette skal utgreiast, og så vil me ta stilling til det når det er ferdig greidd ut. Me er opptekne av at endringar i skattesystemet skal vera kunnskapsbaserte, og då synest me det er ein god idé å greia ut ting før me vurderer dei.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Et av kuttene som kom i budsjettet i fjor høst, var til frivillige organisasjoner og en del ideelle aktører knyttet til psykisk helse, rusomsorg osv. Jeg opplevde det på mange måter litt som et arbeidsuhell. Regjeringa var tydelig på en argumentasjon om at en ville legge om støtteordninger og ville ha – forhåpentligvis – lengre avtaler, som jeg synes er en god ting, men summa summarum var en del tiltak tatt vekk fra budsjettet, og det var en del kutt. Jeg hadde håpet at en del ble rettet opp i budsjettet nå. Nå må Alarmtelefonen, Kirkens SOS, SnakkOmMobbing, SnakkOmPsyken, en del sånne tilbud, kutte i antall ansatte, så det blir færre som kan svare på telefoner og hjelpe ungdom som opplagt har det tøft nå.

Jeg opplever at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet står sammen med tanke på et sterkt sivilsamfunn, og at frivillighet bidrar med så enormt mye positivt for samfunnet, men også for dem som får lov til å delta og opplever det som meningsfullt. Så istedenfor bare å ha gode svar på hvorfor det er kuttet, ønsker jeg noen positive formuleringer om frivillige og ideelle organisasjoner og forhåpentligvis noen løfter om å rette opp i neste års budsjett.

Geir Pollestad (Sp) []: Senterpartiet er svært oppteke av bruk av frivillige og ideelle organisasjonar innanfor både helseområdet og andre samfunnsområde. Me gjorde ei omlegging i fjor haust med å gå vekk frå at Stortinget skulle sitja og tildela til enkeltorganisasjonar på årleg basis. Eg frykta at det var ei ordning som gav dei med dei beste kontaktane og dei beste partimedlemskapa dei største fordelane. Det ønskte me å gå vekk frå, òg fordi me då ser ei større moglegheit til å få fleirårige avtalar. Eg treng vel knapt nemna Andreas Hus, som jo førre regjering og regjeringspartia ivra veldig for. Det er openbert kor gale det kan gå viss ein tildeler pengar utan å stilla spørsmål om kva pengane går til.

Eg er glad for at me i einigheita med SV har lagt inn 20 mill. kr til frivillig arbeid, pårørandearbeid, under budsjettet til Helsedepartementet, og at det òg vil vera ei styrking – oppå ei styrking som allereie ligg i regjeringa sitt forslag til revidert budsjett.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Fremskrittspartiet vil bruke mer av statens ekstraordinære inntekter for å styrke økonomien til husholdninger og bedrifter. Vår hovedprioritering i revidert nasjonalbudsjett er å dempe prisveksten på viktige varer gjennom betydelig reduserte avgifter på drivstoff og mat samt en forbedret strømstøtteordning.

Regjeringens politikk, med støtte fra SV, gjør det dyrere å bo og leve i Norge. I en tid med ekstraordinær prisvekst bidrar rød-grønn politikk til å forverre situasjonen for folk og bedrifter. Høy inflasjon skal kompenseres gjennom lønnsoppgjørene, men dessverre kan norske familier igjen oppleve en kraftig reduksjon i kjøpekraften, som de gjorde i fjor, til tross for regjeringens løfte om det motsatte.

Tall fra Statistisk sentralbyrå for skatteregnskapet første kvartal i år viser hele 36 pst. økning i inngangen av skatter sammenlignet med første kvartal 2022. Staten blir altså stadig rikere. Taperne er vanlige folk og privat sektor i Norge, som belastes med høyere skatter og økte utgifter, bl.a. på grunn av høye energipriser. Regjeringens enorme skatteøkninger i løpet av to budsjettår har sendt noen sjokkbølger inn i norsk økonomi, ikke bare på grunn av nivå og innretning, men skatter og avgifter med tilbakevirkende kraft og uten reelle høringsrunder har bidratt til mindre forutsigbarhet og økt politisk risiko for investeringer i Norge.

Jeg registrerer at regjeringspartiene bruker økte offentlige utgifter på grunn av den tragiske krigen i Ukraina som begrunnelse for økninger i skatter og avgifter, men sannheten er at Norge, i motsetning til andre land i Europa, har betydelige merinntekter på grunn av høye energipriser, som direkte eller indirekte er forårsaket av krigssituasjonen. Derfor er Norge i en særstilling, og derfor kan staten bidra betraktelig mer for å hjelpe folk gjennom en krevende tid. Det gjør ikke denne regjeringen – snarere tvert om.

For å sikre folk trygghet og økonomisk handlefrihet foreslår Fremskrittspartiet bl.a. å fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel, noe som vil redusere pumpeprisen med henholdsvis seks og fire kroner per liter, å avvikle flypassasjeravgiften, at boliger og fritidseiendommer maksimalt skal betale 50 øre eksklusive moms per kilowattime for strøm, å halvere merverdiavgiften på matvarer, fra 15 til 7,5 pst., og å fjerne ekstraskatt på arbeidsplasser, noe som ble innført av det rød-grønne flertallet fra 1. januar i år. Så vil vi nok igjen få høre at disse forslagene er så dyre, at de koster for mye å gjennomføre, at de øker oljepengebruken, og at de fører til høyere inflasjon og ekstra press på renten. Nei, disse forslagene vil ha motsatt effekt – i hvert fall mener Finansdepartementet det. Så det er bare et spørsmål om politisk prioritering.

I revidert budsjett kompenserer regjeringen offentlig virksomhet for lønns- og prisstigning. Til og med kompenseres offentlig sektor for økte avgifter som følge av regjeringens politikk. Privat sektor får ingenting. I alternativt statsbudsjett for 2023 foreslo Fremskrittspartiet økt pengebruk med ca. 27 mrd. kr fordi vi, og også andre, mente at regjeringens prognoser og budsjettforutsetninger var altfor optimistiske. Vårt budsjett ble karakterisert som uansvarlig av regjeringspartienes representanter. I revidert budsjett øker regjeringen bruken av oljepenger med 56 mrd. kr, dvs. mer enn det dobbelte. Da har det plutselig blitt ansvarlig politikk, og regjeringen innrømmer sine feil.

For Fremskrittspartiet er det viktig å ha tydelige prioriteringer for bruk av skattebetalernes penger. Vi prioriterer helse, eldreomsorg, samferdsel, politi og forsvar i vårt alternative budsjett, men vi kan ikke prioritere alt. Offentlig sektor må også effektiviseres og reduseres i omfang. Derfor har Fremskrittspartiet lagt inn betydelige kutt i sitt alternativ. Det hjelper ikke om staten er rik dersom vanlige folk og bedrifter får en stadig vanskeligere hverdag.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Den 28. mars i år kunne vi i Nettavisen lese om et frieri. Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi prøvde å fri til Erna Solberg og Høyre med bacon og bensin. «Vår dør er åpen, Erna», uttalte Limi. Spørsmålet om bacon er kanskje best å overlate til jordbruksforhandlingene, men nå på talerstolen kunne vi høre Fremskrittspartiet snakke om at de vil fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel igjen. I samme budsjett øker imidlertid den foretrukne partneren, Høyre, CO2-avgiftene med 150 mill. kr midt i året. Og mens regjeringen i statsbudsjettet for 2023 skjermet bilistene for økte avgifter på pumpeprisen gjennom kutt i veibruksavgiftene, klinte Høyre til også der og hentet inn hundrevis av millioner på økt bensin- og dieselpris.

Hvordan synes representanten Limi det går med sitt drivstoffrieri til Erna Solberg? Og hva tenker han om at Fremskrittspartiets nærmeste politiske allierte midt i en dyrtid for folk flest ønsker at det skal svi mer for dem som fortsatt er avhengige av bensin- og dieselbiler for å komme seg på jobb, levere i barnehage eller gjøre andre private nødvendige ærend?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Vår dør er fortsatt åpen, den. Det jeg er mest opptatt av nå, er den politikken som Mørlands regjering fører. De har bidratt til å øke pumpeprisen på bensin og diesel, de bidrar til å øke andre avgifter, og de har gjennomført en formidabel skatteøkning, som ikke bare rammer noen utsatte bransjer, men som rammer næringslivet generelt og også vanlige folk. Det Arbeiderpartiet burde være mer opptatt av, i og med at man tross alt sitter med ansvar for å gjennomføre politikk i Norge, er hvordan man kan innrette sin politikk for i større grad å hjelpe vanlige folk og norske bedrifter gjennom en veldig krevende og tøff tid.

Tellef Inge Mørland (A) []: Den virkelighetsbeskrivelsen som Limi her legger fram, er en virkelighetsbeskrivelse jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg bruker ofte børsen som en temperaturmåler på hvordan det står til med norsk næringsliv. Der kan vi konstatere at vi nå er svært nær en «all time high» – høyere enn da den regjeringen Limi støttet, ga stafettpinnen videre til statsminister Støre.

Så kan man ta pumpeprisen på bensin og diesel, som jo egentlig var utgangspunktet her. Jeg vil håpe at også representanten Limi kan erkjenne at både nå og i statsbudsjettet i høst har dagens regjering faktisk skjermet bilistene gjennom å ta ned f.eks. veibruksavgiften for inneværende år, mens foretrukket partner Høyre har gått i stikk motsatt retning. Vi erkjenner at det koster penger å kjøre bil. Samtidig må jeg si at da jeg fylte drivstoff i Arbeiderparti-styrte Arendal i det Arbeiderparti-styrte landet Norge nå sist, var det 16 kr literen. Siden Volvoen min nå bruker halvparten av det den første Volvoen jeg hadde, brukte på å kjøre en mil, er det tross alt til å leve med. Er ikke Limi enig i at dagens regjerings politikk tross alt er bedre enn den Høyre foreslår på dette feltet?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er nesten litt morsomt å høre regjeringspartienes representanter forsvare den politikken de fører på avgiftssiden, for det er jo beviselig feil. De har økt CO2-avgiften, som slår ut direkte på bensin og diesel, og de har økt kravet til innblanding av biodrivstoff på anleggsmaskiner – og jordbruksmaskiner, for den saks skyld. Det rammer prisene ut til vanlige forbrukere. Og de har gjennomført en formidabel avgiftsøkning på nye biler. Det siste som ligger i forliket, var at de sa at de skulle fjerne hele vektfradraget på ladbare hybridbiler. Det får en negativ miljøeffekt, men det vil samtidig føre til at det å kjøpe ny, moderne bil med lave utslipp vil bli vesentlig dyrere. Dette er ikke første gangen, de har gjort det gjennomgående gjennom to år. Så takke meg til den politikken som Fremskrittspartiet fikk til sammen med Høyre mens vi satt i regjering, fremfor den politikken som føres nå.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg husker et meget berømt «bomometer» mens Fremskrittspartiet satt i regjering. I forkant hadde en litt ivrig stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet lovt at alle bompengene skulle være vekk. Det bomometeret satte stadig nye rekorder. Jeg ser at Fremskrittspartiet nå i opposisjon har mange fagre løfter, men jeg tror det betyr mer hva slags politikk som reelt blir gjennomført.

Nå utfordret jeg Fremskrittspartiet på drivstoffpolitikk. Jeg vil understreke at det viktigste for denne regjeringen i en krevende tid for folk flest faktisk er å stille opp med et sterkere sikkerhetsnett for fellesskapet, enten det handler om, som vi gjør med SV nå, styrking av barnetrygden, eller det handler om sosialhjelpsstønader eller om at vi sørger for at flere er i jobb nå enn da den forrige regjeringen gikk av. Det er det som er det avgjørende. Samtidig mener jeg også, hvis vi tar drivstoff igjen, at det å være med på klimaforpliktelser f.eks. gjennom drivstoff er positivt, og så går det an å bruke andre, kompenserende tiltak. Erkjenner ikke representanten Limi at regjeringen har gjort det f.eks. når man har satt ned veibruksavgiften?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Man har altså økt CO2-avgiften og andre avgifter på bil, og en del av de økningene har i hvert fall ikke noen klimavennlig innretning – så la det være med det. Men siden representanten nevner økningen i barnetrygd: Det betyr 200 kr mer i måneden. Det er ikke veldig mye penger. Våre forslag, halvert matmoms og andre avgiftsreduksjoner, ville gitt betydelig mer og bidratt til å hjelpe familiene gjennom en veldig vanskelig tid, og det ville bidratt til å skape trygghet og sikre en økonomisk handlefrihet for familiene. Det er stor usikkerhet der ute. Uten å krisemaksimere ser vi at det er flere og flere som må oppsøke offentlige kontorer eller frivillige organisasjoner for å få hjelp. Det mener faktisk Fremskrittspartiet er en uverdig situasjon i et av verdens aller rikeste land, og det er Mørlands regjering som sitter med ansvaret.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Høyre har hatt en ganske voldsom retorikk og kritikk av regjeringens pengebruk. Når man ser på tallene, er forskjellen temmelig liten. Altså: Sammenligner man pengebruken på statsbudsjettet med Høyres forslag, er forskjellen ganske nøyaktig én promille. Samtidig som Høyre har kritisert at pengebruken er for høy, mener Fremskrittspartiet at den burde bli høyere.

Representanten Limi har mye erfaring med å sitte i budsjettforhandlinger med Høyre, og andre partier, for så vidt, og jeg regner med at representanten kan bekrefte at det ikke er sånn at Høyre i forhandlinger ensidig definerer rammene for forhandlingene og den statlige pengebruken.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg trodde faktisk at vi nå debatterte det reviderte budsjettforslaget som er fremlagt av denne regjeringen, altså Sandtrøens regjering, og ikke hva som skjedde i fjor, eller hva som kan skje når det blir et regjeringsskifte i 2025.

Det vil være ulike oppfatninger om pengebruk, men som jeg sa i mitt innlegg: Da vi la frem vårt alternative budsjett i fjor høst, økte vi pengebruken med 27 mrd. kr. Det var helt uansvarlig, ifølge regjeringspartiene. Nå øker altså denne regjeringen pengebruken med 56 pluss halvannen milliard i forliket, og det er altså mer enn dobbelt så mye som vi la inn. Nå er det ansvarlig politikk, og nå er det selvfølgelig nødvendig, fordi regjeringen må korrigere sine tidligere feil.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Vi diskuterer i høyeste grad pengebruken i revidert nasjonalbudsjett. Som jeg viste til, er forskjellen mellom Høyre og regjeringens forslag svært, svært liten. Vi må likevel regne med at dersom det var forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett mellom bl.a. Fremskrittspartiet og Høyre, måtte begge partier gi og ta. Er ikke da den eneste konklusjonen at det som allerede er en temmelig lik pengebruk mellom Høyre og regjeringen, måtte bli enda mer lik dersom Fremskrittspartiet skulle fått noe som helst gjennomslag?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Nå er forskjellen i revidert budsjett mellom regjeringen og partiet Høyre 5 mrd. kr i oljepengebruk. Fremskrittspartiet har økt oljepengebruken med 2,5 mrd. kr i sitt reviderte budsjett. Det er fordi vi prioriterer en kraftig reduksjon i avgifter, og vi har også prioritert å kutte i offentlig sektor. Men forskjellen er altså forsvinnende liten, og det betyr at gjennom et år vil det sannsynligvis bli langt større avvik i oljepengebruk enn de forholdsvis små milliardene som diskuteres her i dag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Når man hørte representantens innlegg, kunne man kanskje komme i skade for å tro at regjeringen og SV i budsjettforlikene har økt skattene for vanlige folk. Det er ikke korrekt, for gjennom de siste budsjettforlikene har skattene for folk flest med vanlige inntekter gått betydelig ned og vært en klar prioritering, også sammenlignet med skatteutviklingen under det borgerlige flertallet i forrige periode.

Er representanten enig i at skattene for folk flest med dette flertallet har gått ned i de siste budsjettforlikene, eller er det en slags kognitiv dissonans, der man forveksler økning i skatter for landets aller rikeste, de med de største formuene, med skatteutviklingen til folk flest?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Nei, det er det ikke. Dere har økt avgiftene for vanlige folk betraktelig, faktisk for dem som har minst, og som rammer aller mest. Det burde SV, som er opptatt av å utjevne forskjeller, tenke litt gjennom når man går inn i budsjettforhandlingene til høsten.

Så er det vel ikke slik at det har blitt gjennomført store skattelettelser for vanlige folk. I henhold til de skattetabellene som regjeringen har presentert, dreier det seg om forsvinnende lite penger, og det er i hvert fall forsvinnende lite sammenlignet med det vanlige folk nå opplever av prisvekst og -økning spesielt på nødvendighetsvarer som mat og drikke. Det må nok langt kraftigere tak til før man kan si at skatte- og avgiftspolitikken har bidratt til å gjøre det litt enklere og samtidig sikret økonomisk handlefrihet for vanlige lønnsmottakere i Norge.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Når man sammenligner budsjettene fra dette flertallet og det forrige flertallet, det borgerlige flertallet, der Fremskrittspartiet enten var budsjettpartner eller i regjering, er det interessant å se nettopp på avgiftene. Det er kanskje derfor representanten også kjenner det igjen, for avgiftsutviklingen under det borgerlige flertallet var veldig høyt. Jeg husker innføring av stadig nye avgifter. Jeg tror til og med det kom en avgift på at folk døde. Det var kanskje noe morbid, men i sum kan man vel si at helheten i den økonomiske politikken som føres i dag, gjør at folk flest kommer ut i pluss, til tross for økningene i miljøavgifter, som representanten er inne på.

Er representanten enig i at folk flest kommer ut i pluss når man ser helheten i politikken, med økning i barnetrygder, lavere barnehagepriser og økning i pensjonen som eksempler, sammenlignet med forrige regjering?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Nei, dessverre kan jeg nok ikke være enig i den påstanden, for realiteten er at vanlige folk fikk redusert kjøpekraften sin i fjor med ca. 20 000 kr, til tross for at finansministeren på vårparten lovte en forbedring på 15 000. Så fasiten tilsier at vanlige folk kommer betraktelig dårligere ut med denne regjeringen.

Realiteten er at det ble noen avgiftsøkninger da Fremskrittspartiet satt i regjering. Det ble også skattereduksjoner, så i sum var det betydelige reduksjoner totalt. Men da vi forhandlet etter at vi gikk ut av regjering, altså kom i samme situasjon som SV er i nå, klarte vi å få gjennomslag for å redusere avgiftene med ca. 7 mrd. kr. Så det får være ambisjonen også videre for SV.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: På pressekonferansen der vi la fram denne budsjettenigheten, var det en journalist som spurte om vi økte barnetrygden som et svar på at Høyre nå har gått inn for økt barnetrygd. Det har jeg tenkt mye på siden. For utenifra kan kanskje politikken framstå som spill, posisjonering, taktikk og historiefortelling. Visst er det også litt det, en naturlig konkurranse mellom partiene, men sannelig er det mye mindre av det enn journalister – som glimrer med sitt fravær i dag – og andre observatører nok skulle tro eller håpe. Først og fremst er politikken her i huset en arena for å forme Norge og verden, i dag og framover, gjennom smått og stort som betyr noe for folk. Når SV nå sammen med regjeringen gjennom dette budsjettforliket står for en historisk økning av barnetrygden, med 200 kr mer i måneden, sånn at barnetrygden for barn over seks år nå er 3 000 kr høyere enn i 2022, er ikke det fordi Høyre har kommet på bedre tanker. Det er fordi vi vet at det har mye å si for barnefamiliers økonomi, og fordi vi vet at færre unger da kommer til å vokse opp i fattige familier.

Jeg er i det hele tatt uendelig glad for at jeg ikke først og fremst må tenke taktikk og historiefortelling i det daglige, men får lov til å gjennomføre politikken vår i praksis. Når vi nå øker sosialhjelpen med 10 pst., får en slutt på at trygdemottakere mister eller taper bostøtte når de får etterbetalt trygdeoppgjøret, øker Husbankens rammer og fortsetter å utvide tannhelsereformen som gir stadig flere grupper et bedre og billigere tannhelsetilbud, utgjør det en forskjell. Vi trygger og gir forutsigbarhet for intensivavdelingen ved Kirkenes sykehus og styrker samtidig sykehusøkonomien generelt. Det har SV jobbet lenge for.

Vi får også til å utgjøre en forskjell i lokalsamfunn i hele landet. I dette budsjettet er det små summer i den store sammenhengen, men det betyr så mye for den kulturinstitusjonen eller organisasjonen som mottar det. For å trekke fram noen: Det er penger til Kloden teater i Groruddalen, et teater som tar kulturtilbud for barn og unge på alvor. For første gang er det penger til kvinneorganisasjonenes paraplyorganisasjon, Norges kvinnelobby, fordi Norges kvinnebevegelse må styrkes. Det er penger til videre planlegging av forberedelse av ny og tryggere vei gjennom Sørfold i Nordland, en vei som er livsfarlig å kjøre på i dag. Og med fare for å bli altfor pompøs: Vår viktigste oppgave er å bidra til å løse den største krisen i vår tid, klimaendringene. Det er varmt og tørt, og årstidene og naturen er allerede endret. Det er dypt frustrerende at vi ikke kan redde naturen eller klimaet i et revidert budsjett, men vi kan og må forsterke miljøpolitikken, samtidig som det selvsagt er regjeringens hovedansvar å nå klimamålene. I budsjettforliket har SV fått gjennom et historisk løft for skogvern, og vi gjeninnfører forbudet mot nydyrking av myr. Det er viktig for naturen og klimaet.

Vi må også bygge ut mer fornybar energi. I dette budsjettet er det en historisk satsing på solenergi. Statlige bygg skal bygges med solceller, og vi fjerner hindringer for å gjøre det lettere for flere å bygge ut solenergi. Vi sikrer også mye mer statlig finansiering til de store kollektivprosjektene, fra 66 til 70 pst., for Oslo, Bergen og Stavanger trenger at staten stiller opp når ny T-banetunnel, Bybanen og Bussveien skal realiseres. Den grønne omstillingen må forseres gjennom å ta i bruk flere virkemidler for å vri næringslivet i grønnere retning. Vi må ta i bruk virkemidler som lån, garantier og risikokapital. Investeringene i oljeindustrien må reduseres, mens investeringene i havvind og ny og eksisterende grønn industri må økes.

Det går bedre i Norge enn i mange andre land, men også her er mange urolige og merker at alt har blitt dyrere. Oppgaven vår er å trygge folk i dag, men også å trygge framtiden. Da må vi ha to mål for øyet: å redusere ulikheter og bekjempe klimaendringene – i Norge og gjennom økt internasjonal innsats.

Jeg vil avslutte med å takke Senterpartiet og Arbeiderpartiet for forhandlingene. SV er ikke et støtteparti til regjeringen – til Arbeiderpartiet og Senterpartiets frustrasjon, noen ganger – men i budsjettforhandlingene har vi klart å finne sammen for å gjøre budsjettene grønnere og mer omfordelende. Det er ikke historiefortelling, men realpolitikk.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Nå var det Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i regjering som ga et historisk løft til barnetrygden for første gang på 20 år da vi satt i regjering, samtidig som vi klarte å redusere skatter. Men det er kanskje litt som representanten Geir Pollestad sa tidligere i vår til VG:

«Vi måtte gå til SV for å få hjelp av dem til å rydde opp i vårt rot.»

Samtidig hører jeg at både statsministeren og finansministeren egentlig har lovet at det ikke skal komme flere omfattende skatteøkninger. Faktisk forventer vi også at det skal bli skattereduksjoner, nemlig fjerning av den såkalte situasjonsbestemte midlertidig forhøyede arbeidsgiveravgiften – det krever sin kvinne å si akkurat det – som også bør være rett rundt hjørnet. Det betyr jo at det er SV som må finne omprioriteringer innenfor de rammene regjeringen legger fram til høsten, og igjen rydde opp i regjeringens rot, uten da å få gjennomslag for skatteøkninger. Representanten Kaski slår meg ikke som en dame som liker å bli tatt for gitt (presidenten klubber), og jeg lurer da bare på: Vil SV fortsatt jobbe for økte skatter?

Presidenten []: Ein må prøva å følgja tida.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Ja, vi kommer til å måtte fortsette å gjøre skattesystemet mer omfordelende for å få ned ulikhetene i Norge og for å ha økt handlingsrom til å forsterke velferden framover. Vi trenger nye, store velferdsreformer – som SV er i gang med å rulle ut gjennom budsjettforlikene – som gratis SFO, som en tannhelsereform, og som nå også økt barnetrygd, som vi skal fortsette å kjempe for å øke.

Jeg mener det er synd at regjeringen har avvist å følge opp skatteutvalget, for jeg mener at vi trenger skattereformer der vi kan innføre noen skatter mot å fjerne andre, der vi kan se skattesystemet i helhet. Det er ikke alle skattegrep man kan eller bør ta i et budsjettforlik – det må gjøres gjennom et skatteforlik. Derfor vil vi fortsette å skru på de skattene som vi har, og for SVs del innebærer det å kunne danne … (presidenten klubber). Unnskyld, president!

Presidenten []: Ein må berre prøva å følgja tida her.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Det er mulig representanten skal få svare mer på det hun faktisk ønsket, for jeg har lyst til å fortsette litt på det som gjelder reformer. Hver gang vi hører både denne regjeringen og SV snakke om reformer, gjelder det utvidelse av staten, og ofte da til fortrengning av både privat og ideelt initiativ.

Jeg tror representanten og jeg er ganske enige om at den tillitsbaserte samfunnskontrakten gjør at man kan lykkes med verdiskaping i Norge. Man får tilgang til verdens mest velutdannede arbeidskraft, relativt god infrastruktur og velfungerende byråkrati mot at man betaler sin skatt, forhåpentligvis med i hvert fall litt glede. Men samfunnskontrakten går begge veier. På den ene siden skal det offentlige levere gode tjenester og infrastruktur som fremmer verdiskaping, og på den andre siden skal vi betale for velferd og offentlige tjenester, men vi skal heller ikke ta inn mer enn det vi må. Ser representanten Kaski ingen muligheter for forbedringer i offentlig sektor – bedre pengebruk og bedre prioriteringer? Er skatteøkninger det eneste svaret SV kommer med?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Nei, det er ikke bare skatteøkninger som er SVs politikk, selv om det er et ønsket scenario fra høyresiden, selvfølgelig. Til det som representanten er inne på om offentlig sektor: Jeg mener det er masse forbedringspotensial i offentlig sektor. Noen av folks aller tøffeste og vanskeligste møter er med offentlig sektor – folk som er sårbare, som står i en livskrise, som trenger hjelp, og som møter en offentlig sektor som ikke stiller opp, og som kanskje også forsterker den skammen de føler på, eller den vanskelige livssituasjonen de er i. Men jeg mener at man ikke kan gjøre offentlig sektor bedre og mer verdig gjennom å kutte i sektoren. Nav kommer ikke til å møte folk på en bedre måte gjennom at de får reduserte budsjetter. Barnevernet kommer ikke til å hjelpe flere unger hvis de får reduserte budsjetter. Vi er nødt til å styrke budsjettene slik at de får flere ansatte, og gi de ansatte tillit til å møte folk på en faglig og god måte. Da må ikke de ansatte jobbe under et budsjettpress der de ikke vet hvilke kutt som kommer neste gang.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg tror faktisk vi er ganske enige om også at offentlig sektor skal ha de midlene de trenger for å utøve sin virksomhet så godt som mulig, gi så gode tjenester som mulig og møte folks behov med respekt. Men landene rundt oss, altså sosialdemokratiet i Danmark, sosialdemokratiet i Sverige og for den saks skyld Finland, alle disse landene med større befolkninger enn Norge, er jo gode land å leve i. De klarer altså å levere gode velferdstjenester til sin befolkning, men allikevel med en mindre offentlig sektor og med mindre pengebruk enn Norge. Så jeg spør igjen: Hvilke reformer, hvilke forbedringer og hvilke bedre prioriteringer ser SV at man kan gjøre i offentlig sektor for nettopp å kunne prioritere midlene til dem som er aller svakest, og levere best mulig tjenester til dem, uten å belaste privat næringsliv eller bidra til at kompetent kapital flytter ut av landet istedenfor å bli her og betale nettopp for den velferden vi begge er enige om at vi skal ha?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror at det som kanskje er noe av det aller viktigste vi kan sikre fra offentlig sektor, er større grad av tillit til de ansatte, og det å flytte beslutninger nedover, sånn at beslutningene tas nærmest folk. Det tror jeg vil fjerne ganske mye unødvendig byråkrati, som også finnes i offentlig sektor i dag. Den målstyringen, «New Public Management», som høyresiden så ofte har stått for, enten når man er i regjering, eller f.eks. da Høyre sist styrte Oslo, skaper byråkrati, som jeg mener er sterkt fordyrende. Det øker kostnadene og gir et dårligere tilbud. Det å ha flere ansatte som har tillit, mener jeg bidrar til innsparinger i det offentlige, men også til at det offentlige leverer langt bedre i møte med folk.

Vi kommer til å måtte ta tøffe valg framover. Vi trenger f.eks. flere ansatte i helsevesenet. Det kommer til å koste penger. Det er en politisk beslutning, og hvis vi må utvide skattegrunnlaget for å få til det, mener jeg at vi skal gjøre det.

Terje Halleland (FrP) []: Et av verbalpunktene i revidert som SV fikk gjennomslag for, er at regjeringen skal legge fram tiltak for å elektrifisere offshoreinstallasjoner ved hjelp av havvind. De tiltakene skal legges fram i revidert budsjett til neste år. Dette har Fremskrittspartiet tatt opp flere ganger i debatten. I debatten om Sørlige Nordsjø tidligere denne uken fremmet Fremskrittspartiet et liknende forslag, der vi ber regjeringen utrede hvordan elektrifisering av oljeinstallasjoner kan gjøres med utbygging av havvind og på den måten erstatte bruken av kraft fra land. Den saken fikk full tilslutning i Stortinget, med unntak av Rødt, noe som viser at hele Stortinget stiller seg bak et sånt ønske.

Da er mitt spørsmål: Vil SV arbeide for raskere framdrift fra regjeringen når en vet at hele Stortinget stiller seg bak SVs ønske?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Fra SVs side kommer vi til å fortsette å pushe regjeringen i denne saken. Det er ingen tvil om at det haster å kutte i utslippene fra oljeindustrien for å nå klimamålene. Jeg tror vi skal ha en viss ydmykhet for at det tar litt tid å få lagt fram tiltak og ikke minst virkemidler som gjør at vi klarer å nå de målene og planvis få realisert havvindmøllene ved de store oljeinstallasjonene på norsk sokkel. Derfor tenker jeg at vi ikke rekker det til statsbudsjettet som kommer nå i høst. Da er revidert den neste knaggen, i alle fall for SV, for at vi skal kunne være med og forhandle om det. Dersom regjeringen ønsker å legge det fram tidligere for å kunne samle et bredt forlik bak det i Stortinget, skal vi være villige til det.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg får starte med å gratulere SV med eit forlik som dei heilt sikkert er godt fornøgde med. Når SV går til budsjettforhandlingar, brukar dei alltid å seie at dei prioriterer to ting. Det er klima og miljø, og det er velferd. Mitt spørsmål går på balansen mellom dei, for om ein ser på denne einigheita, er netto styrking av klimatiltak 48 mill. kr. Ein brukar ein del på ulike klimatiltak, men det hentar ein jo frå eit som ein ikkje klarar å bruke nok pengar på i år, nemleg Klemetsrud-satsinga, så det går i praksis i null. Klimasatsinga er altså omtrent som planlagd i det ordinære budsjettet. Ein hentar 1,5 mrd. kr frå oljefondet og brukar dei på heilt andre ting – barnetrygd, sosialhjelp – heilt sikkert ting SV er veldig fornøgde med at ein brukar pengar på, men det er heller ingen tvil om kvar pengane går. Ein hentar pengar frå oljefondet og brukar dei på varige velferdsaukar i staden for på klimatiltak. Eg vil tru at f.eks. Klemetsrud-prosjektet hadde nytt godt av 1,5 mrd. kr for å få det prosjektet i gang igjen. Er det ein riktig analyse eg har? Det er spørsmålet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror heller ikke Venstre – hvis Venstre hadde forhandlet budsjett nå eller vært i regjering – hadde kunnet bruke 1,5 mrd. kr på Klemetsrud. Det er litt det som er utfordringen. I hvert fall er det ikke fra SVs side vår politikk at vi gjennom budsjettene sitter og detaljstyrer penger til alle mulige , f.eks. punktutslipp rundt omkring. Vi styrer heller i det store gjennom virkemidler, for å lykkes med å kutte utslippene der. Det tror jeg også er Venstres politikk. Derfor er det ikke sånn at man bare kan se på hvor pengene blir brukt, når man ser på budsjettforliket nå. Det er helt klart en lang rekke virkemidler man må ta i bruk for å klare å lykkes med både utslippskutt og omstilling. Det gjelder bl.a. satsingen på sol for raskere å bygge ut mer fornybar energi, som vi for øvrig trenger for å kutte utslippene fra punktutslippene, og også økningen i omsetningskrav i ulike sektorer for å kutte utslippene til neste år.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil berømme representanten Kaski for mange gode gjennomslag, men for å bruke representanten Pollestads ord, så var det mye rot å rydde opp i, og dessverre klarte en ikke alt. Likevel er jeg spesielt glad for at en valgte å prioritere barnetrygd – som jeg vet er et tungt løft – som er varige økninger som betyr veldig mye, spesielt for de ungene som vokser opp i familier med dårlig råd.

Også i skolepolitikken har jeg registrert at SV og Kristelig Folkeparti har funnet felles løsninger, f.eks. om en går tilbake til lærernormen, der det var enighet på tvers av blokkene. Når det gjelder førskoleklasse, som vi kaller det, altså en mykere start på skolen, er min opplevelse at SV langt på vei støtter Kristelig Folkeparti, og når forskningen nå begynner å komme fram til at skjerm i skolen ikke er så fantastisk som mange har trodd, så har SV iallfall uttrykt støtte til det. I Kristelig Folkepartis forslag legger vi inn en økning på en halv milliard kroner til lærebøker for virkelig å gi det alternativet et løft. Hvorfor støtter ikke SV en sånn type forslag i budsjettet nå?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er jo fordi vi har en budsjettavtale. Det vet representanten godt hvordan fungerer. Da kan vi ikke støtte den typen enkeltforslag, selv om vi skulle ha vært enig i dem.

Jeg synes egentlig at oppsummeringen var god. Jeg tror nok Kristelig Folkeparti og SV står sammen om mye i skolepolitikken. Det er noe som vi må fortsette å jobbe sammen om, også i de sakene som ikke har direkte budsjettkonsekvenser, der vi jo skal kunne gå sammen og danne flertall sammen.

Så glemte jeg i mitt tidligere svar til representanten fra Høyre å gi Kristelig Folkeparti æren for økningen i barnetrygden under det forrige flertallet. Det har jeg bare lyst til å understreke, for jeg vet at det var Kristelig Folkeparti som virkelig jobbet for det, og som det ble sagt her, så er det jo et tungt løft. Men vi vet at det fungerer, at det går rett inn i barnefamilienes økonomi, og at færre unger kommer til å vokse opp i fattige familier. Det er jeg stolt over, og det er det faktisk veldig viktig å prioritere.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Poteter, frossen torsk, mel, grønnsaker, pølser – det er ikke handlelisten min, det er tatt fra en liste over de varene som har økt aller mest i pris i Norge det siste året. Dette er ikke luksusvarer, det er helt vanlige og viktige innslag i norske kjøleskap, og disse tingene har altså blitt over 20 pst. dyrere det siste året. Hvis det fortsatt finnes noen som synes det er et mysterium at matkøene vokser selv om vi prisjusterer med gjennomsnittlig prisvekst, må man se på disse tallene: 6,4 pst. er så mye som ytelsene til uføre og arbeidsavklaringspengene har økt, mens 15 pst. er gjennomsnittet av det matprisene har økt.

Mat er viktig. De med lavest inntekt i Norge må bruke over en tredjedel av inntekten sin for å få et sunt og variert kosthold. For dem som har høyest inntekt, er det tilsvarende en tiendedel. Da holder det ikke at de laveste ytelsene blir justert opp med gjennomsnittlig prisvekst, for det er bokstavelig talt en fattig trøst at varer som folk med dårlig råd uansett ikke har råd til å kjøpe, ikke øker like mye i pris som mat og dermed tar ned gjennomsnittet. Man kan ikke bytte ut maten med møbler. Derfor må vi heve gulvet. Minsteytelsene for dem som er for syke eller for gamle til å jobbe, må opp. Det er en at flere hundre tusen lever langt under fattigdomsgrensen på fellesskapets vakt. Vi kan alle bli syke, og vi blir forhåpentligvis alle sammen gamle. Folk med lav lønn i tunge fysiske jobber, der deltid og midlertidighet er utbredt, dominerer altså uførestatistikken og minstepensjonsstatistikken. Vi som sitter i behagelige stoler, og som i går bevilget oss 1,1 mill. kr i årslønn, må snart innse hvor dramatisk situasjonen er for folk som må leve på en femtedel av vår inntekt.

Det er noen gode nyheter i regjeringens forslag og i forliket, det er det, men vi må snart få en helhetlig krisepolitikk mot forskjellskrisen vi står i. Nå blir det liksom litt som et lappeteppe her og der, som av og til får noen rare og ulogiske utslag, der en god nyhet for én gruppe blir en dårlig nyhet for dem som opplever at de ikke har blitt sett, og opplever å havne utenfor.

I statsbudsjettet fikk enslige minstepensjonister 4 000 kr mer. Hvis man var så uheldig å være gift eller samboer, fikk man ingenting. Dessuten mistet en lang rekke minstepensjonister tilleggspensjonen sin. Uføre på minstesats fikk 3 000 kr i engangsutbetaling. Men hadde man 5 kr mer enn minstesatsen, fikk man ingenting, og dette var ikke noe permanent.

Det skal nå sikres at etterbetalinger fra trygdeoppgjøret ikke ødelegger for bostøtten. Det er viktig, men det er foreløpig ikke kommet noen permanent økning av inntektsgrensen, bare midlertidig.

Man har hatt noen arbeidsuhell, som da Matsentralen ble foreslått kuttet, eller da enslige forsørgere mistet retten til bidragsforskuddet sitt. Jeg skjønner at det kan bli sånn, for trygdesystemet er avansert, det er ikke en knapp man kan skru på for å få ned forskjellene i Norge. Derfor trenger vi en forskjellskrisepakke på bordet i Stortinget. Jeg foreslår at regjeringen legger det fram til høsten. Jeg har ikke fremmet det som et formelt forslag, for da blir det bare nedstemt, så jeg satser på at det også er lov å foreslå ting muntlig.

I en forskjellskrisepakke kan man gå gjennom ting fra a til å, slik at ingen havner utenfor, ingen blir oversett, og ingen arbeidsuhell skjer igjen. Den må inneholde minst tre ting: Minsteytelsene må opp. Vi må kutte i regningsbunken, sånn at de som har helt vanlige jobber og inntekter, får lavere utgifter: barnehage, egenandeler i helsevesenet, kollektivpriser og andre ting. For det tredje må vi sende regningen til dem som tjener på priskrise, for de finnes faktisk. I enkelte sektorer er profittmarginene nå større enn de noensinne har vært.

Jeg skal likevel komme med en lapp til lappeteppet som jeg mener ikke kan vente til høsten. Matsentralene roper varsko, de har ikke nok mat til alle som tar de tunge skrittene inn i matkøen. Det er desperat, det er deprimerende, og det er altfor lenge til Stortinget møtes igjen og kan gjøre vedtak. Derfor har jeg i dag fremmet et løst forslag om at regjeringen skal

«sørge for at matsentralene har nok kapasitet og ressurser til å dekke behovet frem til Stortinget trer sammen i oktober, og komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige bevilgningsøkninger i forbindelse med nysaldert budsjett for 2023.»

Det er faktisk en mulig måte å gjøre det på.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Då har representanten Marie Sneve Martinussen teke opp forslaga frå Raudt.

Mahmoud Farahmand (H) []: Vi vet at finanspolitikken påvirker inflasjonen og rentepolitikken. Basert på det innlegget som representanten holder, får jeg et inntrykk av at man ikke er villig til å prioritere noe som helst sted. Kan representanten forklare hvordan man eventuelt har tenkt å prioritere innenfor de rammene som er satt der, for også å ivareta handlingsregelens rammer?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg vet ikke om representanten har hørt om skattepolitikk. Det er et ganske magisk konsept, og det sikrer at en får inntekter som en kan bruke på utgifter. Det som er veldig bra med skattepolitikken, er at vi har kuttet skattene så mye i Norge at det er ganske mye å gå på. Det gjelder f.eks. skattene for eierinntekter. Det blir sagt veldig ofte fra høyresiden nå at man har doblet skattene for eiere i Norge. Ja, det er sant. Hvordan kan man doble skattene for eierne? Jo, det er fordi noen har kuttet dem veldig mye. De skattenivåene, både for eiere og når en inkluderer selskapsskatten, er enten på nivå med eller lavere enn de var da styrte. Nå skal ikke jeg være den Rødt-representanten som står her og hyller Jens Stoltenbergs politikk, men skattenivået i Norge under den forrige rød–grønne regjeringen var ikke et problem for Norge da, og det skattenivået hadde heller ikke vært et problem for Norge i dag. Det som Høyre selv legger fram av reduksjon i oljepengebruken, er faktisk så lite at vi må ta fram mikroskop for å se det, og jeg tror en skal lete ganske lenge før en finner en økonom som med sikkerhet kan si at det ville påvirket inflasjonen i Norge.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg synes det er spennende at representanten drar fram skattepolitikk som en farbar vei. Vi vet at verdiskapingen i Norge i privat sektor må øke for å kunne opprettholde det nivået vi har på velferdssamfunnet vårt. Samtidig peker representanten på en situasjon der vi bl.a. bruker mindre oljepenger. Representanten mener at det er mikroskopisk, og det er jo interessant, men har Rødt noen som helst tanker om hvordan de skal redusere offentlige utgifter for å kunne opprettholde privat næringslivs evne til å drive med verdiskaping?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Her tror jeg vi har et veldig ulikt syn på hvordan økonomien fungerer. Det er jo slik at skatter ikke nødvendigvis er et problem for privat verdiskaping. For eksempel selskapsskatt: Det er den måten selskapene er med og spleiser på alle de tingene som selskapene selv trenger, f.eks. veier som kan ta varene inn og ut. Det er f.eks. slik at veldig mange av oppdrettsmilliardærene har etterspurt bedre og dypere havner for å få fisken sin ut på markedet. Skattene er også med og finansierer det som er grunnlaget for verdiskaping, og jeg mener at det ikke er noen motsetning her.

Hvis du vil se Rødts forslag til prioriteringer, har vi jo noen flotte kutt, vil jeg si, i vårt forslag til revidert budsjett. Vi mener f.eks. at enkelte store motorveiprosjekter kunne blitt lagt på is. Vi mener f.eks. at Det kongelige hoff kanskje kunne vært litt mer nøysomme i matspisingen sin, så vi har kuttet litt der også. Vi mener at stortingsrepresentanter gjerne kan ha mindre inntekter. Vi har også foreslått å stoppe prosjektet med Hammersborgtunnelen her i Oslo, som verken Oslo eller andre i Norge egentlig har lyst på.

Mahmoud Farahmand (H) []: Representanten snakker om viktigheten av infrastrukturprosjekter for næringslivet, samtidig som de kutter ned på viktige infrastrukturprosjekter for nettopp det næringslivet man ønsker å ivareta. Det jeg hører ut fra representantens innlegg, er at man muligens har sett for seg en slags skatteveksling, der formuesskatten kanskje settes ned, og nærings og selskapsskatten settes opp. Er det slik å forstå at man har tenkt å foreta en skatteveksling for å styrke næringslivets evne til å skape verdier, og ikke minst for å frigjøre statlig arbeidskraft som i dag er i staten, for næringslivet?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Når det gjelder infrastrukturprosjekter, vil jeg minne representanten om at Høyre selv kutter en halv milliard i jernbanedrift, vedlikehold og investeringer. Jeg kjenner ganske mange i næringslivet, spesielt kanskje i innlandet i Norge, som er ganske interessert i at denne godstrafikken på jernbanen skal fungere litt bedre enn den gjør i dag, nettopp for å ha verdiskaping.

Det er dypt ideologisk at høyresiden mener det er en helt umulig kombinasjon med høy skatt og høy verdiskaping. Men hvordan kan et av verdens rikeste og beste land, som Norge, også være et av de landene som, tross alt, historisk sett har hatt en høy skatt? Det er fordi det ikke nødvendigvis er en motsetning. Nei, vi tenker ikke at vi skal kutte i formuesskatten for å øke selskapsskatten. Vi sier ja takk til begge deler. Når det er sagt, synes jeg at overskuddsbaserte skatter er noen av de beste skattene. Det er derfor vi snakker mer om selskapsskatten, noe regjeringen ikke gjør. De har valgt å fokusere på formuesskatten.

Sveinung Rotevatn (V) []: Ein av måtane Raudt finansierer sitt opplegg på, er å kutte i kjøp av kampfly til det norske Forsvaret. Det er i og for seg ikkje så overraskande, i og med at Raudt er imot heile programmet for kjøp av kampfly til det norske Forsvaret, fordi Raudt, ifølgje sitt eige program, «mener det er grunnleggende feil å bygge opp forsvaret vårt rundt et mål om å vinne en luftkamp over Norge». Med andre ord høyrest det ut som at målet er at ein skal tape ein luftkamp over Noreg.

Raudt vil sikkert svare at dei styrkjer Forsvaret, for dei gjev meir pengar til Heimevernet, til øving osv., men då vert spørsmålet: Kva er beskjeden frå partiet Raudt til dei kvinner og menn i Heimevernet og andre delar av Forsvaret som eventuelt då vil måtte delta i kamphandlingar mot ein fiende på norsk jord utan luftstøtte, utan allierte? Kva er beskjeden til dei?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Norge har jo mottatt 37 av de 52 planlagte F-35-flyene. Det vi foreslår i dette reviderte budsjettet, er å ikke motta dem som skal komme senere i år. Rødt var imot valget av disse kampflyene fordi vi mener at de er mye bedre til å drive en bombe- og angrepskrig enn de er til å forsvare Norge.

Vi mener også, i likhet med forsvarssjefen selv, at det er et stort problem at både sjøforsvaret, landforsvaret og invasjonsforsvaret er blitt nedbygd. Vi velger da å prioritere om 450 mill. kr fra kampfly til øving i Forsvaret. De tillitsvalgte vi snakker med, har i hvert fall sagt at det er en stor bekymring for de kvinner og menn som jobber i Forsvaret i dag, at man har redusert øvingsaktiviteten i det reviderte opplegget regjeringen har lagt fram.

Sveinung Rotevatn (V) []: Representanten gjer det litt enkelt for seg sjølv, for ho seier at Raudt var imot desse kampflya, men eg har ikkje inntrykk av at Raudt har føreslått å kjøpe inn nokon andre kampfly til det norske Forsvaret. Dei har ikkje løyvd pengar til det.

