Utenriksministeren åpner lommeboka: Gir 6,3 milliarder i humanitær hjelp 05.04 2021

Ine Eriksen Søreide gir ekstra førstehjelp til en verden i krise. Norge øker den humanitære støtten fra 5,5 til 6,3 milliarder – det største beløpet noensinne.

Av HARALD BERG SÆVEREID

HVORDAN I SVARTE KAN DISSE MINISTRENE BARE DELE UT MILLIARDER? HAR DE NOEN HJEMMEL FOR DET?

HER I LANDET STÅR FOLK I KØ FOR Å FÅ SEG MAT…MANGE MISTER JOBBEN…OG KLARER IKKE Å BETALE UTGIFTENE SINE. JODA…DETTE ER I TRÅD MED GLOBALISMENS MÅLSETTING. TØM STATSKASSA SLIK AT NORGE HELT OG HOLDENT BLIR UNDERLAGT DEN NYE VERDENSREGJERINGEN (NWO). HELT UTROLIG AT IKKE FOLK NÅ REAGERER?

– Vi styrker innsatsen for blant annet beskyttelse av sivile, matsikkerhet og innsats for mennesker på flukt i land rammet av kriser og konflikt. Dette skjer gjennom en rekordhøy humanitær støtte på 6,3 milliarder kroner, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til VG.

Store deler av årets norske humanitære budsjett går til FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.

MATKØ: Pandemien har økt behovet for akutt krisehjelp til land med internflyktninger og krigsofre. Foto: ROBERTO SCHMIDT / AFP

– Det er meget gledelig og svært viktig at Norge prioriterer humanitær bistand i en tid hvor vi har rekordmange flyktninger og krigsofre i Jemen, Syria og Kongo. Vi har aldri hatt mindre penger å bruke på hver flyktning enn det vi har. Derfor er dette en godt første skritt det Norge tar. Det er å håpe at andre rike land nå gjør det samme, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, den største av de norske humanitære organisasjonene.

Komplekse kriser

– Mange land preges i dag av komplekse kriser. Den humanitære situasjonen endrer seg ofte raskt. Sammenfall av væpnet konflikt, coronapandemi, klimaendringer og ekstrem fattigdom gjør humanitære kriser enda verre, sier han.

En stadig større utfordring er at samtidig som behovene øker, blir det mange steder stadig vanskeligere for humanitære organisasjoner å få tilgang til de som trenger hjelp.

Det er avgjørende for Norge å samarbeider med tilpasningsdyktige organisasjoner som forstår de lokale forholdene, sier den norske utenriksministeren.

SOMALISKE BARN: På vei inn til skoleundervisning i en flyktningeleir for mennesker på flukt i eget land. Foto: ZOHRA BENSEMRA / REUTERS

– Vi har signalisert et sterkt behov for økt støtte til våre engasjement ute i verden. Røde kors-bevegelsen er glad for alle støtte vi får i arbeidet for å redde liv, sier president i Norges Røde Kors, Thor Inge Sveinsvoll.

– Stadig flere mennesker mangler mat. Væpnet konflikt er hovedårsaken til at 270 millioner mennesker i 79 land nå er på grensen til, eller er rammet av hungersnød.

Samtidig er det stadig flere som drives på flukt enten på tvers av landegrenser eller i eget land. Økt kjernestøtte til humanitære organisasjoner gir forutsigbarhet og fleksibilitet for våre partnere og bidrar til mer effektiv innsats, sier Eriksen Søreide.

Ifølge utenriksministeren får Verdens matvareprogram økt støtte fra Norge. Et bidrag på 800 millioner kroner i kjernestøtte får (WFP) og lederen for matvareprogrammet David Beasley fra den norske regjeringen.

Beasley har i kraftige ordelag rost Norges humanitære innsats: Dette sa han til VG i 2019:

Roser Norge

– Nordmennene har forståelse for hva problemene skyldes og hvor viktig det er å gripe fatt i årsakene til at avlinger svikter, vannet forsvinner, husdyr dør og innbyggerne i afrikanske land legger på flukt nordover, mot Europa, sa David Beasley. Republikaner, Trump-venn og tidligere guvernør i Sør-Carolina som ble en entusiastisk sjef for Verdens matvareprogram.

Også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) får økt kjernestøtten til 680 millioner kroner.

Dette er ekstraordinær økninger som skyldes økte behov innen matsikkerhet og økt fordrivelse som en konsekvens av koronapandemien, ifølge UD.

NOBELPRISVINNER: David Beasley leder Verdens matvareprogram. Norge øker støtten til FN organisasjonen av avhjelper situasjonen i land rammet av krig og nød. Foto: Frode Hansen

Tallene utenriksdepartementet presenterer viser at Norge har bidratt med 420 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond (CERF) så langt i år.

Norge er blant de største giverne til nødhjelpsfondet. Fondet sikrer rask respons når nye kriser oppstår og støtte til underfinansierte kriser. Så langt i 2021 har pengene gått til mat i Nigeria, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo.

Seksualisert vold

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide ser med dyp bekymring på at nedstengningene under coronapandemien har ført til ytterligere utfordringer med seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV).

– Norge vil i år bidra med minst 310 millioner kroner til beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold, samt tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser.

I tillegg vil arbeidet med beskyttelse mot landminer og andre eksplosiver er en annen viktig satsing. Den globale mineinnsatsen vil i år støttes med minst 300 millioner kroner, sier utenriksministeren.

STORMAKT: Norge er blant de fremste giverne av nødhjelp til millioner av mennesker som er rammet av krig og naturkatastrofer. Her utenriksminister Ine Eriksen Søreide ved en tidligere anledning. Foto: Hanna Kristin Hjardar

– Vi er og skal fortsatt være et stort giverland og en politisk pådriver på det humanitære området. Hovedmålet er å redde liv, lindre nød og beskytte menneskers verdighet i konflikt og kriser. Samtidig skal vi fortsette å fremme innovasjon og helhetlig innsats for å oppnå mer med eksisterende ressurser og bidra til å snu den negative utviklingen der stadig flere mennesker er fanget i langvarige humanitære kriser, sier Eriksen Søreide.