Det er gjerne et tegn på svakhet at man angriper person i stedet for sak: Bergens Tidende gir i et oppslag inntrykk av at Hugo P. Matre, advokaten som førte AMS-anken som nylig tapte i Borgarting lagmannsrett, skor seg voldsomt på vanlige folk i AMS-saken, og attpåtil påfører dem store tap.

BTs oppslag kan gi inntrykk av at han har tjent enormt på den dugnadsfinansierte saken – og samtidig påført et tap på 6,6 millioner for saksøkerne. Det er meget langt fra virkeligheten.

BT har her gjort dårlig arbeid – eller er det noen som bruker ufine metoder for å ramme troverdigheten til påstandene om at AMS-målerne er helse- om miljøskadelige?

Hugo P. Matre er en av Bergens fremste – og mest-tjenende – advokater og partner i advokatfirmaet Schjødt AS. I følge oppslaget i BT har han en inntekt – som advokat og partner og fra formue – på 16 millioner sist skatteår. Matre har ført – og vunnet – flere høyt profilerte saker i næringslivet og har bred erfaring, også med forvaltningssaker, med forskning og som dommer. Og han leder Advokat Schjødts utredningsavdeling.

Det er derfor vi bruker ham i denne pilotsaken om AMS-målere og helse. (Matre har kommentert tapet i bloggpost 04.11.2022).

Slike advokater har en timepris som ikke er for vanlige folk. Det er da heller ikke vanlige privatpersoner og folk på uføretrygd han og hans fullmektiger vanligvis har som kunder. Det er nettopp derfor vi må finansiere en slik sak på dugnad, og gjøre en stor innsats selv for å holde kostnadene nede:

Ingen enkeltpersoner har råd til så dyr hjelp. De har ingen sjanse til å vinne fram når de ikke kan koste på seg advokathjelp til flere tusen kroner per time, mens motparten er store selskaper som kan stille med både en og to av det slaget.

Regnestykket

Men 6,6 millioner? Har Hugo P. Matre virkelig tjent slike beløp på saken? Eller er saksøkerne påført slike kostnader?

Nei. Virkeligheten er ganske annerledes enn BTs oppslag gir inntrykk av. Journalisten har nok ganske enkelt hentet fram advokatenes oppgaver til retten og lagt tallene sammen. Da blir summen slik – men gir et svært feilaktig bilde:

For forberedelsene og gjennomføringen av tingrettssaken fakturerte Advokat Schjødt AS for Matre og hans fullmektig i alt kr. 1 446 603, inkl. mva.

For forberedelsene og gjennomføringen av lagmannsrettssaken fakturerte Advokat Schjødt AS for Matre og hans fullmektig i alt kr. 1 198 458, inkl. mva. (Vi håper på mva.-refusjon på denne delen.)

Dette blir i alt: kr. 2 645 061, inkl. mva.

Bak dette beløpet ligger blant annet arbeidet med utarbeidelse og gjennomganger av 90% av bevismaterialet som er blitt framlagt i saken (over 4500 sider), utarbeidelse av juridisk argumentasjon og strategi, etc.

(Til sammenlikning har Haavind, advokatselskapet til Elvia og Energi Norge, bedt om kr. 1 159 987, inkl. mva. i tingretten, og kr. 2 222 700, inkl. mva. i lagmannsretten. Det blir i alt: kr. 3 382 687, inkl. mva. som Elvia og Energi Norge kan trekke fra.)

I tillegg har saksøkersiden lagt fram kostnader på 1,4 millioner, men som vi skal se, er det ganske feil å regne dem med, slik BT har gjort.

Resten av kostnadsbildet

Resten av våre kostnader skyldes at vi har gått mange runder før det fantes et nettselskap som ville møte oss i retten, og vi har gjort en vesentlig innsats rundt fritakssøknader, gebyrer, som ikke er del av saken. Dette er ikke trukket inn som sakskostnader i retten.