Når dei skriv i programmet sitt at det ikkje er noko mål å vinne ein luftkamp over Noreg, men at ein skal bruke andre kapasitetar i Forsvaret, synest eg ikkje at dette svaret held mål. Det er eit ganske stort alvor over denne saka, for akkurat no er det ein svær krig i Europa, der soldatar kjempar på bakken. Det hadde dei aldri kunne gjort utan luftstøtte. Den dei krigar mot, er vår næraste nabo.

Spørsmålet vert nok å gjenta: Kva er Raudt sin beskjed til dei soldatane i det norske Forsvaret som, Gud forby, vil måtte delta i kamphandlingar i Noreg dersom ein krig skulle skje, mot ein fiende som då vil ha luftherredømme over Noreg – utan alliert støtte, for det er Raudt også imot? Kva er beskjeden til dei?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Her må vi forholde oss til realitetene i det vi diskuterer her i dag. Rødt har ikke foreslått å legge 37 F-35-fly ut på finn.no og selge dem. Norge har mottatt 37 F-35-fly, og vi salderer ikke budsjettene våre med en slags idé om å selge disse flyene. Vi mener at vi ikke skal bruke ytterligere penger på å kjøpe flere fly.

Man kan grave langt tilbake til den store debatten om F-35 versus JAS Gripen, de andre kampflyene – da var ikke jeg en veldig aktiv politiker i Rødt. Det Rødt har sagt hele veien og foreslått i alle våre budsjetter, handler om ikke å prioritere opp kjøp av disse kampflyene, som vi mener skjer på bekostning av andre investeringer i Forsvaret. Er det noe det siste året har vist oss, er det behovet for å bruke mer penger på Forsvaret. Det har Rødt også støttet. Vi har i tillegg foreslått å øke forsvarsbudsjettene enda mer, fordi det nettopp er på havet og på land at vi trenger dem. Disse 37 flyene finnes allerede, så svaret vil vel være at man har en god del kapasiteter der.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Sveinung Rotevatn (V) []: Når ein høyrer på innlegga frå ein del av regjeringa sine representantar, skin det tydeleg gjennom at det er svært gode tider for norsk økonomi. Det er låg arbeidsløyse, det går godt i næringslivet, og det vert gjort store investeringar i fastlandsøkonomien. Det er rett, men det gjer også at det er krevjande tider for norsk økonomi fordi inflasjonen er så høg, og renta er på veg opp. I haust, då situasjonen var den same, var den tydelege beskjeden frå regjeringa at finanspolitikken no må ta ansvar. Det er viktig å halde igjen på den offentlege pengebruken. Vi kan ikkje berre overlate til Noregs Bank å få ned inflasjonen, vi må også halde igjen.

No er vi på vårparten – eller sommaren, rettare sagt – og retorikken har snudd heilt om. No er det viktig å bruke meir offentlege pengar fordi det er høg prisvekst. Då må offentleg sektor bruke meir pengar, og så er det Noregs Bank som har fått ansvaret for å halde igjen. Ein kan på ein måte meine det eine, og ein kan meine det andre, men det er litt rart å meine begge delar når dei økonomiske indikatorane i all hovudsak er dei same, og når utfordringa er den same som ho var i haust.

Det vi har å behandle her, er eit ekspansivt revidert nasjonalbudsjett. Samtidig som ein brukar mykje pengar på ulike ting Venstre ikkje vil prioritere, vil eg også gje regjeringa rett i éin ting, og det er at noko er det nødvendig å bruke mykje pengar på. Det gjeld særleg innsatsen i Ukraina, innsatsen utanfor Noreg, som jo heller ikkje har den same innverknaden på inflasjonen her heime.

I vårt alternative budsjett og det forslaget vi legg fram her i dag – eg nyttar også anledninga til å ta opp det og dei andre forslaga Venstre står bak – viser vi ei anna retning. Det eine handlar om å bruke mindre oljepengar. Vi brukar nærmare 8 mrd. kr mindre i oljepengar enn det fleirtalet her legg opp til. Samtidig klarar vi å finne rom for nokon målretta investeringar innanfor det.

Den største er at vi aukar forsvarsutgiftene med 1,1 mrd. kr. Vi har eit svært alvorleg bakteppe å forhalde oss til. Vi har ein forsvarskommisjon som nettopp har kome med tydelege råd, vi har eit fagmilitært råd som nettopp vart levert, og den felles konklusjonen ein bør dra av det, er at det er nødvendig å styrkje Forsvaret. Noko vil måtte ta tid, noko er store innkjøpsprosessar, men noko er det også mogleg å gjere raskt, og det er det vi føreslår å løyve.

Vi legg også inn nokre auka styrkingar til natur og viktige klimatiltak. Nokon er velkjende og har vore prioritert av Venstre lenge, f.eks. å gje pengar til Enova, som styrkjar miljøteknologi. Det er også nokon nye forslag, f.eks. å innføre momsfritak for elsyklar, fordi det er viktig for både byluft, klimagassutslepp og utviklinga der ute i gatene i byane våre – og for den skuld også på bygdene, sjølv om bilen ofte er eit meir tilrekneleg alternativ der.

Vi gjer ikkje store skatteendringar midt i året. Dette er eit revidert nasjonalbudsjett. Eg vil likevel seie at vår kritikk av regjeringa sin skattepolitikk står ved lag. Det er no svært krevjande for mange bedrifter der ute. Noko av det som vart gjennomført for inneverande år, er i og for seg fornuftige grep. Eit av dei diskuterte vi tidlegare i vår, nemleg grunnrenteskatt på havbruk, men noko av det som er innført, er det heilt umogleg å forstå grunngjevinga for.

Fremst i den rekka er den auka arbeidsgjevaravgifta for dei som har ein samla lønskompensasjon over 750 000 kr – og det vert fleire og fleire. Det einaste føremålet med det, er at regjeringa tydelegvis trong pengar for å få budsjettet til å gå i hop. Det gjer dei tydelegvis framleis i dette reviderte budsjettet. Spørsmålet er: Kva vert fasit til hausten? Kor mellombels er dette? Eg tillet meg å tvile. Det er ingenting som er så varig som mellombelse skatteaukar, og eg er redd det også vert konklusjonen her. Vi føreslår i alle fall at Stortinget tydeleg slår fast at mellombels betyr i år, og at den frå neste år skal vere vekk. Det vil vi oppmode også andre parti til å støtte.

Avslutningsvis vil eg gjere merksam på at i og med at det er mange fristar som har vorte eklatant brotne i denne behandlinga i finanskomiteen, er det nokon ulemper som kjem ved det. Ei av dei er at det dessverre har snike seg inn ein feil i innstillinga, ein inkurie i samanlikningstabellen på side 60, der Venstre sine forslag ikkje er korrekte. Sjølve forslaga våre, som eg har teke opp, er riktige, så resultatet skal verte rett, men då er det også sagt at den inkurien dessverre har skjedd.

Presidenten []: Representanten Sveinung Rotevatn har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Mona Nilsen (A) []: Uttalelser fra Venstre har handlet veldig mye om at statsbudsjettet fra regjeringen er oppsiktsvekkende dramatisk for norsk næringsliv, og at regjeringen strør om seg med penger til hjertesaker og sender regningen til norske bedrifter. Hvis vi ser på Venstres alternative budsjett for 2023, handler det ikke om så mye mer enn om å gå fra 20 pst. til 25 pst. i aksjerabatten og fra 37,8 pst. til 35,2 pst. i utbytteskatten. Mener Venstre at det er de store grepene som skal løfte næringslivet til nye høyder?

Sveinung Rotevatn (V) []: Det å senke utbyteskatten med 3 prosentpoeng er eit ganske betydeleg grep i vårt ordinære budsjett, og motsett, når det gjeld å auke han med 3 prosentpoeng over så kort tid som regjeringspartia har gjort, trur eg regjeringspartia vil få tydeleg beskjed om kor store konsekvensar det faktisk får, dersom dei snakkar med norske eigarar. Den store auken i formues- og utbyteskatt legg eit svært press på og tappar norske bedrifter for kapital, rett og slett.

Men det er ikkje berre det vi gjer for å kome næringslivet i møte. Ein annan ting vi gjer, er det eg nemnde i innlegget mitt, nemleg at vi ikkje i vårt ordinære budsjett har lagt inn ein ekstraordinær auke i arbeidsgjevaravgift som forstyrrar lønsdanninga, som det har vore brei kritikk mot, som sørgjer for at det vert vanskelegare for botnlinja til bedriftene. Det er bedriftene som betalar dette, det er ikkje arbeidstakarane, og regjeringa har ikkje grunngjeve det utover at dei trengte pengane. I tillegg kunne eg ha nemnt dei ulike styrkingane vi gjer av ulike program, som er viktige for næringslivet, og det tydelege grøne skiftet, som er viktig for det nye næringslivet, men eg lèt det vere med det.

Mona Nilsen (A) []: I et statsbudsjett på hele 1 748 mrd. kr er mange av de tiltakene knappenåler og glansbilder Venstre vil justere for å løfte norsk næringsliv til nye høyder. I tillegg vil man nå gjennom revidert kutte i gratis ferjer for samfunn uten fastlandsforbindelse. Er representanten enig i at de med sitt forslag vil påføre næringslivet store kostnader for å frakte varer både inn og ut av øysamfunnene?

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg er mildt sagt kjend med konseptet ferje. Eg tek mykje ferje, og eg snakkar mykje med folk som tek ferje. Det dei fleste seier til meg, både folk som er i næringslivet, og privatbilistar, privatpersonar, er at det viktigaste er at ferja går ofte. Så er det sjølvsagt veldig fint om det vert billigare, eller om det til og med vert gratis. Det er veldig få som er mot gratis, men det er ei ganske stor offentleg prioritering samanlikna med å sørgje for at ein får betre frekvens, eller samanlikna med at ein ikkje treng ferje i det heile gjennom å utløyse eit fastlandssamband. Dette handlar om prioriteringar. Eg har respekt for at dette var eit viktig løfte for Arbeidarpartiet for å halde tritt med Senterpartiet i stortingsvalkampen sist, og dei leverer på det – det skal dei ha – men i samferdselspolitikken meiner eg at det er feil prioritering.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Representanten Rotevatn er bekymret for oljepengebruken. Han sa i sitt innlegg at Venstre i sitt budsjettforslag foreslår vesentlige utgiftskutt for å redusere denne, altså 8 mrd. kr. Halvparten av kuttet, 4 mrd. kr, er såkalte ABE-kutt som vi ble godt kjent med under Solberg-regjeringen, bare at Venstres kutt er veldig mye større. Til sammenligning legger Høyre inn 690 mill. kr i sitt forslag. Hvor realistisk det er å få til det på den tiden, kan man kanskje stille spørsmål ved, men Venstre trengte åpenbart disse pengene for å få budsjettet til å gå opp.

Når vi vet hvordan Solberg-regjeringens ostehøvelkutt ga færre ansatte og svekket tjenestetilbudet innen viktige tjenester som sykehus, politi, kriminalomsorg og Nav, må jeg nesten spørre om Venstre har en tanke om hvordan disse fire milliardene skal fordeles på de ulike virksomhetene. Er det på sykehus, er det på politi, eller er det på forsvar? Hvordan skal det fordeles?

Sveinung Rotevatn (V) []: Når vi har vore bekymra for at oljepengebruken er for høg, og at han ikkje går til det handlingsregelen i utgangspunktet seier ein bør bruke pengar på, nemleg forsking og høgare utdanning, infrastruktur og vekstfremjande skattelettar, men heller går til drift av offentleg sektor i ein høgkonjunktursituasjon, så meiner vi det. Det betyr at vi følgjer det opp i våre alternative budsjett ved å leggje opp til ein noko lågare utgiftsvekst for offentleg sektor enn det Senterpartiet no står for. Det er ein heilt ærleg debatt.

Det er mange som var veldig imot at ein la inn nokre innsparingskrav gjennom ABE-reforma i dei åtte åra vi var med og vedtok budsjett, men eg vil vel seie at landet står, og at offentleg sektor står. Eg trur til og med han har vorte mykje betre av det. Det har å gjere med at når ein har ein generell produktivitetsauke over heile linja, bl.a. innan digitalisering, er det ikkje urimeleg å forvente at ein hentar ut nokre gevinstar av det i budsjetta. Det gjer ein i våre naboland, det gjorde ein i vårt land. No gjer ein ikkje det lenger.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Ja, landet står, og det er ingen tvil om at det etter åtte år med Solberg-regjering og etter 2022, der man på grunn av uventet høy prisvekst gjorde betydelige kutt, er anstrengte budsjetter på veldig mange områder. Det ble ikke svart på spørsmålet om hvordan dette skulle fordeles, men jeg kan i hvert fall anta at hvis vi tenker at det deles flatt utover, slik det har vært vanlig, vil et ABE-kutt på 4 mrd. kr innebære at man kutter 321 mill. kr i Forsvaret. Det er da på de månedene som gjenstår av dette året.

Venstre sier i sitt budsjett at det satses på Forsvaret. Hvordan tenker Venstre at det er en satsing når man med den ene hånden styrker Forsvaret med materiell, og med den andre faktisk bidrar til at de må si opp personer og personell?

Sveinung Rotevatn (V) []: Forsvaret vert i sum betydeleg styrkt i vårt alternativ – meir enn dei fleste i denne salen gjer. Det er berre å rekne: Her er det store aukar som er heilt nødvendige i lys av det som ligg bak oss. Det er for så vidt eit interessant poeng, for sjølv om det no, med rette, er eit press frå både kommisjonar, Forsvaret sjølv og andre om å auke pengebruken, trur eg også at Forsvaret må klare å effektivisere. Det meiner eg oppriktig.

Etter min kjennskap til Forsvaret er det ikkje slik at all pengebruk der er perfekt i dag. Det er ikkje slik at all organisering er perfekt. Strukturendringar og effektivisering også i Forsvaret som organisasjon trur eg faktisk er heilt nødvendig, ikkje minst for å legitimere den store auken som vert av nødvendige løyvingar til Forsvaret i åra framover, for å kjøpe inn overflatefartøy, luftvern og langtrekkjande eld, for fleire mannskap og meir øving – alt det som no må til. Då må ein også i Forsvaret klare å effektivisere og kutte der ein kan.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Klimapolitikk koster både penger og ikke minst kraft. Vi i Fremskrittspartiet er tilhengere av realistiske miljø- og klimatiltak, men vi er bekymret for en del av utgiftene og hvilke konsekvenser kostbare og for strenge og urealistiske klimatiltak kan få for næringslivet. Venstre er et av partiene som har gått i bresjen for klimamål, som oftest de mest kostbare med tvilsom effekt, mens virksomme, høyeffektive og lønnsomme prosjekter med reelle klimakutt, som gassrørledningen til Baltic Pipe og tilsvarende, stemmer Venstre dessverre ofte imot.

Under Venstres statsråder i Klimadepartementet satte Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i regjering strenge klimamål for Norge, samtidig som man valgte å ikke regne med skogen, slik EU gjorde like etterpå.

Miljødirektoratet kom nylig med en lang liste over tiltak som må til, kostbare tiltak for å nå 2030-målene. Venstre omprioriterte en del og viser at særlig prioritert er viktige klima- og miljøsatsinger.

Har Venstre en øvre grense for hvor mye penger man skal bruke på klimatiltak i statsbudsjettet?

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg trur ein vil sjå i våre alternative budsjett at det vi gjer, er å leggje om politikken slik at ein bruker ein del pengar på å støtte ny klimateknologi, f.eks. karbonfangst og -lagring, som jo Framstegspartiet er imot, men har stemt for. Det er fornuftig, det bør vi ha. Vi vil også hente inn mykje inntekter gjennom å bruke marknaden og gjennom høgare miljøavgifter i staden for lågare miljøavgifter, som er politikken til både Framstegspartiet og fleirtalet i denne salen. Miljøavgiftene vert senka netto i år. Det er grunnleggjande ufornuftig både økonomisk og miljømessig.

Eg vil også nytte anledninga til å korrigere ein feil som representanten Nilsen no gjentok, slik han har gjort det mange gonger før, om at skog ikkje har noko med Noregs klimamål å gjere. Det er rett og slett ikkje riktig. Skogen vert rekna med både i FN-målet vårt i Parisavtalen og i samarbeidet vårt med EU. Det er kanskje heile grunnen til at regjeringa no, i alle fall så vidt eg har skjøna frå pressa, diskuterer om dei skal seie opp skogavtalen med EU, fordi dette vert vanskeleg å få til. Men ein må i alle fall kunne vere einige om at dette gjeld, og det gjer det.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det nevnes inntekter fra miljøavgifter, og det nevnes klimakostnader, men det er jo alltid noen som betaler for dette. Det som er vår bekymring, er at man har meget høye CO2-avgiftsmål i Norge, man har planer og ambisjoner om store påbud, og reguleringer som begrenser norsk næringsliv og norske borgere.

Året 2030 kommer veldig kjapt, og det er meget høye mål som er satt, men meget lite sannsynlig at de nås. Skogen diskuteres ennå, og det kan vi ta enda en runde på – det rekker jeg ikke på 30 sekunder.

Har man virkelig ingen øvre grense for dette? Det foreslås stadig strengere tiltak, det er det mest prioriterte tiltaket i Venstres alternative reviderte nasjonalbudsjett, og det kommer til å koste enorme penger. Spørsmålet er igjen: Finnes det en øvre grense for hvor mye Venstre er villig til å bruke på klimatiltak i statsbudsjettet?

Sveinung Rotevatn (V) []: Målet vårt er at vi skal nå klimamåla både i Noreg, i Europa og i verda. Det har vorte gjort ei rekkje utrekningar av svært kompetente folk som viser at det ikkje er spesielt dyrt på kort sikt. Det er ein minimal del av BNP ein må bruke på fornybar energi og på omlegging for å få det til, om ein faktisk gjer det politisk og er villig til å bruke f.eks. forureinar-betaler-prinsippet.

Det er rett som representanten Nilsen seier, at nokon må betale, bl.a. desse miljøavgiftene, men målet med miljøavgifter er å få inn null kroner. Målet med miljøavgifter er at ingen skal betale dei, fordi ein skal slutte å forureine. Då må ein ha dei i utgangspunktet, slik at det ikkje løner seg å bruke f.eks. mykje fossilt drivstoff i staden for å ta ein litt høgare investeringskostnad og kjøpe noko som er basert på batteri, hydrogen eller andre nullutsleppsteknologiar. Det valet vil ein ikkje ta dersom det ikkje løner seg. Med alternativet til Framstegspartiet vil det løne seg endå mindre, for der skal det fossile drivstoffet verte endå billegare.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg er litt interessert i Venstres økonomiske analyser akkurat nå. Det er et ganske sterkt budskap om behovet for å redusere pengebruken, særlig med kutt i offentlig sektor, for å forhindre videre renteøkninger. Derfor lurer jeg på om Venstre og representanten Rotevatn har gjort noen beregninger eller fått gjennomført noen beregninger som kan gi noen anslag for eller vurderinger av hvordan deres alternative reviderte budsjett ville slått ut på framtidig rentebane eller på budsjettimpulsen. Vil det påvirke den situasjonen? Mener man fra Venstres side at hvis vi hadde stemt for Venstres alternativ, ville renten i Norge blitt lavere framover?

Sveinung Rotevatn (V) []: At det vil påverke budsjettimpulsen å bruke nærmare 8 mrd. oljekroner mindre, er openbert. Kvar krone vil påverke budsjettimpulsen på marginen. Når det gjeld om det i seg sjølv vil føre til ei utvikling slik eller slik – inflasjon i kroneverdi, i renter – trur eg representanten Kaski forstår at det for oss er veldig vanskeleg å rekne på. Det er i alle fall vanskeleg å rekne på i ei stortingsgruppe med åtte representantar og nokre, rett nok dyktige, sekretærar som hjelper oss.

For å ta ei litt meir anekdotisk tilnærming til dette: Frå mi tid på budsjettkonferansar i regjeringsapparatet var det i alle fall ein tydeleg beskjed at dersom ein over bordet skal auke handlingsrommet i budsjettet med 8 mrd. kr frå oljefondet, er det eit ganske svært grep å ta som vil påverke det budsjettet ganske kraftig, og som eg trur i alle fall minst eitt departement i det systemet ville hatt til dels kraftige motførestillingar mot.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det var godt at representanten Funderud spurte om disse 4 mrd. kr i ABE-kutt, for det minte meg litt om vitsen om en unge som skal lære om tegnsetting. Han skriver en stil, og så setter han komma nederst og skriver: Komma, spre dere! Det er litt slik stemning over dette ABE-kuttet. Det er ingen innsikt i hvor det egentlig skal plasseres. Siden Funderud allerede har tatt dette opp, får jeg likevel gå videre til neste tema.

Rotevatn utfordret komitéleder Knutsen om forståelsen av handlingsregelen i sin replikk for en halvtimes tid siden. Det er altså slik at forliket landet på 3,014 pst. uttak av fondet. På grunn av denne inkurien har det vært litt vanskelig for meg å finne ut hva Venstres prosent er, men jeg tror det er 2,91 pst. Det er i hvert fall der omkring.

Da blir mitt spørsmål: Hva er den rette prosenten, og hvordan kan det være så stor forskjell på 3,014 pst. og 2,91 pst.?

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg har ikkje prosenten her, men talet er i alle fall ca. 8 mrd. kr, så får vi gå heim og rekne prosent etterpå. Som eg sa til representanten Kaski: Det betyr noko i ein budsjettsamanheng, det betyr noko i budsjettimpulssamanheng. Det er ganske mykje pengar i eit offentleg budsjett.

Det er også forskjell i kva ein bruker pengar på. Mykje av den oljepengebruken det vert lagt opp til som går til utlandet, nemleg bl.a. militærdonasjonar til Ukraina osv., er vi for. Det påverkar heller ikkje inflasjonen i Noreg i nemneverdig grad.

Når det gjeld det første representanten Sneve Martinussen tek opp, om reduksjonar av utgifter i offentleg sektor og den gamle ABE-reforma, vert det forsøkt gjort ein vits ut av at dette skal vere flatt. Eg vil faktisk meine at det er viktig at ein gjer det på den måten, fordi ein delegerer nedover i systemet moglegheita til innsparingar, i staden for at nokre allmektige på toppen skal sitje og halde ein finger i lufta og tenkje: Kanskje det er lurt å ta litt der, langt nede i eit direktorat.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Vi er inne i en turbulent tid. Vi var knapt ferdig med korona før strømprisene begynte å skyte fart og inflasjonen spant av gårde. Rentestigningene sitter løst for tiden, og kronekursen daler. Dette er i ferd med å merkes hos den jevne husstand.

Det bekymrer meg at ulikhetene øker. Over en halv million mennesker i Norge lever nå under fattigdomsgrensen, og nesten 12 pst. av barna i Norge kommer fra hjem med varig dårlig råd. Vi kan som samfunn ikke akseptere at grupper lever under fattigdomsgrensen. Sosialhjelpen, som skal være et siste sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, er et godt stykke under det SIFO har regnet ut som nødvendig for å dekke selv de mest basale behovene for enslige, par eller en familie. Sosialhjelpssatsene må som et minimum opp til dette svært nøkterne nivået, og jeg fremmer derfor forslag om det i dag.

Vi øker også støtten til direkte mathjelp, og vi foreslår å øke støtten til organisasjonene som bidrar med matutdeling. I tillegg foreslår vi å fjerne momsen på frukt og grønnsaker, som har økt kraftig i pris, og som ofte er det første som ryker i et familiebudsjett som er strammere.

Det er ikke bare rentenivået som er på vei oppover. El Niño er på vei, og det er fare for nok en rekordvarm sommer. Canada brenner, Italia har vært under vann, og det er høy skogbrannfare i store deler av Norge. Dette er blitt den nye normalen, dessverre.

Det har vært en del oppmerksomhet om manglende evne til å finne fram til brede forlik på Stortinget i det siste, men på ett punkt synes det å være full enighet mellom de store partiene. Begge er skjønt enige om å sette mer og mer ambisiøse klimamål lenger og lenger fram i tid, og begge er skjønt enige om at det ikke er nødvendig å gjennomføre politikken som trengs for faktisk å nå målene.

Miljødirektoratet har gitt oss en liste på 85 tiltak som alle må gjennomføres dersom vi skal nå målene. Det er bare å brette opp ermene. Miljøpartiet De Grønne foreslår å sette av 2 mrd. kr til å få fortgang i dette arbeidet. Da koronaen traff, viste vi at det var mulig å reagere raskt. Klimaendringene er ikke noe som skjer i framtiden. De er her nå, og nå er det på tide å vise samme handlekraft for klimaet.

Økte utgifter over statsbudsjettet vil kunne bidra til økende inflasjonspress i norsk økonomi. Samtidig vet vi at oljeskattepakken, som olje- og gassnæringen nyter godt av, har bidratt til overoppheting i sektoren og dermed også til inflasjonspress. Jeg foreslår derfor å innføre en omstillingsavgift på olje- og gass-sektoren. Det er en vinn-vinn-vinn-strategi: Det demper presset i økonomien, det demper aktiviteten til fossilnæringen vår, og det frigjør ressurser til omstilling til en mer bærekraftig økonomi.

Norske regjeringer har en lang tradisjon i å finansiere økte flyktningutgifter med kutt i bistanden. Dette er lov innenfor det man er blitt enig om internasjonalt, men det er like fullt uakseptabelt. Behovene for bistand er større, ikke mindre enn før, på grunn av voldelige konflikter, klimaendringer og høy inflasjon. Norge er et av landene som har tjent penger på krigen, som er en av de utløsende faktorene for inflasjonsspiralen. Derfor foreslår jeg å reversere alle kuttene i internasjonal bistand, på til sammen nesten 1 mrd. kr, og å prisjustere bistanden.

Internasjonal solidaritet står dessverre ikke høyt i kurs hos denne regjeringen. Et forslag som er helt uforståelig for meg, er innføringen av skolepenger for internasjonale studenter som er fra land utenfor EU. Det er bakvendt at studenter fra fattige land skal være blant de få som må betale for utdanning her i Norge, der vi har vært stolt av gratisprinsippet i utdanningen. Det prinsippet gravlegges i dag, men ikke med Miljøpartiet De Grønnes velsignelse.

Sist, men ikke minst, vil jeg ta opp behovet som Ukraina og Europa og fattige land har som følge av krigen i Ukraina. Vi fremmer igjen forslaget om å sette hele Norges krigsprofitt inn på et fond som skal bidra til å hjelpe Ukraina og bidra til gjenoppbygging når krigen er over, samtidig som det skal hjelpe Europa over til fornybart og hjelpe utviklingsland som i dag lider på grunn av de samme høye prisene på matvarer som vi sliter med i Norge. Vi foreslår derfor å sette av 1 000 mrd. kr til dette formålet i revidert nasjonalbudsjett.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten []: Då har representanten Lan Marie Nguyen Berg teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Vi er i en krevende økonomisk situasjon – i hvert fall en uforutsigbar økonomisk situasjon – der den høye inflasjonen har gjort det nødvendig å gjøre store endringer i budsjettet. Det er en krevende økonomisk situasjon for mange mennesker i dette landet, og kanskje litt mer nytt er at mange av dem som før klarte seg selv med én inntekt, eller der begge hadde inntekt, men det var krevende å få ting til å gå rundt, nå er i en situasjon der de opplever mye større økonomisk urolighet og kanskje at de ikke får endene til å møtes.

Kristelig Folkepartis kritikk mot regjeringas budsjett er at vi mener de burde gjort mer for å dempe de usosiale utslagene som bl.a. prisveksten har hatt – de økte energiprisene osv.

I Kristelig Folkepartis opplegg som vi fremmer i dag, øker vi bl.a. barnetrygden kraftig videre. Vi er stolt av den økningen vi fikk til i forrige periode. Den betyr mye, og tallene viser hva det betyr for familier med barn som nå er over fattigdomsgrensen. Vi øker til 2 000 kr for dem under 6 år, og til 1 375 kr for dem over 6 år. Til sammen setter vi av 2 mrd. kr i budsjettet til å gjennomføre den videre opptrappingen.

Vi ønsker å få fritidskortet inn igjen – at alle barn og unge mellom 6 år og 18 år skal få 2 000 kr hver som de kan bruke på fritidsaktiviteter. Det handler om å sikre inkludering, at barn og unge ikke er i utenforskap. Vi mener den modellen vi begynte på, som regjeringa dessverre har tatt vekk, ville gjort det mulig for f.eks. en lærer i klasserommet å gi et vennlig dytt for å sikre at alle deltar på aktiviteter, ved å gi elevene en utfordring: Her har du 2 000 kr – hva vil du bruke dem på av ulike fritidsaktiviteter? Spesielt med den situasjonen vi nå ser økonomisk, vet vi at det er mange familier som sliter med få til det.

Vi øker bostøtten og sosialhjelpen. Vi setter av mer midler til ferietilbud, som vi vet er krevende for mange familier. Det gir unge muligheten til å delta på ulike tilbud som frivillige og ideelle organisasjoner har masse av nå i sommer, men som dessverre ikke er nok for å møte det behovet som er kommet.

Vi øker også pensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kr, og vi har en kraftigere satsing på ideelle organisasjoner knyttet til rus og psykiatri.

Et større område er internasjonal solidaritet og klima. Jeg er skuffet over at regjeringa har valgt å la flyktningutgiftene på grunn av krigen i Ukraina gå ut over utviklingshjelp til verdens fattigste. Vi retter opp kuttet, som er på nesten 1,5 mrd. kr. Vi vet at det etter pandemien har vært ekstremt krevende for veldig mange. Vi vet at inflasjonen også rammer de aller fattigste hardt. Når tallene nå er kommet etter de siste års dramatiske nedgang for verdens fattigste, vet vi at i gjennomsnitt har en milliard barn mistet et skoleår – en milliard skoleår er altså gått tapt. Det er dramatisk, for vi vet at utdanning er noe av det aller viktigste for å sikre utvikling i de fattige landene.

Vi øker ulike tiltak med tanke på klima og natur, bl.a. til frivillig skogvern, og styrker Enova og ulike klimatiltak.

Vi gjennomfører også et viktig folkehelsetiltak, som jeg har forståelse for at regjeringspartiene ikke kommer til å stemme for i denne omgang, men som jeg håper kan være til inspirasjon når en sitter og jobber med et nytt budsjett: Vi fjerner momsen på frukt og grønt. Vi vet at det er mange som velger det vekk nå, men uansett mener vi det er viktig at vi signaliserer at det som er sunt, er billigere. Vi finansierer det med en differensiert avgift på brus og øker avgiften på godteri og sukker.

Vi fremmer også en rekke forslag som gjelder skolen. Jeg får ikke tid til å gå gjennom det grundig, men vi har et eget forslag om å gjøre om 1. klasse til førskoleklasse. Vi setter av 100 mill. kr til flere lærere for å kunne gjennomføre det på en god måte. Vi har en læreboksatsing på 0,5 mrd. kr. Vi lar oss inspirere av den svenske regjeringa, som har satt av det samme beløpet for i år, og det er fordi vi lytter til den forskningen som sier at det kan virke mot sin hensikt å bruke så mye digitale læremidler.

Vi har fremmet noen løse forslag. Forslag nr. 58 i innstillingen trekkes til fordel for løst forslag nr. 65, og vi trekker løst forslag nr. 67. Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har teke opp dei forslaga han viste til.

Det vert replikkordskifte.

Gaute Børstad Skjervø (A) []: Kristelig Folkeparti har historisk engasjert seg i nedrustning, ikke-spredning og kamp mot atomvåpenkappløp. Fra Zaporizjzja kommer det akkurat nå jevnlig påminnelser om hva en atomulykke i Europa kan bety for verden. Forrige uke bekjentgjorde Kreml at de nå utplasserer taktiske atomvåpen i Belarus. Vi er veldig mange som er glad for at Kristelig Folkeparti tar kampen for nedrustning på høyresiden i norsk politikk. Samtidig ser vi at Høyre i sitt alternative reviderte budsjett foreslår et kutt på nesten 20 pst. i potten for arbeidet mot atomulykker og radioaktiv forurensning i nord. På toppen av det foreslår Høyre et kutt på 80 pst. i arbeidet med kjernefysisk sikkerhet og ikke-spredning. Mitt spørsmål til representanten Ropstad er om Kristelig Folkeparti er bekymret over samarbeidspartiet Høyres manglende interesse for nedrustning.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for et viktig og godt spørsmål.

Ja, ikke bare på det feltet, men innen bistand generelt er jeg bekymret for måten Høyre velger å prioritere på. Så slår jeg meg vel også litt på brystet og er stolt over den jobben Kristelig Folkeparti gjorde i de to siste periodene, da vi for første gang klarte å nå 1 pst. bistand gjennom hele perioden. Når det gjelder det alternative budsjettet sånn sett, ser en jo at det var Kristelig Folkeparti som måtte dra det lasset. Det Høyre er veldig opptatt av, er å målrette bistanden, og en er opptatt av næringsutvikling, jobbskaping, helse og utdanning. Kristelig Folkeparti deler fullt ut disse prioriteringene og profilen og innretningen på bistanden. Vi er opptatt av et høyt nivå fordi vi vet at hver krone hjelper, men innretningen er også viktig, og der mener jeg at dagens regjering har litt å lære. Jeg håper at en når en skal lage budsjettet for neste år, prioriterer utdanning, helse og næringsutvikling i større grad enn en har gjort tidligere.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg skal bruka replikkordskiftet til å rydda opp litt i noko rot som finst i hovuda til opposisjonen. Det er knytt til ei utsegn som fall i samband med statsbudsjettet i haust og regjeringa sitt forslag om å ta eit nedtrekk på omsorgsbustader. Det måtte regjeringspartia og SV rydda opp i. Difor siterer eg sitatet rett: «Vi måtte gå til SV for å få hjelp av dem til å rydde opp i vårt rot» – det var knytt til den saka. Vidare vart det sagt: «Det var ikke bra. Men det er ingen sånne saker i budsjettet nå». Det får vera utgangspunktet når ein siterer, at ein får fram det som er meiningsinnhaldet.

Men Kristeleg Folkeparti har jo ei mengd sånne saker i det alternative forslaget sitt, og eg ser ein har eit ABE-kutt på 0,5 pst. La meg då ta eit eksempel og spørja: Kvifor meiner Kristeleg Folkeparti at det i dagens situasjon er rett å kutta i politiet med 100 mill. kr? Eller er det rot?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: La meg først erkjenne at jeg burde sitert representanten Pollestad rett. Jeg trodde at representanten skulle komme med en rekke sitater av undertegnede, for det tror jeg en lett kan finne – ting som burde vært sagt bedre eller kanskje på en helt annen måte.

Men over til et viktig spørsmål: Kristelig Folkeparti er opptatt av at ABE-reformen burde vært fullført. Som representanten Pollestad ærlig har sagt, har fjorårets kutt også bidratt til å effektivisere statlig sektor når en valgte å ikke prisjustere i 2022-budsjettet. Vi mener likevel at å opprettholde prinsippet om 0,5 pst. gjennomgående kutt i statlig sektor er viktig for at en skal gjennomføre omstillinger – at en selv skal gjøre de kuttene og omprioriteringene som er riktige, istedenfor at vi gjør det. Så vi mener det er fullt forsvarlig å gjennomføre det kuttet i budsjettet i år.

Geir Pollestad (Sp) []: Men ein skulle tru at når ein skulle gjera eit sånt kutt, ville det vera rasjonelt å skjerma nokre særleg viktige sektorar, og det er det openbert at Kristeleg Folkeparti er einig i, for helsefeltet er jo skjerma. Om det kjem av at partileiaren sit i helsekomiteen, eller andre omsyn, det skal ikkje eg spekulera i. Det er klart at i politiet, i kriminalomsorga, i ei rekkje sektorar ville det vera dramatisk å få så store kutt, særleg i den situasjonen som dei no har opplevd, med eit litt røft 2022. Så kjem me frå regjeringa si side med ein priskompensasjon i 2023, og så tek Kristeleg Folkeparti det ned igjen. Er ABE-reforma i dagens situasjon så uproblematisk som Kristeleg Folkeparti vil ha det til?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Da Kristelig Folkeparti satt i regjering eller i opposisjon og gjennomførte åtte år med ABE-reform, var helse skjermet hele veien. Det var viktig for Kristelig Folkeparti, men også for regjeringa. Det handler om å gjennomføre omstilling, som vi mener er viktig i alle sektorer, men det er heller ingen tvil om at det frigjør midler som vi kan bruke til andre typer satsinger. Representanten nevner f.eks. kriminalomsorgen, og det er noe av det vi har lagt inn midler til. Men som jeg sa fra talerstolen, var dette også en tydelig prioritering fra Kristelig Folkeparti – å prioritere mer sosiale tiltak og ikke minst internasjonal bistand. Vi har gjort alt innenfor samme handlingsrom som regjeringa, og selv om jeg mener, som jeg har sagt før i denne sal, at det særlig når det gjelder bistand, er litt irrelevant å tenke på presset i norsk økonomi, så har vi gjort det. Vi mener at det er fullt mulig. Representanten skal ha rett i at akkurat i den situasjonen er kanskje ABE-reformen litt annerledes, men jeg mener dette og håper at regjeringa legger det inn i neste års budsjett.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg skal starte med å sitere Ropstad, fra et intervju som ble gitt til NRK nylig, der representanten sier at vi ikke vet hvordan prisen på havvind utvikler seg, og derfor trenger vi kunnskap og en utredning om kjernekraft nå for å kunne ta stilling til bygging om noen år.

Det er meget bra, men regjeringen ser derimot ut til å ha motvilje mot dette. Det er kommet en rekke private aktører som ønsker å kunne se på bygging av kjernekraft i Norge uten statsstøtte, mens man nå har vedtatt havvind med stor statsstøtte og store subsidier. Hva tenker representanten om regjeringens motvilje mot engang å vurdere kjernekraft, hvor private tilbydere ønsker å bygge ut stabil, regulerbar energi uten statsstøtte?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for et viktig spørsmål fra representanten Marius Arion Nilsen.

Jeg må si at på dette feltet har det skjedd mye, ikke minst i mitt eget parti og med mitt eget syn på kjernekraft som energiform. Det finnes ikke ett scenario som sier at vi når klimamålene uten kjernekraft. Det tror jeg de aller fleste erkjenner, og en peker vel for så vidt på andre land hvis en er motstander. Én ting er at en mener at det ikke nødvendigvis er riktig akkurat nå, men jeg synes det er underlig, som representanten peker på, at en ikke ønsker kunnskap – ikke bare når det gjelder forskning, men også det å sette ned et utvalg som kan berede grunnen for at en kunne hatt muligheten til eventuelt å si ja til en sånn konsesjonssøknad om noen år når et sånt utvalg har lagt fram noe, når vi vet mer om prisbildet og hva andre land rundt oss gjør. Det er enorme summer som brukes på å få mer energi nå, og kjernekraft, som er en stabil form, kunne vært bygd ut uten at en hadde brukt subsidier.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg støtter det fullt og helt, og det er ingen hemmelighet at vi er ganske enige om den politikken. Det er litt spesielt å se at det kun er klimamål mot 2030 som diskuteres, men det er jo bare et steg på veien. Det er 2050, som er netto null, som er det man egentlig snakker om.

Men jeg skal la det ligge, og så skal jeg gå videre til strømstøtte. Jeg leser om det alternative reviderte budsjettet fra Kristelig Folkeparti og at regjeringen velger å redusere bevilgningen til strømstøtte. Det er fordi prisene har gått ned. Men fremdeles er prisene vedvarende høye. Vi ser akkurat nå en pris i Oslo på 164 øre per kWh, hvor momsen alene er 41 øre. Normal historisk gjennomsnittspris er 30 øre per kWh de siste ti år. Hva tenker representanten om at regjeringen velger å fortsette med å sende de høye strømregningene til folk flest og til folk som sliter?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Nå er vi alle glad for at strømprisen går ned, og forhåpentligvis vil den være der. Men jeg frykter at det kan komme et scenario der prisen går opp igjen, og at det blir nok en tøff vinter for norske familier, industrien og andre som virkelig kjenner de høye strømregningene på kroppen og må prioritere beinhardt.

Når en vet at det offentlige har så store inntekter ved høye energipriser, mener vi at en burde brukt mer midler. Vi valgte å finansiere det på den måten at vi satte 50 øre, og så skulle det kompenseres 100 pst. over det. Det er likevel en høy pris, vi må erkjenne det, for det er også nettleien. Det koster mye. Vi gjorde det med en finansiering med høyere skatt på trinn fire og trinn fem. Det mente vi det ikke var riktig å gjøre nå i revidert, men hadde Kristelig Folkepartis opplegg for inneværende år blitt vedtatt, ville det samme ha gjeldt, og jeg mener at det bør det også gjøre framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er både interessant og hyggelig å sitte og høre på debatten. Det er et helt annet bakteppe bak de reviderte budsjettene vi hatt de siste par årene, enn det vi har vært vant til å ha. Jeg vokste selv opp på 1980-tallet. Hvis en begynner å lese rapporter fra slutten av 1980-tallet, ser en at det var en enorm økning i arbeidsledigheten i Norge, dramatiske tall. Når en ser det i makro, kan det være interessant å analysere årsaker: Hvorfor skjedde det, og hva var grunnen? Men når en ser nærere på det, var det veldig dramatisk.

Jeg husker det godt fra mitt eget nærmiljø på Ilseng, der jeg bodde. Det var flere av fedrene i klassen – og det sier kanskje litt om tiden, for vi var mer opptatt av fedrene enn av mødrene – som ikke hadde arbeid. Det skapte bekymring, og flere av fedrene hadde ikke arbeid over tid. Det ble også uro i boligmarkedet. Noe av det mest dramatiske jeg husker fra min oppvekst, var da et av nabohusene ble tvangssolgt fordi familieøkonomien kollapset og ting ikke gikk i hop.

Da vi diskuterte norsk økonomisk politikk i fjor vår og begynte å se alt det som slo inn, med høyere prisvekst, vi så av årsakene at krigen slo inn på veldig mange ulike måter, var en av hovedbekymringene vi hadde, hvordan dette ville slå ut for arbeidsledigheten. Vil den høye prisveksten vi ser nå, slå ut i høy ledighet i neste runde? Historisk har vært sånn at i en periode med høy prisvekst har tvillingbroren til høy prisvekst vært høy ledighet. Noe av det vi som fellesskap må glede oss mest over, er at så langt i denne tiden har ledigheten gått ned og ikke opp, at i løpet av fjoråret er det litt over 100 000 flere som jobber i private jobber – ikke 100 000 færre, men 100 000 flere, 102 000 – og ca. 8 000 flere i offentlig sektor.

En annen ting vi må glede oss over, er at investeringene i fastlandsbedriftene i fjor var rekordhøye, ikke rekordlave – ca. 450 mrd. kr i investeringer i norske fastlandsbedrifter. Selv med det tunge bakteppet, med alle de krevende valgene som norske bedriftsledere måtte ta i fjor – for det var krevende å være bedriftsleder i fjor – investerte man tungt med ca. 450 mrd. kr, og man ansatte folk.

Det som har vært litt krevende når man skal gjøre de prioriteringene man gjør, både i regjering og storting, er at samtidig som mange opplever prisene veldig, veldig hardt, er det noen som i samme perioden har klart å investere, satse og utvikle og få folk i arbeid. På dette punktet, når vi sammenligner med i fjor, må vi rett og slett være glad for at ledigheten er lav og aktiviteten høy.

Men i samme perioden som dette har skjedd, er det mange som har hatt det tøft. Da er det viktig at vi bruker det vi kaller finanspolitikken, til å ha mål og tiltak for dem som har blitt spesielt hardt rammet av de høye prisene. Jeg har lyst til å nevne noen av tiltakene, for det blir litt fort borte, f.eks. det vi har gjort på bostøtte, som vi begynte med allerede tidlig høsten 2021. Da vi overtok, endret vi reglene for bostøtte og tok nye grep, og det tas gode grep også i dette reviderte nasjonalbudsjettet.

Vi har heldigvis et system som gjør at når vi nå skal regulere uføretrygden, som er en av de store prioriteringene i dette budsjettet, er det en regulering på 6,4 pst., som hjelper dem som er på uføretrygd. I dette budsjettet legges grunnlaget for et pensjonsoppgjør på 8,5 pst., som gjør at mange av dem som har pensjon, vil oppleve at de får bedre pensjon nå enn det de opplevde inntil i år. I tillegg har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV prioritert skattekutt til ca. 400 000 pensjonister, som vil få lavere skatt når dette budsjettet er vedtatt i dag.

I budsjettet før jul tok man også ganske mange grep når det gjelder barnetrygd, spesielt for dem som er enslige. Vi gjorde noen vesentlige endringer der. Nå i dag blir det flertall for å øke barnetrygden med 200 kr per barn for barn over seks år. Det hjelper. Når det er barnehagestart til høsten, vil alle som har barn i barnehage, oppleve at her har det vært en politisk prioritering. Barnehageprisene skal ikke opp, så realkostnadene for et barn i barnehage går faktisk ned. De som har unger i SFO, vil oppleve at det ikke bare er pensjonistene som blir prioritert, for det er gratis SFO for et år til. Det blir gratis barnehage for dem som har mange barn, og det blir gratis barnehage i Nord-Norge. Man tar også grep når det gjelder sosialhjelpssatsene for dem som er aller, aller mest sårbare.

Dette er bare noen av grepene man tar. Det er det vi må klare i den tiden vi er inne i. Vi må føre en økonomisk politikk som gjør at bedriftene investerer, og at vi klarer å ha en ledighet som er lav, men samtidig ta målrettede grep for dem som har blitt rammet hardest av de økte prisene. Det mener jeg at Stortinget i dag legger opp til å gjøre.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Helge Orten (H) []: Da finansministeren la fram statsbudsjettet i fjor høst, ble det uttalt – jeg har ikke sitatet eksakt, men dette var iallfall poenget – at ingen nye oppgaver framover kan løses med økt oljepengebruk. Så har vi sett at regjeringa har økt oljepengebruken, og i forliket med SV har det nå kommet opp i 58 mrd. kr i økt oljepengebruk. En del av det er helt åpenbart knyttet til feil anslag fra statsbudsjettet i fjor, prisjustering eller anslag på flyktninger, og vi har selvfølgelig også finansiert opp Nansen-pakken, som det er bred enighet om i Stortinget.

I tillegg til det er det også finansiert en rekke andre utgifter i dette reviderte budsjettet, ikke minst knyttet til løfter som partiene har gått til valg på. Mener finansministeren at dette er en riktig prioritering, at dette er det viktigste nå, gitt situasjonen vi står i, med både press i økonomien, høy inflasjon og økende rente?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Budsjettet som ble lagt fram før jul, var ansvarlig, og det er også det som gjøres nå. Det er nødvendige grep som tas.

Det er viktig at man ser på de store tallene her. Det ene store tallet var jeg innom på talerstolen, altså det man gjør på pensjon. Det er helt nødvendig og riktig å endre pensjonssystemet. Høyre ønsket et annet pensjonssystem i utgangspunktet, men vi mener det var nødvendig og riktig å gjøre den endringen. Det koster penger, men det er forutsigbart. Det slår også ut på det trygdesystemet vi har. Det koster penger, men det er viktig for dem som får trygd.

