Truet av råte på grunn av klima

Over halvparten av viktige kulturhistoriske bygninger står i fare for å råtne vekk viser undersøkelse. Det koster over tre milliarder å redde dem.

Siamak Nematpoor@siamakthecoolJournalistPublisert i dag kl. 06:06Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

– Garmo stavkirke er vår store stolthet. Og for Lillehammer og Norge er det et umistelig kulturminne. Det forteller Torger Korpberget, avdelingsleder i stiftelsen Lillehammer museum.

Han har ansvar for å forvalte byggene som står på Maihaugen. Også stavkirken.

Historien til Garmo stavkirke går helt tilbake til 1000-tallet da en lokal bonde bygde kirken på gården sin. Olav den hellige var så glad for dette at han ga bonden fiskeretten i det lokale vannet som takk.

På 1200-tallet ble den gjenoppbygget og stod siden på Garmo gjennom mange hundre år.

Til den i 1921 ble gjenoppbygget på Maihaugen friluftsmuseum på Lillehammer etter at en lokal ildsjel fant de originale byggematerialene.

I dag er den en av 28 originale stavkirker i Norge.

Maihaugen og stavkirken er norsk historie i fysisk form, mener Korpberget.

Men nå er stavkirken truet av klimaendringene. Det har oppstått råteskader i treverket, og Norge står i fare for å miste et av de viktigste kulturhistoriske bygningene vi har.

– Det er viktig å huske at stavkirken er bygget for et tørt klima. Når det blir mye fukt og nedbør, oppstår råteskader, sier Torger Korpberget.

Råteskader er biologiske angrep på treet som fører til at husene rett og slett smuldrer bort. Klimaendringene øker faren for dette ifølge Borgar Aamaas, seniorforsker på CICERO Senter for klimaforskning.

Hvordan klimaendringene påvirker norsk kulturarv avhenger først og fremst av hvor store utslippene blir fremover.

Men i et dramatisk scenario med store utslipp vil det blir mer nedbør, mildere vintere og høyere fuktighet, forklarer Aamaas. Dette tåler ikke trebygg.

Dårlig forfatning

Maihaugen er ikke alene om dette problemet.

I en undersøkelse utført av Kulturrådet viser det seg at 55% av kulturhistoriske bygninger er i så dårlig forfatning at de må restaureres.

Hvis ikke trues bevaringen og formidlingen av kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv over hele landet, forteller Kristin Danielsen som er direktør i Kulturrådet.

Blant museene i undersøkelsen er det en viktig fellesnevner: Tre er det viktigste byggematerialet.

– Her er det snakk om å sette av ressurser til vedlikehold av byggene. Vi må investere i vedlikehold og restaurering av sårbare bygg. Det må på plass nå, sier Danielsen.

Prisen for å fikse dette problemet er 3,2 milliarder kroner.

– Hvem bestemmer om pengene blir innvilget?

– Det blir vår nye regjering. Men når to direktorat under to forskjellige departement samarbeider slik som vi og Riksantikvaren, føler vi at vi har en ganske god sak.

– Vi føler at vi blir lyttet til, tilføyer hun.

Les også: En skattkiste i fare

Noen eksempler på museum som er truet av klimaendringene

• Ryfylkemuseet i Sand, er det største bygningsmuseet i Rogaland. Museet forvalter 74 bygninger med et stort spenn i alder, sosial tilknytting og bruksområde, og ikke minst byggeteknikk og tradisjonshåndverk.
• Anno Museum i Hedmark er landets største friluftsmuseum og innbefatter den største samlingen av kulturhistoriske bygninger i Norge (ca. 500). Har et stort etterslep på vedlikehold på grunn av klimautviklingen, særlig vinterstid.
• Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo har flere bygninger fra gårdstun og bygdetun fra kjente og kjære steder som f.eks. Setesdal og Hardanger. Museet har store utfordringer med å ta vare på bygningene på grunn av vått vær som gir råte, sopp, mugg og skadedyr.
• Museumssenteret i Hordaland. Milaelva, som renner fra fjellet bak Salhus Trikotasjefabrikk (teknisk-industrielt kulturminne) og under fabrikkanlegget på vei ut i sjøen, utgjør en stor risiko for museet sine bygg og området rundt. I 2007 opplevde museet et stort ras og flom. Grunnet store mengder nedbør brakte elva med seg enorme mengder stein og grus. Dette traff fabrikkanlegget og forårsaket store ødeleggelser både utvendig og innvendig, på fasaden, interiøret og på maskiner.

Dette er viktig for ettertiden vår

Tilbake på Maihaugen er Korpberget optimistisk.

Han sitter med inntrykk av at myndighetene ser alvoret i saken og er villig til å fordele de nødvendige ressursene for å løse problemene.

Han nøler ikke når vi spør han om Maihaugen er viktig for norsk kulturarv.

– Det er viktig for ettertiden og samtiden vår. Vi må dokumentere for å vise frem vår felles historie. Og det originale er ekstra viktig når vi sitter og forvalter fortiden.Publisert i dag kl. 06:06