Våre øvrige sakskostnader er kostnader til tekniske tester, flere fagrapporter som er fremlagt som bevis, deler av de amerikanske ekspertvitnenes forklaringer, edsvorne translatører og frikjøp av fagartikler til oversettelse. Men ikke minst er store summer i saksøkersidens kostnadsoppgaver av typen «no cure – no pay». De kommer bare til betaling om vi vinner og får saksomkostninger til dette dekket av motparten: Blant disse er det langt meste av de amerikanske ekspertvitnenes forklaringer, våre kontorutgifter og vår egen arbeidsinnsats.

(Fullt regnskap for aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! for fjoråret er levert Frivillighetsregisteret av Foreningen for EMF-reform. Årets regnskap kommer først neste år.)

Elvias og Energi Norges kostnader er vår største utgift

De langt største av våre utgiftsposter er sakskostnadene til styrtrike Elvia AS og til NHO-organisasjonen Energi Norge, for advokatregninger som er langt høyere enn våre.

Men har BTs journalist fått med seg at retten ikke godtok Energi Norges kostnader i tingretten? Dessuten gjorde retten et 25% fratrekk i Elvias kostnader, siden saksøkerne hadde fått en delvis seier. (Se tingrettsdommens side 22, HER). Ca. 880 000 ble det å dekke for oss etter tingretten. Det klarte vi å dekke gjennom felles innsats.

Tapet i ankesaken – den økonomiske siden

Gjennom sommeren fikk vi inn én million til en ankesak og enda én million, og vel så det, til sikkerhetsgarantier om vi skulle tape og gå i minus. Advokat Schjødt AS ga oss kreditt utover høsten, og vi fikk gjort opp for oss – fordi folk stilte opp.

Til lagmannsretten lød Elvias og Energi Norges kostnadsoppgave på kr. 1 650 000 (eks. mva), som vi altså må dekke innen 17. november. Innkalling har gått ut til alle garantistene. Antakelig blir det i underkant, så nye oppfordringer kommer ut så snart vi har bedre oversikt.

Honoraret til vår advokat er altså bare en mindre del av kostnadsbildet. Det er Elvias og Energi Norges advokater i advokatfirmaet Haavind som virkelig tynger våre regnskaper.

Usaklige angrep

Saksøkersidens kostnader til rettssakene er altså slett ikke så store som BT-oppslaget kan gi inntrykk av, selv om de selvsagt er betydelige og merkes i lommeboka til mange av bidragsyterne. Heller ikke er det dekning for den insinuasjonen som man kan ane i et slikt oppslag: «dyr forretningsadvokat skor seg grovt på vanlige folk»: Matre er ikke akkurat i beit for andre kunder.

Oppslaget i BT er derfor egnet til å fortegne og til å avspore, og ganske misvisende med tanke på vesentlige deler av kostnadssiden. Kanskje er det bare forhastet. Det vil uansett bli tolket som et usaklig angrep og en avsporing:

Debatten om mikrobølgene er full av usaklige angrep og avsporinger – som skyldes en salig blanding av regelrett forskningsjuks og den blindheten som skyldes uforstand, foreldet kunnskap, faglige skylapper og sterke interessegrupper. Biofysikeren Susan Pockett summerer dem opp på sin infame måte i boka Stråletåka – helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene (2020). Andre er gjennomgått i detalj i den store 5G-boka (Flydal og Nordhagen 2019). Begge er til salgs HER. Ett av de eldste triksene i spillerboka er selvsagt at når man ikke klarer å ta ballen, angriper man spillerne for noe helt annet enn hva saken gjelder:

I fjor vinter slo Dagens Næringsliv stort opp at advokat Matre et halvår tidligere hadde advart Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å spre åpenbart villedende informasjon i sine brosjyrer (bloggpost 19.01.2021). BT har tidligere slått opp at BKK – strømnettselskapet i Bergensdistriktet – er blitt møtt av aggressive og truende kunder når de har kommet på døra for å skifte til ny AMS-måler. Selv er jeg for lengst hengt ut på Wikipedia som «konspirasjonsteoretiker» av profilen og Wikipedia-redaktøren «Cavernia» – visstnok en ansatt ved Universitetet i Bergen – som retter alle forsøk på korrigeringer tilbake straks man forsøker.