Så var det helt nødvendig at vi gjorde den prisjusteringen som vi gjør for offentlig sektor. Hvis ikke måtte det blitt massive kutt i offentlig aktivitet. Det ville vært uansvarlig, for til sjuende og sist handler det om realressursene i samfunnet. Vi ønsker ikke at færre skal gå på jobb som sykepleier, eller at færre skal gå på jobb som politifolk, eller at færre veier skal bli vedlikeholdt. Derfor: Når vi gjør den prisjusteringen, er det fordi en skal holde oppe aktiviteten på det nivået som vi planla for før jul. Det var en god og rett prioritering.

Helge Orten (H) []: Mitt spørsmål gikk mer på om en del av de valgløftene som Senterpartiet og andre har gått til valg på, var det viktigste å gjennomføre akkurat nå – og å finansiere det med økt oljepengebruk, i en tid da det er press i økonomien, inflasjonen fremdeles er høy og ser ut til å ha bitt seg litt fast, og vi også har forventninger om økte renter.

Når det gjelder pensjon, er det en justering som Stortinget for så vidt ble enige om for en tid tilbake, så det sluttet også vi oss til.

Men for å ta det store bildet: Hvordan tenker finansministeren at budsjettet sånn som det nå er framlagt, det som er et ekspansivt budsjett, vil påvirke både presset i økonomien, inflasjonen og renteutviklingen framover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette er et veldig moderat budsjettopplegg, et ansvarlig budsjettopplegg, og det var helt riktig at vi måtte gjøre en justering for aktiviteten i offentlig sektor. Hvis det budsjettet som ble vedtatt før jul, hadde blitt stående, hadde det vært et kraftig innstrammende år nummer to når det gjelder konsumprisanslagene, for konsumprisanslaget som var for i fjor – som var Erna Solbergs og Jan Tore Sanners anslag, som var faglig fundert, akkurat som det anslaget jeg kom med – var på 1,3. Og så vet man at fasiten ble 5,8. Derfor måtte vi gjøre en sånn justering.

Så er det ulike politiske prioriteringer. For eksempel velger Høyre nå å kutte kraftig til fylkene og har også målrettede kutt når det gjelder pris på ferjer. Der har vi ulike syn. Vi mener det var en riktig prioritering at man skulle få ned prisene på ferjene langs kysten, og fant rom for det i fjor, og vi mener det var riktig at fylkene har et så godt tilbud som mulig. Det må man ha respekt for. Vi mener det er rett, og Høyre mener det er feil.

Helge Orten (H) []: Ja, det er riktig. Vi mener at vi faktisk må ha effektiviseringstiltak også i offentlig sektor. Etter vår oppfatning er det viktig at vi også kontinuerlig bidrar til å effektivisere offentlig sektor. I den situasjonen vi står i nå, er det ekstra viktig fordi vi må ta av noe av det presset som er i norsk økonomi. Kanskje enda viktigere er det for å ruste oss for de utfordringene vi møter i framtida, for det handlingsrommet vi skaper nå, vil også være vår mulighet til å bygge velferd for framtida.

Det handler ofte om prioritering av velferd nå kontra velferd i framtida. Den prioriteringen må vi være villige til å ta, og den ser jeg ikke igjen i budsjettet, sånn som det er finansiert. Går det an å spørre finansministeren om han har noen planer om reformer som en kan gjennomføre i offentlig sektor for å skape det handlingsrommet, eller er det andre effektiviseringstiltak som vi ikke har tenkt på?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det kom veldig godt fram tidligere i debatten i dag at det er veldig mye retorikk når Høyre snakker om oljepengebruk. Når man legger seg noen kroner under regjeringen, sier man at det er ansvarlig. Det synes jeg Fremskrittspartiet illustrerte på en veldig god måte. Det illustrerer kanskje også litt spennet mellom Fremskrittspartiet og Høyre i en del saker.

Når man ser hva vi reelt sett har gjort, har det vært et større effektiviseringskrav under denne regjeringen enn det var under Høyre, for vi bygde på de anslagene som Høyre la da de gikk ut av regjeringskontorene i fjor. Det var en veldig tøff runde med offentlig sektor i fjor, men vi har ment at det er riktig at vi ikke skal videreføre det, for vi må ha et godt tilbud.

I tillegg har vi hatt målrettede kutt, hvis man ser på byggeprosjekter og andre typer prosjekter, på rundt 30 mrd. kr – f.eks. i regjeringskvartalet, hvordan vi nå nedjusterer det, det vi gjorde på NTNU da vår statsråd Borten Moe gikk inn der og stilte nye krav, og med flyktningkostnadene. Det har vært et helt annet fokus på kostnadskontroll, ikke minst i store statlige byggeprosjekter, etter at Høyre gikk ut av regjeringskontorene og Senterpartiet gikk inn.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Finansministeren var innom 1980-tallet i sitt innlegg. Noe av det jeg husker aller best fra 1980-tallet, var den dramatiske økningen i prisen på matvarer. Nå er vi der igjen. Det siste året har vi hatt en vekst i matvarepriser, inklusiv drikke, på 13 pst. I dag tidlig på nyhetene ble det varslet at vi kanskje kan forvente en ytterligere økning fra 1. juli på 4–5 pst.

Statsråden har tidligere bekreftet i sitt svar på vårt spørsmål om effekten av å redusere avgifter og å halvere matmomsen, at det ville bidra til å dempe prisveksten. Det ville sånn sett også bidra til å hjelpe folk som nå har det ganske tøft, i en spesielt vanskelig situasjon. Lavere matmoms har vært en kampsak for Senterpartiet siden 1990-tallet. Hvorfor er det da sånn at det partiet statsråden representerer, nå har snudd og ikke lenger mener at å halvere matmomsen er nødvendig og et godt tiltak?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: På denne tiden forrige fredag hadde jeg et møte med min svenske kollega. Vi diskuterte prisvekst på ulike varer og hvordan ting har slått ut. Dessverre har prisveksten i Sverige vært mye høyere enn i Norge. Den svenske finansministeren og jeg diskuterte de langsiktige utfordringene med dette. Nå er jo både Sverige, Norge og flere andre land inne i en fase med litt lavere prisvekst. Jeg hadde også møte med det svenske Konjunkturinstituttet, og de oppsummerte at Norge har klart å komme seg bedre gjennom dette enn Sverige og mange andre land. Det er noe av bakteppet.

Vi er opptatt av å få prisveksten ned, for vi ser hvilke utfordringer det skaper for folk og næringsliv. Mens vi har hatt de høye prisene, har vi vært opptatt av veldig mange målrettede tiltak som treffer nettopp dem som har minst, spesielt småbarnsfamilier, og det vi gjør nå for pensjonister, er at vi reduserer skatten, og at det i år er et solid pensjonsoppgjør. Dette mener vi er en riktig og god prioritering.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg vil anbefale finansministeren å ta et møte med sine kollegaer i Danmark. Der har faktisk prisveksten gått ned til 2,9 pst., mens vi ser det motsatte i Norge. Og det er ikke riktig at vi er blant de landene i Europa med lavere prisvekst. Vi er altså i den halvdelen av landene i Vest-Europa som har den høyeste prisveksten.

Tilbake til 1980 tallet: På grunn av inflasjonen hadde vi lønnsoppgjør på 11 pst. Jeg tror ikke det er noen som egentlig ønsker seg tilbake dit. 200 kr per barn per måned er forsvinnende lite. Jeg gjentar spørsmålet som finansministeren ikke svarte på: Hvorfor er det slik at Senterpartiet ikke lenger synes at redusert matmoms er et godt tiltak for å bidra til å gjøre det litt enklere for familiene, og spesielt for barnefamiliene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I Senterpartiet har vi vært helt tydelige på at vi ønsker å ha differensierte momssatser, og det er også regjeringens politikk. Vi ønsker å ha lavere matmoms enn den normale momssatsen.

Når det gjelder Danmark, er det veldig skummelt å gjøre det representanten Limi gjør nå, bare å gi et øyeblikksbilde. Hva er en av grunnene til at Danmark akkurat nå har lavere inflasjon? Det er at man ikke har hatt den strømstøtteordningen som vi har hatt i Norge. Hvis man ser på hva inflasjonen var i Danmark i fjor høst, vil man se at den var mye høyere enn i Norge, nettopp fordi en der var enda mer berørt av kraftprisen fra dag til dag. Den norske regjeringen valgte å innføre en strømstøtteordning som skulle skape mer stabilitet. Det er hovedgrunnen til dette. Jeg er helt sikker på at hvis du spør den jevne danske eller den jevne nordmann om de hadde ønsket å ha en strømstøtteordning eller ikke, ville nok de fleste i Norge være glade for at vi har hatt en sikringsordning for strøm. Man kan diskutere riktigheten av dette, når vi gjør en endring for å gjøre den enda bedre. Men det er hovedgrunnen til at Danmark hatt mye høyere inflasjon en periode. Nå er den litt på vei ned, mens vi har hatt mer stabilitet.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg husker ikke 1980-tallet, så jeg velger et litt annet fokus.

Du kan tro jeg var glad da jeg så i forliket at regjeringen skal utrede hvordan man kan få på plass en bedre og mer reell verdsetting av ikkebørsnoterte aksjer, for hvordan man verdsetter formue, er kanskje vel så viktig som hvilken skattesats man har i formuesskatten. I dag er det sånn at formuene til de aller rikeste ofte blir verdsatt bare til en brøkdel av sin reelle markedsverdi. Det ser vi tydelig hvert år når bladet Kapital anslår formuene til langt høyere enn ligningsformuen. Det er også urettferdig at Orkla-aksjene og Rema-aksjene skal verdsettes på helt ulik måte – så man kunne også argumentert for en slags rettferdighet blant milliardærer.

Nå har jo statsråden på en måte lagt skatteutvalgets rapport i skuffen, men kan han før sommeren betrygge denne representanten om at det å tette skattehull og sørge for et rettferdig skattesystem fortsatt er på gjøre-lista?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Å tette skattehull er viktig. For eksempel er det et mål for regjeringen at folk skal betale inntektsskatt.

Vi har satt ned inntektsskatten totalt, og spesielt de som har vanlige og lavere inntekter, har opplevd reell skattenedgang på inntektsskatten. Jeg vil også vise til det vi gjør for landets pensjonister, at vi nå bruker 1,4 mrd. kr på å redusere skatten for landets pensjonister. Hvis man f.eks. har rundt 300 000 i pensjon, får man 4 500 kr mindre i skatt, takket være at Stortinget slutter seg til det forslaget. Det er bra.

Vi må hele tiden jobbe for brede og gode skattegrunnlag, det er denne regjeringens holdning, og også at man da kan prioritere f.eks. det vi gjør nå i dag, at landets pensjonister får lavere skatt.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg tar det som et ja, og at man også følger opp det punktet som er i forliket med SV, om å se på verdsettingen av de ikke-børsnoterte aksjene, noe som er veldig viktig for å få nettopp det brede skattegrunnlaget. Så kan man diskutere satsene etterpå.

Når det gjelder noe som regjeringen selv har lagt fram, skatt på forbruk gjennom selskap, altså at folk som har et selskap og eier et fly eller en bil via det, ikke skal kunne bruke det i privat øyemed, la regjeringen fram et forslag som vel ble døpt monsterskatten av høyresiden. Det er vel en skatt som skal fungere på den måten at folk vil la være å gjøre det, rett og slett, og derfor er satsen høy. Denne har blitt litt utsatt, så jeg lurte på om finansministeren har en oppdatering på når dette forslaget blir gjennomført?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Noen tror at man har høringer bare for syns skyld – at man har bestemt seg, men sender det på høring, og så bryr man seg ikke om hva som kommer av høringsinnspill. Dette var et eksempel på hvordan høringsinstituttet skal fungere. For da vi fikk høringsinnspillene, så vi at forslaget ble for hardt, det slo for urimelig ut. Derfor måtte vi bruke mer tid. Men målsettingen jeg hadde som finansminister, og som regjeringen har sluttet seg til, står vi helt bak, for det blir feil hvis man f.eks. kjøper seg en stor yacht, og så utgiftsfører man den på firmaet, mens den egentlig bare er til et privat formål. Det er den type ting vi ikke ønsker.

Hvis du vil bruke penger på en yacht, vær så god, det er dine penger, men du skal ikke utgiftsføre den som en del av bedriftens virksomhet. Det er det vi jobber med å ramme inn på en god måte, sånn at man kan unngå den type skattetilpasning, for det blir en helt feil bruk av skattesystemet. Vi kommer tilbake til det når vi har trygghet for at det ikke slår urimelig ut for folk som egentlig bare har gode intensjoner.

Sveinung Rotevatn (V) []: Finansministeren sa i innlegget sitt at det har vore behov for å auke ein del utgifter for å dekkje heilt nødvendige kostnader. Ein av dei heilt nødvendige kostnadene er kostnadene ved å gjennomføre Senterpartiet sin reverseringspolitikk, for eit av måla for denne regjeringa er at landet skal få fleire fylkeskommunar og fleire kommunar. Det kostar pengar. I budsjettet var anslaget 200 mill. kr, nå er anslaget 400 mill. kr, og framleis er ingen fylke oppløyste.

I fjor sa finansministeren at her tek regjeringa rekninga. Eg trur det vart oppfatta av mange som ein slags blankosjekk, at her er det berre å setje i gang. Men spørsmålet er: Finst det noka grense her? Veit ein at det kjem til å koste ca. ein halv milliard, eller vil det verte endå dyrare? Kjem regjeringa tilbake i nysalderinga og legg på ytterlegare hundrevis av millionar, eller er vi i mål no? Kva er anslaga frå Finansdepartementet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg mener å huske at kommunalministeren har redegjort for dette i kommuneproposisjonen. Jeg må ta et forbehold om at jeg husker feil, men jeg mener at det ble gjort der. Vi mener at det var helt nødvendig å rydde opp etter det som Venstre gjorde med å lage den typen rare konstruksjoner som Viken, med Østfold, Akershus og Buskerud, som egentlig ingen ønsket, og der det liksom er lagt til grunn at det kommer til å bli mer effektivt og lettere å drive. Vi er uenig i påstanden om at stordrift alltid skaper bedre løsninger. Så var det Troms og Finnmark, som kanskje var mest omstridt. Vi mener det var riktig å gjøre den prioriteringen vi gjorde, og at vi skulle lytte til folk. Det er riktig som representanten sier, at det settes av 200 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for å få gjennomført det. Dette er noen grep som må tas nå i overgangen, og vi mener det er en riktig linje. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har brukt masse penger på tvangssammenslåing. Vi bruker litt penger på å lytte, og vi mener det er bedre å lytte enn å tvangssammenslå.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg fulgte Senterpartiets landsmøte nøye og syntes det var spennende. Et av forslagene – jeg tror det var forskningsministeren, Ola Borten Moe, som sto i bresjen for det – gikk på mer kunnskap om kjernekraft. Kristelig Folkeparti har gått litt lenger. Vi ønsker å sette ned et utvalg som vi setter av midler til, og ikke minst åpne for forskning på dette. Derfor var jeg ganske overrasket da jeg så at regjeringa sa at en skulle komme med 200 mill. kr til et senter for nukleær forskning, på kjernekraft, men det skulle ikke gå til mer kunnskap om kjernekraft. Det var medisinsk, det var behandling av avfall, sikkerhet – den type ting. Det var noe helt annet enn iallfall det jeg tolket var Senterpartiets nye politikk, for det å få mer kunnskap opplevde jeg var noe Senterpartiet syntes var riktig, selv om en ikke nødvendigvis åpnet for bygging av kjernekraft i Norge. Er det slik at Senterpartiet ikke får gjennomslag for det, eller mener Senterpartiet at det ikke er riktig å få mer kunnskap om kjernekraft og eventuelt om det skal bygges i Norge?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Statsråd Borten Moe begynte å løfte fram problemstillinger rundt kunnskap og forskning på atomkraft – kjernekraft – før det ble et stort offentlig ordskifte. Han hadde både utspill og initiativ om det ganske tidlig i sin periode som statsråd, og det er også satt av mer midler til forskning for at Norge skal ha en kunnskapsbase for det.

Når det er sagt, tror jeg det er langt fram før kjernekraft er løsningen på de energiutfordringene som Norge står overfor. For det første er det veldig dyrt – kostbart. Men kunnskap er alltid klokt å ha, og det er viktig at vi bruker hovedtankekraften på å bygge ut energi på mer av de fornybare løsningene der Norge allerede har både kunnskap og fortrinn.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tellef Inge Mørland (A) []: Om revidert nasjonalbudsjett er vårens vakreste eventyr, er det sikkert delte meninger om, først og fremst fordi det ikke er et eventyr, men handler om virkelige tall og folk. I tillegg har vår blitt til sommer når vi i dag endelig sørger for at landet skal styres etter et oppdatert statsbudsjett der kartet forhåpentligvis er tilpasset dagens terreng best mulig. Revidert nasjonalbudsjett er iallfall et sikkert tegn på at Stortingets vårsesjon går mot en avslutning, og jeg vil si at årets reviderte nasjonalbudsjett er et solid budsjett der en styrker fellesskapets ordninger og sørger for kraftfulle tiltak for dem som står i de største utfordringene hjemme og ute.

Våre felles sykehus styrkes med flere milliarder kroner. På bakgrunn av tidligere vedtak som Arbeiderpartiet har vært en del av, får pensjonistene en økning på over 8 pst., og det brukes nå i revidert ca. 1,4 mill. kr på skattelette til dem som har de laveste pensjonene. I tillegg prisjusteres andre ytelser. Økt bostøtte forlenges ut året.

Vi står sammen med Ukraina i den kampen de kjemper. Det utgjør mer enn 40 mrd. kr i budsjettet vårt. Likevel er vi heldige som kan måle prisen for krigen i kroner, ikke i tapte menneskeliv.

Det ble en bommert å tro at prisene bare skulle stige med 2,8 pst. i år, slik man skrev i statsbudsjettet før jul. Nå retter vi opp i dette og kompenserer for de økte kostnadene, slik at kommuner og andre slipper å kutte i skole, barnehage og eldreomsorg. I en tid der alt har blitt dyrere, er det desto viktigere at en bruker penger på å gi dem som har minst, litt mer å rutte med, og at velferden i kommunen og staten er der når du trenger det. I forliket med SV har denne profilen blitt styrket ytterligere: økt barnetrygd, en vesentlig forsterkning av det siste sikkerhetsnettet, sosialhjelpen og dens satser, og noen av de mest sårbare gruppene får utvidede rettigheter til tannhelsehjelp. Det siste koster ikke så mye, men det betyr en verden av forskjell om du kan smile til naboen som går forbi deg på gaten, eller ikke. Samtidig er det verdt å merke seg at Høyre nok en gang kutter i støtten til tannhelse i sine budsjetter.

Det brukes vesentlig mer penger i dette reviderte nasjonalbudsjettet, og vi skal ta på alvor det felles ansvaret vi har for ikke å bidra til økt inflasjon og ytterligere rentepress. Det er interessant å merke seg at den største kritikeren av pengebruken i denne sal, Høyre, bruker nesten alle de ekstra pengene selv i sitt alternative budsjett. Selvsagt skal vi ikke koke økonomien vår, men som Kjell Werner i Dagsavisen sa da forslaget til RNB ble lagt fram:

«Nå strekkes strikken så langt som mulig. Men norsk økonomi er solid som en syltestrikk. Det er liten fare for at den ryker.»

Jeg vil legge til at vi strekker den strikken fordi vi ønsker å bruke pengene på å styrke fellesskapet og ytelsene til dem som har lite, i en tid som er krevende for mange.

Hårek Elvenes (H) []: Det begynner å bli en del proklamasjoner og lovnader fra regjeringen knyttet til å øke forsvarsutgiftene. I begynnelsen av januar kalte man sammen til en storstilt pressekonferanse på Raufoss og annonserte økt produksjon av ammunisjon. Så vidt meg bekjent er denne kontrakten ennå ikke inngått. For liksom å toppe det, holder man en pressekonferanse to dager før forsvarskommisjonen skal legge fram sin anbefaling og forteller at nå skal man nå 2-prosentmålet innen 2026. Det hersker stor usikkerhet om hvorvidt disse beregningene er i samsvar med NATOs egne beregninger.

Gul bok, statsbudsjettet 2022–2023, er i grunnen fortsatt interessant lesing. Der står det faktisk at utgiftene til forsvarsformål går ned med 0,2 pst. fra 2022 til 2023. I så måte kunne man kanskje forvente at man brukte revidert nasjonalbudsjett til å korrigere og komme seg mer i vater i forhold til de lovnadene man selv har kommet med. Så ser ikke ut til å være tilfellet. Når man går inn i budsjettet, ser man at mesteparten av de økte bevilgningene til forsvarssektoren går med til valutakompensasjon og kompensasjon for prisstigning.

Høyre har forståelse for at man i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vrir en del av kostnadene fra øving til operativ virksomhet, men regjeringen påpekte faktisk i sitt eget budsjett at dette kan ha langvarige, uheldige konsekvenser. På den bakgrunn tilbakefører Høyre 300 mill. kr i revidert budsjett til økt øvingsaktivitet. Stridsdyktighet og utholdenhet er særdeles viktig for å kunne bygge økt operativ evne for vårt forsvar over tid.

Det er ikke bare snakk om å øke bevilgningen til Forsvaret, det er også snakk om å få mer effekt ut av de kronene man faktisk bevilger. Da er det paradoksalt at man fra regjeringen avsetter 18 mill. kr til et prosjekt som nå skal begynne å organisere det å tilbakeføre renholdet i Forsvaret til statlig virksomhet. Det er ikke effektiv og hensiktsmessig bruk av forsvarskronene. Renhold har aldri vært en kjerneaktivitet i Forsvaret, og man kunne ha fått mange ekstra øvingsdøgn ut av de 18 millionene. Det som ikke er nevnt, er at dette er kostnadsberegnet til å koste 100 mill. kr per år. Slik bør man ikke anvende pengene i forsvarsbudsjettet.

Lise Christoffersen (A) []: Så langt ut i debatten er mye sagt fra et overordnet perspektiv. Men det kan kanskje være nyttig å minne oss selv på at revidert er revidert, og at politikken først og fremst ligger i de store pengene som vi bevilget før jul i fjor. Det er der forskjellene mellom den forrige høyreregjeringa og dagens rød-grønne regjering vises. Jeg skal ikke bruke mye tid på dette, men la meg likevel få minne om noen få saker – ny ungdomsgaranti, styrket innsats mot useriøst arbeidsliv og sosial dumping og økt satsing på heltidsjobber.

I år har regjeringa og stortingsflertallet måttet gjøre større endringer i revidert budsjett enn vi vanligvis gjør. Vi øker oljepengebruken fordi vi står i en ekstraordinær situasjon, men vi holder oss fortsatt innenfor handlingsregelen. Pengene går først og fremst til Ukraina, til ukrainske flyktninger i Norge og til å hindre kutt i offentlig velferd gjennom kompensasjon for ekstraordinær prisstigning.

Hvis vi snur perspektivet fra makroøkonomiens litt fjerne forhold til vanlige folk til det som skjer nær folk ute i kommunene, kommer forskjellen mellom høyre- og venstresida i politikken enda tydeligere fram.

Budsjettet og budsjettforliket for 2023 hadde en innretning til fordel for dem som har det vanskeligst. Revidert budsjett og forliket med SV her har samme innretning. Velferd og dyrtid er en hovedoverskrift.

Vi har satset på kommuneøkonomi, som er et tørt begrep, men i praksis viktig for folk. I går vedtok f.eks. det rød-grønne flertallet i Drammen en pakke på 15 mill. kr for dem som sliter mest akkurat nå, økt tilskudd til sosialhjelpsmottakere under 30 år, mer til sommerjobb for unge, gratis inngang på Drammensbadet for alle barn under 17 år, ekstra sommertilskudd til barnefamilier med lav inntekt, mer til utlån av sports- og fritidsutstyr, støtte til varmepumper for dem som har bostøtte, for å nevne noe. Det kunne flertallet i Drammen gjøre fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, sammen med SV i Stortinget, ikke kutter i, men styrker kommunenes økonomi. I tillegg ble det bevilget penger til Fontenehuset og til skolematprosjekt.

Drammen er av kommunene som tar imot flyktninger fra Ukraina på en veldig god måte. Det viser at politikk henger sammen, fra nasjonalt til lokalt nivå. Der høyresida privatiserer og kutter i offentlig sektor til fordel for dem som har mest, gjør venstresida det motsatte, både nasjonalt og lokalt, og styrker den offentlige velferden for dem som trenger det mest.

Bård Hoksrud (FrP) []: Nå er det viktigere enn noen gang med et skikkelig løft i eldreomsorgen. Etter nyttår så vi alvorlige avsløringer i Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører». Eldre som åpenbart ikke burde bodd hjemme, fikk gang på gang avslag på søknad om sykehjemsplass. Flere fikk knapt i seg mat, og andre lå i egen avføring på sykehjem. Det er ikke annet enn uverdig.

Jeg har lenge vært bekymret for at denne regjeringen ikke tar eldreomsorg på alvor, og nok en gang legges det fram et budsjett som langt ifra tar innover seg de utfordringene vi har. Om 15 dager legges Eldreombudet ned. Da har ikke eldre i Norge lenger et ombud som kan være vaktbikkje og passe på at eldre får oppfylt sine rettigheter.

For tre år siden fikk vi opprettet Eldreombudet. Da var alle partiene enige om at det var nødvendig, og alle stemte for. Det tok altså ikke mer enn tre år før Arbeiderpartiet ombestemte seg og ikke lenger mente at eldres rettigheter var viktige nok til at vi burde ha et eget ombud som kan tale deres sak. Det er nesten ikke til å tro. Det kan nesten virke som om de legger ned eldreombudet så de skal slippe å bli utfordret på hvorfor deres egen eldrepolitikk er så dårlig. Fremskrittspartiet har selvfølgelig satt av penger til å opprettholde Eldreombudet i vårt alternative budsjett – det skulle bare mangle.

Vi vet at regjeringen skal legge fram bo trygt hjemme-reformen. Det blir interessant å se hva som kommer, men det hjelper ikke bare med en reform. Det må både midler og personell til for å sørge for at de som trenger det, får et best mulig tilbud. Ikke minst er det på tide at også regjeringen tar inn over seg at ikke alle kan bo trygt hjemme. Derfor foreslår Fremskrittspartiet også å bevilge ekstra penger for at vi skal få bygd enda flere sykehjem- og omsorgsplasser, for behovene er enormt store der ute.

Det er altfor mange eldre som er underernærte. Det å sikre god ernæring bør være en prioritert oppgave. Vi kan ikke være bekjent av at eldre dør av sult i verdens rikeste land. Derfor har vi satt av 500 mill. kr til å styrke eldreomsorgen, bl.a. til en ernæringspakke og aktivitetstiltak for eldre. For Fremskrittspartiet er det viktig å sikre at folk som trenger helsetjenester, skal få det når de trenger det. I motsetning til alle partiene på venstresiden i denne salen her, mener vi at folk både skal få behandling på sykehus når de trenger det, og at de skal få den hjelpen de trenger når man er eldre eller pleietrengende, enten i hjemmet eller på et omsorgssenter eller sykehjem.

I Arbeiderparti-, SV- og Senterparti-land går allting an, bortsett fra å gi folk valgfrihet, for det er farlig, det. Nei, det er ikke farlig, det er faktisk veldig bra. Derfor vil vi gjeninnføre fritt behandlingsvalg og øke bevilgningene til kjøp av privat behandlingskapasitet, slik at f.eks. kvinner som har endometriose, skal kunne få behandling i løpet av noen få uker og ikke måtte vente i mange måneder – eller år – for å få behandling, eller la folk få bruke private aktører for kjapt å få sjekket om man kanskje har enkelte typer kreft, og ikke måtte vente i mange måneder og kanskje starte behandlingen for sent. Det kan bety forskjell på liv og død.

Dette vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fjerne. Forstå det den som kan. Ikke er det dyrere heller – tvert imot – i tillegg til at folk skal måtte leve med sterke smerter eller usikkerhet i måneder. For meg er det en selvfølge at vi skal bruke all kapasitet vi har, for at folk raskest mulig skal bli friske.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Da revidert budsjett ble lagt fram i mai, moret noen politiske kommentatorer seg med at reaksjonene fra opposisjonen var så forutsigbare at de kunne vært skrevet på forhånd. Når regjeringspartiene i denne debatten kritiseres både for å bruke for lite penger og for å bruke for mye penger, er det kanskje like forutsigbart.

Når Høyre prøver å framstille det å bruke 368 oljemilliarder kontra 374 oljemilliarder som et være eller ikke være for hvordan vi som land og som privatpersoner kommer oss gjennom de urolige tidene, er det uredelig. Grensen mellom et ansvarlig budsjett og et totalt uansvarlig budsjett går ikke ved 0,05 pst. mindre i oljepengeuttak.

Høyre har gjort sine politiske omprioriteringer. Det er realt. Noe som ikke er realt, er at Høyre har forsøkt å skape et feilaktig bilde av at deres oljepengebruk ville hatt en annerledes effekt på norsk økonomi enn regjeringens. Det samme gjelder de øvrige partiene som var en del av Solberg-regjeringen. Det er ganske interessant å sammenstille budsjettforslagene til disse partiene. Her spriker det voldsomt, både hva gjelder prioriteringer og forslag til inndekning. Men én ting er de åpenbart fortsatt enige om, og det er at når det skal kuttes, tar de minste motstands vei og gjennomfører nedskjæring gjennom den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra Solberg-regjeringens dager. Det er ingen reform, men kun ostehøvelkutt uten mål og mening, godt gjemt i en samlepott, slik at de slipper å ta ansvar for det som nedprioriteres og kuttes.

Som statsansatt i 24 år – og som leder i mange av dem – kan jeg melde at som tiltak for å få reell effektivisering av offentlig sektor er ABE-kutt helt uegnet, og det som ikke nevnes hos noen av dem, er konsekvensen av disse kuttene. Det er jo ikke slik at statlige virksomheter har en budsjettpost som heter sløsing og ineffektivitet, og som enkelt kan fjernes når virksomheten midt i året får beskjed om at de får kutt. Det er grundig dokumentert at ostehøvelkuttene under Solbergs regjering ga færre ansatte, økt arbeidsmengde, lengre saksbehandlingstid og svekkede tjenestetilbud innen viktige tjenester som politi, toll, kriminalomsorg og Nav.

Det er altså konsekvent underkommunisert at satsingene de legger inn i sine budsjetter til politi, forsvar, sykehus, kriminalomsorg eller andre kjernesaker, må reduseres med den andelen den samme virksomheten får i ABE-kutt. Representanten Orten etterlyser effektiviseringstiltak for offentlig sektor. Jeg tenker at mer tillit og mindre detaljstyring og rapportering – etter min erfaring – ville være langt mer målrettet enn ABE-kutt.

Jeg synes stort sett at mine kollegaer i finanskomiteen er flotte og reale folk, men når det gjelder redelighet om konsekvensene av egne prioriteringer i budsjettet, mener jeg de fortsatt har en vei å gå.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: 2021 var eit klimaval, og Arbeidarpartiet fekk tillit for å ha den mest ansvarlege politikken for klima og miljø og for omstillinga me skulle gjennom for å oppnå klimamåla våre. Dei to siste åra har me sett nyheitsbilde av natur- og klimakatastrofar verda over og også i vårt eige land. Berre dei siste dagane har me sett norske medium varsla om flaum, tørke, ras og styrtregn. Klima og natur er i endring på grunn av menneskeskapte klimautslepp.

Noreg har forplikta seg, og me skal oppnå klimamåla våre om å kutta klimautsleppa med 55 pst. for å hindra global oppvarming og bremsa utviklinga av det som skjer i Noreg. Når Arbeidarpartiet utformar klimapolitikk, har me alltid i tankane å bruka kompetanse, å styrkja bedriftene i vårt langstrekte land. Me skal no omstilla ei fossilnæring til ei fornybarnæring med bakgrunn i kompetansen til og innspel frå industrien og fagrørsla. Det er dette me no lagar planar, politikk og verkemiddel for. I det store bildet handlar det om å erstatta fossil energi med fornybar energi og energieffektivisering. Halvparten av energibruken vår er i dag fossil. Me gjer det gjennom grøn bok, ved å forsterka samarbeidet med næringslivet og ved å elektrifisera fossil energi og fossile utslepp og leggja til rette for meir energieffektivisering.

I dag legg regjeringa fram klimatilpassingsmeldinga. Det viktigaste me gjer, er å skapa arbeidsplassar innanfor grønt næringsliv, og me skapar arbeidsplassar og sikrar inntekt til fellesskapet gjennom å bli best innanfor framtidsnæringar som havvind, hydrogen, batteri, CO2-fangst og -lagring og bioøkonomi. Me må gjera det dyrare å forureina og utvikla alternativ til å forureina. Me kuttar utslepp gjennom å auka avgifter på klimautslepp, gjennom meir biodrivstoff, meir pengar til teknologi og å starta opp Bionova for å oppnå klimaomstilling i jordbruket.

Energikommisjonen sa: «Mer av alt – raskere». Arbeidarpartiet leverer så det monnar. Me har kome med ei storstilt satsing på havvind der ein skal ta særleg omsyn til klima og natur i utforminga og tildelinga av areala. Me har ei storstilt satsing på solceller og lokalprodusert energi i alle nye statlege byggeprosjekt, og me har sett mål om 8 TWh ny solenergi innan 2030. Me skal auka innblandingskravet til biogass i luftfartsnæringa og sjøfarten.

Dette vil gje heilt konkrete utsleppskutt og er heilt i tråd med politikken til regjeringa og Hurdalsplattforma. Dersom Noreg blir best i verda på desse næringane, kjem me ut med rimelege straumprisar og lågare utslepp i eit meir rettferdig Noreg, der me har trygge arbeidsplassar for folk.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Nå som vi diskuterer revidert nasjonalbudsjett, burde vi prøve å ha et noenlunde presist bilde av hva som er situasjonen i norsk økonomi. Hva er fakta? Jo, investeringene er høyere nå enn de var hvert eneste år da Høyre hadde ansvar for å styre Norge. Arbeidsledigheten er lav – om lag halvparten av det den er i eurosonen. I fjor kom det 110 000 flere personer i jobb. 100 000 av dem var i privat sektor. Bare i første kvartal i år er det skapt 15 000 nye arbeidsplasser, alle i privat sektor.

Jeg vil nevne et par grep regjeringen tar i RNB som jeg mener er svært viktige. Et av dem er at vi nå sørger for å dekke kommunenes utgifter til skadefelling. En av de største politiske demonstrasjonene i moderne tid, for noen år siden, var faktisk ikke mot et vedtak som ble fattet av Stortinget; det var for et vedtak fattet i Stortinget – for at regjeringen skulle følge opp et vedtak fattet i Stortinget. Det var fordi så mange hadde sett seg lei på rovdyrpolitikken. Nå skulle det bare mangle at man i hvert fall sørger for at kommunene ikke også sitter igjen med regningen for å rydde opp, i tillegg til alle andre problemer som kommer.

Et annet grep som ble tatt i RNB, er at vi styrker tolletaten og sørger for en skanner på Magnormoen. Regjeringen har allerede fått på plass en politistasjon. Vi er godt i gang med arbeidet med å styrke Statens vegvesens kontroll av vogntog, og nå sørger vi også for en vesentlig styrking av tolletaten. Blant annet er problemene med narkotika blitt altfor store, og vi må få stoppet innførselen. Dette er et veldig viktig grep.

Høyre har kommet med mye kritikk av regjeringens reviderte nasjonalbudsjett, men det er ganske forutsigbart at en veldig stor andel av Høyres kutt går rett på distriktspolitikken. Blant annet foreslår Høyre milliardkutt til fylkene, og det vil selvsagt bidra til dårligere vedlikehold av fylkesveiene og sentralisering av det videregående skoletilbudet. Høyre foreslår å kutte bygdevekstavtalene. Det ville bety at alle eksisterende prosjekter blir stoppet, og at de nye utlysningene utgår. Høyre vil fjerne gratis ferje på fylkesvei. Så er det nesten litt fascinerende at man kommer med så mye kritikk av at man vil dekke utgiftene ved oppløsning av fylker. Når man hører på folk og folkevalgte for å få den fylkesstrukturen som faktisk er ønsket, da kritiserer man pengebruken, men da det ble brukt over 3 mrd. kr på å slå sammen fylkene – mot folk og folkevalgtes ønsker – var det greit.

Hege Bae Nyholt (R) []: Revidert nasjonalbudsjett er muligheten til å gjøre justeringer, men det er også muligheten til å gjøre om igjen det som ble feil. Dessverre har ikke budsjettforliket ført til en reversering av innføringen av skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits. Med innføring av disse skolepengene blir vi et fattigere land – og det for noen ganske skarve millioner. For det er i praksis snakk om en liten økonomisk besparelse, sett i sammenheng med det potensielle tapet for arbeidsmarkedet og utdanningsinstitusjonene.

Den kunnskapen og kompetansen vi går glipp av ved å gjøre det vanskeligere for mange studenter å komme til Norge, er mye større enn det vi måtte tjene på skolepenger. Utdanningsinstitusjonene – gjennom utenlandske studenter – har levert viktig kompetanse til det norske arbeidsmarkedet. Det er snakk om fag og studieretninger hvor det har vist seg krevende å fylle opp med norske søkere, men hvor ferdige kandidater fyller helt avgjørende funksjoner, særlig innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag.

En samlet UH-sektor har i sine høringssvar vært imot innføringen av skolepenger. Universitetet i Sørøst-Norge viser til at de har studier som de trolig må legge ned. NTNU gjør det samme. I vårt naboland Sverige oppsummerte de innføring av skolepenger som en alvorlig feiltakelse allerede i 2012. For meg er det uforståelig at vi skal gjenta våre naboers feil.

Gratis utdanning til internasjonale studenter er bistand til kompetansebygging på tvers av landegrenser, men det er også sånn at vi står overfor store utfordringer som går på tvers av grenser og land. Krig, klima, fattigdom og demokrati er internasjonale utfordringer som krever internasjonalt samarbeid og fellesskap.

Internasjonale studenter kommer ikke hit bare for å lære, men også for å lære oss. Jeg kommer fra Mjøsas bredder, hvor man har fryktet storofsen i generasjoner. Flom er et økende problem som resultat av klima- og miljøkrisen og ikke lenger noe som skjer hvert 50. år. Studenter som kommer fra land som merker klima- og miljøkrisen i enda større grad enn oss, har viktig kompetanse og perspektiv å bidra med. For å si det litt enkelt: Kanskje en student fra Bangladesh har viktig kunnskap om flom som vi beboere ved Mjøsas bredd vil kunne nyte godt av, hvis vi slipper dem inn, og hvis vi etterspør kompetansen deres.

Statsråd Borten Moe har gjentatte ganger sagt fra denne talerstolen at vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger. Da er det helt uforståelig for meg og for Rødt at vi velger småpenger framfor folk når vi har overflod av det ene og en alvorlig mangel på det andre.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: I dag tenkte jeg at jeg skulle dele et lesetips for sommeren. Det er et lesetips som egner seg både på hytta, på fjellet og på stranda, hvis du vil ha det med deg dit, for det er ganske lett å ta det med, og det kan brukes hvor som helst og når som helst. Det lesetipset er spesielt egnet for dem som er glad i folk og interessert i Norge, som jeg håper alle her i salen er, og det heter ssb.no. Der finnes det utrolig mange interessante historier om hva som nå skjer for folk og for landet vårt. En av de tingene som er så fantastisk, er at man på ssb.no kan se at blant de yngste i arbeidslivet vårt, altså i aldersgruppa opp til 24 år, er det 14 700 flere personer som har kommet i jobb etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering – 14 700. Det er så mange personer at det er en tredobling av antallet innbyggere i Tynset kommune, der jeg bor.

Heidi Nordby Lunde hadde et fint innlegg om engasjement for å inkludere flere i arbeid. Ja, det er akkurat det som skjer nå. Det skjer i så stor grad at det virker ikke som om Heidi Nordby Lunde har fått med seg hva som skjer. Jeg har vært så heldig at jeg har fått møte noen av de unge som har kommet i arbeid, og vi har flere av dem i mitt eget hjemfylke. En som det sto om i lokalavisa her om dagen, heter Bjørn Roar Magnussen. Han er 23 år. Han har fått jobb hos Nammo, og han sier det slik: Følelsen av å komme inn i arbeidslivet er som å ha blitt del av en stor familie. En annen kar jeg møtte, som hadde stått utenfor arbeidslivet i tolv år – han er i den litt eldre aldersgruppa, for også der er det mange som har kommet i arbeid – sa det slik: Jeg har nå fått tilbake troen på meg selv for første gang i mitt voksne liv.

Hoksrud går opp her og holder flammende innlegg for helse, men er det noe som er så viktig for den generelle folkehelsa som det vi nå ser – at flere kommer i arbeid? Og er det noe som er så viktig som arbeidsdeltakelse for trygg økonomisk styring?

Bae Nyholt var oppe her i stad og sa at vi trenger flere folk. Ja, det er riktig, men vi ser alle de folkene som vi nå hjelper til å komme inn i arbeidslivet, bl.a. sammen med Nav. Det er et faktum at arbeidsdeltakelsen har vært altfor lav de siste årene. I noen kommuner i Innlandet er det faktisk 40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder som har stått utenfor. Det blir så mange at – hvis vi ser på forsamlingen som nå sitter i denne salen – det ville være som om både Skjæran, Orten, Westgaard-Halle, Jacobsen, Farahmand, Mjøs Persen, Borten Moe og Knutsen skulle stått utenfor. Og mange har nå kommet inn, fått fast inntekt og har nå muligheter for å skaffe seg familie, hus og hjem.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi behandler i dag et revidert budsjett der målet er å trygge arbeidsplasser, øke støtten til dem som er spesielt utsatt for høye priser, og også støtte Ukrainas kamp for frihet og sjølbestemmelse. For Senterpartiet har det vært viktig når det gjelder hvordan vi har tenkt i budsjettet, at folk har en trygg jobb å gå til, at vi har nok penger til å opprettholde aktiviteten i politiet og på sykehusene, og at vi kan gi solid støtte til Ukraina. Det er det viktigste for oss. Forhandlingene med SV har vært preget av respekt og vilje til å finne gode løsninger. Vi har fått flertall for regjeringas reviderte budsjett, samtidig som SV også har fått viktige gjennomslag.

Samtidig som vi opplever urolige økonomiske tider, er det også mye som står sterkt i norsk økonomi. Vi har lav ledighet. Vi har 100 000 nye sysselsatte bare i løpet av det siste året, og vi har rekordhøye investeringer i fastlandsøkonomien. Det er imidlertid alt i alt stor usikkerhet, og den økonomiske politikken må hele tiden justeres og balanseres for å unngå at vi får en for sterk renteøkning, at vi får økt arbeidsledighet og for å prøve å bidra til å bremse prisstigningen.

Noe av det som framstår som mest paradoksalt i dagens debatt, er det store gapet mellom Høyres retorikk og det Høyre faktisk gjør, fordi det henger ikke sammen. Høyre bruker store ord om oljepengebruk, men realiteten er at Høyre ikke reduserer oljepengebruken i noen særlig grad. Det de har av reduksjoner, har de til og med sukret med et økt utbytte fra Statkraft, som jo bare er en annen måte å bruke oljepenger på. Sannheten er at Høyres budsjettforslag ikke vil ha noen annen virkning på renter og prisstigning enn det regjeringas forslag har.

Det samme gapet mellom retorikk og virkelighet finner vi også i debatten om skatt og i debatten om kronekurs. Sentralstyremedlem i Høyre Jon Gunnar Pedersen kan ikke bare sitte og føle i en NRK-debatt at kronekursen påvirkes politisk. Det er et argument som ikke holder vann. Faglig sett pekes det på rentedifferansen, energiprisene og internasjonal finansiell uro som årsaker til fallet i kronekursen, som for øvrig startet i 2013. Fallet var størst i Erna Solbergs regjeringstid sammenlignet med i denne perioden.

Det tredje eksempelet på gapet mellom retorikk og handling er retorikken om skattesjokk. Det er i tilfelle et skattesjokk som Høyre i stor grad har stemt for sjøl, for den største skatteendringen i fjor høst var høyprisbidraget på vannkraft, som Høyre stemte for. Selskapsskatten i Norge på 22 pst., som er det viktigste for investeringer i industrien, er meget konkurransedyktig internasjonalt. Storbritannia har 25 pst., og USA planlegger for 28 pst. Derfor er det også synd at Erna Solberg har sådd tvil om nivået på selskapsskatten i den boka hun nylig har utgitt.

Frode Jacobsen (A) []: Det er alltid mye lettere å sitte med fasit enn å spå om framtiden. Vi vet nå at da regjeringen Erna Solberg la fram sitt siste forslag til statsbudsjett i oktober 2021, bommet de på det de trodde skulle bli prisstigningen i 2022. Det samme gjentok seg for dagens regjering da de la fram forslag til budsjett for 2023. Anslagene for prisstigning var for lave. Når man i tillegg har med seg at offentlige virksomheter ikke fikk priskompensasjon for bommen til Erna Solberg i 2022, ville årets budsjett betydd store kutt i kommuner, fylker og statlige tjenester dersom regjeringen ikke hadde kommet med den priskompensasjonen som Stortinget slutter seg til i dag.

Når kommunene nå får økt sitt 2023-budsjett, betyr ikke det at aktiviteten i kommunene øker, sammenlignet med de forutsetninger som lå til grunn da budsjettet vårt ble vedtatt. Derfor betyr kompensasjon for ekstraordinær prisvekst ikke økt fart i norsk økonomi. Med den økte priskompensasjonen som nå gis, unngår vi imidlertid at det blir kutt i velferden, og vi unngår oppsigelser av lærere, sykepleiere og politifolk. Offentlige virksomheter får penger til å betale regninger og lønninger med, slik vi alle ønsket det skulle være i år.

Det er mange år siden Stortinget sist måtte diskutere inflasjon som et stort problem i Norge, men det er der vi er nå. Vi er ikke alene om det, og for de aller fleste land er det viktig å få kontroll på prisøkningen. Regjeringen styrer landet trygt i urolige tider, og det finnes ingen raske løsninger på problemene med høy inflasjon. Som med de fleste andre uønskede problemer, er det hardt arbeid som må til for å få kontroll – hardt arbeid som gjør litt vondt for oss alle. Ja, vi kommer til å merke det, både enkeltpersoner, offentlige virksomheter og næringslivet. Alle blir berørt, og derfor er det ekstra viktig at vi klarer å tenke både klart, tydelig og fornuftig i en tid hvor det gjør litt vondt. Derfor er det riktig å legge inn tiltak i revidert budsjett som hjelper dem som har det vanskeligst i møte med dyrtiden. Stortinget forsterker dette gjennom budsjettforliket som i dag vedtas.

