– Folk som tror på én konspirasjonsteori, er tilbøyelige til å tro på flere, sier Asbjørn Dyrendal.

NYHETER

– Noen konspirasjonsteorier er skadelige, sier Asbjørn Dyrendal.

Av Julie Brundtland Løvseth

Publisert 8. november 2017

Asbjørn Dyrendal mener det er færre konspirasjonsteoretikere i Norge enn det som kommer fram av Forskningsrådets undersøkelse.

I den mye omdiskuterte undersøkelsen (finnes ikke…MERKELIG!) fra Norges Forskningsråd om tilliten nordmenn har til forskning, får vi også vite hvor mange nordmenn som tror på noen utvalgte konspirasjonsteorier. 8 prosent tror at norske myndigheter har et hemmelig chemtrails– program – at kondensstripene bak flyene egentlig er kjemikalier som myndighetene bruker til å kontrollere befolkningen. 28 prosent mener at vi aldri kommer til å få vite hva som egentlig skjedde 11. september 2001, og hvem som sto bak.

Les om undersøkelsen her: Mindre tillit til forskning 

Kan det virkelig stemme? Da Forskerforum ba professor i religionshistorie ved NTNU og ekspert på konspirasjonsteorier Asbjørn Dyrendal om å kommentere tallene, satte han seg ned med kodeboken for undersøkelsen og gjorde sine egne beregninger.

– Tallene om chemtrails tror jeg er feil, sier han.

I undersøkelsen svarer 3 prosent at det er ganske sannsynlig eller mer, mens de andre som er inkludert i de 8 prosentene, svarer «ganske sannsynlig» eller «noe sannsynlig». Dyrendal peker også på at to av tre som ble spurt, ikke visste hva chemtrails-teorien var, noe som viser en svak sammenheng mellom dem som kan noe om chemtrails, og dem som tror på det.

– 3 prosent er rimelig ut fra to andre undersøkelser jeg har gjort, sier han.

Dyrendal mener imidlertid det er vanskelig å vite hvordan man skal tolke tallene for 11. september-påstanden, på grunn av måten spørsmålet er stilt på.

– Spørsmålet er ikke formulert direkte som en konspirasjonsteori i undersøkelsen, men som usikkerhet. Det kan gjøre at flere sier seg noe enige. At rundt en fjerdedel tror noe eller mye på konspirasjonsteorier om 11. september, er ikke urimelig, og internasjonalt ikke høyt. Men jeg føler meg sikrere på at andelen som er helt enig, 7 prosent, kan passe på dem som virkelig og aktivt tror på konspirasjonsteoriene.

Les også: – Bra at folk ikke stoler på alt

– På forskning.no og skepsis.no har du brukt tid på å argumentere mot folk som tror på konspirasjonsteorier. Hvorfor skal man bruke tid på å motsi dem?

– Det har jeg også lurt på mange ganger. Folk som tror på én konspirasjonsteori, er tilbøyelige til å tro på flere. Et allment resonnement er at hvis man lar dårlige tenkevaner passere, så vil flere kunne adoptere en måte å resonnere på som kan ha mer skadelige konsekvenser. Og noen konspirasjonsteorier er skadelige. Teorier om vaksinasjon svekker vaksinevilje. Teorier om religiøse og etniske minoriteter har vært brukt til å legitimere diskriminering og vold. Konspirasjonstro river ned sosial tillit, gjør oss mindre tilbøyelige til å delta i demokratisk handling, mer villige til vold og mindre i stand til å hanskes med reelle problemer. Så det å engasjere seg kan være et tiltak for å senke tilbøyeligheten til å tro på konspirasjonsteorier.

Les også: Slik stemmer norske forskere

– Hvordan kan man få folk til å slutte å tro på konspirasjonsteorier?

– Ved å engasjere seg i en rasjonell diskusjon kan man prøve å få konspirasjonstroende til å skifte mening. Det har en viss effekt når man i offentlige sammenhenger viser til poenger og forskning og har en rasjonell og nøktern gjennomgang av data. Folk tror mindre på konspirasjonsteorier når de kjenner til bedre og mer logiske forklaringer. Effekten er størst når man gjør det før folk møter konspirasjonsteoriene, men det virker også – for noen – med tilbakevisning.

– Hva har forskere å stille opp med i møte med konspirasjonsteorier når konspirasjonsteoritilhengere ikke tror på forskere?

– Konspirasjonstroende er radikalversjonen av oss andre: De tror på forskere, men helst så lenge forskerne sier det de vil høre. De har en selektiv bruk av forskning. Hvordan imøtegå den delen som virkelig tror – ja, det er tusenkronersspørsmålet, sier Dyrendal, som mener det kan være nyttig å bygge opp nysgjerrighet rundt forskning.

Les også: – Politikere må slutte å misbruke forskning 

– Dan Kahan, en amerikansk professor i psykologi og juss ved Yale universitet, har introdusert begrepet «science curiosity», eller forskningsnysgjerrighet. Å være nysgjerrig etter å finne og lese ny forskning er noe av det som er sterkest forbundet med vilje til å skifte oppfatning.

Og selv om konspirasjonsteorier florerer, er det ikke beksvart. Med internett får falske tanker spredning, men det får også motargumentene, påpeker Dyrendal:

– Kolleger utenlands som har jobbet med spørsmålet, sier at langtidstrenden er at tro på konspirasjonsteorier er synkende i Vesten. Det er flere årsaker til det, men i Norge kan vi legge til høy sosial tillit og lavt konfliktnivå