Slike angrep er ikke egnet til å fremme kunnskapsnivået om stråling og helse, men kun til å sementere fast fordommer og autoritetstro. Det er ikke det vi trenger i et samfunn som kaller seg demokratisk og kunnskapsbasert.

Hadde det ikke vært bedre om journalister og andre skribenter brukte sine evner på å undersøke skikkelig om helsefarene er reelle eller ikke, slik f.eks. gravejournalistene i Investigate Europe har gjort i sitt store prosjekt 5G: Big promises, unknown risks? De kunne for eksempel sette seg inn i hva det er ved mikrobølger som gir en del folk akutte helseplager, har ført til at WHO har klassifisert dem som mulig kreftfremkallende, og fører til at eksperter kloden rundt advarer mot de langsiktige konsekvensene for folkehelse og miljø, slike som James Lin, ble omtalt i bloggpost 05.11.2022. For ikke å snakke om hva som er historien bak dagens grenseverdier, og hvorfor de er irrelevante for dagens vanligste strålekilder.

I stedet lar de seg bruke – bevisst eller ubevisst – til kampanjejournalistikk og bakvaskelser, etter en rask telefon til Strålevernet og nettselskaper som kan forsikre om at strålingen «er så svak at den slett ikke utgjør noen helsefare».

Hva blir det neste? Blir det antydninger om at vi som dugnadsfinansierer det hele og hjelper denne helse- og miljøsaken fram, mottar pengestøtte fra Kreml?

Men det skal BT ha honnør for: Oppslaget på nettavisas forside illustrerer ganske så godt – med et sitat fra undertegnede – den opplevelsen mange fortvilte og forbannede mennesker nå formidler til meg etter dommen i lagmannsretten over ennå en gang ikke å bli forstått, ikke trodd, og ikke tatt hensyn til. Derfor vil de at saken skal tas videre så høyt som det måtte være nødvendig.

Einar Flydal, den 6. november 2022

PDF-versjon: EFlydal-20221106-AMS-saken-Bergens-Tidende-angriper-person-i-stedet-.pdf

Del dette:

https://www.facebook.com/v2.3/plugins/share_button.php?app_id=&channel=https%3A%2F%2Fstaticxx.facebook.com%2Fx%2Fconnect%2Fxd_arbiter%2F%3Fversion%3D46%23cb%3Df3451db96c4a4f%26domain%3Deinarflydal.com%26is_canvas%3Dfalse%26origin%3Dhttps%253A%252F%252Feinarflydal.com%252Ff3f8aacc0f6a94%26relation%3Dparent.parent&container_width=0&href=https%3A%2F%2Feinarflydal.com%2F2022%2F11%2F06%2Fams-saken-bergens-tidende-angriper-person-i-stedet-for-sak%2F&layout=button_count&locale=nb_NO&sdk=joey
https://platform.twitter.com/widgets/tweet_button.644279d1635fd969e87af94a98bd232b.en.html#dnt=false&id=twitter-widget-0&lang=en&original_referer=https%3A%2F%2Feinarflydal.com%2F2022%2F11%2F06%2Fams-saken-bergens-tidende-angriper-person-i-stedet-for-sak%2F&size=m&text=AMS-saken%3A%20Bergens%20Tidende%20angriper%20person%20i%20stedet%20for%20sak&time=1667726934240&type=share&url=https%3A%2F%2Feinarflydal.com%2F2022%2F11%2F06%2Fams-saken-bergens-tidende-angriper-person-i-stedet-for-sak%2F&via=einarflydal
E-post
Skriv ut

Lik dette:

https://widgets.wp.com/likes/#blog_id=75247922&post_id=75960&origin=einarflydal.com&obj_id=75247922-75960-63677d434fcecKategorier: artikkel Stikkord: AMS, AMS-målere, Bergens Tidende, helse, lagmannsretten, mikrobølger, miljø, stråling, strømmålere