Ved avslutningen av årets stortingssesjon kan det være grunn til å være litt optimist. Norge har gode forutsetninger for å komme godt ut av urolige tider også denne gangen, med en myk landing der folk har sikkerhet for jobb og næringslivet er forutsigbart. Sysselsettingen er høy. Ledigheten er lav. Eksperter spår at rentetoppen snart er nådd. Vi ser tegn til at prisstigningen kan bremse opp. Partene i arbeidslivet sørget for et ansvarlig lønnsoppgjør, og bedriftene er mer optimistiske når de ser framover. Investeringene er fortsatt høye, jobber skapes hele tiden, og i dag vedtar stortingsflertallet et godt budsjett.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Sykehus over hele landet sliter med å få budsjettene til å gå opp. Det går mot underskudd flere steder. I stedet for å skape en trygg, stabil og forutsigbar sykehusøkonomi har man altså – som den foregående taleren sa – kommet i den situasjonen at man er glad for at man skal slippe å si opp sykepleiere i Norge. Det er ingen tvil om at sykehusenes budsjetter er stramme, men det mest alvorlige er at regjeringen skapte uforutsigbarhet om sykehusenes totale rammer helt til revidert budsjett ble lagt frem midt i mai. Sykehusstyrer over hele landet har sittet i krevende møter hvor de har måttet vurdere hvilke kutt de skal foreta i pasienttilbudet, fordi regjeringen ikke prisjusterte budsjettet før jul. Regjeringen og helseministeren har visst hele tiden at situasjonen ville bli krevende. Den 26. november i fjor sa helseminister Ingvild Kjerkol i NRKs Helgemorgen at Statistisk sentralbyrå noen uker tidligere hadde stadfestet over 7 pst. prisstigning, og at denne typen kostnadssjokk er vanskelig for sykehusene å absorbere. Hun sa også, i sin sykehustale i januar, at det nå bar bud om kutt i helsetilbudet og et krevende 2023.

Mange pasienter venter på behandling som ble utsatt etter koronapandemien, og helsekøene øker for alle pasientgrupper. Samtidig viser Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering en nærmest fiendtlig innstilling overfor private som kan og ønsker å bidra. Det er ikke bare en utfordring for samfunnet, det er også en stor utfordring ved at vi nå ser ut til ikke å ha kapasitet til å gi helsehjelp til noen av våre mest sårbare pasienter. I Stortinget har statsminister Jonas Gahr Støre gjentatte ganger sagt at selv om regjeringen avviklet fritt behandlingsvalg fra 1. januar, skal mange av disse behandlingsstedene fortsatt være tilgjengelige for pasienter som ønsker det i fremtiden, gjennom avtaler med helseregionene. Det er likevel ikke det som skjer nå. Plasser legges ned, tilbud forsvinner, og mennesker som trenger hjelp, henvises til stadig lengre køer. Det må være lov å spørre hvor langt regjeringen er villig til å gå i sin ideologiske motstand mot private helsetilbud på bekostning av pasienter, sårbare pasienter, som trenger helsehjelp.

I en urolig tid har helseministeren og regjeringen ikke klart å skape trygghet for folk, pasienter og sykehusene. For å sikre rask helsehjelp når man trenger det, mener Høyre derfor at regjeringen bør kjøpe mer ledig kapasitet hos private aktører. Vi setter av 300 mill. kr i vårt alternative budsjett til dette, og det kommer på toppen av en styrket sykehusøkonomi i vårt alternative budsjett.

Lars Haltbrekken (SV) []: Den katastrofale klimakrisen som verden står på randen av, med hetebølger, tørke og flom, gjør at hvert eneste budsjett må forsterke innsatsen for å kutte utslippene. Det har vært en av SVs hovedprioriteringer i forhandlingene om revidert budsjett, og vi har fått på plass noen viktige seire. Jeg hører også at flere representanter, både fra Arbeiderpartiet og fra Senterpartiet, skryter av de viktige gjennomslagene som SV har fått. Det er bra, men jeg håper regjeringspartiene neste gang selv kan legge inn en økt innsats for å kutte utslipp i sine forslag til ulike budsjett.

Løsningene på klimakrisen og løsningene for å kutte utslipp er her. Vi må bare ta dem i bruk, og det har SV sørget for at vi gjør mer av i dette budsjettet. Vi har fått viktige gjennomslag om raske utslippskutt ved bruk av miljøvennlig biodrivstoff i veitrafikken, flytrafikken og skipsfarten. Neste år skal det også komme krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i oppdrettsnæringen. Her er det i dag et enormt forbruk av diesel, som vi må bort fra og over på nullutslippsløsningene. Dette vil også være med på å gi grunnlag for arbeidsplasser i norske verft langs kysten. De er klare til å produsere nullutslippsfartøy.

Det siste året har vi som en følge av de høye strømprisene sett en enorm interesse for solenergi, men det har vært en del hindringer som gjør at utbyggingen av solenergi går for sakte. Dette har SV nå fått gjennomslag for at det skal ryddes opp i. Hindrene skal bort. Framover skal nye statlige bygg bekles med solceller, og etter hvert skal også større næringsbygg pålegges bruk av solceller. Disse kravene skal også gjelde for større rehabiliteringer. Det skal bli enklere å bygge solenergi på såkalte grå arealer, som parkeringsplasser, industriområder og andre områder som allerede er nedbygd. Gjennom en sånn satsing samt at vi vil gjøre det mulig å dele på solstrømmen, vil vi kunne nå målet som fastsettes i dag: 8 TWh ny solenergi innen 2030. Ja, president, du kan nok godt kalle oss Solsialistisk Venstreparti heretter.

Jeg rekker ikke å snakke om alle de viktige miljøseirene vi har fått i revidert, i ett innlegg. Derfor må jeg tegne meg en gang til og ta resten.

Stine Westrum (R) []: Når jeg ikke er vara på Stortinget, er jeg fagforeningsleder i et forbund som har ca. 80 pst. damer. Jeg hadde et håp om at vi kunne gjøre livet til disse damene litt lettere. Hvordan skal vi bidra til det, tenker du. Jo, vi hadde kunnet løfte mange av disse damene ut av fattigdom ved å gjøre andre politiske prioriteringer. De aller fleste på minsteytelsene hos Nav er damer. Å øke satsene på sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan løfte damer ut av fattigdom. Når damer jobber deltid – og det er det i underkant av 40 pst. damer som gjør – er hjemmeværende og jobber uten å få lønn, har jobbet i kvinnedominerte lavlønnsyrker som renholder, helsefagarbeider eller barnehagemedarbeider, har de ikke bare lav lønn gjennom arbeidslivet. Når de blir trygdet eller pensjonister, får de også lavere trygd og lavere pensjon.

Damer tjener ca. 87 pst. av det menn gjør. Tar vi høyde for deltid, er bildet mer nedslående. Damer taper mange ganger i løpet av livet. Først får de ikke jobbe fulltid, så tar de mer ansvar for unger enn det menn gjør, så får de lavere lønn, så får de lavere trygd og lavere pensjon. Denne rekken med strukturelle urettferdigheter er noe av det vi kunne ha fikset opp i med et skikkelig løft i ytelsene. Mange av velferdstjenestene er privatisert som resultat av valg gjort i denne salen. Resultatet er at damer utsettes for lønnspress.

Representanten Moxnes fremmet forrige uke forslag om å øke sosialhjelpen. Representanten Sneve Martinussen fremmer i dag forslag om å øke ytelsene. Jeg støtter disse og alle de andre forslagene fra Rødt om å styrke velferdsordningene.

Velferdsstatens sikkerhetsnett er til for å sørge for alle, særlig når man er syk og utslitt. Rødt ønsker å bekjempe de stadig økende forskjellene mellom folk. Jeg håper at flertallet i salen er med på en krisepakke som monner.

Irene Heng Lauvsnes (H) []: Det har vært mange lange tøffe år for norsk næringsliv – først pandemi, så nedstenging, så krigen. Alt har blitt dyrere, og mange bedrifter sliter. Spesielt merker man det nå i byggebransjen, som sysselsetter 400 000 personer i Norge. Likevel har regjeringens hovedprosjekt det siste året vært å dele opp fylker og øke skatten til norske bedriftseiere. Skattesjokket har skapt bølger utover Norge, og det snakkes om politisk risiko ved å investere i Norge. Jeg mener at politikken regjeringen fører, forverrer en allerede vanskelig situasjon.

Vi står i en ekstraordinær situasjon der usikkerheten for norske bedrifter er større, og der økonomien til folk er trangere. Folk og næringsliv må holde igjen på utgiftene. Bør ikke da også staten gjøre det samme? Høyre forventer at offentlig sektor effektiviseres hvert år uten at det reduserer aktivitet. Selvsagt er dette mulig. Norge er på toppen når det gjelder bruk av offentlige midler. Ingen land vi liker å sammenligne oss med, er i nærheten av den statlige pengebruken vi har i Norge. Det er klart det finnes effektiviseringsrom. De store talls lov viser dette. Vi kan f.eks. sammenligne oss med Finland. Finland har omtrent samme antall innbyggere som Norge og har et statsbudsjett som er betydelig lavere enn vårt. Finland har en god skole, og de har mye sterkere forsvar enn Norge. Går det dårlig i Finland? Nei, de er nettopp kåret til verdens lykkeligste land.

Høyres effektiviseringskrav på 0,5 pst. er moderat sammenlignet med flere andre land. Danmark har et ordinært ABE-uttak på 2 pst., Sverige har i lang tid hatt et uttak på 1–2 pst., og Australia har et ABE-uttak på 1 pst. I en tid da et av de største problemene er mangel på arbeidsfolk, bør ikke det offentlige bruke mye av denne begrensede arbeidskraften, som næringslivet trenger.

Høyre har valgt å ikke gi full priskompensasjon til fylker og mener at fylkene selv klarer inndekning for dette. Fylkeskommunene hadde et overskudd i 2022 på 6,4 pst., og de har flere milliarder kroner i disposisjonsfond. For spesialisthelsetjenesten, Forsvaret og politiet innfører vi midler gjennom større økninger, men vi stiller likevel fullt krav til effektivisering.

Høyre mener at offentlige penger bør brukes mest mulig effektivt. Hvis vi sløser mindre med fellesskapets midler, får vi mer ressurser til sykehus, leger, skoler, lærere og miljøarbeidere. Høyre er opptatt av generasjonsperspektivet. Bruker vi for mye penger nå, er det våre barn og barnebarn som må ta regningen – 5 mrd. kr, 6 mrd. kr og 7 mrd. kr er veldig mye penger.

Trond Helleland (H) []: Høyre prioriterer folk og familiers privatøkonomi, helse, politi og forsvar. Samtidig bruker vi mindre oljepenger og reduserer offentlig pengebruk. Jeg hører at det fra posisjonen blir harselert litt med at vi kutter 5 000 mill. kr, at vi bruker 5 000 mill. kr mindre. Det er ganske mye penger, det er mye mer enn en pleier å flytte på i et helt revidert budsjett.

Representanten Sandtrøen anbefalte SSB. Det er jeg enig i. Da jeg var guttunge, abonnerte jeg på publikasjoner fra SSB. Det viser at jeg var litt nerd. Jeg abonnerte også på Stortingstidende, jeg fikk sånne bunker. Det var nyttig lesning. Jeg er enig i at det er mye bra å lese hos SSB, men det som er faktum, er at folk sliter med privatøkonomien. Vi sliter med renteøkning, vi sliter med å få orden på det som skal være i orden. Da er det viktig at det er trygg styring.

Jeg har merket meg i denne debatten at regjeringspartiene er mest opptatt av å snakke om Høyres alternativ til revidert budsjett. Det er veldig gledelig at så mange representanter for regjering og posisjon har lest Erna Solberg sin bok. Den er veldig god, det er nyttig lærdom. Det er ganske artig å følge med på for en transportpolitiker som egentlig skal snakke om transport, men jeg synes det var greit å ha noen refleksjoner.

Det som er utfordringen nå, er at vi skal bygge landet sammen, og på samferdsel står det ganske stille. Det står ganske stille, og det kommer til å stå stille hvis en skal legge til grunn det regjeringen har fått som innspill til Nasjonal transportplan. Det er den viktigste distriktspolitikken, at en kan komme fra a til å på en effektiv måte i Norge, og da må en ha ambisjoner.

En av ambisjonene vi har, og som vi har vært enige om, er at det skal bygges ny flyplass i Mo i Rana – som jo er et samfunn i veldig vekst og i veldig god utvikling. Der var det et ønske om å få en rullebane som var 200 meter lengre, for å få sikre og gode landingsforhold. Det har regjeringen levert på i dette reviderte budsjettet. Det er veldig bra. Det som ikke var så bra, var at lokalsamfunnet samtidig fikk beskjeden: Dere må betale halvparten. Dere skal betale 66 mill. kr for de 200 meterne.

Det ble hevdet at dette har vært diskutert og redegjort for. Nei, det har ikke det, og det har statsråd Nygård bekreftet. Jeg utfordrer regjeringen fram til budsjettet for 2024: Kom med de pengene til Mo i Rana! Det er ikke sånn at kommunene skal betale Avinors flyplassutbygginger. Jeg synes dette viser at regjeringen tar med én hånd og gir med en annen. Det er ikke bra.

Runar Sjåstad (A) []: Kirkenes er grensebyen mot Russland. I 40 år under den kalde krigen var det liten kontakt over den norsk-russiske grensen, men med Berlinmurens fall i 1989 økte trafikken over grensen samt det økonomiske og kulturelle samarbeidet.

Hjørnesteinsbedriften A/S Sydvaranger ble nedlagt ved styrt avvikling i 1997. Staten var storaksjonær, og Stortinget behandlet flere saker vedrørende avvikling av bedriften og omstilling av Sør-Varanger-samfunnet. Nærheten til Russland og friere flyt av varer og tjenester på tvers av grensen samt økt mobilitet ble trukket fram som klare fordeler, og strategiene ble lagt for å videreutvikle næringsaktivitet rettet mot russiske markeder og kunder.

Stortinget bevilget betydelige beløp til nyetableringer, bl.a. gjennom Innovasjon Norge, Siva, Kirkenes Utvikling og Sør-Varanger Invest. Eksisterende næringsliv ble oppmuntret til å satse på Russland og russiske kunder. Hele det offentlige virkemiddelapparatet ble rigget for at eksisterende og ny næringsaktivitet skulle rette seg inn mot det russiske markedet. Samarbeid på lokalt og regionalt nivå ble heiet fram, og det ble et utstrakt samarbeid.

I 2014 okkuperte Russland Krym, og Norge støttet de vestlige reaksjonene på Russlands brudd på folkeretten. Sanksjoner rettet seg mot en rekke produkter, tjenester, personer, banker og finansinstitusjoner. Etter at Russland har gått til en full angrepskrig mot Ukraina, har EU innført totalt nye, omfattende sanksjoner som Norge har sluttet seg til. Sanksjonene er blitt stadig strengere, og mulighetene for å drive handel med Russland er sterkt begrenset. Ettervirkningene av nedstengningen på grunn av koronapandemien er fortsatt sterke.

Fra norsk side er det meste av samarbeidet med russiske myndigheter satt i bero, men med noen unntak. Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet videreføres. Det er fortsatt sånn at russiske fiskefartøy kan anløpe havnene i Sør-Varanger, i Båtsfjord og i Tromsø, men under grundig overvåking.

I Sør-Varanger er ca. 700 av en arbeidsstokk på 5 000 direkte eller indirekte involvert i handel og samarbeid med Russland og omsetter totalt for ca. 600 mill. kr i året. I Kimek, med sine 80 høyt kvalifiserte ansatte, inkludert 8 lærlinger, er 70 pst. av omsetningen fra reparasjon av russiske fiskefartøy. Det er en av de bedriftene som rammes hardest av sanksjonene. De får ikke lenger reparere russiske fiskefartøy og måtte gå til oppsigelse av 30 ansatte. Det er dramatisk for dem som mister jobb og inntekt, men også for bedriften og Sør-Varanger. Til tross for at de jobber med omstilling, tar det tid.

Regjeringen har i revidert bevilget en god pakke på 105 mill. kr etter innspill lokalt. Det er mange gode tiltak, men det er ingen tvil om at det ikke løser krisen samfunnet og bedriften står i, og det må følges opp med ytterligere tiltak. Det er ikke sånn at Sør-Varanger selv har satt seg i den situasjonen man er i nå.

Marie-Helene H. Brandsdal (A) []: Eg er så glad for at regjeringa med Arbeidarpartiet og Senterpartiet i samarbeid med SV har arbeidd fram eit godt og trygt budsjett. I krisetid er det avgjerande å skape tryggleik for arbeid og for velferda vår. Eg kjenner meg trygg fordi vi fører ein ansvarleg økonomisk politikk og har trygg styring i ei krevjande tid.

Regjeringa følgjer opp tilliten som folk har gjeve dei, og dette kan vi vise ved at vi har ei rekordlåg arbeidsløyse. Det har vore investert i utdanning og kompetanse, arbeid til alle og ein sterk velferdsstat for alle. Vi satsar på solenergi. Vi styrkjer Enova. Vi styrkjer arbeidsmarknadstiltak og funksjonsassistanse. Vi fører ein rettferdig klimapolitikk som skaper nye arbeidsplassar og kuttar utslepp. Eg er så glad for klimatilpassingsmeldinga som vart lagd fram i dag – tryggleik, moglegheiter og fellesskap. Alle skal kjenne seg trygge på at dei får hjelp når dei treng det. Vi styrkjer sjukehusa og helsetenestene våre. Vi viser solidaritet med Ukraina, og vi aukar barnetrygda varig frå 1. juli, med 200 kr per månad til barn over seks år. Det betyr mykje for min familie og vår Lukas på tolv år.

Vi aukar satsane på sosialhjelp med 10 pst., og vi har auka bustøtta ut året. Det betyr noko for jobben min i Nav. Eg har sjølv hatt behov tidlegare for å søkje om å få sosialhjelp. Det betyr noko at vi er trygge for at vi får hjelp frå velferdsstaten vår når vi treng det, også med ein auke i tannhelsebehandling til dei som treng det mest.

Eg kjem frå Vestland – vilt, vakkert og vått. Vi har alle moglegheiter i Vestland til å ta Noreg i fronten i det grøne skiftet, og det ønskjer vi å gjere med våre unike naturresursar. Eg kjem frå Årdal, og der er vi stolte av kraftmastene våre. Vi elskar dei, og vi ønskjer å bruke vasskrafta for å utvikle landet vårt i riktig retning.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg ble inspirert av representanten Pollestad, som innledet med et sitat fra en gründer fra Jæren. Da tenkte jeg at da kan jeg gjøre det samme. Det var Inge Brigt Aarbakke som i høst ble spurt av Jærbladet om hva som er den største utfordringen bedriften hans nå står i. Da svarte han: «At det er lenge til neste stortingsval.» Det tror jeg er en beskrivelse som veldig mange innbyggere og bedrifter har nå, når det er tiår hvor vi ser at det er økte priser på strøm, økte priser på mat, økte priser på drivstoff, og vi ser at det er økt rente. Svaret fra regjeringen har altså i to år vært å øke skatter og avgifter.

Det er i en tid hvor staten blir rikere, og folk må betale mer. Prisen på mat og drikke har altså økt med cirka 13 pst. bare det siste året. Prisen på bensin og diesel økte med cirka 40 pst. i 2022. På tross av at representanten Mørland tror at regjeringen har satt ned drivstoffavgiftene, har altså de totale drivstoffavgiftene gått opp fra 6,38 kr til 6,91 kr på de to årene, og vi ser at strømprisene har mer enn doblet seg, men regjeringen viser liten vilje til å gjøre noe her. Vi ser også at noe av problemet kanskje er virkelighetsforståelsen – familier, husholdninger, har spart over 100 000 kr i snitt gjennom pandemien, men de som har klart å spare det, er ikke de som ble hardest rammet av pandemien. De som jobber helt vanlige yrker, som gjerne ble permitterte, eller ble sagt opp, har ikke hatt sjanse til å spare 100 000 kr. De blir da desto hardere rammet av de økte prisene som er nå.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett tatt dette på alvor. Vi foreslår kraftige kutt på mat og drivstoff, og vi foreslår en forutsigbar strømpris for folk. Samtidig ønsker vi å øke minstepensjonen. Minstepensjonister lever i dag under EUs fattigdomsgrense. Vi foreslår en økning på 7 500 kr for i år, og at en skal ha en årlig opptrapping til vi kommer over den grensen. Samtidig foreslår vi å fjerne hele den økte arbeidsgiveravgiften. Jeg registrerer at det er folk som mener at det er galt å gjøre et sånt grep midt i året, men arbeidsgiveravgiften kom overraskende på næringslivet, og vi fjerner den overraskende 1. juli. Hvis noen spør hva de foretrekker, tror jeg de foretrekker at den blir raskt fjernet, framfor at den blir raskt innført.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Cecilie Myrseth (A) []: Vår jobb er å sikre at pasientene, både nå og i framtiden, får nødvendig helsehjelp, og at vi har en god og trygg helsetjeneste i hele landet. Flere vil leve lenger, med mer sammensatte helseutfordringer, mens vi blir færre i yrkesaktiv alder og dermed færre fagfolk per pasient. Den største utfordringen vi har, er derfor hvordan vi skal kunne sikre likeverdige og gode helsetjenester i hele landet samtidig som vi har mangel på personell.

Høyres tallretorikk må vi si noe om. Vi har altså revidert budsjett for å revidere budsjettet. Det ble vel også gjort da Høyre styrte – hver gang Høyre har styrt. Jeg er glad for at regjeringen var tidlig ute med å være tydelig på at man ville dekke prisveksten. Det har skapt trygghet. Vi styrker sykehusbudsjettene med 6,2 mrd. kr, styrker kommunene og prioriterer barn og unge. Vi prioriterer eldreomsorgen gjennom bevilgninger som tilsvarer rundt 1 000 nye heldøgns omsorgsplasser. Vi setter av penger til Tørn, som er et kjempeviktig prosjekt for å sikre både kompetanseutvikling og rekruttering av personell til helse- og omsorgstjenesten. Jeg er også glad for at vi i dag legger fram vår eldrereform, som skal bidra til at flere eldre skal kunne leve et aktivt og godt liv og oppleve trygghet i eget hjem. Også dem som ikke kan bo hjemme, skal ha et trygt, godt og verdig liv.

Høyres og Fremskrittspartiets svar er alltid privatisering. Hva spørsmålet var, er ikke så nøye. Det gjelder også her. Man ønsker altså i sine alternative budsjetter å påtvinge helsetjenesten mer bruk av private, uavhengig av behovet eller hva fagfolkene ber om. Det kalles ideologiske skylapper. Vi ser det i budsjettforslagene i denne salen. Vi ser det i Høyre-stemplede budsjetter i kommuner rundt om i hele landet. Hva med å ha litt tillit til at fagfolkene i tjenestene kan gjøre nødvendige prioriteringer innenfor de budsjettene som vi har?

Vi er avhengige av turnusarbeid og at vaktplaner går opp. Vi er avhengige av akuttberedskap 24-7, 365 dager i året. Vi er avhengige av at de krevende, tunge og dyre løftene også blir gjort, og vi er avhengige av å prioritere, av å få utdannet nødvendig og nok helsepersonell. Alt det skjer i den offentlige helsetjenesten. Vi skal prioritere å fortsette med langsiktige avtaler med private aktører der vi har behov, men det frislippet vi så under høyreregjeringen, svekket helsetjenesten vår. Derfor har vi stoppet det.

Arbeiderpartiet vil alltid hegne om den offentlige helsetjenesten, som er der for oss alle, og som er juvelen i velferdsstaten vår. Det skal den også være framover.

Grete Wold (SV) []: Da arbeidet med å forberede forhandlinger om revidert statsbudsjett begynte, var listen fra utdanningsfraksjonen – og fra meg, som Vestfold og Telemark-politiker – lang og innholdsrik. I tillegg til at det var mange viktige saker som ville ha betydd mye for mange, kom det gode og mange innspill fra kjente og for så vidt også mindre kjente.

Det er lite jeg heller skulle ha gjort enn å melde til alle at ja, vi fant både midler og vilje til å prioritere nettopp deres sak. Dessverre er det få jeg kan ringe og melde positivt tilbake til, og det er en realitet jeg tror samtlige politikere kjenner på daglig, og som vi gjerne skulle ha endret på.

Heldigvis er det også noe vi får gjennomslag for i forhandlinger, og som vi klarer å finne rom og muligheter for, takket være nettopp gode innspill og samarbeid med alle der ute.

I dag har jeg lyst til å trekke fram Reidar Folke Solberg på Notodden. Det er en erfaren og arbeidsom lokalpolitiker med et brennende engasjement for Tinnosbanen. For dere som nå ikke vet hva jeg snakker om: Denne jernbanen ble midlertidig fredet så langt tilbake som i 2001, den fylte 100 år som transportåre i 2009, og den ble fredet i 2011. Ikke minst fikk Rjukan–Notodden industriarv status som verdensarv i 2015, men nå står man faktisk i fare for å miste den statusen fordi vi ikke klarer å holde arven vår ved like, og som alle vet: Jo lengre tid det går, jo mer kostbart blir det både å utbedre og sikre vedlikehold.

Mang en politiker har vært på Notodden og blitt smittet av det lokale engasjementet der, og noen har også lovet penger man dessverre i ettertid ikke har klart å følge opp. Det er derfor gledelig at SV har fått gjennomslag for midler til Tinnosbanen i revidert. Det er overhodet ikke nok, men det er en start, og det er et klart signal til Bane NOR som eier om at denne banen og denne kulturarven skal vi ta vare på.

Det hadde ikke skjedd uten Reidar og Tinnosbanens venner og det engasjementet som er der ute. Det hadde ikke skjedd om man ikke hadde valgt å prioritere det i forhandlinger, og det hadde ikke skjedd om det ikke faktisk var en så god sak.

Mona Nilsen (A) []: I urolige tider er det viktig å lande et budsjett som både trygger arbeidsplasser og gir økt støtte til dem som har det ekstra tøft med høyere priser og dyrere mat, samtidig som vi støtter Ukrainas kamp for frihet og selvbestemmelse. Derfor er det gledelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er blitt enige om et revidert nasjonalbudsjett som styrker profilen på regjeringens forslag – et grønnere og mer omfordelende budsjett.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har nemlig ikke latt seg skremme av hylekoret fra høyresiden. Det er helt riktig og viktig å øke oljepengebruken noe for å kompensere for prisveksten i en tid da pengene sårt trengs til fellesskapet, til velferd og til dem som har det tøffest økonomisk.

Jeg vil sitere representanten Knutsen, som sa det så godt om Høyres alternative budsjett:

«Vi forstår hvorfor de har holdt dette skjult lengst mulig.»

Høyres budsjett svekker distriktene, svekker velferdstilbudene, inneholder usosiale kutt og trekker oss i retning av mer privatisering og kommersialisering. Det er et budsjett for økte forskjeller.

Høyre kutter også 1,1 mrd. kr til fylkeskommunene. Høyre har endelig tatt bladet fra munnen nasjonalt og vært ærlig på at de kutter for dem som skal tilby videregående skole, tannhelse og kollektivtilbud. Ikke nok med det: De skal også øke prisene på fergene, noe som vil påføre folk og næringsliv på kysten store kostnader.

Høyres retorikk har vært å kritisere regjeringen uten selv å komme med gode alternative løsninger. Det så vi med lakseskatten, og det ser vi også i Nordland. Flyplassen på Mo er et veldig godt eksempel, for i åtte år prioriterte ikke Høyre å realisere prosjektet, og kostnadene har doblet seg. Høyre har heller ikke lagt inn i dette reviderte forslaget sitt midler til ekstra kostnad ved å forlenge rullebanen, men legger inn store ord lokalt for å kritisere et prosjekt som endelig realiseres med denne regjeringen.

For å avslutte vil jeg også sitere en klok partikollega:

«Vis meg budsjettet ditt, og jeg skal fortelle deg hvem du er.»

Det betyr noe hvem som styrer, og realitetene betyr heldigvis mer for folk enn spill for galleriet gjør.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Nok ein gong tek denne regjeringa heile landet i bruk. Det må me no, i desse urolege tidene. At det bur folk over heile landet, er viktig beredskap. Å tru og å jobbe for noko anna er i beste fall naivt, i verste fall svært, svært uansvarleg.

Trygg og ansvarleg styring er det me treng no, og det er det denne regjeringa prioriterer. Når Høgre skal prioritere, er det folk som bur i distrikta, som skal betale. Dei vil fjerne dei gratis ferjene me har fått i Stavanger, Utsira og Kvitsøy. Dei vil kutte så mykje i fylkeskommunane sitt budsjett at eg trur knapt det hadde vore ein einaste båt eller ei einaste ferje igjen heime.

Og kva blir det neste? At me skal gå på vatnet? Dei lærde stridest om Jesus fekk det til, og då får nok ikkje Erna Solberg det til heller.

Det har gjennom dette budsjettet vore ei rekkje satsingar på Rogaland. Det er eg svært glad for. Me skal ha eit levande kulturliv i heile landet. Det inkluderer òg Rogaland. Kulturmidlar har hovudsakeleg blitt delte ut rundt Oslo. No jobbar me med å snu dette ved å gje midlar til både Jøssingfjord Vitenmuseum i Dalane, Haugesund Teater og Museum Stavanger.

Ein av dei store vinnarane i denne revideringa av budsjettet var helsefeltet. Prisveksten i 2023 var som kjend større enn det som låg til grunn i budsjettet. Det var difor veldig viktig at sjukehusa blei kompenserte for dette med 2,2 mrd. kr, i tillegg til ein varig budsjettauke på 2,5 mrd. kr.

I Stavanger byggjer me nytt sjukehus. Dei har måtta spare for å få råd til å byggje. Det røyner mildt sagt på. Resultatet blei at byggetrinn 2 blei utsett på ubestemt tid. Me ønskjer slett ikkje eit todelt sjukehus med dei ekstra konsekvensane det vil føre med seg. Sjukehuset vårt fekk prisjustert lånet sitt med heile 322 mill. kr. Det var ei sårt tiltrengd justering og viser at trygg helsehjelp er høgt prioritert av denne regjeringa.

Det vil bli avgjerande å sikre nok bustader for personar som treng heildøgns omsorg i kommunane framover. Me har auka tilskotsordninga til omsorgsplassar gjennom Husbanken. Det betyr at me kan byggje 1 000 nye sjukeheimsplassar og omsorgsplassar i heile landet. Denne tilskotsordninga gjorde at vår ordførar i Bjerkreim, Kjetil Slettebø, denne veka på sitt siste kommunestyremøte kunne godkjenne bygging av eit heilt nytt helsesenter, som har 38 sjukeheimsplassar og 8 omsorgsbustader. Det er stas.

Liv Kari Eskeland (H) []: I mangel på noko betre å ta Høgre for i vårt alternative budsjett, går no finansminister Vedum ut og reagerer med sjokk og vantru på noko som han trur er, eller omtalar som, eit målretta milliardferjekutt frå Høgre, noko som eg òg høyrer andre representantar her i denne salen har teke til orde for i dag. Eg håpar verkeleg at han har betre innsikt enn som så i korleis finansiering av ferjer skjer, enn det han gjev uttrykk for gjennom Nettavisen.

Høgre er oppteke av at ferjene skal gå, men me er òg opptekne av at fylkeskommunane skal vera med på den same dugnaden som alle andre her i dette landet, som no opplever at det er trongare tider, og at ein må spara overalt. Det må pensjonistane gjera, det må barnefamiliane gjera, og det må faktisk òg fylkeskommunen vera med på. Men kloke fylkespolitikarar veit at det å ta ned ferjetilbodet ikkje er måten å spara på. Difor vert det direkte feil når Vedum går ut og seier at reduserte overføringar til fylkeskommunane medfører ferjekutt.

Så kan me jo tenkja at han gjer dette berre for å biletleggjera at me reduserer noko på overføringane til fylkeskommunane, men fylkeskommunane får faktisk ikkje lågare budsjett. Dei aukar derimot disposisjonsfonda sine og kan til og med sørgja for auka ferjeproduksjon om dei vil det. For kloke fylkespolitikarar veit kva som er best for regionen, og dei treng ikkje diktat frå statsråden.

Disposisjonsfonda til fylkeskommunane utgjorde rundt 24 mrd. kr i 2021 mot 9 mrd. kr i 2015, altså var det ein monaleg auke under Solberg-regjeringa. Slik det ligg an no, vil fonda auka ytterlegare, til nær 29 mrd. kr i 2022, og det betyr ein auke på 4,8 mrd. kr, altså fire gonger så mykje som det nedtrekket Høgre føreslår.

Finansministeren kan òg vera trygg på at Høgre skal ta vare på distrikta. Me hentar i alle fall ikkje inn milliardar i skatteinntekter frå oppdrett og kraftindustri på vestlandskysten for å gje smular tilbake. Det som verkeleg bør uroa finansministeren, er det låge ambisjonsnivået som denne regjeringa no legg til grunn for den komande NTP-en, noko som verkeleg betyr noko for kysten vår. For Høgre er det viktigare at ferjene går enn at dei er gratis, men det som er det desidert viktigaste, er at regjeringa no viser handlekraft og byggjer landet saman, slik at me slepp ferje til evig tid.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Sterke fellesskap og små forskjeller blir bare viktigere i den tiden vi er i nå, hvor mange opplever at lønninger, pensjoner og ytelser ikke strekker til. Det er krise i verden, og kostnadene for nødvendigheter øker. Da er det i bunn og grunn et politisk valg hvordan vi håndterer det: om vi på den ene siden skal møte fattigdom og folks akutte behov for hjelp gjennom å henvise dem til veldedighetens matkøer, eller om vi skal ha et finmasket nok sosialt sikkerhetsnett til å gi alle trygghet når noe går galt i livet, når man f.eks. blir syk eller faller ut av arbeid.

I det siste har vi dessverre sett at velferden ikke har strukket til, og at folks pensjoner og ytelser har blitt hengende etter mens prisene har galoppert. Det er ikke rettferdig, og sånn trenger det heller ikke å være. Derfor er det bra at regjeringen har foreslått å prisjustere en rekke ytelser og hjelp til folk, men det var ikke nok. Det reviderte budsjettet manglet målrettede tiltak mot fattigdom og for fordeling i den priskrisen vi står i nå. Derfor var det viktig for SV å få til noen faktiske forbedringer som vil merkes.

Over 2 mrd. kr i økt barnetrygd vil merkes, 3 000 kr mer i året per barn for alle familier med barn i alderen 6–18 år. Det vil merkes at ikke bostøttemottakerne mister støtten i juni fordi de får etterbetalt trygdeoppgjøret. Etter flere år med denne urettferdigheten, hvor staten altså gir med den ene hånden og tar med den andre fra dem med minst, er det endelig slutt. 10 pst. økning i sosialhjelpen vil også merkes for dem som kanskje trenger hjelp aller mest. Det er godt over prisøkningen og et målrettet grep mot fattigdom.

Så er det viktig å si to ting. Det første er: I årets lokalvalg må vi få inn flere folkevalgte som faktisk prioriterer å bruke pengene på sosialhjelp. Vi har dessverre allerede sett f.eks. Arbeiderpartiet i Bergen si at de vil bruke sosialhjelpspengene til noe helt annet. Det er til advarsel for folk i resten av landet. Det andre er: Det er uansett fortsatt ikke nok, for allerede før priskrisen var det altfor mange som måtte leve under fattigdomsgrensen mens de mottok ytelser fra fellesskapet. Allerede før priskrisen økte forskjellene mellom folk. Derfor må vi bare fortsette å kjempe for rettferdig fordeling krone for krone. Dette budsjettforliket viser, som tidligere forlik, at det nytter.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det har så langt vært en artig debatt. Norge er fortsatt best i verden, basert på alt som skjedde i fjor, og årsaken til det som eventuelt måtte være galt, er det som skjedde i perioden 2013–2021. Så får vi se om regjeringspartiene kan være like selvsikre om et år, når de skal se i bakspeilet og vurdere det som har skjedd i løpet av året, for det er en litt annen situasjon der ute nå enn det var for et år siden. Men hvis så ikke skjer, regner jeg med at regjeringspartiene da vil skylde på opposisjonen, som snakker ned regjeringens politikk. Vi får la velgerne avgjøre det til slutt. Men jeg regner også med at om et år, når vi skal debattere budsjett, så har regjeringspartienes representanter lest enda et kapittel av boken til Erna Solberg. Jeg er nesten litt skuffet over at ingen har referert til Siv Jensens bok. Men det kan komme senere i debatten, for den er ennå ikke over.

Jeg skal avslutte med å gi en stemmeforklaring angående de løse forslagene. Fremskrittspartiet vil støtte forslagene nr. 65 og 66, fra Kristelig Folkeparti. Så vil vi subsidiært støtte forslag nr. 68, fra Rødt. Det er fordi vi i vårt alternative budsjett har lagt inn en ekstrabevilgning på 10 mill. kr til matsentralene, men vi forventer ikke at det får flertall, og da støtter vi Rødts forslag subsidiært.

Mudassar Kapur (H) []: Regjeringen har de siste månedene varslet et behov for å reparere eget budsjett, og folk har fulgt spent med: Ville denne regjeringen nå dempe pengebruken på kostbare, unødvendige prestisjeprosjekter? Ville regjeringen nå legge til rette for at også staten og det offentlige kunne dempe pengebruken gjennom effektivisering? Vel, en gjennomgang av revidert budsjett viste jo at regjeringen fortsatt inviterte alle til dugnad, men uten å delta selv.

Regjeringens oppskrift på morgendagens utfordringer er fortsatt å ta Norge bakover. Sluttregningen for oppdelingen av fylker og kommuner alene vil kunne bli opp mot 1 mrd. kr og resultere i dårligere tjenester for fellesskapet. Legger man til en mulig tvangsoppdeling av Kristiansand, bikker man milliarden med god margin. Det må gjøre vondt for Arbeiderpartiet – og da nevner jeg Arbeiderpartiet spesielt – at Senterpartiet har holdt på med omtrentligheter og lettvinte løsninger. Det er vi vant til, men særlig for Arbeiderpartiet må det gjøre vondt å se seg i speilet og ikke lenger se ørnen i norsk politikk, men en værhane. Arbeiderpartiet var et noenlunde forutsigbart parti, som dessverre har gått fra å se framover til å bli et reverseringsparti. Ingen av dem som i dag opplever økte renter og prisstigning, får det bedre av at Arbeiderpartiet er med på å sløse bort folks skattepenger på Senterpartiets reverseringsprosjekter. Disse midlene kunne heller vært brukt på bedre tjenester til innbyggerne.

Tidligere har Arbeiderpartiet også vært et parti som – til en viss grad, da, kan jeg si – har vært opptatt av verdiskaping, å legge til rette for nye investeringer og ta side med norsk eierskap. Men også på dette feltet har Arbeiderpartiet blitt et fullstendig uforutsigbart parti. Det er bare å se på skatteopplegget siden partiet gikk i regjering.

Høyres opplegg prioriterer det viktigste først. Vi øker barnetrygden, og vi gir barn og flyktninger sommerskole og sommerferieaktiviteter, for å nevne noe. I motsetning til staten og fylkeskommunene har ikke disse menneskene skattebetalernes penger på bok og store disposisjonsfond. Vi klarer å gjøre disse prioriteringene ved å bruke om lag 7 mrd. kr mindre i oljepenger enn enigheten som ligger på bordet, og det har visst fornærmet regjeringspartiene på et vis. Det synes jeg er litt rart. De kaller dette for småtteri. Da har man begynt å bli riktig fartsblind, men sånn er det kanskje med partier som oppfyller sine prestisjeprosjekter med andre folks penger.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi i SV er fornøgde med det vi fekk til i forhandlingane. Vi har fått eit meir rettferdig budsjett i ei tid der folk står i ein utfordrande situasjon. Spesielt dei med dårleg råd merkar verkeleg dei auka prisane og auka rentene som er i dag. Da er det berre på sin plass at ein løftar viktige satsingar som rettar seg mot dei som har det tyngst, og også gjer noko med forskjellane generelt i samfunnet.

Vi har også fått til viktige ting på klima, miljø og ikkje minst grøn omstilling, spesielt det vi skal gjere som respons på amerikanske og europeiske satsingar på klima og miljø. Det er viktige avklaringar i budsjettavtalen, ikkje minst det som skal skje på olje, med at vi faktisk skal bruke moglegheita vi no har, til å elektrifisere sokkelen ved bruk av havvind – også for å bygge opp ein ny industri, som er viktig internasjonalt.

Det eg eigentleg hadde tenkt å seie noko om, er ei veldig lita sak som er ei stor sak. Det er at vi har fått på plass ei satsing på Reisa Villakssenter i statsbudsjettet. Det er eit område i Nord-Troms, for dei som ikkje er lokalkjende der, som diktaren Idar Kristiansen har skildra slik: «Her har en viss mann klort djupt i grus og berg!» – det viser til Vårherre. Det er eit ganske unikt naturområde. Kronprinsen fekk spørsmål for nokon år sidan om kva som var hans favorittreisemål i Noreg, og da var det Nord-Troms og Reisa-området han meinte var ein skatt. Dei som ikkje har vore der, bør verkeleg reise dit.

Reisa Villakssenter har vore eit prosjekt som har strekt seg over mange år, ein draum. Draumar langt unna hovudstaden er alltid litt vanskelegare å realisere enn andre draumar. Det har vore ein draum å få etablert eit villakssenter der. Dette er ein nasjonal laksefjord, og det er ein nasjonalpark like innanfor – eit unikt, ganske urørt naturområde. Endeleg har dei klart å få gjennomslag og gehør i hovudstaden for å få hjelp til å etablere villakssenteret der.

Eg vil rett og slett gratulere Odd Rudberg, som har stått på som leiar av senteret. Han har stått på i mange år med ukueleg pågangsmot for å få dette realisert. Utan han ville ikkje dette ha skjedd. Eg vil også trekke fram Fred Erlend Rundhaug, Siv Elin Hansen, Marianne Bilden og Tom Vegar Kiil i SV, som utretteleg ikkje har gitt opp. Dei er av den typen menneske som sjølv om dei møter motgang, ikkje gir seg. Det er dei som alltid vinn til slutt. Vi vinn jo til slutt, alle saman. Det er det som har vore slagordet deira.

Det er ei lita sak, men eg trur det er viktig også på dagar som dette. Ein tar gjerne dei store blikka på kva som er viktig i samfunnsutviklinga, men ein må ikkje gløyme dei store slaga som står rundt omkring i samfunnet, og dei store sigrane folk har dradd i land.

Yngve Sætre (H) []: Hovedproblemet med regjeringens politikk er at den gjør for lite for å ruste Norge for framtiden.

Regjeringen svekker det private eierskapet, bruker for mye oljepenger og prioriterer for svakt. I mitt hjemfylke, Innlandet, står privat eierskap for halvparten av verdiskapingen og for 63 pst. av sysselsettingen. Innlandet trenger langsiktige og dyktige private eiere. De to siste årene har regjeringen økt både formuesskatt og utbytteskatt. Skattene er totalt økt med over 40 mrd. kr. Dette rammer privateide bedrifter over hele landet. Bedriftene svekkes når staten svekker privat, kompetent kapital som kunne drevet fram nye prosjekter og nye arbeidsplasser.

Det å eie gir drivkraft til å yte og skape, men drivkraften og evnen til å skape reduseres når skattene blir for høye. Renteøkningene svir allerede, og mange bedrifter og husholdninger sliter. Nye tall viser at to av tre bedrifter frykter at de ikke får betalt i tide av kunder og leverandører. 57 pst. av husholdningene sier at økonomien har blitt verre det siste året. Likevel vil regjeringen presse oljepengebruken opp i over 3 pst. av oljefondet.

Økonomer i SpareBank 1 Markets, Danske Bank og DNB sier at dette vil kunne øke presset i økonomien og bidra til høyere rente. Det burde regjeringen lytte til. Paradokset er at de fleste bedrifter og husholdninger må stramme inn og prioritere fordi det er krevende tider. Det burde regjeringen også ha gjort. Men i stedet for å ta vanskelige valg vil den øke oljepengebruken med over 50 mrd. kr.

Høyres alternative forslag ivaretar hensynet til eierskap, oljepengebruk og prioritering. I statsbudsjettet sa vi nei til økningen i formuesskatt. Nå vil vi bruke 6,7 mrd. kr mindre oljepenger enn regjeringen. Samtidig vil vi prioritere velferd på viktige områder, eksempelvis 300 mill. kr mer til Forsvaret, 50 mill. kr til psykisk helse og 479 mill. kr til økt barnetrygd og aktiviteter for barn og flyktninger.

Det er fortsatt slik at verdier må skapes før de kan brukes til velferd over statsbudsjettet, og selv med et stort oljefond må vi som ansvarlige politikere prioritere. Høyres alternativ tar hensyn til dette og vil gjøre landet bedre rustet for framtiden.

Sandra Bruflot (H) []: Man kan ikke både ønske seg gode, forutsigbare rammer for frivilligheten innenfor rus, psykisk helse og pårørende og deretter ta fra dem den forutsigbarheten de har. Man kan ikke på den ene siden si at disse fyller en viktig rolle som verken kommunene eller spesialisthelsetjenesten tar, for så å fjerne tilskuddene etterpå. Det er veldig hyggelig å snakke pent om noen i festtaler, men det er litt kjedelig når tilbudet legges ned etterpå fordi det ikke har fått finansiering.

Det er akkurat det som skjer nå. Før jul varslet Helsedepartementet at de ville over på søkbare tilskudd for frivillige innenfor pårørendearbeid, rus og psykisk helse fordi man ville rydde i måten tilskudd ble gitt på. Hvis formålet var å rydde i tilskuddsordningen, må det ryddes på en bedre måte. Slik det er nå, har omleggingen ført til at gode tilbud som har vart i flere år, risikerer å legges ned, at vi får kompetanseflukt over til tryggere arbeidsplasser, og at tilbud til pårørende som sårt trenger det, ikke lenger blir tilgjengelig. Dette er ikke noe Høyre finner på; det er det organisasjonene selv som melder om. I mai var pengene brukt opp. De har ikke hatt forutsigbarhet og visst hvilke rammer de hadde for 2023. De har ikke fått noe forvarsel om at de ikke skulle få tilskudd. Konsekvensen blir at tilbud som ikke finnes noe annet sted, verken i kommunene eller i spesialisthelsetjenesten, kommer til å forsvinne.

Det er forståelig at man ønsker mer fleksibilitet. Generalsekretæren i Kirkens SOS sa i oktober at han kunne forstå det ønsket, men som han sa til Dagsavisen:

«Men det er ikke snakk om bedrifter som selger pølser og brød her. Mental Helse og Kirkens SOS representerer de to største lavterskeltilbudene for mennesker i akutte livskriser.»

Sanitetskvinnene gir barn som er pårørende, et sted å henvende seg og få hjelp til å takle hverdagene. De barna er det en halv million av i Norge. Når ventetidene i helsetjenesten øker for både barn og voksne, fritt behandlingsvalg avvikles, sykehusøkonomien er stram og det ikke er god nok kapasitet innenfor rus og psykisk helsevern, skulle man kanskje tro at man i det minste ville legge større vekt på å gi frivilligheten gode og forutsigbare rammer.

Pårørendesenteret i Stavanger blir reddet i revidert budsjett, og det er bra, men Sanitetskvinnenes veiledningssentre, ATROP Støtte & Ettervernsenter og flere andre står i fare for å legge ned. De aller fleste har klager til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet nå, et halvt år inn i 2023.

Høyre har derfor, i tillegg til midler for å øke kapasiteten i helsetjenesten, foreslått 50 mill. kr mer til frivillige organisasjoner innenfor rus, psykisk helse og pårørende i sitt alternative budsjett.

Hurdalsplattformen, som mange her viser til, har slått fast at frivillige og ideelle tilbydere skal sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Det hjelper veldig lite når det ikke følges opp. Nå skjer det stikk motsatte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Russlands brutale angrep på Ukraina har synliggjort trusselen som regimet i Kreml utgjør for freden i vår del av verden. Det stiller høyere krav til Forsvaret enn hva som har vært vurdert som tilstrekkelig tidligere. Det tar tid når nye forsvarskapasiteter skal bygges opp. Derfor er det viktig å begynne oppbyggingen av Forsvarets evne til utholdenhet og kampevne så snart som mulig.

Fremskrittspartiet mener aktivitetsnivået i Forsvaret må opp, og ønsker derfor å styrke driftsbudsjettet for Forsvaret og Heimevernet. Økt trening og øving vil bedre den operative evnen i Forsvaret. Mannskapssituasjonen er mangelfull i deler av Forsvaret, og rekruttering og innkalling av flere til å gjennomføre førstegangstjeneste må prioriteres.

Cyberangrep er en stadig større trussel, både i krig og i fred. Derfor vil Fremskrittspartiet styrke cyberforsvaret, og vi mener dette arbeidet må starte nå. For å sikre aktivitet og utvikling av Forsvarets operative struktur ønsker Fremskrittspartiet å bevilge 330 mill. kr til disse formålene utover regjeringens forslag.

Materiellsituasjonen er i deler av Forsvaret svært utfordrende. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å bevilge 100 mill. kr ekstra til formålet i revidert nasjonalbudsjett.

Forskning og utvikling blir stadig viktigere for å sikre at Forsvaret har de rette kapasiteter og kapabiliteter. Derfor vil Fremskrittspartiet styrke FFI og sikre framtidige aktiviteter gjennom avsetning til disposisjon over flere år gjennom et forskningsfond. Fremskrittspartiet foreslår derfor at det settes av 200 mill. kr til et slikt fond i revidert budsjett.

Fremskrittspartiet ser viktigheten av det arbeidet Det frivillige Skyttervesen, DFS, gjør. Skytebaner og aktiviteter i regi av DFS gir bedre forsvarsevne totalt sett, også fordi heimevern, politi og andre benytter seg av disse fasilitetene. Med den generelle kostnadsveksten mener Fremskrittspartiet at det er nødvendig å tilføre DFS ytterligere midler for å kunne opprettholde og utvide tilbudene.

I forsvarskommisjonens rapport framkommer det at det er behov for betydelig styrking av forsvarsbudsjettet i årene som kommer. Kommisjonens leder, Knut Storberget, har påpekt at de enorme anskaffelsesbehovene Forsvaret må gjennomføre, vil utgjøre flere hundre milliarder kroner. For å imøtekomme Forsvarets behov ønsker Fremskrittspartiet å starte oppbyggingen av et forsvarsmateriellfond ved å avsette 1 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett.

Geir Inge Lien (Sp) []: Som det vert sagt frå mange her, er vi inne i ei krevjande tid. Det er dyrtid, og det reviderte budsjettet ber preg av å ta vare på dei svake. Det er eit godt budsjett som vil byggje landet på ein god og trygg måte vidare framover.

Senterpartiet er oppteke av éin ting, og det er å skape tenester nær folk og utvikle landet i sin heilskap. Då er det veldig rart å sjå Høgre sitt føreslåtte budsjett. Det er ikkje den store differansen, men det gjev utruleg store utslag for fylka. Eg vil ta for meg fylka og kommunane.

Høgre føreslår milliardkutt til fylket. Det betyr omfattande kutt for vidaregåande skular og ikkje minst for godt vedlikehald på fylkesvegane i distrikta. Høgre føreslår at fylka får 1 mrd. kr i kutt i priskompensasjon og 100 mill. kr i kutt i auka frie midlar, til saman eit kutt på 1,1 mrd. kr for fylka.

For fylket mitt, Møre og Romsdal, utgjer dette 71 mill. kr. Det er store pengar. Vi har no sett i avisene heime at ein kavar med å få på plass eit budsjett – få på plass ferjeavgangar, ferjetilbod og eit tilbod innanfor skule og tannhelseteneste. Det er viktig, og det ville ha vore store kutt for Møre og Romsdal med Høgre sitt forslag til budsjett for fylkeskommunane.

Det vert snakka om disposisjonsfond, at eit disposisjonsfond er viktig. Det er ikkje alle fylka rundt om i landet som har disposisjonsfond, i alle fall ikkje store nok. Dei skal verte brukte på ein fornuftig måte, og det gjer fylkespolitikarane, men det vil på langt nær kunne bidra til å dekkje dei behova som fylka har – og dei kutta som ville ha kome til fylka frå Høgre og Framstegspartiet.

Høgre vil fjerne gratisferjer på fylkesvegane. Høgre vil føreslå både å fjerne gratisferjer og kutte i fylkesøkonomien. Det betyr dårlegare ferjetilbod, færre avgangar for både folk og næringsliv, og at dei må betale meir. For Møre og Romsdal betyr det at gratisferjene – med Høgre sitt forslag – ville ha vorte kutta på desse ferjestrekningane: Aukra–Hollingsholmen, Brattvåg–Dryna, Edøya–Sandvika og Solholmen–Mordalsvågen. Og så har vi Sekken–Molde, der det allereie eksisterer. Det trur eg ikkje næringslivet i Møre og Romsdal ønskjer seg. Det er stor næringsaktivitet på desse øyane.

Eg er veldig glad for, og det gler meg å sjå, at Møre og Romsdal har ein arbeidarparti–senterpartistyrt fylkeskommune. Dei aktar å vidareføre gratisferjeprinsippet. Kven som skal styre fylka, kjem til å bety mykje i det komande valet. Vi må få ein god grøn tråd inn i dette, slik at vi kan få representantar til å styre landet på ein fornuftig måte, ikkje minst fylkeskommunen, og at vi kan køyre gratisferjeprinsippet vidare.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg avsluttet mitt forrige innlegg med å si at det ikke var mulig å gå gjennom alle miljøseirene SV har fått i disse revidertforhandlingene, i ett innlegg. Vi får se om det er mulig å ta de siste i dette innlegget.

Vi har fått på plass en historisk satsing på kollektivtrafikken i større byområder, der man fra statens side skal gå inn og støtte 70 pst. av investeringene knyttet til større kollektivtiltak. Dette betyr mye for Bergen og Bybanen. Det betyr mye for Trondheim, hvor SV også ønsker å få på plass en bybane. Det betyr mye for Oslo og mange andre kommuner i Norge. Nå kan vi få en skikkelig satsing på kollektivtrafikken, noe som gjør det enklere for folk å bruke kollektivtrafikken.

Vi får også på plass mer penger til Enova for å kutte utslipp av klimagasser i bl.a. industrien. Det vil være viktig for å redusere den klimakrisen vi står oppe i.

Naturen kommer langt bedre ut med SV i forhandlingene. Vi får i år en rekordhøy satsing på skogvern. Aldri før har det vært brukt over en halv milliard på skogvern i Norge. Det kommer nå på plass. Hvorfor er det viktig? Jo, det er fordi over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge bor i skogen. Da er skogvern svært viktig. Vi vet i dag at det står skogeiere i kø som ønsker å få vernet de verdifulle skogsområdene sine. Allerede nå, få dager etter at budsjettavtalen ble inngått, er det skogeiere som tidligere i år fikk avslag fra staten om vern av sin verdifulle skog, som nå har fått beskjed om at de likevel får muligheten til å verne den, takket være budsjettenigheten og de økte bevilgningene til skogvern. Det er svært gledelig for grunneierne, og det er svært gledelig for skogen og de artene som bor der.

I tillegg har vi blitt enige om, enkelt sagt, å gjeninnføre forbudet mot nydyrking av myr. Sammen med den seieren vi fikk for myra i fjor høst, at det skal bli forbudt å bygge ned myr, tar vi nå vare på de rike karbonlagrene i myra og den naturrikdommen som er der.

Vi har ikke endelig løst klimakrisen eller stanset tapet av natur med denne enigheten, men vi har tatt noen svært viktige og helt nødvendige skritt. SV skulle gjerne ha kommet lenger, men vi er stolt over de gjennomslagene vi fikk.

Tellef Inge Mørland (A) []: Bør ikke offentlig sektor effektiviseres? En kan jo bli litt i tvil når en har hørt høyresiden prøve å snakke om vår politikk i denne debatten. Selvsagt må offentlig sektor det, for vi har en stadig økende forventning om bedre tjenester. Men skal vi lykkes der, bør vi jo la det offentlige beholde mesteparten av den gevinsten selv, ikke fortsette med flate ABE-kutt, som høyresiden igjen foreslår. En svekket offentlig sektor som ikke kan levere, er en god oppskrift på at private aktører kan komme på banen og lage seg nye markeder.

Høyre-representanten Wilhelmsen Trøen var opptatt av sykehusenes rammer. Jeg vil først si at jeg deler bekymringen for at ikke alle pasienter får den behandlingen de trenger, når de trenger den. Det gjelder under vårt styre, og det gjaldt under Høyres styre. Men er det én sektor som virkelig er prioritert i revidert nasjonalbudsjett, er det nettopp sykehusene. Det representanten Wilhelmsen Trøen ikke sa noe om, var at den frie etableringsretten gjennom ordningen fritt behandlingsvalg, da private fikk etablere seg – og man kan være for eller imot det – ikke medførte at det kom dryssende mye mer penger til sektoren fra regjeringen, men det medførte at de offentlige sykehusene måtte betale for de tjenestene de private aktørene hadde utført. Det bidro virkelig til uforutsigbarhet for sykehusene, ikke minst når det gjaldt hva slags tjenester de igjen kunne levere til pasientene.

Det har blitt hevdet i dag at det er stor usikkerhet for bedriftene. Jeg mener at Høyre bidrar til å blåse opp den usikkerheten unødvendig. Ja, på enkelte områder har det vært en vesentlig skatteendring. Det er fordi dagens regjering ønsker en omfordelende politikk, der vi skal ha små forskjeller i landet. Samtidig burde man ha fått med seg at både statsministeren og finansministeren har vært tydelige på at det ikke blir nye store skatteøkninger. Det gir forutsigbarhet og trygghet.

Høyres Heng Lauvsnes sa at det offentlige ikke bør bruke mye av den arbeidskraften som det private trenger. Vel, tallene som ble lagt fram i mars, viste 110 000 flere i arbeid – 102 000 av dem var i privat sektor. Det er altså en myte Høyre prøver å bygge opp når de sier at vi suger ut av privat sektor og blåser opp offentlig.

I dag står Oslo Børs i 1 242 poeng, rett under «all time high» – en rekord som for øvrig ble satt under dagens regjering. Alt dette viser at mye av vårt næringsliv går godt, også i krevende tider.

Høyres Kapur mente at Arbeiderpartiet ikke lenger var opptatt av verdiskaping. Så feil kan man ta. Og skulle han være i tvil: Jeg ønsker hjertelig velkommen nye «all time high»-noteringer på Oslo Børs, for verdiskaping er fortsatt forutsetningen for at vi skal kunne ha noe å fordele.

Mona Fagerås (SV) []: Det er dyrtid. Folk sliter med regningene og rentene. Da er det selvfølgelig politiske seirer SV har rodd i land for de som trenger det mest, som gleder hjertet mitt mest. Økt barnetrygd betyr noe for alenemoren med assistentlønn. Økt sosialhjelp betyr noe for de som daglig står i matkø. La oss aldri glemme hvem vi er her for.

Jeg tillater meg også å juble litt for et prosjekt som framstår som noe mer maskulint, for de som er mest opptatt av asfalt, diesel og testosteron. Sørfoldtunnelene – eller krøtterstien til Vedum – er det viktigste samferdselsprosjektet i Nordland, den viktigste samferdselsåren som binder landet sammen fra Fauske og nordover, en E6 med en standard ingen sør for Polarsirkelen ville godtatt. For SV er prioriteringen soleklar: Nye motorveier skaper privatbilisme og økte klimagassutslipp. De er arealkrevende og dyre. Vi er derfor nødt til å nedskalere unødvendige motorveiprosjekter i sør og heller prioritere eksisterende veier i hele landet. Så må vi ha trafikksikring i høysetet. I så måte passer prosjektet i Sørfold som hånd i hanske med SVs politikk.

Med så mange trafikkulykker, nestenulykker og dødsulykker på strekningen er denne strekningen noe vi er nødt til å gjøre noe med raskt. Det haster å få utbedret veien. I tillegg er mange av tunnelene ikke i forskriftsmessig stand, jf. tunnelsikkerhetsforskriften.

Som om ikke dette er nok, kommer også et beredskapsmessig element inn i saken etter at Finland, og snart Sverige, ble med i . Vi vet at dette er en viktig veistrekning beredskapsmessig, og at omkjøringsmulighetene er kjempelange. Da har jeg heller ikke nevnt at denne veien faktisk frakter fisk, rød og hvit, for milliarder av kroner. Det er bare på håret at to trailere kan møtes på veien.

Det er mange grunner til at dette var en topprioritering da SV skulle inn i forhandlinger med regjeringen. Nå er jeg kjempeglad for at vi fikk kjempet inn et beløp som signaliserer at dette prosjektet skal på plass.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Heldigvis har vi en regjering som ønsker utvikling i hele landet. Jeg merker meg at viljen til å utvikle mitt fylke er stor.

Vi skal nå snu en langvarig negativ utvikling som har vært over år i Nord-Norge, og som vi nå ser en vilje til å gjøre noe med. Vi tar grep, og det viser denne regjeringen. Det skaper optimisme og håp. Vi bruker mer penger i landsdelen, og det skaper nettopp aktivitet.

Vi etablerer nå nye Finnmark fordi det er i tråd med folkeviljen. Det vil bli en fylkeskommune som har langt bedre forutsetninger for å være nær folk i hele Finnmark enn det dagens fylkeskommune har. I tillegg til eget fylke har vi jobbet fram tiltak som gratis ferge, gratis barnehage og økt studiefradrag. Det tror jeg er med på å gjøre at vi får folk til å bli værende i Finnmark. Regjeringens satsing på det nye Finnmark er fundamentert på en aktiv og bred distrikts- og beredskapspolitikk.

Vi halverer maksprisen på FOT-rutene til og fra flyplassene i Kirkenes, Berlevåg, Hammerfest, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Vadsø og Vardø fra 15. april neste år. Vi gjør det fordi vi mener at vi trenger å kunne reise billigere til og fra Finnmark, og for å skape bolyst og næringsutvikling. Uansett hvordan vi velger å leve livet vårt, må vi få de samme mulighetene i livet. Store og mindre næringsformer må bli heiet på. Ulike samfunn må ha de samme godene, f.eks. politi, helsetilbud og skole. Dette burde være en selvfølge.

Ellers er det helt klart at skal vi få mer utvikling, må vi også jobbe fram mer næringsutvikling ut fra de naturressursene vi har, som fisk, olje, gass osv. – ting som gjør at folk i Finnmark og Nord-Norge får mer framtidstro.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Et grunnleggende prinsipp i rettsstaten Norge er lekmannsprinsippet, at vanlige folk skal være representert i domstolene og være med og avgjøre skyldspørsmålet dersom folk skal dømmes til de strengeste reaksjonene vi i denne salen har bestemt. Dessverre har det vært sånn at vanlige folk ikke har vært så godt representert i domstolene. Studenter, unge, pensjonister og arbeidsledige har vært kraftig underrepresentert i lang tid.

Undersøkelser viser at under 2 pst. av meddommerne i Norge er under 30 år. De fleste meddommerne har høyere utdanning, er 50+ og offentlig ansatt. Det er kanskje ikke så rart, når meddommergodtgjørelsen har stått på stedet hvil siden 1983. Den har ikke blitt justert på 40 år, noe som betyr at hvis man er arbeidsledig, student eller pensjonist, har man fått 250 kr dagen for å stille opp for rettsstaten Norge. Det skal ikke være sånn at folk som stiller opp for rettsstaten, i praksis skal jobbe gratis.

Derfor er jeg stolt over at vi i budsjettenigheten med regjeringen har fått gjennomslag for å tredoble meddommergodtgjørelsen. Det betyr at vi nå i revidert nasjonalbudsjett tar igjen ca. 40 år med etterslep. Det er spesielt viktig at vi gjør det nå, for vi skal inn i et lokalvalg, og ett av de valgene som kommer ikke lenge etter lokalvalget, er valget av meddommere rundt omkring i kommunene i Norge. Dette håper jeg vil være et viktig bidrag nettopp til at studenter, pensjonister og arbeidsledige kan bidra inn i rettsstaten, sånn at vanlige folk kan være med på å ta viktige avgjørelser.

I tillegg får vi til å styrke domstolene. Det er viktig, for hver krone vi putter inn i domstolene, er kroner til økt rettssikkerhet. Er det noe vi har sett den siste tiden, er det at tilstanden i rettsstaten Norge dessverre ikke er så bra som den burde være. Derfor er det viktig at vi får inn økte midler til digitalisering, til lyd og bilde og til å fortsette styrkingen av det norske rettsvesenet.

Avslutningsvis på justisfeltet er jeg glad for at vi også fikk reddet inn en ekstra million til de frivillige redningstjenestene. Det betyr at Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Redningshunder kan bidra mer til den viktige jobben de gjør for beredskapen i Norge. Er det noe beredskapskommisjonen har pekt på, er det nettopp hvor viktig frivilligheten er for å trygge innbyggerne i dette landet. Det har SV fått gjennomslag for i budsjettet, og det er svært gledelig.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Da regjeringen la fram statsbudsjettet for i år, sa finansministeren følgende:

«Å bruke mer penger nå vil skape nye problemer, fordi vi risikerer å bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at sentralbanken må øke renta mer og raskere enn nødvendig. Det er vanlige folk som må betale den høyeste prisen for det, med økte boligrenter, høyere priser (…)».

Han sa også at tiden er forbi for at man kan bruke mer oljepenger for å løse utfordringer.

Det er litt spesielt å høre regjeringspartiene stå her og snakke om et ansvarlig budsjett når finansministeren måtte kansellere sitt eget budsjett allerede i februar fordi de hadde bommet så grovt i anslaget for prisveksten at det gikk ut over helsevesen, politi og offentlig sektor.

Fram til nå har deler av offentlig sektor ikke visst om de har penger til å drive gjennom hele året uten å kutte, men regjeringspartiene framstiller dagens reparering i budsjettet som prioritering, og det synes jeg er ganske godt gjort. Før jul var regjeringen tilsynelatende opptatt av stram styring for å unngå at for raske og store renteøkninger ga for store utslag i økonomien til vanlige folk. Nå blir oljepengebruken makset ut i henhold til styringsprosenten i handlingsregelen, ikke bare for priskompensasjon, men for varig økte utgifter og en stadig utvidelse av offentlig sektor.

Nå utgjør offentlig sektor over 62 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge, og alt tyder på at den vil fortsette å vokse. Behovet for økonomisk omstilling har aldri vært større, men regjeringen går i motsatt retning. Representanten Mørland mener opposisjonen snakker norsk økonomi ned, og at verdiutviklingen på Oslo Børs er en indikator på det motsatte. Ja, nettopp – det brukes mer penger på et tidspunkt da den økonomiske aktiviteten er høy og staten burde holde igjen.

Det handler ikke bare om at regjeringen bommet så mye at vi nå må kompensere for prisveksten i offentlig sektor for å unngå kutt. Høyre tar ned pengebruken, men ikke så mye som vi egentlig ønsker. Det er fordi reformene som skulle bidra til mer kvalitet og bedre pengebruk, nå reverseres – jernbanereformen, domstolsreformen og oppsplitting av fylker, for å nevne noe. Vi får statlig krympflasjon, altså dårligere tjenester igjen for pengene.

SVs eneste svar på framtidige utfordringer er å øke skatteregningen til verdiskaperne, med den risikoen at de forsvinner og verdiskapingen avtar. I Oslo innførte Arbeiderpartiet eiendomsskatt for å bygge 3 000 flere barnehageplasser. Det gjorde de, men de la også ned 4 000. Så folk betaler mer og får mindre.

Oljealderen er på hell, og vi blir stadig færre i arbeidsfør alder som må stå for vekst og velferd i framtiden. Jeg sier som finansministeren: Å bruke mer penger nå vil skape nye problemer, ikke bare for prisvekst og rentespiralen som spiser opp vanlige folks økonomi i dag, men også for framtidig vekst og velferd.

Norge trenger en ny og mer ansvarlig kurs. Jeg er helt enig med finansministeren når han sier at å bruke mer penger vil skape nye problemer, og de problemene vil vi oppleve mer av i framtiden.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg vil takke for en god debatt, som har vært preget av den enorme avstanden mellom retorikken på høyresiden og politikken de faktisk foreslår her i salen, sist representert ved representanten Nordby Lunde, som mener at staten må holde igjen. Det er altså fra partiet som bruker 367 oljemilliarder i det reviderte nasjonalbudsjettet for 2023, mens flertallet lander på 373. Det er marginale forskjeller, også hvis en ser Høyres inndekninger litt nærmere i kortene. Så det er en enorm avstand, for det er i grunnen enighet om de store grepene i dette reviderte budsjettet. Regjeringens hovedgrep er å priskompensere velferden, Forsvaret og politi, slik at en skal slippe å gå til oppsigelser, og holde den samme aktiviteten som en forutsatte i budsjettet for 2023, samt å gi støtte til Ukraina og mottak av ukrainske flyktninger.

Det er veldig interessant at vi til slutt fikk se Høyres alternative reviderte budsjett. Der er det både usosiale og næringsfiendtlige kutt. Det er kutt i tannhelse, det er kutt i gratis ferje, og det er kutt til fylkene, noe som vil gå ut over videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier. Det er også veldig dårlig næringspolitikk i dette langstrakte landet, hvor så mye av verdiskapingen skjer der en er avhengig av både gode fylkesveier og gratis ferje.

Det er også interessant å se på den enorme retoriske forskjellen det er når en snakker om skattepolitikken, som for så vidt allerede er vedtatt i statsbudsjettet for 2023. Det ble sagt fra representanten Eskeland – fra min egen valgkrets, men fra partiet Høyre – at regjeringen nærmest sopte inn penger fra kraft og havbruk fra distriktene. På havbruk er det riktignok slik at Høyre ikke helt har bestemt seg og ingen helt forstår hva Høyre vil, men på kraftskatt, som ble vedtatt for 2023, var Høyre 100 pst. enig i det Stortingets flertall landet på etter forslag fra regjeringen. Det samme var partiet Høyre når det gjaldt utbytteskatt, som også ble nevnt av en annen representant fra partiet Høyre. De hadde nøyaktig samme opplegg.

Dette er et revidert budsjett som styrer landet trygt gjennom veldig urolige tider, samtidig som vi peker framover. Vi har noen lange linjer i politikken, med grønn omstilling, som skal kutte utslipp og skape arbeidsplasser. Den jobben er vi i full gang med, og den fortsetter med god styrke og konkrete tiltak med dette reviderte budsjettet.

Helge Orten (H) []: Først og fremst vil jeg takke for all oppmerksomheten som har blitt Høyre til del i denne debatten. Det setter vi pris på. Vi har jo jobbet hardt med våre alternativer og vårt alternative budsjett, så at så mange leser det, synes jeg er hyggelig.

Så litt til våre prioriteringer. Vi har vært tydelige, ikke bare nå, men også i revidert budsjett i fjor, i vårt alternative budsjett og i revidert budsjett nå, på at vi ønsker å ta ned pengebruken noe, fordi landet står i en situasjon der det er press i økonomien, der det fremdeles er høy inflasjon, og der det er en forventning om at renten skal ytterligere opp. I den situasjonen mener vi det er viktig også å greie å holde litt igjen.

Representanten Arnstad mente at det var gap i retorikken, og jeg får høre at flere sier at det er gap i retorikken til Høyre. Nei, vi har vært konsistente i vår retorikk gjennom alle disse tre budsjettrundene. Det gapet i retorikk handler mer om hva regjeringa selv kommuniserte da de la fram budsjettet sitt i fjor høst, hva de nå sier, og hva de nå gjør i sitt reviderte budsjett.

Så noen kommentarer til det som har kommet opp i løpet av debatten knyttet til de innsparingene vi har: Ja, det er riktig, vi vil fortsatt gjennomføre en ABE-reform fordi vi mener at det skal være et effektiviseringskrav til offentlig sektor, til statlig sektor. Ja, vi har også lagt inn en innsparing når det gjelder fylkeskommunene, fordi vi ser at fylkeskommunene har hatt gode resultater, de har store disposisjonsfond, og de har også mulighet til å holde noe igjen på pengebruken og få et effektiviseringskrav for sin drift. Det er litt interessant å høre at når representanter fra regjeringspartiene skal peke på hvor fylkeskommunene skal effektivisere, er det snakk om ferger, mindre ferger, færre fergeavganger, det er mindre til skole, og det er mindre til vei. Det synes jeg er en dårlig prioritering. Jeg synes fylkeskommunene godt kan gå nærmere inn i utgiftene sine og kanskje finne andre måter å effektivisere fylkeskommunal drift på.

Vi har også i vårt alternative budsjett for 2023 vært imot gratisferger, for vi mener at det skal være likebehandling, uavhengig av hvilken plass man bor på, og hvilken ferge man tar. Men vi er for lavere priser på fergeforbindelsene, og vi mener også at bedre frekvens og flere avganger bør prioriteres heller enn gratis ferge. Dem jeg snakker med fra både næringslivet og ellers, er mer opptatt av å komme seg over med ferga enn av at det skal være helt gratis.

Helt avslutningsvis vil jeg takke for debatten. Jeg vet ikke om jeg har så veldig mange flere argumenter å bidra med i denne debatten. Jeg har satt pris på en god debatt. Så håper jeg også at vi snart kan ta sommer.

Geir Pollestad (Sp) []: Representanten Roy Steffensen viste til industrimannen Inge Brigt Aarbakke, som syntest det var litt lenge til stortingsvalet. Ja, han er ein gamal FrP-ar, det veit eg, men det kan òg vera at han kan bruka tida fram til stortingsvalet til å fullføra den svære utvidinga av fabrikken sin som han er i gang med. Det kan vera at han kan bruka tida fram til stortingsvalet på å kasta seg over dei utfordringane han får både med olje- og gassnæringa og med den nye havvindsatsinga. Han vil ha behov for å bruka tida på å få inn dei lærlingane han treng fram til neste stortingsval. Eg trur og håpar – som Inge Brigt Aarbakke – at når me etter neste stortingsval får ei endå sterkare Senterparti-gruppe, vil det verta endå betre å driva verksemd og næring i Noreg og på Jæren.

Det har vore få frå media her i dag. Det som er spesielt, er at eg trur det er regjeringspartia som synest det er mest synd. Opposisjonen og særleg Høgre likte jo godt då Erna var på busstur og pressen logra rundt ho og stilte ukritiske spørsmål, men i dag har me sett at skiljelinja i denne debatten går mellom Høgres retorikk og Høgres politikk. Høgre greier ikkje å sjå at det at me sa nei i haust, gjorde at me har rom for å sleppa opp noko meir no. At dei to tinga heng saman, greier ikkje Høgre å sjå. Så er det òg dette med at ein brukar pengane, men ein tek avstand frå dei endringane som gjev pengane.

Høgres innlegg om straum vart kommentert her, men òg når det gjeld laks, er det klart at svært mange lakseoppdrettarar i Noreg vil koma betre ut med det som er regjeringa sitt opplegg, enn det som er Høgre sitt opplegg i den saka – viss me legg til grunn modellen Erna Solberg har presentert etter at Stortinget gjorde sitt vedtak. Det at Høgre kuttar 1,1 mrd. kr til fylka midt i året, vil ha konsekvensar, og det vil ha konsekvensar for kva Høgres lokale kandidatar kan lova i valkampen.

Det har vore vist mykje til boka til Erna Solberg i debatten. Eg har lese ho. Ho er nok ikkje på topp ti av dei beste bøkene eg har lese, men eg tenkte at viss nokon har lyst til å lesa boka og ikkje har lyst til å tilføra partiet Høgre pengar, kan dei koma og låna ho av meg – dei skal få lov til det. Det er nokre interessante perspektiv der. Det kanskje mest interessante er Erna Solberg sitt nedlatande syn på Distrikts-Noreg.

Med det vil eg takka for debatten og igjen takka SV for budsjettforhandlingane, og så snakkast me til hausten.

Presidenten []: Representanten Hans Andreas Limi har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er viktig å presisere at det ikke nødvendigvis er nivået på pengebruken som markerer den store forskjellen mellom partiene nå – det er innretningen. Fremskrittspartiet vil bruke mer av statens ekstraordinære inntekter på å hjelpe og styrke økonomien til husholdningene og bedriftene, mens regjeringspartiene kompenserer offentlig sektor. Det er den store forskjellen.

Da har jeg brukt opp tiden min, så da skal jeg bare avslutte med å takke for debatten. Som jeg sa tidligere, har det vært en artig debatt. Det er vel også på sin plass å ønske alle om ikke en riktig god sommer, så i hvert fall en riktig god møtefri periode.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil takke for debatten. Jeg synes det har vært en gemyttlig debatt. Jeg er en av dem som ikke har lest Erna Solbergs bok, men jeg tenker at det går greit, og drister meg til et innlegg likevel.

Det vi i sum kan oppsummere med at vi står samlet om, er det som også ligger i dette budsjettet, som det gjorde i budsjettet i høst: støtten til Ukraina og det ukrainske folket i deres kamp for et fritt Ukraina. Det er viktig.

Jeg er enig i det som forrige taler var inne på, at de største motsetningene her ikke ligger i nøyaktig hvor mange penger som ligger i rammen til hvert partis budsjettopplegg. For det ligger noen større motsetninger under debatten her i dag. En av de kanskje aller viktigste motsetningene er synet på velferden vår i dag og ikke minst framover. Høyresiden legger opp til fortsatte velferdskutt, selv i et revidert budsjett. Det signaliseres fortsatt en vilje til å kutte i skattene til de rikeste. Sånn sett vil jeg egentlig berømme Høyre for å legge fram et opplegg der man fjerner den tannhelsereformen som SV har fått gjennomslag for de siste årene, og kutter til fylkene, fordi man viser en prioritering. Vi kommer som stortingsrepresentanter til å måtte prioritere tøffere framover, og det gjelder også framtidige regjeringer, og det i en tid da vi allerede i dag ser at deler av velferden vår har store utfordringer. Det kommer til å forsterke seg, og det kunne vi kanskje ha diskutert enda mer. Det får bli et tema som vi må komme tilbake til i høst. Men det er ingen tvil om at når man ser situasjonen ute i sykehusene våre og i barnevernet vårt – for å ta noen eksempler – vil det kreve langt større oppfølging, langt større innsats og mer penger fra oss framover. Det er et valg vi blir nødt til å ta. Vi blir nødt til å øke handlingsrommet, bl.a. gjennom å utvide skattegrunnlaget, for å få flere ansatte i helsevesenet vårt, og for å sørge for at vi har en god velferd.

Så skulle jeg kanskje ønske meg enda litt mer opposisjon fra opposisjonen på klima, for vi trenger konkurranse her inne i stortingssalen om å ha den beste klimapolitikken. Framover må vi kutte utslippene veldig mye mer – både denne regjeringen og dette stortingsflertallet og også de kommende regjeringene. Det synes jeg er et tema som har glimret med sitt fravær. Jeg håper at opposisjonen framover vil utfordre oss mer på det, men også forplikte seg i enda større grad til en mer ambisiøs klimapolitikk.

Med det takker jeg for debatten og ønsker alle representantene både en god sommer og ikke minst en god valgkamp.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg skal prøve å ikke provosere forsamlingen til nye runder.

Jeg må først innom fylkene. Det er jo litt herlig med dem som mener at man skal kutte i kostnadene til å oppløse fylkene. Finnmark, f.eks., er totalt overkjørt av sentralmakten og blir slått sammen mot sin vilje. Det kostet veldig, veldig mye penger, og så skal man nå kutte i kostnadene til å kunne løse seg opp i det som blir en lykkelig skilsmisse. Det spørs jo hva som er mest dårlig pengebruk – pengebruken på å tvinge dem sammen eller pengebruken på å la finnmarkinger få lov til å bestemme over sitt eget fylke.

Debatten her i dag er litt interessant, for den sier litt om hvilke perspektiv ulike partier har i den økonomiske krisen som vi står i, for det er en helt spesiell tid, med helt spesielle utslag på veldig mange viktige økonomiske indikatorer. For noen partier er det konsekvent slik at man er bekymret for dem som har mye, og for andre partier er det konsekvent slik at man er bekymret for dem som har lite. Det tenker jeg sier litt om skillelinjene i norsk politikk.

Ved denne siste anledningen før sommerferien tenkte jeg å komme med et lesetips til finanskomiteen. Det har vært en del snakk om at regjeringen har endret retorikk når det gjelder oljepengebruk og krone og inflasjon siden i høst. Det som kan være, er at regjeringen har hørt på sitt eget rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, som faktisk finnes. Dette er veldig dyktige økonomer, og de har sett på rollefordelingen mellom pengepolitikk og finanspolitikk. I februar i år la de fram en rapport der de bl.a. sa at de mener at hensynet til at finanspolitikken skal bidra til å få ned inflasjonen, tillegges for mye vekt, og at generell finanspolitikk er et lite effektivt virkemiddel for å få lavere inflasjon. Det kan jo være at regjeringen har lyttet til det.

Senest i mai arrangerte dette utvalget et seminar, som hele finanskomiteen ble invitert til, men som veldig få deltok på, noe som er veldig, veldig forståelig. På det seminaret ble det bl.a. lagt fram ny forskning fra viktige forskningsmiljøer i Norge som viser at det i visse situasjoner faktisk kan være riktig politikk å øke offentlige utgifter samtidig som Norges Bank øker renten. Det kan f.eks. være når norsk økonomi utsettes for et inflasjonssjokk eller et valutasjokk utenfra.

Så kan det være litt irriterende at disse økonomene ikke bare kan bestemme seg for én regel som vi bestandig skal forholde oss til. Men det er jo ikke slik, for alle økonomiske kriser er sammensatt på sine ulike måter, og da er det vår oppgave som politikere å prøve å forstå det og løse krisen før den er over og bare evalueringen av hva som gikk galt, er igjen.

Helt til slutt skal jeg takke både komiteen og faktisk også operatørene bak LOTTE-Skatt-modellen, som jeg hadde gleden av å hilse på i går, og som er de som svarer på alle våre mange hundre – og kanskje noen ganger tusen – spørsmål til endring av skattesystemet. Tusen takk for en god innsats, både i denne runden og tidligere!

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel

Referatsaker

Sak nr. 2 [14:51:27]

Referat

  • 1. (466) Statsministerens kontor melder at
    • 1. lov om endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger til ny omstillingsstønad fra folketrygden) (Lovvedtak 87 (2022–2023))
    • 2. lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger til reglene om nye etterlatteytelser) (Lovvedtak 88 (2022–2023))
    • 3. lov om endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) (Lovvedtak 86 (2022–2023))
    • 4. lov om endringer i markedsføringsloven og angrerettloven mv. (gjennomføring av moderniseringsdirektivet) (Lovvedtak 80 (2022–2023))
    • 5. lov om endringer i angrerettloven (pengespill) (Lovvedtak 78 (2022–2023))
    • 6. lov om endringar i gravplassloven m.m. (digitalisering av gravferdsmeldinga og behandling av personopplysningar) (Lovvedtak 79 (2022–2023))
    • 7. lov om endringer i barnevernsloven m.m. (formidling av opplysninger, meldinger om ufødte barn, politiattest) (Lovvedtak 81 (2022–2023))
    • 8. lov om endringer i barnelova mv. (krav om barneomsorgsattest) (Lovvedtak 82 (2022–2023))
    • 9. lov om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter) (Lovvedtak 84 (2022–2023))
    • 10. lov om endringer i skatteloven (Lovvedtak 83 (2022–2023))
    • 11. lov om endring i petroleumsskatteloven (Lovvedtak 101 (2022–2023))
    • 12. lov om endringar i forskotteringsloven (Lovvedtak 102 (2022–2023))
    • 13. lov om endringar i skatteloven (Lovvedtak 103 (2022–2023))
    • 14. lov om endringar i skattebetalingsloven (Lovvedtak 104 (2022–2023))
    • 15. lov om oppheving av lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (Lovvedtak 105 (2022–2023))
    • 16. lov om endringar i merverdiavgiftsloven (Lovvedtak 106 (2022–2023))
    • 17. lov om endring i folkeregisterloven (Lovvedtak 107 (2022–2023))
    • 18. lov om endringar i vareførselsloven (Lovvedtak 108 (2022–2023))
    • 19. lov om endringar i tollavgiftsloven (Lovvedtak 109 (2022–2023))
    • 20. lov om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.) (Lovvedtak 95 (2022–2023))
    • 21. lov om endringer i forsvarsloven og folketrygdloven (kontrakt om tjenesteplikt for militære studenter) (Lovvedtak 94 (2022–2023))
    • 22. lov om endringer i pasientjournalloven m.m. (pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal) (Lovvedtak 91 (2022–2023))
    • 23. lov om opphevelse av eldreombudsloven (Lovvedtak 85 (2022–2023))
    • 24. lov om endringer i utlendingsloven (utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser og frister ved frihetsberøvelse av mindreårige) (Lovvedtak 76 (2022–2023))
    • 25. lov om endringer i arveloven mv. (ansvaret for arvelaterens forpliktelser) (Lovvedtak 115 (2022–2023))
    • 26. lov om endringer i forbrukerkjøpsloven mv. (gjennomføring av nytt forbrukerkjøpsdirektiv i norsk rett) (Lovvedtak 97 (2022–2023))
    • 27. lov om endringer i forurensningsloven (endring av tillatelser og tilsyn med kommunenes internkontroll) (Lovvedtak 70 (2022–2023))
    • 28. lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) (Lovvedtak 96 (2022–2023))
    • 29. lov om endringer i kulturrådsloven (tydeliggjøring av skillet mellom ulike oppgaver) (Lovvedtak 111 (2022–2023))
    • 30. lov om omsetning av bøker (bokloven) (Lovvedtak 110 (2022–2023))
    • 31. lov om endringer i universitets- og høyskoleloven (egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits) (Lovvedtak 118 (2022–2023))
    • 32. lov om endringer i lov om forsvarlig hundehold (retting av inkurier) (Lovvedtak 65 (2022–2023))
    • 33. lov om endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav) (Lovvedtak 90 (2022–2023))
    • 34. lov om endringer i lov om offentlige anskaffelser (forskriftshjemler om arbeidslivskriminalitet) (Lovvedtak 112 (2022–2023))
    • 35. lov om endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering) (Lovvedtak 68 (2022–2023))
    • 36. lov om endringer i energiloven (energitilstand i bygninger) (Lovvedtak 69 (2022–2023))
    • 37. lov om endringar i energiloven (endringar om funksjonelt skilje for nettføretak) (Lovvedtak 67 (2022–2023))
    • 38. lov om endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (timesbasert stønadsberegning mv.) (Lovvedtak 119 (2022–2023))
    • 39. lov om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven (vindkraft på land) (Lovvedtak 120 (2022–2023))
    • 40. lov om endringer i lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (betalingsløsning for lading av elbil) (Lovvedtak 113 (2022–2023))
    • 41. lov om endringar i postloven (heimel for innhenting av opplysningar som er omfatta av teieplikt i Folkeregisteret) (Lovvedtak 93 (2022–2023))
    • 42. lov om endringer i postloven (pakkepostforordningen, brukerklagenemnd, offentlig postnummersystem og politiattest) (Lovvedtak 92 (2022–2023))
    • 43. lov om endringer i utenrikstjenesteloven mv. (rekruttering og forflytning i utenrikstjenesten og kjønnsnøytrale titler) (Lovvedtak 98 (2022–2023))
    • – er sanksjonert under 16. juni 2023
    Enst.: Vedlegges protokollen.
  • 2. (467) Endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (Prop. 130 L (2022–2023))
  • 3. (468) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og Freddy André Øvstegård om å forsterke innleieregelverket (Dokument 8:259 S (2022–2023))Enst.: Nr. 2 og 3 sendes arbeids- og sosialkomiteen.
  • 4. (469) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn (Meld. St. 26 (2022–2023))Enst.: Sendes energi- og miljøkomiteen.
  • 5. (470) Endringer i straffeloven (konverteringsterapi) (Prop. 132 L (2022–2023))Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for justiskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
  • 6. (471) Felleskap og meistring. Bu trygt heime (Meld. St. 24 (2022–2023))
  • 7. (472) Endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (isolering og smittekarantene m.m.) (Prop. 127 L (2022–2023))
  • 8. (473) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot, Anne Kristine Linnestad og Tage Pettersen om å skape et mer demensvennlig samfunn (Dokument 8:260 S (2022–2023))Enst.: Nr. 6–8 sendes helse- og omsorgskomiteen.
  • 9. (474) Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll av besøksforbud) (Prop. 128 L (2022–2023))
  • 10. (475) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot, Ingunn Foss og Jan Tore Sanner om styrket kamp mot negativ sosial kontroll (Dokument 8:258 S (2022–2023))
  • 11. (476) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve om skjerpede reaksjoner mot villmannskjøring (Dokument 8:257 S (2022–2023))Enst.: Nr. 9–11 sendes justiskomiteen.
  • 12. (477) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stine Westrum, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund om en strandsone for alle og styrking av allemannsretten (Dokument 8:254 S (2022–2023))Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.
  • 13. (478) Endringer i sjøloven og skipssikkerhetsloven (elektronisk tinglysing av skip og rettigheter i skip) (Prop. 129 L (2022–2023))Enst.: Sendes næringskomiteen.
  • 14. (479) Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Alfred Jens Bjørlo, Abid Raja og Guri Melby om tryggere fylkesveier og økt nedbetalingstid for bompenger i distriktene (Dokument 8:255 S (2022–2023))Enst.: Sendes transport- og kommunikasjonskomiteen.
  • 15. (480) Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (Prop. 126 L (2022–2023))
  • 16. (481) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen, Dagfinn Henrik Olsen, Christian Tybring-Gjedde og Terje Halleland om kjernekraftforskningssenter for miljøvennlig energi (Dokument 8:256 S (2022–2023))Enst.: Nr. 15 og 16 sendes utdannings- og forskningskomiteen.
  • 17. (482) Endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet) (Prop. 133 L (2022–2023))
  • 18. (483) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen, Terje Halleland, Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Per-Willy Amundsen, Christian Tybring-Gjedde, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati om styrket suverenitet, sysselsetting og energisikkerhet på Svalbard (Dokument 8:253 S (2022–2023))Enst.: Nr. 17 og 18 sendes utenriks- og forsvarskomiteen.

Presidenten []: Ettersom dette er siste møte i Stortinget før sommeren, vil presidenten si noen få ord på slutten av møtet.

Kjære kollegaer, i alle stortingsperioder finner man politiske beslutninger som påvirker historien. Noen perioder utmerker seg likevel mer enn andre, ved at Stortinget vedtar politikk som vil være definerende for mange generasjoner. Vi er inne i en slik periode.

Stortinget var blant de første til å si ja til NATO-medlemskap for Finland og Sverige i fjor. Denne våren ble det vedtatt en historisk og enstemmig støttepakke på 75 mrd. kr over en femårsperiode til Ukraina. Vår solidaritet ble understreket ved at presidenten fikk besøk av Ukrainas parlamentsformann Stefantsjuk, og at han feiret nasjonaldagen sammen med oss.

Det har vært diskutert energi og grunnrenteskatt. Stortinget har også mottatt en viktig og historisk rapport som tar for seg fornorskingen av samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Den skal nå følges opp.

I dag inviterte presidenten, sammen med representantene Asheim og Sem Jacobsen, representanter for de skeive miljøene og Støttegruppa 25. juni til Stortinget for å vise at vi står sammen med dem her i demokratiets hjerte. Denne uken har vi også kommet til viktige milepæler i oppryddingsjobben.

Kjære alle sammen: Jeg ønsker dere noen rolige dager sammen med familien. Det har de hjemme og dere fortjent. Snart blir det også fullt kjør med lokalvalgkamp, og jeg ønsker alle sammen lykke til.

Før møtet heves, vil presidenten gjøre oppmerksom på at Stortingets forhandlinger vil bli gjenopptatt fredag 29. september kl. 13.00.

Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet, og god sommer!

Voteringer

Votering

Masud Gharahkani gjeninntok her presidentplassen.

Trygve Slagsvold Vedum overbragte 7 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Presidenten []: Stortinget går da til votering og voterer først over resterende sak fra gårsdagens kart, dagsorden nr. 99.

Votering i sak nr. 11, debattert 15. juni 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2023 m.m.) (Innst. 487 S (2022–2023), jf. Prop. 121 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 15. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 29 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
  • forslag nr. 4, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre
  • forslag nr. 5, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
  • forslag nr. 6, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
  • forslag nr. 8, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
  • forslag nr. 7, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
  • forslagene nr. 9–11, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
  • forslagene nr. 12 og 13, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre og Venstre
  • forslagene nr. 14 og 15, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
  • forslag nr. 21, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
  • forslagene nr. 22–26, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet
  • forslagene nr. 16–20, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
  • forslag nr. 27, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne
  • forslag nr. 28, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne
  • forslag nr. 29, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Forslag nr. 5 er under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å fjerne subsidier på import av korn.»

Det voteres over forslag nr. 29, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2024, om å innføre et driftsvansketilskudd for å sikre at tungdrevne jordbruksarealer holdes i drift.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2024, om å utrede og innføre et teigbasert arealtilskudd.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke tollvernet ved å gå fra krone- til prosenttoll på tollinjer hvor prosenttoll gir best beskyttelse, med virkning fra 1. januar 2024.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22–26, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta ut melk fra samlet markedsprisstøtte («Gul boks»), slik at melk ikke reguleres etter målpris.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å øke målprisene på melk, poteter, frukt og grønnsaker fra 1. juli 2023.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å heve kvotetaket på kumelk til 1 200 000 liter.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nedtrappingsplan for prisnedskriving av korn til kraftfôr og i årets jordbruksoppgjør redusere prisnedskrivingen med 500 mill. kroner.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere beite-/arealtilskudd i arealsone 1 og 2.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med faglagene og markedsregulator om et forslag om produksjonsregulering på sau, storfe og egg, og legge dette frem i god tid før jordbruksforhandlingene i 2024.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18–20, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å øke andelen økologisk jordbruksareal i Norge til 15 pst. innen 2030.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forkant av neste års jordbruksforhandlinger gå i dialog med faglagene for å utvikle et nytt teigbasert tilskudd med datakart for å sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og enklere administrasjon. Et slikt system må blant annet kunne brukes til å målrette tilskudd mot arealer som ligger brakk.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein kartdatabase som definerer jordbruksareal ned på teignivå, med sikte på eit meir målretta arealtilskot som gir effektiv ressursbruk og betre oppnåing av måla for landbrukspolitikken.»

Votering:

Forslagene fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2024, legge fram en tiltakspakke med mål om, og tilhørende virkemidler for, å redusere jordbruksareal som er ute av drift, til et minimum.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14 og 15, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 med en opptrappingsplan for å nå målet om 50 pst. selvforsyning korrigert for import av fôrråvarer. Opptrappingsplanen skal inneholde føringer for hvordan bytteforholdet mellom kraftfôr og grovfôr skal styrkes i favør av grovfôr.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 sikre at det blir stilt krav om minst 10 pst. innkjøp av norske jordbruksprodukter i offentlig sektor.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en CO2-avgift for norsk landbruk.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 75 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at en styrking av velferdsordninger for bøndene rettes spesielt inn mot unge bønder.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 73 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringa starte arbeid med en ny stortingsmelding om framtidas landbruks- og matsystem, etter modell av EUs mat- og landbruksstrategi «Farm to Fork».»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp sine forpliktelser i henhold til jordbrukets klimaavtale om å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske kostholdsrådene.»

Votering:

Forslagene fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 73 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen som skal fremmes i 2024, foreslå et dyrevelferdstilskudd med kriterier som ligger godt over minimumskravene i holdforskriftene, for at tilskuddsordningen skal bidra til en reell og betydelig forbedring i dyrevelferden i norsk husdyrhold.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2024 redusere overføringene på kap. 1150 med 1,2 mrd. kroner.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 65 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2024, utrede og legge fram forslag om å etablere et pilotprosjekt for et mobilt beitetilbud, som kan utnytte utmarksressurser, skape inntekter til bonden og levere bærekraftige ryddetjenester.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 67 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre oppfølging av Matnasjonen Norge og vurdere nødvendige tiltak for å styrke satsingen på lokalmat.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 60 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.34.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å fjerne subsidier på import av korn.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne – med den foretatte rettelsen – ble med 59 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.34.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, fra og med jordbruksoppgjøret for 2024, starte en utfasing av prisnedskrivingstilskuddet til kraftfôr og andre tilskudd som bidrar til å senke kraftfôrprisen.»

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 76 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.34.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å sikre økt beiting i utmark.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre ble med 56 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremover styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat for å øke selvforsyningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2024, gjennomføre nødvendige grep for å øke norsk produksjon av korn, frukt og grønt betydelig.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et pilotprosjekt for bønder som sliter psykisk, og at dette opprettes innenfor en av de etablerte organisasjonene. Det forutsettes at nødvendige midler tas innenfor budsjettrammen.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.PostFormålKroner
Utgifter
1150Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med1 214 000
fra kr 15 810 000 til kr 14 596 000
50Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond, økes med168 700 000
fra kr 2 058 553 000 til kr 2 227 303 000
70Markedstiltak, kan overføres, reduseres med63 922 000
fra kr 335 100 000 til kr 271 178 000
73Pristilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med57 800 000
fra kr 5 381 935 000 til kr 5 324 135 000
74Direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med20 651 000
fra kr 14 195 545 000 til kr 14 174 894 000
77Utviklingstiltak, kan overføres, reduseres med1 593 000
fra kr 319 861 000 til kr 318 268 000
78Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med23 570 000
fra kr 1 679 065 000 til kr 1 655 495 000

II

Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til det framlagte forslag til jordbruksoppgjør, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2024.

Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet tilslutning til tilrådingen.

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 56 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.51)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, legge fram en strategi for økt selvforsyning og trygg matproduksjon basert på norske ressurser, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet.

IV

Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, utrede hvordan bruk av datakart kan sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og målrette arealtilskudd mot arealer som ligger brakk, som for eksempel et teigbasert tilskudd. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruksforhandlingene i 2024.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

V

Stortinget ber regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 går fra krone- til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.

Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet tilslutning til tilrådingen.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.36.20)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 16. juni 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2023 (Innst. 490 S (2022–2023), jf. Meld. St. 2 (2022–2023), Prop. 117 LS (2022–2023) og Prop. 118 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 65 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Helge Orten på vegne av Høyre
  • forslagene nr. 4–26, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet
  • forslagene nr. 28–42 og nr. 68, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt
  • forslagene nr. 43–52, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre
  • forslagene nr. 53–56, fra Lan Marie Nguyen Berg på vegne av Miljøpartiet De Grønne
  • forslagene nr. 57 og 59–66, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 57, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer

Kap.PostFormålKronerKroner
1H.M. Kongen og H.M. Dronningen
1Apanasje,økes med202 000
fra kr 13 904 000 til kr 14 106 000
50Det kongelige hoff,økes med5 126 000
fra kr 240 008 000 til kr 245 134 000
2H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
1Apanasje,økes med168 000
fra kr 11 572 000 til kr 11 740 000
20Statsministerens kontor
1Driftsutgifter,økes med4 470 000
fra kr 97 084 000 til kr 101 554 000
21Statsrådet
1Driftsutgifter,økes med2 987 000
fra kr 176 589 000 til kr 179 576 000
24Regjeringsadvokaten
1Driftsutgifter,økes med1 646 000
fra kr 112 828 000 til kr 114 474 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med333 000
fra kr 15 600 000 til kr 15 933 000
41Stortinget
1Driftsutgifter,økes med11 728 000
fra kr 1 048 178 000 til kr 1 059 906 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med590 000
fra kr 4 200 000 til kr 4 790 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med5 319 000
fra kr 155 000 000 til kr 160 319 000
70Tilskudd til partigruppene,økes med4 861 000
fra kr 227 600 000 til kr 232 461 000
73Kontingenter, internasjonale delegasjoner,økes med363 000
fra kr 17 000 000 til kr 17 363 000
74Reisetilskudd til skoler,økes med115 000
fra kr 5 400 000 til kr 5 515 000
42Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret
1Driftsutgifter,økes med140 000
fra kr 7 991 000 til kr 8 131 000
43Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen
1Driftsutgifter,økes med1 266 000
fra kr 99 038 000 til kr 100 304 000
44Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
1Driftsutgifter,økes med475 000
fra kr 41 265 000 til kr 41 740 000
45Norges institusjon for menneskerettigheter
1Driftsutgifter,økes med340 000
fra kr 26 857 000 til kr 27 197 000
51Riksrevisjonen
1Driftsutgifter,økes med6 957 000
fra kr 576 820 000 til kr 583 777 000
61Høyesterett
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1 og kap. 411, post 1,økes med4 373 000
fra kr 128 079 000 til kr 132 452 000
100Utenriksdepartementet
1Driftsutgifter,økes med29 033 000
fra kr 2 430 172 000 til kr 2 459 205 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med99 688 000
fra kr 39 868 000 til kr 139 556 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med7 472 000
fra kr 34 166 000 til kr 41 638 000
70Erstatning av skader på utenlandske ambassader,økes med26 000
fra kr 1 220 000 til kr 1 246 000
71Hjelp til norske borgere i utlandet,økes med4 000
fra kr 207 000 til kr 211 000
103Regjeringens representasjon
1Driftsutgifter,økes med2 109 000
fra kr 52 830 000 til kr 54 939 000
104Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
1Driftsutgifter,økes med324 000
fra kr 10 656 000 til kr 10 980 000
115Næringsfremme, kultur og informasjon
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71,økes med509 000
fra kr 23 809 000 til kr 24 318 000
70Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med1 906 000
fra kr 27 803 000 til kr 25 897 000
71Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med4 586 000
fra kr 19 364 000 til kr 14 778 000
116Internasjonale organisasjoner
70Pliktige bidrag,økes med106 000 000
fra kr 1 419 002 000 til kr 1 525 002 000
117EØS-finansieringsordningene
77EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres,økes med257 000 000
fra kr 2 437 000 000 til kr 2 694 000 000
78Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres,økes med193 000 000
fra kr 2 809 000 000 til kr 3 002 000 000
118Utenrikspolitiske satsinger
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med12 035 000
fra kr 97 387 000 til kr 109 422 000
50Norges forskningsråd – utenriksområdet,økes med1 059 000
fra kr 49 600 000 til kr 50 659 000
70Nordområdene, Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med15 695 000
fra kr 201 533 000 til kr 185 838 000
71Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med147 000
fra kr 6 861 000 til kr 7 008 000
72Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med438 000
fra kr 20 518 000 til kr 20 956 000
73Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med243 000
fra kr 11 385 000 til kr 11 628 000
74Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.,økes med646 000
fra kr 30 228 000 til kr 30 874 000
140Utenriksdepartementet
1Driftsutgifter,økes med17 697 000
fra kr 1 732 968 000 til kr 1 750 665 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med2 720 000
fra kr 138 383 000 til kr 141 103 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med5 607 000
fra kr 38 077 000 til kr 43 684 000
141Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1Driftsutgifter,økes med2 939 000
fra kr 307 629 000 til kr 310 568 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med824 000
fra kr 38 569 000 til kr 39 393 000
144Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1Driftsutgifter,økes med671 000
fra kr 55 422 000 til kr 56 093 000
150Humanitær bistand
70Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,reduseres med50 000 000
fra kr 5 101 289 000 til kr 5 051 289 000
151Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
74Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,økes med10 300 000
fra kr 364 700 000 til kr 375 000 000
159Regionbevilgninger
70Midtøsten, kan overføres,reduseres med33 000 000
fra kr 577 011 000 til kr 544 011 000
71Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med15 000 000
fra kr 537 634 000 til kr 522 634 000
72Afghanistan, kan overføres,økes med50 000 000
fra kr 445 241 000 til kr 495 241 000
73Ukraina og naboland, kan overføres,reduseres med730 000 000
fra kr 9 470 000 000 til kr 8 740 000 000
75Afrika, kan overføres,økes med33 000 000
fra kr 2 981 193 000 til kr 3 014 193 000
160Helse
70Helse, kan overføres,reduseres med20 000
fra kr 3 720 797 000 til kr 3 720 777 000
161Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70Utdanning, kan overføres,økes med399 960 000
fra kr 1 096 798 000 til kr 1 496 758 000
170Sivilt samfunn
70Sivilt samfunn, kan overføres,økes med300 000 000
fra kr 2 570 665 000 til kr 2 870 665 000
171FNs utviklingsarbeid
71FNs barnefond (UNICEF),økes med30 000 000
fra kr 480 600 000 til kr 510 600 000
73FN og multilateralt samarbeid, kan overføres,reduseres med1 500 000
fra kr 11 099 000 til kr 9 599 000
172Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
70Verdensbanken, kan overføres,økes med19 100 000
fra kr 1 676 318 000 til kr 1 695 418 000
71Regionale banker og fond, kan overføres,økes med17 100 000
fra kr 988 451 000 til kr 1 005 551 000
73Gjeldslette, kan overføres,økes med24 400 000
fra kr 389 578 000 til kr 413 978 000
179Flyktningtiltak i Norge
21Spesielle driftsutgifter,økes med3 278 348 000
fra kr 1 650 476 000 til kr 4 928 824 000
200Kunnskapsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med5 076 000
fra kr 382 130 000 til kr 387 206 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med313 000
fra kr 11 935 000 til kr 12 248 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med3 611 000
fra kr 3 233 000 til kr 6 844 000
201Analyse og kunnskapsgrunnlag
21Spesielle driftsutgifter,økes med5 384 000
fra kr 280 159 000 til kr 285 543 000
220Utdanningsdirektoratet
1Driftsutgifter,økes med3 774 000
fra kr 386 324 000 til kr 390 098 000
21Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med4 249 000
fra kr 206 103 000 til kr 210 352 000
70Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med1 641 000
fra kr 76 819 000 til kr 78 460 000
221Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1Driftsutgifter,økes med194 000
fra kr 16 141 000 til kr 16 335 000
222Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1Driftsutgifter,økes med1 464 000
fra kr 127 597 000 til kr 129 061 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med60 000
fra kr 1 756 000 til kr 1 816 000
223Diamanten skole
1Driftsutgifter,økes med264 000
fra kr 27 121 000 til kr 27 385 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med12 000
fra kr 352 000 til kr 364 000
224Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
70Freds- og menneskerettighetssentre,økes med18 128 000
fra kr 113 658 000 til kr 131 786 000
71Det europeiske Wergelandsenteret,økes med256 000
fra kr 12 004 000 til kr 12 260 000
225Tiltak i grunnopplæringen
1Driftsutgifter,økes med553 000
fra kr 22 692 000 til kr 23 245 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med2 515 000
fra kr 117 768 000 til kr 120 283 000
60Tilskudd til landslinjer,økes med5 844 000
fra kr 250 311 000 til kr 256 155 000
63Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres,økes med2 687 000
fra kr 115 074 000 til kr 117 761 000
64Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,økes med148 914 000
fra kr 124 967 000 til kr 273 881 000
66Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme,økes med371 000
fra kr 15 886 000 til kr 16 257 000
67Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk,økes med224 000
fra kr 9 577 000 til kr 9 801 000
68Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen,økes med7 445 000
fra kr 318 886 000 til kr 326 331 000
69Tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring,økes med22 633 000
fra kr 969 456 000 til kr 992 089 000
74Prosjekttilskudd,økes med152 000
fra kr 7 110 000 til kr 7 262 000
75Grunntilskudd,økes med3 248 000
fra kr 101 736 000 til kr 104 984 000
226Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med728 027 000
fra kr 1 075 393 000 til kr 1 803 420 000
22Videreutdanning for lærere og skoleledere,økes med32 035 000
fra kr 1 570 634 000 til kr 1 602 669 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med755 000
fra kr 22 000 000 til kr 22 755 000
61Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere,økes med1 484 000
fra kr 63 552 000 til kr 65 036 000
71Tilskudd til vitensentre,økes med2 015 000
fra kr 94 351 000 til kr 96 366 000
227Tilskudd til særskilte skoler
63Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med976 000
fra kr 41 808 000 til kr 42 784 000
78Tilskudd,økes med3 855 000
fra kr 180 469 000 til kr 184 324 000
228Tilskudd til private skoler mv.
70Private grunnskoler, overslagsbevilgning,økes med75 079 000
fra kr 3 515 056 000 til kr 3 590 135 000
71Private videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med41 122 000
fra kr 1 925 246 000 til kr 1 966 368 000
72Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning,økes med3 075 000
fra kr 143 980 000 til kr 147 055 000
73Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning,økes med2 618 000
fra kr 122 571 000 til kr 125 189 000
74Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning,økes med377 000
fra kr 17 638 000 til kr 18 015 000
75Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning,økes med9 287 000
fra kr 434 808 000 til kr 444 095 000
76Andre private skoler, overslagsbevilgning,økes med4 328 000
fra kr 62 182 000 til kr 66 510 000
77Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning,økes med691 000
fra kr 32 353 000 til kr 33 044 000
78Kompletterende undervisning,økes med531 000
fra kr 24 869 000 til kr 25 400 000
79Toppidrett,økes med1 660 000
fra kr 77 715 000 til kr 79 375 000
81Elevutveksling til utlandet,økes med47 000
fra kr 2 199 000 til kr 2 246 000
82Kapital- og husleietilskudd til private skoler,økes med11 551 000
fra kr 72 619 000 til kr 84 170 000
84Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen ved private skoler,økes med1 243 000
fra kr 58 200 000 til kr 59 443 000
22922. juli-senteret
1Driftsutgifter,økes med326 000
fra kr 22 067 000 til kr 22 393 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med7 551 000
fra kr 30 600 000 til kr 38 151 000
230Statlig spesialpedagogisk tjeneste
1Driftsutgifter,økes med15 370 000
fra kr 587 286 000 til kr 602 656 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med540 000
fra kr 25 659 000 til kr 26 199 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med347 000
fra kr 10 108 000 til kr 10 455 000
231Barnehager
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med11 122 000
fra kr 788 994 000 til kr 800 116 000
63Tilskudd til tiltak for å styrke språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage,økes med4 769 000
fra kr 204 278 000 til kr 209 047 000
66Tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn,økes med514 000
fra kr 22 008 000 til kr 22 522 000
70Tilskudd til svømming i barnehagene,økes med1 587 000
fra kr 74 283 000 til kr 75 870 000
240Fagskoler
60Driftstilskudd til fagskoler,økes med27 959 000
fra kr 1 197 585 000 til kr 1 225 544 000
61Utviklingsmidler til fagskoler, kan overføres,økes med1 215 000
fra kr 52 038 000 til kr 53 253 000
241Felles tiltak for fagskoler
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med480 000
fra kr 23 354 000 til kr 23 834 000
242Norges grønne fagskole – Vea
1Driftsutgifter,økes med100 000
fra kr 31 392 000 til kr 31 492 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med47 000
fra kr 1 365 000 til kr 1 412 000
253Folkehøyskoler
70Tilskudd til folkehøyskoler,økes med22 637 000
fra kr 1 059 818 000 til kr 1 082 455 000
71Tilskudd til Folkehøgskolerådet,økes med122 000
fra kr 5 692 000 til kr 5 814 000
72Tilskudd til Nordiska folkhögskolan,økes med16 000
fra kr 747 000 til kr 763 000
254Studieforbund mv.
70Tilskudd til studieforbund,økes med1 553 000
fra kr 72 719 000 til kr 74 272 000
73Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner,økes med75 000
fra kr 3 517 000 til kr 3 592 000
256Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
1Driftsutgifter,økes med4 387 000
fra kr 433 017 000 til kr 437 404 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med191 000
fra kr 8 926 000 til kr 9 117 000
257Kompetanseprogrammet
21Spesielle driftsutgifter,økes med159 000
fra kr 7 442 000 til kr 7 601 000
70Tilskudd, kan overføres,reduseres med20 701 000
fra kr 201 253 000 til kr 180 552 000
258Tiltak for livslang læring
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med32 321 000
fra kr 129 317 000 til kr 96 996 000
260Universiteter og høyskoler
50Statlige universiteter og høyskoler,økes med1 022 447 000
fra kr 40 600 307 000 til kr 41 622 754 000
70Private høyskoler,økes med47 140 000
fra kr 2 201 455 000 til kr 2 248 595 000
270Studentvelferd
74Tilskudd til velferdsarbeid mv.,økes med1 973 000
fra kr 81 846 000 til kr 83 819 000
75Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,økes med18 612 000
fra kr 871 368 000 til kr 889 980 000
271Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
1Driftsutgifter,økes med4 771 000
fra kr 115 236 000 til kr 120 007 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med101 000
fra kr 4 106 000 til kr 4 207 000
272Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning
51Tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med5 700 000
fra kr 96 547 000 til kr 90 847 000
52Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med20 000 000
fra kr 263 228 000 til kr 283 228 000
71Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 51,reduseres med14 891 000
fra kr 125 868 000 til kr 110 977 000
273Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt
50Virksomhetskostnader,økes med8 550 000
fra kr 182 910 000 til kr 191 460 000
274Universitetssenteret på Svalbard
70Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med3 380 000
fra kr 158 265 000 til kr 161 645 000
275Tiltak for høyere utdanning og forskning
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med3 842 000
fra kr 186 077 000 til kr 189 919 000
70Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med1 656 000
fra kr 77 524 000 til kr 79 180 000
284De nasjonale forskningsetiske komiteene
1Driftsutgifter,økes med280 000
fra kr 20 119 000 til kr 20 399 000
285Norges forskningsråd
52Langsiktig, grunnleggende forskning,økes med37 540 000
fra kr 1 757 574 000 til kr 1 795 114 000
53Sektorovergripende og strategiske satsinger,økes med71 430 000
fra kr 1 939 694 000 til kr 2 011 124 000
54Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse,økes med16 823 000
fra kr 787 609 000 til kr 804 432 000
55Virksomhetskostnader,økes med25 139 000
fra kr 744 217 000 til kr 769 356 000
286Regionale forskningsfond
60Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning,økes med2 850 000
fra kr 122 087 000 til kr 124 937 000
287Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter
57Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter,økes med5 067 000
fra kr 234 990 000 til kr 240 057 000
288Internasjonale samarbeidstiltak
21Spesielle driftsutgifter,økes med1 004 000
fra kr 48 317 000 til kr 49 321 000
72Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,økes med31 843 000
fra kr 312 386 000 til kr 344 229 000
73EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,økes med56 212 000
fra kr 3 657 681 000 til kr 3 713 893 000
74EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett,økes med8 360 000
fra kr 972 334 000 til kr 980 694 000
75UNESCO-kontingent,økes med2 500 000
fra kr 21 057 000 til kr 23 557 000
76UNESCO-formål,økes med96 000
fra kr 4 481 000 til kr 4 577 000
289Vitenskapelige priser
51Holbergprisen,økes med373 000
fra kr 17 474 000 til kr 17 847 000
71Abelprisen,økes med362 000
fra kr 16 968 000 til kr 17 330 000
72Kavliprisen,økes med248 000
fra kr 11 605 000 til kr 11 853 000
300Kultur- og likestillingsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med1 854 000
fra kr 184 961 000 til kr 186 815 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med25 000
fra kr 1 180 000 til kr 1 205 000
78Tilskudd til priser og konkurranser m.m.,økes med222 000
fra kr 10 380 000 til kr 10 602 000
79Til disposisjon,økes med9 561 000
fra kr 12 200 000 til kr 21 761 000
315Frivillighetsformål
21Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med4 781 000
fra kr 10 230 000 til kr 5 449 000
60Tilskudd til frivilligsentraler,økes med23 166 000
fra kr 221 280 000 til kr 244 446 000
61Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser,reduseres med515 000 000
fra kr 770 000 000 til kr 255 000 000
70Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner,økes med43 252 000
fra kr 2 025 000 000 til kr 2 068 252 000
73Tilskudd til studieforbund m.m.,økes med3 656 000
fra kr 171 165 000 til kr 174 821 000
78Frivillighetstiltak,økes med5 456 000
fra kr 21 350 000 til kr 26 806 000
82Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,økes med70 808 000
fra kr 300 000 000 til kr 370 808 000
86Idrettstiltak,økes med2 749 000
fra kr 35 080 000 til kr 37 829 000
320Norsk kulturråd
1Driftsutgifter,økes med1 923 000
fra kr 199 202 000 til kr 201 125 000
51Fond for lyd og bilde,økes med1 048 000
fra kr 49 080 000 til kr 50 128 000
55Norsk kulturfond,økes med12 000
fra kr 936 910 000 til kr 936 922 000
71Statsstipend,økes med141 000
fra kr 6 600 000 til kr 6 741 000
72Kunstnerstipend m.m., kan overføres,økes med5 695 000
fra kr 266 620 000 til kr 272 315 000
73Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning,økes med3 574 000
fra kr 167 330 000 til kr 170 904 000
74Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.,økes med10 848 000
fra kr 353 405 000 til kr 364 253 000
75Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med17 546 000
fra kr 285 415 000 til kr 302 961 000
322Bygg og offentlige rom
1Driftsutgifter,økes med258 000
fra kr 29 491 000 til kr 29 749 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med860 000
fra kr 41 140 000 til kr 42 000 000
50Kunst i offentlige rom,økes med251 000
fra kr 11 750 000 til kr 12 001 000
70Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med2 700 000
fra kr 476 600 000 til kr 479 300 000
323Musikk og scenekunst
1Driftsutgifter,økes med1 333 000
fra kr 100 556 000 til kr 101 889 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med1 374 000
fra kr 66 046 000 til kr 67 420 000
22Forsvarets musikk,økes med1 127 000
fra kr 52 745 000 til kr 53 872 000
60Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge,økes med556 000
fra kr 23 830 000 til kr 24 386 000
70Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med64 606 000
fra kr 2 673 595 000 til kr 2 738 201 000
325Allmenne kulturformål
1Driftsutgifter,økes med1 177 000
fra kr 76 079 000 til kr 77 256 000
21Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med606 000
fra kr 28 389 000 til kr 28 995 000
52Norges forskningsråd,økes med325 000
fra kr 15 205 000 til kr 15 530 000
71Kultur som næring,økes med447 000
fra kr 20 940 000 til kr 21 387 000
72Kultursamarbeid i nordområdene,økes med280 000
fra kr 13 130 000 til kr 13 410 000
73Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024,økes med705 000
fra kr 33 000 000 til kr 33 705 000
75EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,økes med2 091 000
fra kr 97 900 000 til kr 99 991 000
78Barne- og ungdomstiltak,økes med18 283 000
fra kr 60 045 000 til kr 78 328 000
82Nobels Fredssenter,økes med755 000
fra kr 35 330 000 til kr 36 085 000
86Talentutvikling,økes med1 180 000
fra kr 55 235 000 til kr 56 415 000
326Språk- og bibliotekformål
1Driftsutgifter,økes med11 190 000
fra kr 771 155 000 til kr 782 345 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med367 000
fra kr 17 188 000 til kr 17 555 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med1 916 000
fra kr 55 838 000 til kr 57 754 000
73Språktiltak,økes med755 000
fra kr 35 365 000 til kr 36 120 000
74Det Norske Samlaget,økes med471 000
fra kr 22 065 000 til kr 22 536 000
75Tilskudd til ordboksarbeid,økes med295 000
fra kr 13 790 000 til kr 14 085 000
80Bibliotek- og litteraturtiltak,økes med2 057 000
fra kr 96 290 000 til kr 98 347 000
327Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
1Driftsutgifter,økes med944 000
fra kr 78 053 000 til kr 78 997 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med94 000
fra kr 4 410 000 til kr 4 504 000
70Utenlandske krigsgraver i Norge,økes med87 000
fra kr 4 095 000 til kr 4 182 000
71Tilskudd til regionale pilegrimssentre,økes med184 000
fra kr 8 630 000 til kr 8 814 000
328Museer m.m.
70Det nasjonale museumsnettverket,økes med39 773 000
fra kr 2 299 840 000 til kr 2 339 613 000
78Andre museums- og kulturverntiltak,økes med6 281 000
fra kr 83 375 000 til kr 89 656 000
329Arkivformål
1Driftsutgifter,økes med19 388 000
fra kr 414 658 000 til kr 434 046 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med106 000
fra kr 4 971 000 til kr 5 077 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med7 817 000
fra kr 63 610 000 til kr 55 793 000
78Arkivtiltak,økes med205 000
fra kr 9 610 000 til kr 9 815 000
334Film- og dataspillformål
1Driftsutgifter,økes med3 258 000
fra kr 126 449 000 til kr 129 707 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med149 000
fra kr 6 998 000 til kr 7 147 000
50Filmfondet,reduseres med4 739 000
fra kr 625 550 000 til kr 620 811 000
72Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres,økes med844 000
fra kr 39 500 000 til kr 40 344 000
73Regionale filmvirksomheter, kan overføres,økes med2 448 000
fra kr 114 620 000 til kr 117 068 000
75Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres,økes med428 000
fra kr 20 060 000 til kr 20 488 000
78Film- og dataspilltiltak,reduseres med1 544 000
fra kr 30 725 000 til kr 29 181 000
335Medieformål
1Driftsutgifter,reduseres med1 570 000
fra kr 59 277 000 til kr 57 707 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med63 000
fra kr 2 956 000 til kr 3 019 000
71Mediestøtte,økes med9 868 000
fra kr 461 985 000 til kr 471 853 000
73Medietiltak,økes med2 981 000
fra kr 22 530 000 til kr 25 511 000
74Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres,økes med475 000
fra kr 22 240 000 til kr 22 715 000
79Norsk rikskringkasting AS – NRK,økes med145 669 000
fra kr 6 819 970 000 til kr 6 965 639 000
337Kompensasjons- og vederlagsordninger
70Kompensasjon for kopiering til privat bruk,økes med1 166 000
fra kr 54 600 000 til kr 55 766 000
71Vederlagsordninger mv., kan overføres,økes med5 563 000
fra kr 260 430 000 til kr 265 993 000
339Pengespill, lotterier og stiftelser
1Driftsutgifter,økes med1 272 000
fra kr 96 333 000 til kr 97 605 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med134 000
fra kr 6 282 000 til kr 6 416 000
350Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
1Driftsutgifter,økes med266 000
fra kr 26 496 000 til kr 26 762 000
351Likestilling
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med2 441 000
fra kr 20 659 000 til kr 23 100 000
70Tilskudd til likestilling,økes med1 657 000
fra kr 54 165 000 til kr 55 822 000
72Kjønns- og seksualitetsmangfold,reduseres med1 194 000
fra kr 37 750 000 til kr 36 556 000
73Likestillingssentre,økes med1 471 000
fra kr 22 060 000 til kr 23 531 000
352Nedsatt funksjonsevne
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med442 000
fra kr 20 682 000 til kr 21 124 000
70Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med8 721 000
fra kr 253 820 000 til kr 262 541 000
71Universell utforming og økt tilgjengelighet, kan nyttes under post 21,økes med686 000
fra kr 32 095 000 til kr 32 781 000
72Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet,økes med650 000
fra kr 30 440 000 til kr 31 090 000
353Likestillings- og diskrimineringsombudet
50Basisbevilgning,økes med1 135 000
fra kr 50 195 000 til kr 51 330 000
400Justis- og beredskapsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med4 058 000
fra kr 518 368 000 til kr 522 426 000
23Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med3 556 000
fra kr 35 392 000 til kr 38 948 000
50Norges forskningsråd,økes med1 312 000
fra kr 61 432 000 til kr 62 744 000
70Overføringer til private,økes med402 000
fra kr 18 811 000 til kr 19 213 000
71Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med381 000
fra kr 17 857 000 til kr 18 238 000
410Domstolene
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1 og kap. 411, post 1,økes med110 417 000
fra kr 2 840 398 000 til kr 2 950 815 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med2 165 000
fra kr 101 354 000 til kr 103 519 000
22Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres,økes med61 000
fra kr 2 850 000 til kr 2 911 000
411Domstoladministrasjonen
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1 og kap. 410, post 1,økes med1 186 000
fra kr 82 700 000 til kr 83 886 000
414Forliksråd og andre domsutgifter
1Driftsutgifter,økes med32 941 000
fra kr 284 846 000 til kr 317 787 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med895 000
fra kr 41 902 000 til kr 42 797 000
430Kriminalomsorgen
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 431, post 1,økes med112 402 000
fra kr 5 105 958 000 til kr 5 218 360 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 430, post 1,økes med2 316 000
fra kr 108 410 000 til kr 110 726 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med13 608 000
fra kr 46 849 000 til kr 60 457 000
60Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres,økes med2 685 000
fra kr 114 991 000 til kr 117 676 000
70Tilskudd,økes med879 000
fra kr 41 172 000 til kr 42 051 000
431Kriminalomsorgsdirektoratet
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 1,økes med1 511 000
fra kr 148 125 000 til kr 149 636 000
432Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
1Driftsutgifter,økes med1 492 000
fra kr 225 241 000 til kr 226 733 000
433Konfliktrådet
1Driftsutgifter,økes med1 106 000
fra kr 140 546 000 til kr 141 652 000
60Tilskudd til kommuner, kan overføres,økes med245 000
fra kr 10 514 000 til kr 10 759 000
70Tilskudd,økes med584 000
fra kr 27 349 000 til kr 27 933 000
440Politiet
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1 og kap. 443, post 1,økes med856 207 000
fra kr 19 520 757 000 til kr 20 376 964 000
22Søk etter antatt omkomne, kan overføres,reduseres med6 783 000
fra kr 10 142 000 til kr 3 359 000
23Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål,økes med743 000
fra kr 34 800 000 til kr 35 543 000
25Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning,økes med163 178 000
fra kr 104 350 000 til kr 267 528 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med8 525 000
fra kr 80 842 000 til kr 89 367 000
46Investeringer i Schengen IKT-systemer, kan overføres,reduseres med113 406 000
fra kr 501 084 000 til kr 387 678 000
48Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, kan overføres,reduseres med170 000
fra kr 14 070 000 til kr 13 900 000
70Tilskudd,økes med1 119 000
fra kr 52 402 000 til kr 53 521 000
71Tilskudd Justismuseet,økes med176 000
fra kr 8 237 000 til kr 8 413 000
73Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,reduseres med12 700 000
fra kr 657 190 000 til kr 644 490 000
74Midlertidig destruksjonspant for enkelte typer halvautomatiske rifler,økes med1 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 2 000 000
441Politidirektoratet
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1,økes med6 012 000
fra kr 389 156 000 til kr 395 168 000
442Politihøgskolen
1Driftsutgifter,økes med20 591 000
fra kr 654 870 000 til kr 675 461 000
443Påtalemyndigheten i politiet
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1,økes med19 885 000
fra kr 1 432 401 000 til kr 1 452 286 000
444Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
1Driftsutgifter,økes med29 082 000
fra kr 1 298 959 000 til kr 1 328 041 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med77 288 000
fra kr 95 822 000 til kr 173 110 000
445Den høyere påtalemyndighet
1Driftsutgifter,økes med11 633 000
fra kr 317 319 000 til kr 328 952 000
446Den militære påtalemyndighet
1Driftsutgifter,økes med864 000
fra kr 9 329 000 til kr 10 193 000
448Grensekommissæren
1Driftsutgifter,økes med107 000
fra kr 6 104 000 til kr 6 211 000
451Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1Driftsutgifter,økes med32 535 000
fra kr 1 193 569 000 til kr 1 226 104 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med533 000
fra kr 24 940 000 til kr 25 473 000
22Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres,økes med11 301 000
fra kr 529 093 000 til kr 540 394 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med82 844 000
fra kr 132 415 000 til kr 215 259 000
70Overføringer til private,økes med155 000
fra kr 7 278 000 til kr 7 433 000
452Sentral krisehåndtering
1Driftsutgifter,økes med409 000
fra kr 27 916 000 til kr 28 325 000
453Sivil klareringsmyndighet
1Driftsutgifter,økes med655 000
fra kr 57 829 000 til kr 58 484 000
454Redningshelikoptertjenesten
1Driftsutgifter,økes med27 936 000
fra kr 893 601 000 til kr 921 537 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med385 531 000
fra kr 1 867 529 000 til kr 1 481 998 000
455Redningstjenesten
1Driftsutgifter,økes med2 820 000
fra kr 138 623 000 til kr 141 443 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med639 000
fra kr 29 928 000 til kr 30 567 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med224 000
fra kr 6 522 000 til kr 6 746 000
71Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten,økes med26 556 000
fra kr 72 832 000 til kr 99 388 000
72Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester,økes med2 729 000
fra kr 127 781 000 til kr 130 510 000
73Tilskudd til Redningsselskapet,økes med2 812 000
fra kr 131 676 000 til kr 134 488 000
457Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1Driftsutgifter,økes med6 357 000
fra kr 429 234 000 til kr 435 591 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med921 000
fra kr 25 990 000 til kr 26 911 000
460Spesialenheten for politisaker
1Driftsutgifter,økes med659 000
fra kr 61 861 000 til kr 62 520 000
466Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1Driftsutgifter,økes med37 440 000
fra kr 1 293 172 000 til kr 1 330 612 000
467Norsk Lovtidend
1Driftsutgifter,økes med1 941 000
fra kr 8 125 000 til kr 10 066 000
468Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1Driftsutgifter,økes med215 000
fra kr 22 864 000 til kr 23 079 000
469Vergemålsordningen
1Driftsutgifter,økes med2 065 000
fra kr 269 647 000 til kr 271 712 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med1 970 000
fra kr 92 239 000 til kr 94 209 000
470Fri rettshjelp
1Driftsutgifter,økes med24 094 000
fra kr 791 218 000 til kr 815 312 000
72Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak,økes med1 479 000
fra kr 69 265 000 til kr 70 744 000
471Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
71Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning,økes med2 636 000
fra kr 123 392 000 til kr 126 028 000
72Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning,økes med32 334 000
fra kr 69 143 000 til kr 101 477 000
73Stortingets rettferdsvederlagsordning,økes med643 000
fra kr 30 122 000 til kr 30 765 000
473Statens sivilrettsforvaltning
1Driftsutgifter,økes med760 000
fra kr 78 505 000 til kr 79 265 000
70Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med9 197 000
fra kr 430 604 000 til kr 439 801 000
475Bobehandling
1Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med3 554 000
fra kr 116 704 000 til kr 120 258 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med180 000
fra kr 8 411 000 til kr 8 591 000
480Svalbardbudsjettet
50Tilskudd,økes med16 594 000
fra kr 376 407 000 til kr 393 001 000
481Samfunnet Jan Mayen
1Driftsutgifter,økes med990 000
fra kr 58 120 000 til kr 59 110 000
490Utlendingsdirektoratet
1Driftsutgifter,økes med24 554 000
fra kr 1 200 086 000 til kr 1 224 640 000
21Spesielle driftsutgifter, asylmottak,økes med2 077 867 000
fra kr 1 253 819 000 til kr 3 331 686 000
22Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse,økes med7 195 000
fra kr 21 862 000 til kr 29 057 000
23Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres,økes med142 000
fra kr 6 671 000 til kr 6 813 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med1 296 000
fra kr 37 783 000 til kr 39 079 000
46Investeringer i Schengen IKT-systemer, kan overføres,økes med2 513 000
fra kr 73 235 000 til kr 75 748 000
60Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med220 205 000
fra kr 464 246 000 til kr 684 451 000
70Stønader til beboere i asylmottak,økes med488 380 000
fra kr 205 810 000 til kr 694 190 000
71Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer,økes med4 331 000
fra kr 8 947 000 til kr 13 278 000
72Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,økes med7 769 000
fra kr 25 316 000 til kr 33 085 000
73Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,økes med425 000
fra kr 19 903 000 til kr 20 328 000
74Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres,økes med1 200 000
fra kr 56 198 000 til kr 57 398 000
75Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,økes med2 857 000
fra kr 30 293 000 til kr 33 150 000
76Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres,økes med567 000
fra kr 26 524 000 til kr 27 091 000
491Utlendingsnemnda
1Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,økes med3 171 000
fra kr 275 292 000 til kr 278 463 000
21Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,økes med156 000
fra kr 7 259 000 til kr 7 415 000
500Kommunal- og distriktsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med949 000
fra kr 442 309 000 til kr 443 258 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med1 829 000
fra kr 85 641 000 til kr 87 470 000
23Husleie for fellesarealer m.m.,økes med2 648 000
fra kr 123 989 000 til kr 126 637 000
25Nytt regjeringskvartal, prosjektstyring, kan overføres,økes med130 000
fra kr 4 259 000 til kr 4 389 000
27Sak- og arkivløsning, kan overføres,økes med1 238 000
fra kr 40 652 000 til kr 41 890 000
30Nytt regjeringskvartal, ombygging av Ring 1, kan overføres,økes med7 034 000
fra kr 205 000 000 til kr 212 034 000
50Forskningsprogrammer,økes med1 321 000
fra kr 61 830 000 til kr 63 151 000
70Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med68 000
fra kr 3 188 000 til kr 3 256 000
502Tariffavtalte avsetninger mv.
72Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene,økes med5 000 000
fra kr 34 050 000 til kr 39 050 000
505Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1Driftsutgifter,økes med14 000 000
fra kr 41 000 000 til kr 55 000 000
90Utlån, overslagsbevilgning,økes med12 100 000 000
fra kr 14 400 000 000 til kr 26 500 000 000
507Gruppelivsforsikring
1Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med30 000 000
fra kr 270 000 000 til kr 240 000 000
510Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1Driftsutgifter,økes med18 972 000
fra kr 697 588 000 til kr 716 560 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med1 531 000
fra kr 71 687 000 til kr 73 218 000
22Fellesutgifter,økes med3 049 000
fra kr 142 771 000 til kr 145 820 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med7 302 000
fra kr 96 237 000 til kr 103 539 000
46Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres,økes med411 000
fra kr 11 977 000 til kr 12 388 000
525Statsforvalterne
1Driftsutgifter,økes med32 299 000
fra kr 1 931 161 000 til kr 1 963 460 000
530Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med8 000 000
fra kr 87 000 000 til kr 95 000 000
33Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,økes med650 000 000
fra kr 2 505 950 000 til kr 3 155 950 000
36Kunstnerisk utsmykking, kan overføres,reduseres med33 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 1 000 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med138 000 000
fra kr 726 500 000 til kr 588 500 000
531Eiendommer til kongelige formål
1Driftsutgifter,økes med640 000
fra kr 30 129 000 til kr 30 769 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med4 651 000
fra kr 39 304 000 til kr 34 653 000
533Eiendommer utenfor husleieordningen
1Driftsutgifter,økes med724 000
fra kr 26 470 000 til kr 27 194 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med29 500 000
fra kr 35 000 000 til kr 5 500 000
540Digitaliseringsdirektoratet
1Driftsutgifter,økes med1 992 000
fra kr 150 766 000 til kr 152 758 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med271 000
fra kr 12 683 000 til kr 12 954 000
23Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med21 832 000
fra kr 319 870 000 til kr 341 702 000
25Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med10 500 000
fra kr 123 980 000 til kr 113 480 000
26StimuLab, kan overføres,økes med150 000
fra kr 4 925 000 til kr 5 075 000
27Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres,økes med803 000
fra kr 26 375 000 til kr 27 178 000
71IT-standardisering,økes med19 000
fra kr 867 000 til kr 886 000
541IT- og ekompolitikk
22Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med11 521 000
fra kr 15 007 000 til kr 26 528 000
50Forskningsprogrammer,økes med2 783 000
fra kr 130 302 000 til kr 133 085 000
60Bredbåndsutbygging,økes med8 467 000
fra kr 362 685 000 til kr 371 152 000
70Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22,økes med842 000
fra kr 39 433 000 til kr 40 275 000
542Internasjonalt samarbeid
70Internasjonale program, kan overføres,økes med7 623 000
fra kr 356 897 000 til kr 364 520 000
543Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
1Driftsutgifter, kan overføres,økes med3 025 000
fra kr 244 454 000 til kr 247 479 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med536 000
fra kr 15 607 000 til kr 16 143 000
70Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,reduseres med16 094 000
fra kr 182 866 000 til kr 166 772 000
71Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres,økes med220 000
fra kr 10 284 000 til kr 10 504 000
545Datatilsynet
1Driftsutgifter,økes med806 000
fra kr 78 127 000 til kr 78 933 000
546Personvernnemnda
1Driftsutgifter,økes med16 000
fra kr 2 641 000 til kr 2 657 000
553Regional- og distriktsutvikling
61Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med5 330 000
fra kr 763 728 000 til kr 769 058 000
63Interreg og Arktis 2030,reduseres med23 125 000
fra kr 101 730 000 til kr 78 605 000
64(Ny) Pilot nærtjenestesentre,bevilges med10 000 000
65Omstilling,økes med2 499 000
fra kr 64 190 000 til kr 66 689 000
66Bygdevekstavtaler, kan overføres,økes med590 000
fra kr 25 264 000 til kr 25 854 000
69Mobilisering til forskningsbasert innovasjon,økes med1 366 000
fra kr 58 503 000 til kr 59 869 000
71Investeringstilskudd for store grønne investeringer,økes med2 136 000
fra kr 100 000 000 til kr 102 136 000
74Klynger og innovasjon,økes med1 157 000
fra kr 54 159 000 til kr 55 316 000
76Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres,økes med388 000
fra kr 18 150 000 til kr 18 538 000
554Kompetansesenter for distriktsutvikling
1Driftsutgifter,økes med319 000
fra kr 33 790 000 til kr 34 109 000
73Merkur, kan overføres,økes med1 310 000
fra kr 61 310 000 til kr 62 620 000
560Samiske formål
50Samisk språk, kultur og samfunnsliv,økes med12 407 000
fra kr 592 114 000 til kr 604 521 000
51Divvun,økes med171 000
fra kr 8 003 000 til kr 8 174 000
55Samisk høgskole,økes med123 000
fra kr 5 777 000 til kr 5 900 000
563Internasjonalt reindriftssenter
1Driftsutgifter,økes med67 000
fra kr 6 276 000 til kr 6 343 000
567Nasjonale minoriteter
60Romer, kan overføres,økes med152 000
fra kr 6 508 000 til kr 6 660 000
70Nasjonale minoriteter, kan overføres,økes med180 000
fra kr 8 430 000 til kr 8 610 000
72Det Mosaiske Trossamfund,økes med225 000
fra kr 10 511 000 til kr 10 736 000
73Kvensk språk og kultur, kan overføres,økes med233 000
fra kr 10 923 000 til kr 11 156 000
74Kultur- og ressurssenter for norske romer,økes med367 000
fra kr 17 168 000 til kr 17 535 000
75Romanifolket/taterne, kan overføres,økes med117 000
fra kr 5 474 000 til kr 5 591 000
571Rammetilskudd til kommuner
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med2 467 000
fra kr 24 942 000 til kr 22 475 000
60Innbyggertilskudd,økes med4 143 060 000
fra kr 156 459 938 000 til kr 160 602 998 000
572Rammetilskudd til fylkeskommuner
60Innbyggertilskudd,økes med1 532 600 000
fra kr 42 860 056 000 til kr 44 392 656 000
573Kommunestruktur
62Delingskostnader,reduseres med200 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 0
575Ressurskrevende tjenester
60Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning,økes med197 125 000
fra kr 11 658 513 000 til kr 11 855 638 000
61Tilleggskompensasjon,økes med1 400 000
fra kr 82 800 000 til kr 84 200 000
577Tilskudd til de politiske partier
1Driftsutgifter,økes med187 000
fra kr 7 478 000 til kr 7 665 000
70Sentrale organisasjoner,økes med11 859 000
fra kr 321 133 000 til kr 332 992 000
71Kommunale organisasjoner,økes med739 000
fra kr 34 590 000 til kr 35 329 000
73Fylkesorganisasjoner,økes med1 614 000
fra kr 75 584 000 til kr 77 198 000
75Fylkesungdomsorganisasjoner,økes med480 000
fra kr 22 451 000 til kr 22 931 000
76Sentrale ungdomsorganisasjoner,økes med191 000
fra kr 8 927 000 til kr 9 118 000
578Valgdirektoratet
1Driftsutgifter,økes med2 655 000
fra kr 114 918 000 til kr 117 573 000
70Informasjonstiltak,økes med121 000
fra kr 5 665 000 til kr 5 786 000
581Bolig- og bomiljøtiltak
60Energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem,økes med103 735 000
fra kr 160 000 000 til kr 263 735 000
70Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med731 000 000
fra kr 4 065 246 000 til kr 4 796 246 000
76Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres,økes med180 000 000
fra kr 87 278 000 til kr 267 278 000
78Boligtiltak, kan overføres,økes med464 000
fra kr 15 338 000 til kr 15 802 000
79Heis og tilstandsvurdering, kan overføres,økes med200 000
fra kr 32 368 000 til kr 32 568 000
585Husleietvistutvalget
1Driftsutgifter,økes med352 000
fra kr 37 754 000 til kr 38 106 000
587Direktoratet for byggkvalitet
1Driftsutgifter,økes med1 224 000
fra kr 110 902 000 til kr 112 126 000
22Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres,økes med836 000
fra kr 39 130 000 til kr 39 966 000
590Planlegging og byutvikling
65Områdesatsing i byer, kan overføres,økes med7 390 000
fra kr 102 390 000 til kr 109 780 000
71DOGA,økes med1 026 000
fra kr 48 021 000 til kr 49 047 000
72Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres,økes med441 000
fra kr 20 863 000 til kr 21 304 000
81Kompetansetiltak, kan overføres,økes med155 000
fra kr 7 251 000 til kr 7 406 000
595Statens kartverk
1Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45,økes med12 452 000
fra kr 901 205 000 til kr 913 657 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45,økes med15 931 000
fra kr 249 589 000 til kr 265 520 000
30Geodesiobservatoriet, kan overføres,økes med329 000
fra kr 9 600 000 til kr 9 929 000
600Arbeids- og inkluderingsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med1 263 000
fra kr 268 234 000 til kr 269 497 000
601Utredningsvirksomhet, forskning mv.
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med62 000
fra kr 68 925 000 til kr 68 987 000
23Tiltak for redusert deltid og økt heltidsandel,økes med429 000
fra kr 14 100 000 til kr 14 529 000
50Norges forskningsråd,økes med4 080 000
fra kr 191 035 000 til kr 195 115 000
70Tilskudd,reduseres med11 779 000
fra kr 57 160 000 til kr 45 381 000
71Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres,økes med1 495 000
fra kr 70 000 000 til kr 71 495 000
72Tilskudd til Senter for seniorpolitikk,økes med378 000
fra kr 17 700 000 til kr 18 078 000
73Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling,økes med113 000
fra kr 5 285 000 til kr 5 398 000
604Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45,økes med3 632 000
fra kr 166 720 000 til kr 170 352 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med5 802 000
fra kr 169 085 000 til kr 174 887 000
605Arbeids- og velferdsetaten
1Driftsutgifter,økes med213 647 000
fra kr 12 819 020 000 til kr 13 032 667 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med786 000
fra kr 36 780 000 til kr 37 566 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med11 937 000
fra kr 347 890 000 til kr 359 827 000
606Trygderetten
1Driftsutgifter,økes med4 554 000
fra kr 104 955 000 til kr 109 509 000
612Tilskudd til Statens pensjonskasse
1Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med153 000 000
fra kr 9 968 000 000 til kr 9 815 000 000
70For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,økes med3 000 000
fra kr 88 000 000 til kr 91 000 000
621Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
21Spesielle driftsutgifter,økes med1 933 000
fra kr 90 480 000 til kr 92 413 000
63Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres,økes med3 700 000
fra kr 158 490 000 til kr 162 190 000
70Frivillig arbeid, kan overføres,økes med2 820 000
fra kr 132 030 000 til kr 134 850 000
74Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.,økes med319 000
fra kr 14 930 000 til kr 15 249 000
634Arbeidsmarkedstiltak
1Driftsutgifter,økes med2 940 000
fra kr 483 630 000 til kr 486 570 000
21Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres,økes med761 000
fra kr 25 000 000 til kr 25 761 000
76Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,økes med417 758 000
fra kr 7 137 800 000 til kr 7 555 558 000
77Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med60 472 000
fra kr 1 899 510 000 til kr 1 959 982 000
78Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser,økes med1 701 000
fra kr 79 630 000 til kr 81 331 000
79Funksjonsassistanse i arbeidslivet,økes med19 639 000
fra kr 72 040 000 til kr 91 679 000
635Ventelønn
1Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med100 000
fra kr 1 900 000 til kr 2 000 000
640Arbeidstilsynet
1Driftsutgifter,økes med6 866 000
fra kr 808 320 000 til kr 815 186 000
21Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud,økes med378 000
fra kr 17 280 000 til kr 17 658 000
642Petroleumstilsynet
1Drift,reduseres med329 055 000
fra kr 329 055 000 til kr 0
21Spesielle driftsutgifter,reduseres med32 445 000
fra kr 32 445 000 til kr 0
643Statens arbeidsmiljøinstitutt
50Statstilskudd,økes med3 640 000
fra kr 163 100 000 til kr 166 740 000
646Pionerdykkere i Nordsjøen
71(Ny) Oppreisning, kan overføres,bevilges med900 000
72Tilskudd, kan overføres,økes med66 000
fra kr 3 100 000 til kr 3 166 000
648Arbeidsretten, Riksmekleren mv.
1Driftsutgifter,økes med502 000
fra kr 23 000 000 til kr 23 502 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med12 000
fra kr 540 000 til kr 552 000
70Tilskudd til faglig utvikling,økes med43 000
fra kr 2 000 000 til kr 2 043 000
660Krigspensjon
70Tilskudd, militære, overslagsbevilgning,økes med4 000 000
fra kr 28 000 000 til kr 32 000 000
71Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,økes med1 000 000
fra kr 84 000 000 til kr 85 000 000
665Pensjonstrygden for fiskere
70Tilskudd,reduseres med20 500 000
fra kr 20 500 000 til kr 0
666Avtalefestet pensjon (AFP)
70Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med40 000 000
fra kr 3 630 000 000 til kr 3 670 000 000
667Supplerende stønad til personer over 67 år og uføre flyktninger
70Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med50 000 000
fra kr 435 000 000 til kr 485 000 000
670Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
1Driftsutgifter,økes med9 030 000
fra kr 353 610 000 til kr 362 640 000
671Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med1 291 000
fra kr 61 000 000 til kr 62 291 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med1 559 000
fra kr 45 235 000 til kr 46 794 000
60Integreringstilskudd, kan overføres,økes med3 069 932 000
fra kr 15 335 940 000 til kr 18 405 872 000
61Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,reduseres med216 780 000
fra kr 1 411 795 000 til kr 1 195 015 000
62Kommunale integreringstiltak,reduseres med2 415 000
fra kr 243 515 000 til kr 241 100 000
70Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging,økes med53 000
fra kr 2 485 000 til kr 2 538 000
71Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med12 992 000
fra kr 210 060 000 til kr 223 052 000
72Kvalifiseringsordninger for tolker,økes med432 000
fra kr 20 220 000 til kr 20 652 000
672Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med1 702 000
fra kr 80 810 000 til kr 82 512 000
22Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med22 887 000
fra kr 61 375 000 til kr 38 488 000
45(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,bevilges med6 100 000
60Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med839 190 000
fra kr 1 523 885 000 til kr 2 363 075 000
61Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,økes med118 000
fra kr 785 000 til kr 903 000
700Helse- og omsorgsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med3 399 000
fra kr 275 587 000 til kr 278 986 000
701E-helse, helseregistre mv.
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med5 519 000
fra kr 239 837 000 til kr 245 356 000
70Norsk Helsenett SF,økes med1 450 000
fra kr 67 901 000 til kr 69 351 000
71Medisinske kvalitetsregistre,økes med867 000
fra kr 40 614 000 til kr 41 481 000
73Tilskudd til e-helse i kommunal sektor, kan overføres,reduseres med564 000
fra kr 20 420 000 til kr 19 856 000
702Beredskap
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med726 000
fra kr 33 997 000 til kr 34 723 000
22Beredskapslagring legemidler, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med110 600 000
fra kr 110 600 000 til kr 0
70Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med93 000
fra kr 4 357 000 til kr 4 450 000
71Tilskudd beredskapslagring smittevernutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 22,økes med3 278 000
fra kr 153 472 000 til kr 156 750 000
703Internasjonalt samarbeid
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med15 260 000
fra kr 12 156 000 til kr 27 416 000
72Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),økes med451 000
fra kr 21 103 000 til kr 21 554 000
704Norsk helsearkiv
1Driftsutgifter,økes med1 028 000
fra kr 67 175 000 til kr 68 203 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med111 000
fra kr 5 181 000 til kr 5 292 000
708Eldreombudet
1Driftsutgifter,økes med2 649 000
fra kr 5 817 000 til kr 8 466 000
709Pasient- og brukerombud
1Driftsutgifter,økes med1 133 000
fra kr 82 798 000 til kr 83 931 000
710Vaksiner mv.
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med3 940 000
fra kr 260 294 000 til kr 256 354 000
22Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres,reduseres med20 784 000
fra kr 276 986 000 til kr 256 202 000
23Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,reduseres med715 343 000
fra kr 1 819 200 000 til kr 1 103 857 000
712Bioteknologirådet
1Driftsutgifter,økes med149 000
fra kr 13 329 000 til kr 13 478 000
714Folkehelse
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med1 596 000
fra kr 102 802 000 til kr 104 398 000
22Gebyrfinansierte ordninger,reduseres med1 131 000
fra kr 28 531 000 til kr 27 400 000
60Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med1 947 000
fra kr 87 930 000 til kr 85 983 000
70Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med3 983 000
fra kr 186 480 000 til kr 190 463 000
74Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med462 000
fra kr 21 648 000 til kr 22 110 000
79Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med3 900 000
fra kr 88 935 000 til kr 92 835 000
717Legemiddeltiltak
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med254 000
fra kr 11 901 000 til kr 12 155 000
70Tilskudd,økes med1 438 000
fra kr 67 305 000 til kr 68 743 000
732Regionale helseforetak
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med419 000
fra kr 19 629 000 til kr 20 048 000
70Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med861 260 000
fra kr 1 585 946 000 til kr 2 447 206 000
71Resultatbasert finansiering, kan overføres,økes med8 254 000
fra kr 611 983 000 til kr 620 237 000
72Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med1 423 629 000
fra kr 70 476 240 000 til kr 71 899 869 000
73Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med503 718 000
fra kr 24 904 372 000 til kr 25 408 090 000
74Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med375 057 000
fra kr 18 570 248 000 til kr 18 945 305 000
75Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med324 902 000
fra kr 16 114 074 000 til kr 16 438 976 000
76Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,økes med496 060 000
fra kr 36 779 324 000 til kr 37 275 384 000
77Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med68 284 000
fra kr 3 624 405 000 til kr 3 692 689 000
78Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres,økes med29 600 000
fra kr 1 385 815 000 til kr 1 415 415 000
80Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning,økes med162 215 000
fra kr 8 793 773 000 til kr 8 955 988 000
81Protonsenter, kan overføres,økes med4 818 000
fra kr 225 570 000 til kr 230 388 000
82Investeringslån, kan overføres,økes med1 462 391 000
fra kr 9 850 132 000 til kr 11 312 523 000
86Driftskreditter,økes med1 679 000 000
fra kr 6 459 000 000 til kr 8 138 000 000
733Habilitering og rehabilitering
21Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med78 000
fra kr 3 635 000 til kr 3 713 000
70Behandlingsreiser til utlandet,økes med2 363 000
fra kr 110 650 000 til kr 113 013 000
79Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med75 000
fra kr 3 516 000 til kr 3 591 000
734Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
1Driftsutgifter,økes med115 000
fra kr 84 051 000 til kr 84 166 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med323 000
fra kr 15 124 000 til kr 15 447 000
70Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.,økes med67 000
fra kr 3 128 000 til kr 3 195 000
71Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede,økes med6 596 000
fra kr 308 821 000 til kr 315 417 000
72Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus,økes med295 000
fra kr 13 830 000 til kr 14 125 000
737Historiske pensjonskostnader
70Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med1 958 000
fra kr 91 650 000 til kr 93 608 000
740Helsedirektoratet
1Driftsutgifter,økes med20 315 000
fra kr 1 305 832 000 til kr 1 326 147 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med751 000
fra kr 35 149 000 til kr 35 900 000
741Norsk pasientskadeerstatning
1Driftsutgifter,økes med3 426 000
fra kr 236 733 000 til kr 240 159 000
70Advokatutgifter,økes med1 100 000
fra kr 51 488 000 til kr 52 588 000
71Særskilte tilskudd,økes med548 000
fra kr 25 668 000 til kr 26 216 000
742Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
1Driftsutgifter,økes med1 817 000
fra kr 177 262 000 til kr 179 079 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med386 000
fra kr 16 055 000 til kr 16 441 000
744Direktoratet for e-helse
1Driftsutgifter,økes med2 913 000
fra kr 259 036 000 til kr 261 949 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med3 094 000
fra kr 132 585 000 til kr 135 679 000
745Folkehelseinstituttet
1Driftsutgifter,økes med67 130 000
fra kr 1 235 942 000 til kr 1 303 072 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med4 178 000
fra kr 167 779 000 til kr 171 957 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med471 000
fra kr 13 732 000 til kr 14 203 000
746Statens legemiddelverk
1Driftsutgifter,økes med5 995 000
fra kr 375 521 000 til kr 381 516 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med755 000
fra kr 32 482 000 til kr 33 237 000
747Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
1Driftsutgifter,økes med1 378 000
fra kr 152 240 000 til kr 153 618 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med315 000
fra kr 14 063 000 til kr 14 378 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med170 000
fra kr 4 946 000 til kr 5 116 000
748Statens helsetilsyn
1Driftsutgifter,økes med3 562 000
fra kr 173 893 000 til kr 177 455 000
749Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
1Driftsutgifter,økes med673 000
fra kr 42 231 000 til kr 42 904 000
761Omsorgstjeneste
21Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med20 535 000
fra kr 167 500 000 til kr 188 035 000
60Kommunale kompetansetiltak, kan overføres,økes med228 000
fra kr 9 765 000 til kr 9 993 000
61Vertskommuner,økes med21 028 000
fra kr 900 719 000 til kr 921 747 000
62(Ny) Trygghetsboliger,bevilges med6 000 000
63Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,økes med200 000 000
fra kr 1 343 882 000 til kr 1 543 882 000
65Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med1 375 000
fra kr 58 879 000 til kr 60 254 000
67Utviklingstiltak,økes med2 074 000
fra kr 88 825 000 til kr 90 899 000
68Kompetanse og innovasjon,økes med22 192 000
fra kr 393 707 000 til kr 415 899 000
71Frivillig arbeid mv.,økes med60 598 000
fra kr 27 994 000 til kr 88 592 000
72Landsbystiftelsen,økes med1 935 000
fra kr 90 574 000 til kr 92 509 000
73Særlige omsorgsbehov,økes med1 031 000
fra kr 48 272 000 til kr 49 303 000
75Andre kompetansetiltak,økes med321 000
fra kr 15 040 000 til kr 15 361 000
79Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med3 270 000
fra kr 153 079 000 til kr 156 349 000
762Primærhelsetjeneste
21Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med4 518 000
fra kr 215 951 000 til kr 220 469 000
60Forebyggende helsetjenester,økes med10 832 000
fra kr 463 975 000 til kr 474 807 000
61Fengselshelsetjeneste,økes med4 636 000
fra kr 198 591 000 til kr 203 227 000
63Allmennlegetjenester,økes med56 125 000
fra kr 626 441 000 til kr 682 566 000
70Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med1 710 000
fra kr 80 051 000 til kr 81 761 000
73Seksuell helse, kan overføres,økes med1 330 000
fra kr 62 284 000 til kr 63 614 000
74Stiftelsen Amathea,økes med437 000
fra kr 20 470 000 til kr 20 907 000
765Psykisk helse, rus og vold
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med24 562 000
fra kr 217 166 000 til kr 192 604 000
60Kommunale tjenester, kan overføres,reduseres med15 640 000
fra kr 370 942 000 til kr 355 302 000
62Rusarbeid, kan overføres,økes med10 360 000
fra kr 443 766 000 til kr 454 126 000
71Brukere og pårørende, kan overføres,økes med21 514 000
fra kr 164 511 000 til kr 186 025 000
72Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med93 452 000
fra kr 512 765 000 til kr 606 217 000
73Utviklingstiltak mv.,reduseres med3 609 000
fra kr 158 777 000 til kr 155 168 000
74Kompetansesentre, kan overføres,økes med9 573 000
fra kr 331 163 000 til kr 340 736 000
75Vold og traumatisk stress, kan overføres,økes med9 828 000
fra kr 272 878 000 til kr 282 706 000
770Tannhelsetjenester
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med898 000
fra kr 42 047 000 til kr 42 945 000
70Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med24 918 000
fra kr 425 194 000 til kr 400 276 000
780Forskning
50Norges forskningsråd mv.,økes med8 142 000
fra kr 381 211 000 til kr 389 353 000
781Forsøk og utvikling mv.
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,reduseres med1 955 000
fra kr 21 986 000 til kr 20 031 000
79Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med1 221 000
fra kr 57 164 000 til kr 58 385 000
783Personell
21Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med724 000
fra kr 33 894 000 til kr 34 618 000
61Tilskudd til kommuner,økes med111 102 000
fra kr 218 540 000 til kr 329 642 000
79Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med642 000
fra kr 30 073 000 til kr 30 715 000
800Barne- og familiedepartementet
1Driftsutgifter,økes med1 545 000
fra kr 158 968 000 til kr 160 513 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med251 000
fra kr 10 405 000 til kr 10 656 000
50Norges forskningsråd,økes med899 000
fra kr 42 107 000 til kr 43 006 000
840Tiltak mot vold og overgrep
21Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62,økes med438 000
fra kr 20 521 000 til kr 20 959 000
61Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning,økes med2 699 000
fra kr 115 617 000 til kr 118 316 000
70Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med4 865 000
fra kr 134 142 000 til kr 139 007 000
73Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres,økes med788 000
fra kr 36 874 000 til kr 37 662 000
841Samliv og konfliktløsning
21Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning,økes med271 000
fra kr 12 676 000 til kr 12 947 000
22Opplæring, forskning, utvikling mv.,økes med155 000
fra kr 7 254 000 til kr 7 409 000
23Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning,økes med120 000
fra kr 5 627 000 til kr 5 747 000
71Bidragsforskott,økes med8 350 000
fra kr 675 000 000 til kr 683 350 000
842Familievern
1Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med3 623 000
fra kr 384 615 000 til kr 388 238 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med540 000
fra kr 25 266 000 til kr 25 806 000
70Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1,økes med5 328 000
fra kr 249 439 000 til kr 254 767 000
844Kontantstøtte
70Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med117 410 000
fra kr 1 216 510 000 til kr 1 099 100 000
845Barnetrygd
70Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med2 401 857 000
fra kr 20 230 000 000 til kr 22 631 857 000
846Familie- og oppveksttiltak
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,økes med1 887 000
fra kr 41 545 000 til kr 43 432 000
61Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med905 512 000
fra kr 664 430 000 til kr 1 569 942 000
62Utvikling i kommunene,økes med50 317 000
fra kr 56 423 000 til kr 106 740 000
70Barne- og ungdomsorganisasjoner,økes med3 841 000
fra kr 179 819 000 til kr 183 660 000
71Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,reduseres med47 440 000
fra kr 73 036 000 til kr 25 596 000
79Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres,økes med241 000
fra kr 11 292 000 til kr 11 533 000
847EUs ungdomsprogram
1Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med414 000
fra kr 16 081 000 til kr 15 667 000
848Barneombudet
1Driftsutgifter,økes med202 000
fra kr 23 092 000 til kr 23 294 000
853Barneverns- og helsenemndene
1Driftsutgifter,økes med8 343 000
fra kr 243 331 000 til kr 251 674 000
854Tiltak i barne- og ungdomsvernet
21Spesielle driftsutgifter,reduseres med817 000
fra kr 57 021 000 til kr 56 204 000
22Barnesakkyndig kommisjon,økes med327 000
fra kr 15 072 000 til kr 15 399 000
23Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72,reduseres med162 000
fra kr 56 574 000 til kr 56 412 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med69 000
fra kr 2 000 000 til kr 2 069 000
61Utvikling i kommunene,økes med11 894 000
fra kr 70 475 000 til kr 82 369 000
62Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 23,økes med640 000
fra kr 27 420 000 til kr 28 060 000
71Utvikling og opplysningsarbeid mv.,økes med837 000
fra kr 39 204 000 til kr 40 041 000
72Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23,økes med1 872 000
fra kr 119 784 000 til kr 121 656 000
855Statlig forvaltning av barnevernet
1Driftsutgifter, kan nyttes under post 22,økes med96 652 000
fra kr 4 210 381 000 til kr 4 307 033 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med569 000
fra kr 26 622 000 til kr 27 191 000
22Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med172 730 000
fra kr 2 784 766 000 til kr 2 957 496 000
856Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1Driftsutgifter,økes med242 846 000
fra kr 122 986 000 til kr 365 832 000
858Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1Driftsutgifter,økes med6 589 000
fra kr 613 810 000 til kr 620 399 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med443 000
fra kr 20 748 000 til kr 21 191 000
860Forbrukerrådet
50Basisbevilgning,økes med1 966 000
fra kr 85 889 000 til kr 87 855 000
51Markedsportaler,økes med671 000
fra kr 30 277 000 til kr 30 948 000
862Stiftelsen Miljømerking i Norge
70Driftstilskudd,økes med333 000
fra kr 15 583 000 til kr 15 916 000
865Forbrukerpolitiske tiltak
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50,økes med63 000
fra kr 2 949 000 til kr 3 012 000
50Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21,økes med136 000
fra kr 6 380 000 til kr 6 516 000
70Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med37 000
fra kr 1 730 000 til kr 1 767 000
79EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres,økes med152 000
fra kr 7 093 000 til kr 7 245 000
868Forbrukertilsynet
1Driftsutgifter,økes med3 967 000
fra kr 128 388 000 til kr 132 355 000
880Den norske kirke
70Rammetilskudd til Den norske kirke,økes med51 120 000
fra kr 2 393 344 000 til kr 2 444 464 000
71Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet,økes med2 412 000
fra kr 112 921 000 til kr 115 333 000
881Tilskudd til trossamfunn m.m.
21Spesielle driftsutgifter,økes med184 000
fra kr 8 632 000 til kr 8 816 000
77Nasjonaljubileet 2030,økes med2 110 000
fra kr 5 150 000 til kr 7 260 000
78Ymse faste tiltak,økes med347 000
fra kr 16 224 000 til kr 16 571 000
882Kirkebygg og gravplasser
60Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres,økes med2 772 000
fra kr 118 744 000 til kr 121 516 000
61Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres,økes med909 000
fra kr 38 945 000 til kr 39 854 000
70Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser,økes med288 000
fra kr 13 465 000 til kr 13 753 000
900Nærings- og fiskeridepartementet
1Driftsutgifter,økes med6 542 000
fra kr 505 650 000 til kr 512 192 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med33 431 000
fra kr 66 583 000 til kr 33 152 000
22Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres,reduseres med10 569 000
fra kr 10 800 000 til kr 231 000
25Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,økes med475 000
fra kr 15 600 000 til kr 16 075 000
26Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,økes med356 000
fra kr 11 700 000 til kr 12 056 000
51Tilskudd til Senter for hav og Arktis,økes med120 000
fra kr 5 600 000 til kr 5 720 000
71Miljøtiltak Raufoss,økes med88 000
fra kr 4 100 000 til kr 4 188 000
72Tilskudd til skipsfartsberedskap,økes med83 000
fra kr 3 900 000 til kr 3 983 000
73Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge,økes med692 000
fra kr 32 400 000 til kr 33 092 000
74Tilskudd til Visit Svalbard AS,økes med70 000
fra kr 3 300 000 til kr 3 370 000
75Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,økes med1 932 000
fra kr 19 300 000 til kr 21 232 000
76Tilskudd til Standard Norge,økes med946 000
fra kr 44 300 000 til kr 45 246 000
77Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres,økes med66 000
fra kr 3 100 000 til kr 3 166 000
80(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,bevilges med1 500 000
81Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling,økes med201 000
fra kr 9 418 000 til kr 9 619 000
85(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med3 000 000
902Justervesenet
1Driftsutgifter,økes med6 000 000
fra kr 128 700 000 til kr 134 700 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med2 000
fra kr 100 000 til kr 102 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med336 000
fra kr 9 800 000 til kr 10 136 000
903Norsk akkreditering
1Driftsutgifter,økes med1 905 000
fra kr 55 200 000 til kr 57 105 000
904Brønnøysundregistrene
1Driftsutgifter,økes med6 569 000
fra kr 441 500 000 til kr 448 069 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med4 211 000
fra kr 56 700 000 til kr 60 911 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med58 841 000
fra kr 173 850 000 til kr 115 009 000
905Norges geologiske undersøkelse
1Driftsutgifter,økes med11 958 000
fra kr 202 500 000 til kr 214 458 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med1 571 000
fra kr 73 540 000 til kr 75 111 000
906Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1Driftsutgifter,økes med555 000
fra kr 61 850 000 til kr 62 405 000
30Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres,økes med381 000
fra kr 11 100 000 til kr 11 481 000
31Miljøtiltak Løkken, kan overføres,økes med211 000
fra kr 6 100 000 til kr 6 311 000
32Miljøtiltak Folldal, kan overføres,økes med549 000
fra kr 16 000 000 til kr 16 549 000
907Norsk nukleær dekommisjonering
1Driftsutgifter,økes med1 706 000
fra kr 117 050 000 til kr 118 756 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med49 963 000
fra kr 395 000 000 til kr 345 037 000
30Opprydding Søve,reduseres med30 076 000
fra kr 41 500 000 til kr 11 424 000
60(Ny) Tilskudd til kommuner,bevilges med4 000 000
70(Ny) Tilskudd til organisasjoner,bevilges med1 500 000
908Institutt for energiteknikk
70Tilskudd til drift av atomanlegg,økes med8 666 000
fra kr 358 900 000 til kr 367 566 000
71Tilskudd til sikring av atomanlegg,økes med8 406 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 406 000
72Lån til flytting av og infrastruktur,reduseres med43 612 000
fra kr 65 000 000 til kr 21 388 000
909Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning,økes med115 000 000
fra kr 2 228 000 000 til kr 2 343 000 000
910Sjøfartsdirektoratet
1Driftsutgifter,økes med5 133 000
fra kr 457 000 000 til kr 462 133 000
911Konkurransetilsynet
1Driftsutgifter,økes med4 280 000
fra kr 124 050 000 til kr 128 330 000
70Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres,økes med45 000
fra kr 2 100 000 til kr 2 145 000
912Klagenemndssekretariatet
1Driftsutgifter,økes med307 000
fra kr 36 200 000 til kr 36 507 000
21(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med565 000
913Dagligvaretilsynet
1Driftsutgifter,økes med147 000
fra kr 9 900 000 til kr 10 047 000
915Regelrådet
1Driftsutgifter,økes med71 000
fra kr 11 400 000 til kr 11 471 000
916Kystverket
1Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med101 238 000
fra kr 2 127 350 000 til kr 2 228 588 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med1 026 000
fra kr 33 700 000 til kr 34 726 000
30Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres,økes med59 906 000
fra kr 655 900 000 til kr 715 806 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med6 750 000
fra kr 196 700 000 til kr 203 450 000
60Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, økes med843 000
fra kr 36 100 000 til kr 36 943 000
70Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres,reduseres med18 300 000
fra kr 18 300 000 til kr 0
71Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres,økes med20 788 000
fra kr 98 200 000 til kr 118 988 000
917Fiskeridirektoratet
1Driftsutgifter,økes med15 553 000
fra kr 470 900 000 til kr 486 453 000
22Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med25 805 000
fra kr 121 000 000 til kr 146 805 000
919Diverse fiskeriformål
61Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt, økes med1 000 000
fra kr 2 000 000 til kr 3 000 000
71Tilskudd til velferdsstasjoner,økes med53 000
fra kr 2 500 000 til kr 2 553 000
77Tilskudd til kystrekeflåten,økes med2 449 000
fra kr 21 000 000 til kr 23 449 000
920Norges forskningsråd
50Tilskudd til næringsrettet forskning,økes med38 187 000
fra kr 1 563 755 000 til kr 1 601 942 000
51Tilskudd til marin og maritim forskning,økes med12 621 000
fra kr 590 900 000 til kr 603 521 000
922Romvirksomhet
50Norsk Romsenter,økes med2 474 000
fra kr 91 750 000 til kr 94 224 000
70Kontingent i European Space Agency (ESA),økes med24 700 000
fra kr 219 200 000 til kr 243 900 000
71Internasjonal romvirksomhet,økes med49 650 000
fra kr 536 400 000 til kr 586 050 000
72Nasjonale følgemidler, kan overføres,økes med487 000
fra kr 22 800 000 til kr 23 287 000
73EUs romprogrammer,økes med259 100 000
fra kr 572 000 000 til kr 831 100 000
74Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres,økes med2 713 000
fra kr 127 000 000 til kr 129 713 000
95Egenkapital Space Norway AS,økes med138 600 000
fra kr 346 919 000 til kr 485 519 000
923Havforskningsinstituttet
1Driftsutgifter,økes med9 616 000
fra kr 587 000 000 til kr 596 616 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med9 858 000
fra kr 429 455 000 til kr 439 313 000
22Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med534 000
fra kr 217 700 000 til kr 218 234 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med3 450 000
fra kr 30 600 000 til kr 27 150 000
924Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70Tilskudd,økes med305 508 000
fra kr 323 400 000 til kr 628 908 000
926Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1Driftsutgifter,økes med49 361 000
fra kr 194 450 000 til kr 243 811 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med4 403 000
fra kr 191 200 000 til kr 195 603 000
928Annen marin forskning og utvikling
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med5 767 000
fra kr 35 900 000 til kr 41 667 000
50Tilskudd til Veterinærinstituttet,økes med1 823 000
fra kr 72 600 000 til kr 74 423 000
72Tilskudd til Nofima AS,økes med2 127 000
fra kr 99 600 000 til kr 101 727 000
930Design og arkitektur Norge
70Tilskudd,økes med498 000
fra kr 23 300 000 til kr 23 798 000
935Patentstyret
1Driftsutgifter,økes med15 508 000
fra kr 298 510 000 til kr 314 018 000
936Klagenemnda for industrielle rettigheter
1Driftsutgifter,økes med68 000
fra kr 8 360 000 til kr 8 428 000
940Internasjonaliseringstiltak
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med325 000
fra kr 15 200 000 til kr 15 525 000
70Eksportfremmetiltak,reduseres med19 003 000
fra kr 46 700 000 til kr 27 697 000
950Forvaltning av statlig eierskap
72Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS,reduseres med3 632 000
fra kr 50 000 000 til kr 46 368 000
952Investinor AS
70Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag,økes med171 000
fra kr 8 000 000 til kr 8 171 000
954Petoro AS
70Tilskudd til administrasjon,økes med7 952 000
fra kr 372 300 000 til kr 380 252 000
1100Landbruks- og matdepartementet
1Driftsutgifter,økes med1 981 000
fra kr 170 617 000 til kr 172 598 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med273 000
fra kr 15 280 000 til kr 15 553 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50,økes med93 000
fra kr 2 720 000 til kr 2 813 000
50Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter,økes med6 000
fra kr 286 000 til kr 292 000
1112Veterinærinstituttet
50Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap,økes med2 690 000
fra kr 106 696 000 til kr 109 386 000
1115Mattilsynet
1Driftsutgifter,økes med18 255 000
fra kr 1 457 767 000 til kr 1 476 022 000
22Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser,økes med299 000
fra kr 13 185 000 til kr 13 484 000
71Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning,økes med30 000 000
fra kr 14 193 000 til kr 44 193 000
1136Norsk institutt for bioøkonomi
50Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap,økes med11 220 000
fra kr 253 743 000 til kr 264 963 000
1137Forskning og innovasjon
50Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd,økes med4 184 000
fra kr 195 906 000 til kr 200 090 000
51Grunnbevilgninger m.m., Norges forskningsråd,økes med4 247 000
fra kr 198 840 000 til kr 203 087 000
70Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres,økes med59 000
fra kr 2 759 000 til kr 2 818 000
1138Støtte til organisasjoner m.m.
70Støtte til organisasjoner,økes med868 000
fra kr 40 640 000 til kr 41 508 000
71Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres,økes med29 000
fra kr 1 335 000 til kr 1 364 000
72Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk,økes med135 000
fra kr 6 311 000 til kr 6 446 000
73Nasjonalt senter for fjellandbruk,økes med85 000
fra kr 4 000 000 til kr 4 085 000
74(Ny) Opplysningstiltak landbruket,bevilges med1 000 000
1139Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
21Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv,økes med340 000
fra kr 11 150 000 til kr 11 490 000
50Miljøregistreringer i skog,økes med97 000
fra kr 4 550 000 til kr 4 647 000
70Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres,økes med150 000
fra kr 7 040 000 til kr 7 190 000
71Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres,økes med184 000
fra kr 8 626 000 til kr 8 810 000
1141Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
75Organisasjoner – høstbare viltressurser,økes med190 000
fra kr 8 876 000 til kr 9 066 000
1142Landbruksdirektoratet
1Driftsutgifter,økes med8 429 000
fra kr 248 034 000 til kr 256 463 000
21Spesielle driftsutgifter, beredskapslagring av korn,økes med609 000
fra kr 20 000 000 til kr 20 609 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med386 000
fra kr 12 051 000 til kr 11 665 000
50Arealressurskart,økes med162 000
fra kr 7 583 000 til kr 7 745 000
60Tilskudd til veterinærdekning,økes med4 301 000
fra kr 184 229 000 til kr 188 530 000
70Tilskudd til fjellstuer,økes med17 000
fra kr 815 000 til kr 832 000
71Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres,økes med107 000
fra kr 4 992 000 til kr 5 099 000
75Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med598 900 000
fra kr 1 124 000 000 til kr 525 100 000
77Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med11 000
fra kr 470 000 000 til kr 470 011 000
1149Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
51Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket,økes med106 000
fra kr 4 943 000 til kr 5 049 000
71Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres,økes med1 093 000
fra kr 51 174 000 til kr 52 267 000
73Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres,økes med11 193 000
fra kr 55 852 000 til kr 67 045 000
1150Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med10 000
fra kr 15 800 000 til kr 15 810 000
1152Bionova
50Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket,økes med45 670 000
fra kr 87 540 000 til kr 133 210 000
1161Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
70Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver,økes med319 000
fra kr 14 946 000 til kr 15 265 000
75Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger,økes med362 000
fra kr 16 964 000 til kr 17 326 000
1300Samferdselsdepartementet
1Driftsutgifter,reduseres med392 000
fra kr 171 700 000 til kr 171 308 000
70Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med645 000
fra kr 30 200 000 til kr 30 845 000
71Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.,økes med1 662 000
fra kr 77 800 000 til kr 79 462 000
72Tilskudd til samferdselsberedskap,reduseres med3 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 0
1301Forskning og utvikling mv.
21Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.,reduseres med3 761 000
fra kr 11 200 000 til kr 7 439 000
50Samferdselsforskning, kan overføres,økes med2 973 000
fra kr 139 200 000 til kr 142 173 000
70Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser,økes med1 363 000
fra kr 63 800 000 til kr 65 163 000
1310Flytransport
70Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,økes med20 123 000
fra kr 942 100 000 til kr 962 223 000
1311Tilskudd til regionale flyplasser
72(Ny) Tilskudd til dekking av tap,bevilges med7 927 000
1313Luftfartstilsynet
1Driftsutgifter,økes med5 751 000
fra kr 286 500 000 til kr 292 251 000
1314Statens havarikommisjon
1Driftsutgifter,økes med1 376 000
fra kr 90 100 000 til kr 91 476 000
1315Tilskudd til Avinor AS
71Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres,reduseres med514 544 000
fra kr 1 660 000 000 til kr 1 145 456 000
1320Statens vegvesen
1Driftsutgifter,økes med416 041 000
fra kr 4 233 100 000 til kr 4 649 141 000
22Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med42 317 000
fra kr 9 361 400 000 til kr 9 403 717 000
28Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,økes med41 269 000
fra kr 2 292 300 000 til kr 2 333 569 000
29OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30,økes med95 742 000
fra kr 3 020 000 000 til kr 3 115 742 000
30Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66,økes med351 341 000
fra kr 10 114 000 000 til kr 10 465 341 000
64Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres,reduseres med6 510 000
fra kr 21 000 000 til kr 14 490 000
65Tilskudd til fylkesveier, kan overføres,økes med9 096 000
fra kr 389 600 000 til kr 398 696 000
66Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer, kan overføres,økes med516 000
fra kr 22 100 000 til kr 22 616 000
72Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres,økes med67 209 000
fra kr 3 146 600 000 til kr 3 213 809 000
73Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene,økes med13 834 000
fra kr 647 700 000 til kr 661 534 000
1321Nye Veier AS
70Tilskudd til Nye Veier AS,økes med130 357 000
fra kr 6 103 100 000 til kr 6 233 457 000
1323Vegtilsynet
1Driftsutgifter,økes med250 000
fra kr 19 400 000 til kr 19 650 000
1330Særskilte transporttiltak
60Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres,økes med7 389 000
fra kr 316 500 000 til kr 323 889 000
76Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres,økes med1 769 000
fra kr 82 800 000 til kr 84 569 000
77Kjøp av tjenester fra Entur AS,økes med427 000
fra kr 20 000 000 til kr 20 427 000
78Tettere samarbeid om data,økes med649 000
fra kr 30 400 000 til kr 31 049 000
1332Transport i byområder mv.
63Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres,reduseres med409 922 000
fra kr 2 145 000 000 til kr 1 735 078 000
65Konkurransen Smartere transport, kan overføres,økes med259 000
fra kr 11 100 000 til kr 11 359 000
66Tilskudd til byområder, kan overføres,økes med110 096 000
fra kr 3 302 300 000 til kr 3 412 396 000
1352Jernbanedirektoratet
1Driftsutgifter,økes med5 728 000
fra kr 367 200 000 til kr 372 928 000
21Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres,økes med2 903 000
fra kr 135 900 000 til kr 138 803 000
70Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med111 220 000
fra kr 5 207 100 000 til kr 5 318 320 000
71Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70,økes med167 431 000
fra kr 7 838 800 000 til kr 8 006 231 000
73Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74,økes med373 413 000
fra kr 17 482 500 000 til kr 17 855 913 000
74Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres,reduseres med64 803 000
fra kr 201 200 000 til kr 136 397 000
75Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane,økes med2 027 000
fra kr 94 900 000 til kr 96 927 000
76Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren,økes med2 534 000
fra kr 25 000 000 til kr 27 534 000
1354Statens jernbanetilsyn
1Driftsutgifter,økes med2 061 000
fra kr 101 000 000 til kr 103 061 000
1356Bane NOR SF
95(Ny) Kapitalinnskudd,bevilges med200 110 000
1370Posttjenester
70Kjøp av posttjenester, kan overføres,økes med106 000 000
fra kr 1 260 600 000 til kr 1 366 600 000
1400Klima- og miljødepartementet
1Driftsutgifter,reduseres med11 230 000
fra kr 304 294 000 til kr 293 064 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med5 167 000
fra kr 72 636 000 til kr 77 803 000
50Helhetlig profilering, grønne løsninger,økes med230 000
fra kr 10 757 000 til kr 10 987 000
70Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser,økes med1 151 000
fra kr 53 907 000 til kr 55 058 000
71Internasjonale organisasjoner,økes med1 951 000
fra kr 91 334 000 til kr 93 285 000
74Tilskudd til AMAP, kan overføres,økes med116 000
fra kr 5 447 000 til kr 5 563 000
76Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med4 585 000
fra kr 99 013 000 til kr 94 428 000
1410Kunnskap om klima og miljø
21Miljødata,økes med8 149 000
fra kr 398 462 000 til kr 406 611 000
23Mareano, kan overføres,økes med1 370 000
fra kr 64 121 000 til kr 65 491 000
50Grunnbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene,økes med4 860 000
fra kr 227 547 000 til kr 232 407 000
51Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd,økes med6 865 000
fra kr 393 720 000 til kr 400 585 000
53Internasjonalt samarbeid om klima- og miljøkunnskap,økes med161 000
fra kr 7 532 000 til kr 7 693 000
70Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene,økes med932 000
fra kr 43 613 000 til kr 44 545 000
72Tilskudd til NORCE – Senter for biosikkerhet,økes med120 000
fra kr 5 602 000 til kr 5 722 000
1411Artsdatabanken
1Driftsutgifter,økes med280 000
fra kr 38 693 000 til kr 38 973 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med234 000
fra kr 10 938 000 til kr 11 172 000
70Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med661 000
fra kr 30 929 000 til kr 31 590 000
1412Meteorologiformål
50Meteorologisk institutt,økes med8 369 000
fra kr 367 315 000 til kr 375 684 000
70Internasjonale samarbeidsprosjekter,økes med2 100 000
fra kr 137 388 000 til kr 139 488 000
1420Miljødirektoratet
1Driftsutgifter,økes med9 822 000
fra kr 767 880 000 til kr 777 702 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med19 656 000
fra kr 621 089 000 til kr 640 745 000
23Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres, økes med3 204 000
fra kr 150 261 000 til kr 153 465 000
30Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres,økes med731 000
fra kr 21 309 000 til kr 22 040 000
31Tiltak i verneområder og annen natur, inkludert restaureringstiltak, kan overføres,økes med5 439 000
fra kr 158 509 000 til kr 163 948 000
32Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres,økes med215 076 000
fra kr 439 344 000 til kr 654 420 000
37Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres,reduseres med4 944 000
fra kr 5 120 000 til kr 176 000
39Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79,økes med428 000
fra kr 12 483 000 til kr 12 911 000
60Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging,økes med71 000
fra kr 3 026 000 til kr 3 097 000
61Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,økes med56 923 000
fra kr 296 528 000 til kr 353 451 000
62Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med946 000
fra kr 40 523 000 til kr 41 469 000
63Returordning for kasserte fritidsbåter,økes med7 000
fra kr 319 000 til kr 326 000
64Skrantesykeprøver fra fallvilt,økes med28 000
fra kr 1 200 000 til kr 1 228 000
66Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden,økes med70 000
fra kr 3 000 000 til kr 3 070 000
69Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79,økes med40 440 000
fra kr 138 762 000 til kr 179 202 000
73Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres,økes med11 383 000
fra kr 64 751 000 til kr 76 134 000
75Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning,reduseres med63 000 000
fra kr 528 000 000 til kr 465 000 000
76Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med6 800 000
fra kr 267 500 000 til kr 274 300 000
77Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.,økes med307 000
fra kr 14 357 000 til kr 14 664 000
78Friluftsformål, kan overføres,økes med4 107 000
fra kr 192 299 000 til kr 196 406 000
79Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69,økes med10 000
fra kr 462 000 til kr 472 000
80Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres,økes med1 720 000
fra kr 127 364 000 til kr 129 084 000
81Verdiskaping basert på naturarven, kan overføres,økes med265 000
fra kr 12 400 000 til kr 12 665 000
84Internasjonalt samarbeid,økes med128 000
fra kr 5 971 000 til kr 6 099 000
85Besøkssenter for natur og verdensarv, kan overføres,økes med2 195 000
fra kr 102 761 000 til kr 104 956 000
1422Miljøvennlig skipsfart
21Spesielle driftsutgifter,økes med181 000
fra kr 8 486 000 til kr 8 667 000
70Tilskudd til private, kan nyttes under post 21,økes med725 000
fra kr 33 962 000 til kr 34 687 000
1423Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
1Driftsutgifter,økes med593 000
fra kr 37 650 000 til kr 38 243 000
1424Senter mot marin forsøpling
1Driftsutgifter,økes med347 000
fra kr 24 006 000 til kr 24 353 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med22 000
fra kr 1 026 000 til kr 1 048 000
71Marin forsøpling, kan overføres,økes med650 000
fra kr 30 417 000 til kr 31 067 000
1425Fisketiltak
70Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med2 433 000
fra kr 17 165 000 til kr 14 732 000
1428Enova SF
50Overføring til Klima- og energifondet,økes med176 375 000
fra kr 5 436 183 000 til kr 5 612 558 000
1429Riksantikvaren
1Driftsutgifter,økes med5 341 000
fra kr 153 620 000 til kr 158 961 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med9 000
fra kr 31 977 000 til kr 31 986 000
22Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres,økes med5 000
fra kr 30 361 000 til kr 30 366 000
70Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres,økes med834 000
fra kr 39 026 000 til kr 39 860 000
71Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres,økes med3 049 000
fra kr 142 759 000 til kr 145 808 000
73Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres,økes med3 565 000
fra kr 59 072 000 til kr 62 637 000
1432Norsk kulturminnefond
50Til disposisjon for kulturminnetiltak,økes med2 578 000
fra kr 124 638 000 til kr 127 216 000
1471Norsk Polarinstitutt
1Driftsutgifter,økes med3 270 000
fra kr 243 751 000 til kr 247 021 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med6 106 000
fra kr 113 866 000 til kr 119 972 000
50Stipend,økes med12 000
fra kr 561 000 til kr 573 000
1472Svalbards miljøvernfond
50Overføringer til Svalbards miljøvernfond,økes med2 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 15 000 000
1473Kings Bay AS
70Tilskudd,økes med1 388 000
fra kr 64 995 000 til kr 66 383 000
1474Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
50Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med534 000
fra kr 25 020 000 til kr 25 554 000
70Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50,økes med619 000
fra kr 29 001 000 til kr 29 620 000
1481Klimakvoter
1Driftsutgifter, kan overføres,økes med81 000
fra kr 2 649 000 til kr 2 730 000
1482Internasjonale klima- og utviklingstiltak
1Driftsutgifter,økes med1 761 000
fra kr 101 540 000 til kr 103 301 000
1600Finansdepartementet
1Driftsutgifter,økes med2 638 000
fra kr 423 537 000 til kr 426 175 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med32 893 000
fra kr 96 382 000 til kr 63 489 000
70Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet,økes med305 000
fra kr 14 300 000 til kr 14 605 000
1602Finanstilsynet
1Driftsutgifter,økes med6 435 000
fra kr 464 518 000 til kr 470 953 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med1 235 000
fra kr 36 000 000 til kr 37 235 000
1605Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1Driftsutgifter,økes med11 548 000
fra kr 909 884 000 til kr 921 432 000
22Opplæringskontoret OK stat,økes med239 000
fra kr 11 200 000 til kr 11 439 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med614 000
fra kr 17 900 000 til kr 18 514 000
1610Tolletaten
1Driftsutgifter,økes med79 644 000
fra kr 1 697 395 000 til kr 1 777 039 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med39 625 000
fra kr 134 800 000 til kr 174 425 000
1618Skatteetaten
1Driftsutgifter,økes med123 287 000
fra kr 7 379 848 000 til kr 7 503 135 000
21Spesielle driftsutgifter,reduseres med72 650 000
fra kr 222 400 000 til kr 149 750 000
22Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med119 586 000
fra kr 549 400 000 til kr 429 814 000
23Spesielle driftsutgifter, a-ordningen,økes med2 212 000
fra kr 100 088 000 til kr 102 300 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med5 020 000
fra kr 146 300 000 til kr 151 320 000
50Skatte- og avgiftsforskning,økes med137 000
fra kr 6 400 000 til kr 6 537 000
1619Skatteklagenemnda
1Driftsutgifter,økes med271 000
fra kr 73 803 000 til kr 74 074 000
1620Statistisk sentralbyrå
1Driftsutgifter,økes med5 127 000
fra kr 691 423 000 til kr 696 550 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med4 907 000
fra kr 219 308 000 til kr 224 215 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med127 000
fra kr 3 700 000 til kr 3 827 000
1632Kompensasjon for merverdiavgift
61Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,økes med705 058 000
fra kr 30 200 000 000 til kr 30 905 058 000
72Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,økes med53 398 000
fra kr 2 500 000 000 til kr 2 553 398 000
1633Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med700 000 000
fra kr 9 300 000 000 til kr 10 000 000 000
1634Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
70(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter,bevilges med1 000 000
71(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med100 000
72(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb,bevilges med500 000
73(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak,bevilges med5 000 000
1645Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
23Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter,økes med85 000
fra kr 4 000 000 til kr 4 085 000
1650Statsgjeld, renter mv.
89Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,reduseres med694 300 000
fra kr 11 529 700 000 til kr 10 835 400 000
1651Statsgjeld, avdrag og innløsning
98Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,økes med16 000 000 000
fra kr 78 457 000 000 til kr 94 457 000 000
1700Forsvarsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med15 668 000
fra kr 671 512 000 til kr 687 180 000
21Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med3 096 000
fra kr 144 941 000 til kr 148 037 000
22IKT-virksomhet, kan overføres,økes med120 690 000
fra kr 531 645 000 til kr 652 335 000
43Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,reduseres med1 812 000
fra kr 5 991 000 til kr 4 179 000
52Overføringer til statlige forvaltningsorganer,økes med15 092 000
fra kr 4 300 000 til kr 19 392 000
60Overføringer til kommuner og fylkeskommuner,økes med15 036 000
fra kr 1 550 000 til kr 16 586 000
71Overføringer til andre, kan overføres,økes med1 756 000
fra kr 82 210 000 til kr 83 966 000
73Forskning og utvikling, kan overføres,økes med2 853 000
fra kr 96 097 000 til kr 98 950 000
78Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med21 162 000
fra kr 653 361 000 til kr 674 523 000
79Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 1 og 47, kap. 1720, post 1 og kap. 1760, post 1 og 45,reduseres med1 872 184 000
fra kr 4 945 000 000 til kr 3 072 816 000
1710Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1Driftsutgifter, kan overføres,økes med546 145 000
fra kr 5 505 151 000 til kr 6 051 296 000
47Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med18 912 000
fra kr 3 993 600 000 til kr 4 012 512 000
1716Forsvarets forskningsinstitutt
51Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med14 244 000
fra kr 252 010 000 til kr 266 254 000
1720Forsvaret
1Driftsutgifter,økes med1 449 374 000
fra kr 35 779 556 000 til kr 37 228 930 000
71Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med3 122 000
fra kr 44 305 000 til kr 41 183 000
1735Etterretningstjenesten
21Spesielle driftsutgifter,økes med85 206 000
fra kr 2 955 881 000 til kr 3 041 087 000
1760Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med145 149 000
fra kr 2 120 718 000 til kr 2 265 867 000
44Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres,økes med4 638 000
fra kr 147 690 000 til kr 152 328 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med1 495 497 000
fra kr 21 296 264 000 til kr 22 791 761 000
75Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44,økes med2 632 000
fra kr 123 208 000 til kr 125 840 000
1791Redningshelikoptertjenesten
1Driftsutgifter,økes med42 844 000
fra kr 703 934 000 til kr 746 778 000
1800Olje- og energidepartementet
1Driftsutgifter,økes med14 374 000
fra kr 210 637 000 til kr 225 011 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med2 769 000
fra kr 36 000 000 til kr 38 769 000
50Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med107 000
fra kr 5 000 000 til kr 5 107 000
71Norsk Oljemuseum,økes med327 000
fra kr 15 300 000 til kr 15 627 000
72Tilskudd til petroleums- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med85 000
fra kr 4 000 000 til kr 4 085 000
1810Oljedirektoratet
1Driftsutgifter,økes med5 855 000
fra kr 329 000 000 til kr 334 855 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med86 943 000
fra kr 105 000 000 til kr 191 943 000
1812Petroleumstilsynet
1(Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,bevilges med333 730 000
21(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres,bevilges med33 145 000
1820Norges vassdrags- og energidirektorat
1Driftsutgifter,økes med14 699 000
fra kr 724 500 000 til kr 739 199 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med1 613 000
fra kr 75 500 000 til kr 77 113 000
22Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72,økes med71 329 000
fra kr 255 500 000 til kr 326 829 000
26Reguleringsmyndigheten for energi,økes med2 297 000
fra kr 67 500 000 til kr 69 797 000
62Tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft,reduseres med12 263 000
fra kr 82 500 000 til kr 70 237 000
75Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med26 700 000 000
fra kr 44 700 000 000 til kr 18 000 000 000
76(Ny) Stønad til husholdninger av nærvarmeanlegg, kan overføres,bevilges med60 000 000
1850Klima, industri og teknologi
50Forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem,reduseres med56 626 000
fra kr 993 500 000 til kr 936 874 000
70Gassnova SF,økes med7 083 000
fra kr 97 500 000 til kr 104 583 000
75Norwegian Energy Partners,økes med737 000
fra kr 34 500 000 til kr 35 237 000
2309Tilfeldige utgifter
1Driftsutgifter,reduseres med2 675 000 000
fra kr 8 780 400 000 til kr 6 105 400 000
2410Statens lånekasse for utdanning
1Driftsutgifter,økes med6 300 000
fra kr 418 306 000 til kr 424 606 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med20 536 000
fra kr 15 610 000 til kr 36 146 000
50Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,reduseres med246 633 000
fra kr 8 700 408 000 til kr 8 453 775 000
70Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,reduseres med52 448 000
fra kr 3 857 257 000 til kr 3 804 809 000
71Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med14 507 000
fra kr 555 604 000 til kr 570 111 000
72Rentestøtte, overslagsbevilgning,reduseres med82 768 000
fra kr 2 727 801 000 til kr 2 645 033 000
73Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med33 053 000
fra kr 918 015 000 til kr 884 962 000
74Tap på utlån,reduseres med55 000 000
fra kr 415 500 000 til kr 360 500 000
90Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,reduseres med1 156 262 000
fra kr 38 153 436 000 til kr 36 997 174 000
2412Husbanken
1Driftsutgifter,økes med4 361 000
fra kr 360 661 000 til kr 365 022 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med252 000
fra kr 11 810 000 til kr 12 062 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med2 180 000
fra kr 63 528 000 til kr 65 708 000
90Nye lån, overslagsbevilgning,økes med1 000 000 000
fra kr 20 807 000 000 til kr 21 807 000 000
2421Innovasjon Norge
50Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger,økes med17 806 000
fra kr 833 650 000 til kr 851 456 000
70Basiskostnader,økes med8 984 000
fra kr 169 500 000 til kr 178 484 000
71Innovative næringsmiljøer, kan overføres,reduseres med77 533 000
fra kr 115 500 000 til kr 37 967 000
74Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres,reduseres med934 000
fra kr 541 500 000 til kr 540 566 000
75Grønn plattform, kan overføres, kan nyttes under post 50, 71 og 76,økes med4 441 000
fra kr 207 900 000 til kr 212 341 000
76Miljøteknologi, kan overføres,økes med93 577 000
fra kr 400 846 000 til kr 494 423 000
2426Siva SF
70Tilskudd,økes med963 000
fra kr 11 600 000 til kr 12 563 000
71Tilskudd til testfasiliteter,økes med4 022 000
fra kr 188 300 000 til kr 192 322 000
2440Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
30Investeringer,reduseres med1 300 000 000
fra kr 28 300 000 000 til kr 27 000 000 000
2445Statsbygg
24Driftsresultat:
1 Driftsinntekter-5 820 000 000
2 Driftsutgifter2 276 157 000
3 Avskrivninger1 548 000 000
4 Renter av statens kapital1 677 000 000
6 Til reguleringsfondet-50 000 000
Sum:-368 843 000
30Prosjektering av bygg, kan overføres,reduseres med140 000 000
fra kr 262 700 000 til kr 122 700 000
33Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med600 000 000
fra kr 6 139 450 000 til kr 5 539 450 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med38 805 000
fra kr 326 266 000 til kr 287 461 000
49Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med27 656 000
fra kr 805 976 000 til kr 833 632 000
2460Eksportfinansiering Norge
24Driftsresultat:
1 Driftsinntekter-193 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning292 785 000
Sum:99 785 000
25Forvaltning av midlertidig lånegarantiordning ifm. krigen i Ukraina,økes med15 000
fra kr 500 000 til kr 515 000
90Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning,reduseres med600 000 000
fra kr 1 000 000 000 til kr 400 000 000
2470Statens pensjonskasse
24Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning-705 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning575 000 000
3 Avskrivninger84 000 000
4 Renter av statens kapital1 000 000
5 Til investeringsformål55 000 000
6 Til reguleringsfond-25 000 000
Sum:-15 000 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med29 836 000
fra kr 140 945 000 til kr 170 781 000
2530Foreldrepenger
70Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,reduseres med852 000 000
fra kr 24 690 000 000 til kr 23 838 000 000
71Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med417 163 000
fra kr 750 000 000 til kr 332 837 000
72Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning,økes med5 000 000
fra kr 610 000 000 til kr 615 000 000
73Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med1 000 000
fra kr 41 000 000 til kr 40 000 000
2541Dagpenger
70Dagpenger, overslagsbevilgning,reduseres med31 800 000
fra kr 9 361 800 000 til kr 9 330 000 000
2542Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med20 000 000
fra kr 755 000 000 til kr 735 000 000
2620Stønad til enslig mor eller far
70Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med20 000 000
fra kr 1 520 000 000 til kr 1 540 000 000
72Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med13 800 000
fra kr 104 000 000 til kr 90 200 000
73Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,økes med4 200 000
fra kr 15 000 000 til kr 19 200 000
2650Sykepenger
70Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,økes med4 640 000 000
fra kr 45 780 000 000 til kr 50 420 000 000
71Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning,økes med80 000 000
fra kr 1 470 000 000 til kr 1 550 000 000
72Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med499 000 000
fra kr 1 731 000 000 til kr 2 230 000 000
75Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med131 000 000
fra kr 2 729 000 000 til kr 2 860 000 000
76Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres,reduseres med7 751 000
fra kr 105 300 000 til kr 97 549 000
2651Arbeidsavklaringspenger
70Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med3 287 000 000
fra kr 35 943 000 000 til kr 39 230 000 000
71Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med19 300 000
fra kr 166 000 000 til kr 146 700 000
72Legeerklæringer,reduseres med5 000 000
fra kr 460 000 000 til kr 455 000 000
2655Uførhet
70Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med375 000 000
fra kr 118 400 000 000 til kr 118 775 000 000
75Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,økes med8 000 000
fra kr 76 000 000 til kr 84 000 000
76Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning,reduseres med1 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 33 000 000
2661Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70Grunnstønad, overslagsbevilgning,økes med55 000 000
fra kr 1 585 000 000 til kr 1 640 000 000
71Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med83 000 000
fra kr 1 820 000 000 til kr 1 903 000 000
72Stønad til servicehund,økes med100 000
fra kr 9 390 000 til kr 9 490 000
73Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,økes med3 300 000
fra kr 117 000 000 til kr 120 300 000
74Tilskudd til biler,økes med40 100 000
fra kr 750 000 000 til kr 790 100 000
75Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,reduseres med9 100 000
fra kr 4 040 000 000 til kr 4 030 900 000
76Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester,økes med15 700 000
fra kr 355 000 000 til kr 370 700 000
77Ortopediske hjelpemidler,økes med73 200 000
fra kr 2 070 000 000 til kr 2 143 200 000
78Høreapparater,reduseres med24 700 000
fra kr 915 000 000 til kr 890 300 000
79Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med51 213 000
fra kr 56 780 000 til kr 107 993 000
2670Alderdom
70Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med2 086 000 000
fra kr 88 390 000 000 til kr 90 476 000 000
71Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med4 040 000 000
fra kr 178 030 000 000 til kr 182 070 000 000
72Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med270 000 000
fra kr 15 610 000 000 til kr 15 880 000 000
73Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,økes med208 000 000
fra kr 7 592 000 000 til kr 7 800 000 000
2680Etterlatte
70Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med20 000 000
fra kr 1 150 000 000 til kr 1 170 000 000
71Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med15 000 000
fra kr 840 000 000 til kr 855 000 000
72Særtillegg, overslagsbevilgning,reduseres med1 000 000
fra kr 92 000 000 til kr 91 000 000
2686Stønad ved gravferd
70Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med4 800 000
fra kr 295 000 000 til kr 299 800 000
2711Spesialisthelsetjeneste mv.
70Spesialisthjelp,økes med2 600 000
fra kr 2 607 400 000 til kr 2 610 000 000
71Psykologhjelp,økes med1 000 000
fra kr 418 000 000 til kr 419 000 000
72Tannbehandling,økes med84 466 000
fra kr 2 550 000 000 til kr 2 634 466 000
76Private laboratorier og røntgeninstitutt,økes med27 099 000
fra kr 1 198 500 000 til kr 1 225 599 000
2751Legemidler mv.
70Legemidler,økes med72 000 000
fra kr 12 825 500 000 til kr 12 897 500 000
72Medisinsk forbruksmateriell,økes med32 000 000
fra kr 2 188 000 000 til kr 2 220 000 000
2752Refusjon av egenbetaling
72Egenandelstak,reduseres med78 900 000
fra kr 8 114 000 000 til kr 8 035 100 000
2755Helsetjenester i kommunene mv.
62Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,reduseres med40 000 000
fra kr 524 000 000 til kr 484 000 000
70Allmennlegehjelp,reduseres med505 050 000
fra kr 7 046 750 000 til kr 6 541 700 000
71Fysioterapi, kan nyttes under post 62,reduseres med24 400 000
fra kr 1 474 400 000 til kr 1 450 000 000
72Jordmorhjelp,reduseres med3 000 000
fra kr 85 000 000 til kr 82 000 000
73Kiropraktorbehandling,reduseres med1 000 000
fra kr 215 000 000 til kr 214 000 000
75Logopedisk og ortoptisk behandling,økes med40 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 280 000 000
2756Andre helsetjenester
70Helsetjenester i annet EØS-land,økes med320 000
fra kr 15 000 000 til kr 15 320 000
71Helsetjenester i utlandet mv.,reduseres med45 282 000
fra kr 455 000 000 til kr 409 718 000
72Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med5 874 000
fra kr 275 000 000 til kr 280 874 000
2790Andre helsetiltak
70Bidrag,økes med2 051 000
fra kr 242 000 000 til kr 244 051 000
3041Stortinget
1Salgsinntekter,reduseres med700 000
fra kr 5 700 000 til kr 5 000 000
3100Utenriksdepartementet
2Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene,økes med80 000 000
fra kr 170 000 000 til kr 250 000 000
3225Tiltak i grunnopplæringen
4Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med151 223 000
fra kr 76 128 000 til kr 227 351 000
3230Statlig spesialpedagogisk tjeneste
1Inntekter ved oppdrag,økes med449 000
fra kr 25 750 000 til kr 26 199 000
3288Internasjonale samarbeidstiltak
4Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med2 000 000
fra kr 16 414 000 til kr 18 414 000
3350Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
85(Ny) Tvangsmulkt,bevilges med1 000 000
3400Justis- og beredskapsdepartementet
1Diverse inntekter,reduseres med500 000
fra kr 6 073 000 til kr 5 573 000
3440Politiet
6Gebyr – utlendingssaker,økes med108 400 000
fra kr 304 187 000 til kr 412 587 000
8Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger,økes med8 800 000
fra kr 94 100 000 til kr 102 900 000
3442Politihøgskolen
2Diverse inntekter,økes med11 000 000
fra kr 17 147 000 til kr 28 147 000
3453Sivil klareringsmyndighet
1Gebyr,reduseres med1 750 000
fra kr 1 750 000 til kr 0
3490Utlendingsdirektoratet
1Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter,reduseres med214 000
fra kr 2 763 000 til kr 2 549 000
3Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med1 337 000
fra kr 54 546 000 til kr 53 209 000
4Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,økes med2 686 609 000
fra kr 1 260 456 000 til kr 3 947 065 000
6Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,økes med425 000
fra kr 18 715 000 til kr 19 140 000
7Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter,økes med3 014 000
fra kr 20 769 000 til kr 23 783 000
8Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,økes med12 117 000
fra kr 28 167 000 til kr 40 284 000
3505Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1Gebyrinntekter, lån,økes med14 000 000
fra kr 37 000 000 til kr 51 000 000
90Tilbakebetaling av lån,reduseres med300 000 000
fra kr 8 100 000 000 til kr 7 800 000 000
3595Statens kartverk
1Gebyrinntekter tinglysing,reduseres med25 000 000
fra kr 488 000 000 til kr 463 000 000
2Salg og abonnement m.m.,økes med10 600 000
fra kr 122 302 000 til kr 132 902 000
3634Arbeidsmarkedstiltak
85Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak,økes med5 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000
3635Ventelønn mv.
1Refusjon statlig virksomhet mv.,økes med100 000
fra kr 1 900 000 til kr 2 000 000
3640Arbeidstilsynet
10(Ny) Gebyr, godkjenningsordning innkvartering mv.,bevilges med280 000
3642Petroleumstilsynet
2Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet,reduseres med8 475 000
fra kr 8 475 000 til kr 0
3Gebyr tilsyn,reduseres med82 215 000
fra kr 82 215 000 til kr 0
3672Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter,økes med619 000
fra kr 39 415 000 til kr 40 034 000
3700Helse- og omsorgsdepartementet
3(Ny) Refusjon fra Utenriksdepartementet av ODA-godkjente utgifter,bevilges med200 000 000
3710Vaksiner mv.
3Vaksinesalg,reduseres med35 500 000
fra kr 279 686 000 til kr 244 186 000
3714Folkehelse
4Gebyrinntekter,reduseres med2 000 000
fra kr 13 040 000 til kr 11 040 000
3740Helsedirektoratet
5Helsetjenester til utenlandsboende mv.,reduseres med15 000 000
fra kr 87 000 000 til kr 72 000 000
3841Samliv og konfliktløsning
70Refusjon fra bidragspliktige,reduseres med2 000 000
fra kr 190 000 000 til kr 188 000 000
3855Statlig forvaltning av barnevernet
60Kommunale egenandeler,reduseres med165 000 000
fra kr 2 566 885 000 til kr 2 401 885 000
3856Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med226 229 000
fra kr 121 979 000 til kr 348 208 000
60(Ny) Kommunale egenandeler,bevilges med2 700 000
3900Nærings- og fiskeridepartementet
3Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,økes med17 300 000
fra kr 11 700 000 til kr 29 000 000
70Garantipremie fra garantiordning luftfart,reduseres med38 500 000
fra kr 39 000 000 til kr 500 000
3902Justervesenet
1Gebyrinntekter,økes med3 000 000
fra kr 18 010 000 til kr 21 010 000
3Inntekter fra salg av tjenester,reduseres med4 000 000
fra kr 28 115 000 til kr 24 115 000
3912Klagenemndssekretariatet
1Klagegebyr,reduseres med200 000
fra kr 900 000 til kr 700 000
87Overtredelsesgebyr,økes med10 000 000
fra kr 100 000 til kr 10 100 000
3951Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
90Avdrag,reduseres med800 000
fra kr 20 900 000 til kr 20 100 000
4115Mattilsynet
1Gebyr m.m.,økes med2 300 000
fra kr 206 109 000 til kr 208 409 000
4162Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
90(Ny) Avdrag på lån,bevilges med10 000 000
4311Tilskudd til regionale flyplasser
72(Ny) Tilbakebetaling av tilskudd til dekking av tap,bevilges med35 376 000
4320Statens vegvesen
1Salgsinntekter m.m.,økes med35 000 000
fra kr 172 300 000 til kr 207 300 000
4351Spordrift AS
96(Ny) Tilbakebetaling av aksjekapital,bevilges med200 110 000
4481Salg av klimakvoter
1Salgsinntekter,økes med524 480 000
fra kr 2 594 562 000 til kr 3 119 042 000
4610Tolletaten
5Refusjon fra Avinor AS,økes med3 000 000
fra kr 26 800 000 til kr 29 800 000
85Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr,reduseres med13 000 000
fra kr 23 000 000 til kr 10 000 000
4618Skatteetaten
1Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med5 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 37 000 000
5Gebyr for utleggsforretninger,økes med16 000 000
fra kr 109 000 000 til kr 125 000 000
85Inngått på tapsførte lån mv.,økes med40 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 280 000 000
86Bøter, inndragninger mv.,reduseres med268 000 000
fra kr 2 118 000 000 til kr 1 850 000 000
87Trafikantsanksjoner,økes med5 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 65 000 000
88Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret,økes med70 000 000
fra kr 230 000 000 til kr 300 000 000
4634Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
85Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling,økes med4 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 5 000 000
4700Forsvarsdepartementet
1Driftsinntekter,økes med2 350 000
fra kr 9 916 000 til kr 12 266 000
4710Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1Driftsinntekter,økes med82 038 000
fra kr 4 765 741 000 til kr 4 847 779 000
47Salg av eiendom,økes med77 000 000
fra kr 557 000 000 til kr 634 000 000
4720Forsvaret
1Driftsinntekter,økes med185 000 000
fra kr 878 719 000 til kr 1 063 719 000
4760Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1Driftsinntekter,økes med99 143 000
fra kr 33 519 000 til kr 132 662 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter,reduseres med1 008 000 000
fra kr 1 486 933 000 til kr 478 933 000
4791Redningshelikoptertjenesten
1Driftsinntekter,økes med46 300 000
fra kr 591 001 000 til kr 637 301 000
4800Olje- og energidepartementet
70Garantiprovisjon, Gassco,økes med300 000
fra kr 1 700 000 til kr 2 000 000
4812Petroleumstilsynet
1(Ny) Gebyrinntekter,bevilges med82 615 000
2(Ny) Oppdrags- og samarbeidsinntekter,bevilges med8 509 000
4820Norges vassdrags- og energidirektorat
1Gebyrinntekter,reduseres med32 400 000
fra kr 42 000 000 til kr 9 600 000
5310Statens lånekasse for utdanning
29Termingebyrer,reduseres med222 000
fra kr 1 938 000 til kr 1 716 000
89Purregebyrer,økes med9 045 000
fra kr 78 555 000 til kr 87 600 000
90Redusert lån og rentegjeld,reduseres med493 358 000
fra kr 13 410 403 000 til kr 12 917 045 000
93Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med117 320 000
fra kr 7 925 645 000 til kr 8 042 965 000
5325Innovasjon Norge
53(Ny) Tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler,bevilges med71 500 000
70Låneprovisjoner,reduseres med4 100 000
fra kr 73 000 000 til kr 68 900 000
92Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag,reduseres med3 600 000
fra kr 38 000 000 til kr 34 400 000
5329Eksportkredittordningen
71(Ny) Tilbakeføring av tilskudd til forvaltning av Eksportkredittordningen,bevilges med10 000 000
5341Avdrag på utestående fordringer
98Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner,økes med20 000 000 000
fra kr 6 000 000 000 til kr 26 000 000 000
5351Overføring fra Norges Bank
85Overføring,reduseres med506 100 000
fra kr 8 600 000 000 til kr 8 093 900 000
5440Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24Driftsresultat:
1 Driftsinntekter394 800 000 000
2 Driftsutgifter-86 900 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter-2 100 000 000
4 Avskrivninger-29 400 000 000
5 Renter av statens kapital-2 700 000 000
Sum:273 700 000 000
30Avskrivninger,økes med2 400 000 000
fra kr 27 000 000 000 til kr 29 400 000 000
80Renter av statens kapital,økes med300 000 000
fra kr 2 400 000 000 til kr 2 700 000 000
5460Eksportfinansiering Norge
51(Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for risikoavlastningsordningen for garantier til Reisegarantifondet,bevilges med11 000 000
55(Ny) Tilbakeføring av midler fra lånegarantiordningen ifm. krigen i Ukraina,bevilges med124 800 000
90Avdrag på lån knyttet til bruk av trekkfullmakt under Alminnelig garantiordning,økes med2 749 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 2 750 000 000
5470Statens pensjonskasse
30Avsetning til investeringsformål,økes med25 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 55 000 000
5491Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
30Avskrivninger,reduseres med1 000 000
fra kr 1 633 000 000 til kr 1 632 000 000
5501Skatter på formue og inntekt
72Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,reduseres med1 000 000
fra kr 136 820 000 000 til kr 136 819 000 000
75Formuesskatt,reduseres med100 000 000
fra kr 9 860 000 000 til kr 9 760 000 000
5521Merverdiavgift
70Merverdiavgift,reduseres med1 950 000 000
fra kr 392 950 000 000 til kr 391 000 000 000
5526Avgift på alkohol
70Avgift på alkohol,økes med1 350 000 000
fra kr 15 000 000 000 til kr 16 350 000 000
5531Avgift på tobakkvarer mv.
70Avgift på tobakkvarer mv.,økes med345 000 000
fra kr 7 450 000 000 til kr 7 795 000 000
5536Avgift på motorvogner mv.
71Engangsavgift,økes med457 500 000
fra kr 7 418 000 000 til kr 7 875 500 000
5543Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70CO2-avgift,reduseres med30 000 000
fra kr 14 944 000 000 til kr 14 914 000 000
5546Avgift på forbrenning av avfall
70CO2-avgift,reduseres med80 000 000
fra kr 360 000 000 til kr 280 000 000
5552Avgift på produksjon av fisk
70Avgift på produksjon av fisk,økes med112 500 000
fra kr 700 000 000 til kr 812 500 000
5555Avgift på sjokolade og sukkervarer
70(Ny) Sjokolade og sukkervarer mv.,bevilges med750 000 000
5556Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer
70(Ny) Sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer,bevilges med900 000 000
5561Flypassasjeravgift
70Flypassasjeravgift,økes med50 000 000
fra kr 1 980 000 000 til kr 2 030 000 000
5571Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
70Petroleumstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene,reduseres med62 525 000
fra kr 131 025 000 til kr 68 500 000
5574Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
74Fiskeriforskningsavgift,økes med71 600 000
fra kr 345 600 000 til kr 417 200 000
75Tilsynsavgift Justervesenet,økes med7 000 000
fra kr 26 700 000 til kr 33 700 000
76Kontrollavgift fiskeflåten,økes med8 000 000
fra kr 46 500 000 til kr 54 500 000
77Sektoravgifter Kystverket,økes med58 500 000
fra kr 984 433 000 til kr 1 042 933 000
5578Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
70Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond,økes med2 000 000
fra kr 13 012 000 til kr 15 012 000
72Fiskeravgifter,reduseres med2 800 000
fra kr 18 686 000 til kr 15 886 000
5582Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
70Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,reduseres med51 000 000
fra kr 55 000 000 til kr 4 000 000
72Sektoravgifter under Norges vassdrags- og energidirektorat,økes med42 000 000
fra kr 72 000 000 til kr 114 000 000
75(Ny) Sektoravgifter under Petroleumstilsynet,bevilges med132 316 000
5605Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80Av statskassens foliokonto i Norges Bank,økes med3 435 600 000
fra kr 5 879 300 000 til kr 9 314 900 000
82Av innenlandske verdipapirer,økes med382 800 000
fra kr 1 710 800 000 til kr 2 093 600 000
89Garantiprovisjon,økes med20 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 60 000 000
5607Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80Renter,økes med311 000 000
fra kr 1 842 000 000 til kr 2 153 000 000
5611Aksjer i Vygruppen AS
85(Ny) Utbytte,bevilges med66 500 000
5612Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
80Renter,økes med7 000 000
fra kr 11 900 000 til kr 18 900 000
5614Renter under Eksportfinansiering Norge
80Renter fra lån til Alminnelig garantiordning,økes med92 000 000
fra kr 129 000 000 til kr 221 000 000
5616Kommunalbanken AS
85Aksjeutbytte,reduseres med652 000 000
fra kr 652 000 000 til kr 0
5617Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80Renter,økes med122 276 000
fra kr 9 714 332 000 til kr 9 836 608 000
5619Renter av lån til Avinor AS
80Renter,økes med1 868 000
fra kr 8 500 000 til kr 10 368 000
5625Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
80Renter på lån fra statskassen,reduseres med175 000 000
fra kr 675 000 000 til kr 500 000 000
81Rentemargin, innovasjonslåneordningen,reduseres med1 300 000
fra kr 22 000 000 til kr 20 700 000
82Låneordning for pakkereisearrangører – renter,reduseres med200 000
fra kr 3 600 000 til kr 3 400 000
85Utbytte, lavrisikolåneordningen,økes med4 600 000
fra kr 100 000 000 til kr 104 600 000
5631Aksjer i AS Vinmonopolet
85Statens overskuddsandel,økes med33 400 000
fra kr 93 600 000 til kr 127 000 000
5635Electronic Chart Centre AS
85(Ny) Utbytte,bevilges med5 200 000
5652Statskog SF – renter og utbytte
80(Ny) Renter,bevilges med11 200 000
85Utbytte,økes med82 800 000
fra kr 20 000 000 til kr 102 800 000
5656Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85Utbytte,økes med8 471 200 000
fra kr 34 589 400 000 til kr 43 060 600 000
5672Bane NOR SF – utbytte
85Utbytte,reduseres med13 000 000
fra kr 63 000 000 til kr 50 000 000
5680Statnett SF
85Utbytte,reduseres med586 000 000
fra kr 882 000 000 til kr 296 000 000
5685Aksjer i Equinor ASA
85Utbytte,økes med61 592 300 000
fra kr 15 000 000 000 til kr 76 592 300 000
5692Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
85Utbytte,reduseres med25 600 000
fra kr 86 400 000 til kr 60 800 000
5700Folketrygdens inntekter
72Arbeidsgiveravgift,reduseres med1 000 000
fra kr 244 916 000 000 til kr 244 915 000 000
5701Diverse inntekter
71Refusjon ved yrkesskade,reduseres med52 000 000
fra kr 800 000 000 til kr 748 000 000
86Innkreving feilutbetalinger,økes med147 000 000
fra kr 1 400 000 000 til kr 1 547 000 000
87Diverse inntekter,økes med3 500 000
fra kr 24 383 000 til kr 27 883 000
88Hjelpemiddelsentraler mv.,reduseres med1 000 000
fra kr 83 000 000 til kr 82 000 000
5705Refusjon av dagpenger
70Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs,reduseres med5 000 000
fra kr 23 000 000 til kr 18 000 000
71Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge,økes med100 000
fra kr 200 000 til kr 300 000
72Innkreving av forskutterte dagpenger,økes med50 000 000
fra kr 450 000 000 til kr 500 000 000

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 98 stemmer mot 1 stemme ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 59, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fjerne den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften i statsbudsjettet for 2024.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 60 og 64, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at ideelle foretak kompenseres for den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften på lik linje med tilsvarende offentlig virksomhet.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om en kraftig økning i avløsertilskuddet for bønder i forbindelse med fødselspermisjon.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 93 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.38.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 61, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede å innføre elavgift for sokkelen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.38.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 62, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal sørge for at regelverk, kompetanse og konsesjonsmyndigheter er klargjort for å kunne starte kjernekraftproduksjon i Norge.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.38.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 63, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gis anledning til å søke om midler til forskning på moderne kjernekraft innenfor midler avsatt til forskning på «naturvennlig energi».»

Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 76 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.39.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 65, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at ideelle og private foretak som har avtaler med regionale helseforetak får den samme kompensasjonen for lønns- og prisvekst som offentlige foretak får på 5,2 pst, i tråd med intensjonen om lønns- og prisjustering i gjeldende avtaler.»

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 63 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.39.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 66, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for pensjonen for enslige minstepensjonister. Første økning må komme i statsbudsjettet for 2024.»

Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.39.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 53–56, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 53 lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer

Kap.PostFormålKronerKroner
1H.M. Kongen og H.M. Dronningen
1Apanasje,økes med202 000
fra kr 13 904 000 til kr 14 106 000
50Det kongelige hoff,økes med5 126 000
fra kr 240 008 000 til kr 245 134 000
2H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
1Apanasje,økes med168 000
fra kr 11 572 000 til kr 11 740 000
20Statsministerens kontor
1Driftsutgifter,økes med4 470 000
fra kr 97 084 000 til kr 101 554 000
21Statsrådet
1Driftsutgifter,økes med2 987 000
fra kr 176 589 000 til kr 179 576 000
24Regjeringsadvokaten
1Driftsutgifter,økes med1 646 000
fra kr 112 828 000 til kr 114 474 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med333 000
fra kr 15 600 000 til kr 15 933 000
41Stortinget
1Driftsutgifter,økes med11 728 000
fra kr 1 048 178 000 til kr 1 059 906 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med590 000
fra kr 4 200 000 til kr 4 790 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med5 319 000
fra kr 155 000 000 til kr 160 319 000
70Tilskudd til partigruppene,økes med4 861 000
fra kr 227 600 000 til kr 232 461 000
73Kontingenter, internasjonale delegasjoner,økes med363 000
fra kr 17 000 000 til kr 17 363 000
74Reisetilskudd til skoler,økes med115 000
fra kr 5 400 000 til kr 5 515 000
42Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret
1Driftsutgifter,økes med140 000
fra kr 7 991 000 til kr 8 131 000
43Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen
1Driftsutgifter,økes med1 266 000
fra kr 99 038 000 til kr 100 304 000
44Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
1Driftsutgifter,økes med475 000
fra kr 41 265 000 til kr 41 740 000
45Norges institusjon for menneskerettigheter
1Driftsutgifter,økes med340 000
fra kr 26 857 000 til kr 27 197 000
51Riksrevisjonen
1Driftsutgifter,økes med6 957 000
fra kr 576 820 000 til kr 583 777 000
61Høyesterett
1Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1 og kap. 411, post 1,økes med4 373 000
fra kr 128 079 000 til kr 132 452 000
100Utenriksdepartementet
1Driftsutgifter,økes med29 033 000
fra kr 2 430 172 000 til kr 2 459 205 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med99 688 000
fra kr 39 868 000 til kr 139 556 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med7 472 000
fra kr 34 166 000 til kr 41 638 000
70Erstatning av skader på utenlandske ambassader,økes med26 000
fra kr 1 220 000 til kr 1 246 000
71Hjelp til norske borgere i utlandet,økes med4 000
fra kr 207 000 til kr 211 000
103Regjeringens representasjon
1Driftsutgifter,økes med2 109 000
fra kr 52 830 000 til kr 54 939 000
104Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
1Driftsutgifter,økes med324 000
fra kr 10 656 000 til kr 10 980 000
115Næringsfremme, kultur og informasjon
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71,økes med509 000
fra kr 23 809 000 til kr 24 318 000
70Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med594 000
fra kr 27 803 000 til kr 28 397 000
71Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med414 000
fra kr 19 364 000 til kr 19 778 000
116Internasjonale organisasjoner
70Pliktige bidrag,økes med106 000 000
fra kr 1 419 002 000 til kr 1 525 002 000
117EØS-finansieringsordningene
77EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,økes med257 000 000
fra kr 2 437 000 000 til kr 2 694 000 000
78Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,økes med193 000 000
fra kr 2 809 000 000 til kr 3 002 000 000
118Utenrikspolitiske satsinger
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med12 035 000
fra kr 97 387 000 til kr 109 422 000
50Norges forskningsråd – utenriksområdet,økes med1 059 000
fra kr 49 600 000 til kr 50 659 000
70Nordområdene, Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med15 695 000
fra kr 201 533 000 til kr 185 838 000
71Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med147 000
fra kr 6 861 000 til kr 7 008 000
72Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med438 000
fra kr 20 518 000 til kr 20 956 000
73Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med243 000
fra kr 11 385 000 til kr 11 628 000
74Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.,økes med646 000
fra kr 30 228 000 til kr 30 874 000
140Utenriksdepartementet
1Driftsutgifter,økes med17 697 000
fra kr 1 732 968 000 til kr 1 750 665 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med2 720 000
fra kr 138 383 000 til kr 141 103 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med5 607 000
fra kr 38 077 000 til kr 43 684 000
141Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1Driftsutgifter,økes med2 939 000
fra kr 307 629 000 til kr 310 568 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med824 000
fra kr 38 569 000 til kr 39 393 000
144Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1Driftsutgifter,økes med671 000
fra kr 55 422 000 til kr 56 093 000
71Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres,reduseres med2 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 48 000 000
150Humanitær bistand
70Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,reduseres med50 000 000
fra kr 5 101 289 000 til kr 5 051 289 000
151Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
74Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,økes med10 300 000
fra kr 364 700 000 til kr 375 000 000
159Regionbevilgninger
70Midtøsten, kan overføres,reduseres med33 000 000
fra kr 577 011 000 til kr 544 011 000
71Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med15 000 000
fra kr 537 634 000 til kr 522 634 000
72Afghanistan, kan overføres,økes med50 000 000
fra kr 445 241 000 til kr 495 241 000
73Ukraina og naboland, kan overføres,reduseres med730 000 000
fra kr 9 470 000 000 til kr 8 740 000 000
75Afrika, kan overføres,økes med33 000 000
fra kr 2 981 193 000 til kr 3 014 193 000
160Helse
70Helse, kan overføres,økes med79 500 000
fra kr 3 720 797 000 til kr 3 800 297 000
161Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70Utdanning, kan overføres,økes med23 400 000
fra kr 1 096 798 000 til kr 1 120 198 000
170Sivilt samfunn
70Sivilt samfunn, kan overføres,økes med54 900 000
fra kr 2 570 665 000 til kr 2 625 565 000
171FNs utviklingsarbeid
73FN og multilateralt samarbeid, kan overføres,reduseres med1 500 000
fra kr 11 099 000 til kr 9 599 000
172Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
70Verdensbanken, kan overføres,økes med19 100 000
fra kr 1 676 318 000 til kr 1 695 418 000
71Regionale banker og fond, kan overføres,økes med17 100 000
fra kr 988 451 000 til kr 1 005 551 000
73Gjeldslette, kan overføres,økes med24 400 000
fra kr 389 578 000 til kr 413 978 000
179Flyktningtiltak i Norge
21Spesielle driftsutgifter,økes med3 278 348 000
fra kr 1 650 476 000 til kr 4 928 824 000
200Kunnskapsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med5 076 000
fra kr 382 130 000 til kr 387 206 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med313 000
fra kr 11 935 000 til kr 12 248 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med3 611 000
fra kr 3 233 000 til kr 6 844 000
201Analyse og kunnskapsgrunnlag
21Spesielle driftsutgifter,økes med5 384 000
fra kr 280 159 000 til kr 285 543 000
220Utdanningsdirektoratet
1Driftsutgifter,økes med3 774 000
fra kr 386 324 000 til kr 390 098 000
21Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med4 249 000
fra kr 206 103 000 til kr 210 352 000
70Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med1 641 000
fra kr 76 819 000 til kr 78 460 000
221Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1Driftsutgifter,økes med194 000
fra kr 16 141 000 til kr 16 335 000
222Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1Driftsutgifter,økes med1 464 000
fra kr 127 597 000 til kr 129 061 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med60 000
fra kr 1 756 000 til kr 1 816 000
223Diamanten skole
1Driftsutgifter,økes med264 000
fra kr 27 121 000 til kr 27 385 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med12 000
fra kr 352 000 til kr 364 000
224Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
70Freds- og menneskerettighetssentre,økes med3 128 000
fra kr 113 658 000 til kr 116 786 000
71Det europeiske Wergelandsenteret,økes med256 000
fra kr 12 004 000 til kr 12 260 000
225Tiltak i grunnopplæringen
1Driftsutgifter,økes med553 000
fra kr 22 692 000 til kr 23 245 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med2 515 000
fra kr 117 768 000 til kr 120 283 000
60Tilskudd til landslinjer,økes med5 844 000
fra kr 250 311 000 til kr 256 155 000
63Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres,økes med2 687 000
fra kr 115 074 000 til kr 117 761 000
64Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,økes med148 914 000
fra kr 124 967 000 til kr 273 881 000
66Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme,økes med371 000
fra kr 15 886 000 til kr 16 257 000
67Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk,økes med224 000
fra kr 9 577 000 til kr 9 801 000
68Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen,økes med7 445 000
fra kr 318 886 000 til kr 326 331 000
69Tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring,økes med22 633 000
fra kr 969 456 000 til kr 992 089 000
74Prosjekttilskudd,økes med152 000
fra kr 7 110 000 til kr 7 262 000
75Grunntilskudd,økes med2 248 000
fra kr 101 736 000 til kr 103 984 000
226Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med203 027 000
fra kr 1 075 393 000 til kr 1 278 420 000
22Videreutdanning for lærere og skoleledere,økes med32 035 000
fra kr 1 570 634 000 til kr 1 602 669 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med755 000
fra kr 22 000 000 til kr 22 755 000
61Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere,økes med1 484 000
fra kr 63 552 000 til kr 65 036 000
71Tilskudd til vitensentre,økes med2 015 000
fra kr 94 351 000 til kr 96 366 000
227Tilskudd til særskilte skoler
63Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med976 000
fra kr 41 808 000 til kr 42 784 000
78Tilskudd,økes med3 855 000
fra kr 180 469 000 til kr 184 324 000
228Tilskudd til private skoler mv.
70Private grunnskoler, overslagsbevilgning,økes med75 079 000
fra kr 3 515 056 000 til kr 3 590 135 000
71Private videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med41 122 000
fra kr 1 925 246 000 til kr 1 966 368 000
72Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning,økes med3 075 000
fra kr 143 980 000 til kr 147 055 000
73Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning,økes med2 618 000
fra kr 122 571 000 til kr 125 189 000
74Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning,økes med377 000
fra kr 17 638 000 til kr 18 015 000
75Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning,økes med9 287 000
fra kr 434 808 000 til kr 444 095 000
76Andre private skoler, overslagsbevilgning,økes med1 328 000
fra kr 62 182 000 til kr 63 510 000
77Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning,økes med691 000
fra kr 32 353 000 til kr 33 044 000
78Kompletterende undervisning,økes med531 000
fra kr 24 869 000 til kr 25 400 000
79Toppidrett,økes med1 660 000
fra kr 77 715 000 til kr 79 375 000
81Elevutveksling til utlandet,økes med47 000
fra kr 2 199 000 til kr 2 246 000
82Kapital- og husleietilskudd til private skoler,økes med1 551 000
fra kr 72 619 000 til kr 74 170 000
84Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen ved private skoler,økes med1 243 000
fra kr 58 200 000 til kr 59 443 000
22922. juli-senteret
1Driftsutgifter,økes med326 000
fra kr 22 067 000 til kr 22 393 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med7 551 000
fra kr 30 600 000 til kr 38 151 000
230Statlig spesialpedagogisk tjeneste
1Driftsutgifter,økes med15 370 000
fra kr 587 286 000 til kr 602 656 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med540 000
fra kr 25 659 000 til kr 26 199 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med347 000
fra kr 10 108 000 til kr 10 455 000
231Barnehager
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med11 122 000
fra kr 788 994 000 til kr 800 116 000
63Tilskudd til tiltak for å styrke språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage,økes med4 769 000
fra kr 204 278 000 til kr 209 047 000
66Tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn,økes med514 000
fra kr 22 008 000 til kr 22 522 000
70Tilskudd til svømming i barnehagene,økes med1 587 000
fra kr 74 283 000 til kr 75 870 000
240Fagskoler
60Driftstilskudd til fagskoler,økes med27 959 000
fra kr 1 197 585 000 til kr 1 225 544 000
61Utviklingsmidler til fagskoler, kan overføres,økes med1 215 000
fra kr 52 038 000 til kr 53 253 000
241Felles tiltak for fagskoler
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med480 000
fra kr 23 354 000 til kr 23 834 000
242Norges grønne fagskole – Vea
1Driftsutgifter,økes med100 000
fra kr 31 392 000 til kr 31 492 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med47 000
fra kr 1 365 000 til kr 1 412 000
253Folkehøyskoler
70Tilskudd til folkehøyskoler,økes med22 637 000
fra kr 1 059 818 000 til kr 1 082 455 000
71Tilskudd til Folkehøgskolerådet,økes med122 000
fra kr 5 692 000 til kr 5 814 000
72Tilskudd til Nordiska folkhögskolan,økes med16 000
fra kr 747 000 til kr 763 000
254Studieforbund mv.
70Tilskudd til studieforbund,økes med1 553 000
fra kr 72 719 000 til kr 74 272 000
73Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner,økes med75 000
fra kr 3 517 000 til kr 3 592 000
256Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
1Driftsutgifter,økes med4 387 000
fra kr 433 017 000 til kr 437 404 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med191 000
fra kr 8 926 000 til kr 9 117 000
257Kompetanseprogrammet
21Spesielle driftsutgifter,økes med159 000
fra kr 7 442 000 til kr 7 601 000
70Tilskudd, kan overføres,reduseres med20 701 000
fra kr 201 253 000 til kr 180 552 000
258Tiltak for livslang læring
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med32 321 000
fra kr 129 317 000 til kr 96 996 000
260Universiteter og høyskoler
50Statlige universiteter og høyskoler,økes med1 017 140 000
fra kr 40 600 307 000 til kr 41 617 447 000
70Private høyskoler,økes med53 066 000
fra kr 2 201 455 000 til kr 2 254 521 000
270Studentvelferd
74Tilskudd til velferdsarbeid mv.,økes med1 973 000
fra kr 81 846 000 til kr 83 819 000
75Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,økes med18 612 000
fra kr 871 368 000 til kr 889 980 000
271Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
1Driftsutgifter,økes med4 771 000
fra kr 115 236 000 til kr 120 007 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med101 000
fra kr 4 106 000 til kr 4 207 000
272Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning
51Tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med5 700 000
fra kr 96 547 000 til kr 90 847 000
52Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med20 000 000
fra kr 263 228 000 til kr 283 228 000
71Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 51,reduseres med14 891 000
fra kr 125 868 000 til kr 110 977 000
273Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt
50Virksomhetskostnader,økes med8 550 000
fra kr 182 910 000 til kr 191 460 000
274Universitetssenteret på Svalbard
70Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med3 380 000
fra kr 158 265 000 til kr 161 645 000
275Tiltak for høyere utdanning og forskning
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med3 842 000
fra kr 186 077 000 til kr 189 919 000
70Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med1 656 000
fra kr 77 524 000 til kr 79 180 000
284De nasjonale forskningsetiske komiteene
1Driftsutgifter,økes med280 000
fra kr 20 119 000 til kr 20 399 000
285Norges forskningsråd
52Langsiktig, grunnleggende forskning,økes med37 540 000
fra kr 1 757 574 000 til kr 1 795 114 000
53Sektorovergripende og strategiske satsinger,økes med41 430 000
fra kr 1 939 694 000 til kr 1 981 124 000
54Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse,økes med16 823 000
fra kr 787 609 000 til kr 804 432 000
55Virksomhetskostnader,økes med25 139 000
fra kr 744 217 000 til kr 769 356 000
286Regionale forskningsfond
60Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, økes med2 850 000
fra kr 122 087 000 til kr 124 937 000
287Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter
57Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter,økes med5 067 000
fra kr 234 990 000 til kr 240 057 000
288Internasjonale samarbeidstiltak
21Spesielle driftsutgifter,økes med1 004 000
fra kr 48 317 000 til kr 49 321 000
72Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,økes med31 843 000
fra kr 312 386 000 til kr 344 229 000
73EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,økes med56 212 000
fra kr 3 657 681 000 til kr 3 713 893 000
74EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett,økes med8 360 000
fra kr 972 334 000 til kr 980 694 000
75UNESCO-kontingent,økes med2 500 000
fra kr 21 057 000 til kr 23 557 000
76UNESCO-formål,økes med96 000
fra kr 4 481 000 til kr 4 577 000
289Vitenskapelige priser
51Holbergprisen,økes med373 000
fra kr 17 474 000 til kr 17 847 000
71Abelprisen,økes med362 000
fra kr 16 968 000 til kr 17 330 000
72Kavliprisen,økes med248 000
fra kr 11 605 000 til kr 11 853 000
300Kultur- og likestillingsdepartementet
1Driftsutgifter,økes med1 854 000
fra kr 184 961 000 til kr 186 815 000
21Spesielle driftsutgifter,økes med25 000
fra kr 1 180 000 til kr 1 205 000
78Tilskudd til priser og konkurranser m.m.,økes med222 000
fra kr 10 380 000 til kr 10 602 000
79Til disposisjon,økes med9 561 000
fra kr 12 200 000 til kr 21 761 000
315Frivillighetsformål
21Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med4 781 000
fra kr 10 230 000 til kr 5 449 000
60Tilskudd til frivilligsentraler,økes med73 166 000
fra kr 221 280 000 til kr 294 446 000
61Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser,reduseres med515 000 000
fra kr 770 000 000 til kr 255 000 000
70Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner,økes med43 252 000
fra kr 2 025 000 000 til kr 2 068 252 000
73Tilskudd til studieforbund m.m.,økes med3 656 000
fra kr 171 165 000 til kr 174 821 000
78Frivillighetstiltak,økes med5 456 000
fra kr 21 350 000 til kr 26 806 000
82Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,økes med70 808 000
fra kr 300 000 000 til kr 370 808 000
86Idrettstiltak,økes med2 749 000
fra kr 35 080 000 til kr 37 829 000
320Norsk kulturråd
1Driftsutgifter,økes med1 923 000
fra kr 199 202 000 til kr 201 125 000
51Fond for lyd og bilde,økes med1 048 000
fra kr 49 080 000 til kr 50 128 000
55Norsk kulturfond,økes med20 012 000
fra kr 936 910 000 til kr 956 922 000
71Statsstipend,økes med141 000
fra kr 6 600 000 til kr 6 741 000
72Kunstnerstipend m.m., kan overføres,økes med5 695 000
fra kr 266 620 000 til kr 272 315 000
73Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning,økes med3 574 000
fra kr 167 330 000 til kr 170 904 000
74Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.,økes med10 848 000
fra kr 353 405 000 til kr 364 253 000
75Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med17 546 000
fra kr 285 415 000 til kr 302 961 000
322Bygg og offentlige rom
1Driftsutgifter,økes med258 000
fra kr 29 491 000 til kr 29 749 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med860 000
fra kr 41 140 000 til kr 42 000 000
50Kunst i offentlige rom,økes med10 251 000
fra kr 11 750 000 til kr 22 001 000
70Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med2 700 000
fra kr 476 600 000 til kr 479 300 000

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.