Professoren som frikjenner fôrtilsetningen Bovaer, har interesser i produktet

• 27/12/2024
• Aktuelt,2024

Harald Volden blir presentert som professor og ekspert. Hans hovedvirke er imidlertid hos TINE, og han har ikke bare faglige interesser i fôrtilsetningen Bovaer.

Tekst: Julia Schreiner Benito

Dette er saken:

• Myndigheter og forskere hevder at det er et fornuftig klimatiltak å hemme metanproduksjonen i vomma hos drøvtyggere ved hjelp av 3-nitro-oksypropanol (Bovaer) tilsatt fôret. 
• Begrunnelsen er at redusert utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere vil bidra til å redusere risikoen for en klimakatastrofe.
• De hevder at denne syntetisk framstilte kjemikalien er trygg for dyr og mennesker, mens begrunnet skepsis blir avfeid som konspirasjoner.
• Regjeringens mål er å utvide metanprosjektet til 100 produsenter og «sikre at alle norske drøvtyggere får tilgang til slike fôrtilsetninger innen 2027.»
• Denne studien viser lav effekt av metanhemmere for bedre klima.

Volden har en professor 2-stilling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Forskere og andre fagfolk kan være professor 2 ved en annen institusjon enn der de er ansatt. Dette er per definisjon en 20 prosent stilling.

I 2018 annonserte TINE at Volden skulle lede selskapet etablert av TINE og Felleskjøpet Agri «som skal gi bonden bedre verktøy til å forbedre gårdsdriften.» Volden er styreleder i selskapet Norwegian Agri Carbon AS og eier 25 prosent av aksjene.

Hvorfor er det et problem? Fordi Bovaer inngår i selskapets virksomhet, og fortjenesten er potensielt enorm i bransjen. Dessverre ser det ikke ut til å dryppe på bonden, som imidlertid får verneutstyr som skal beskytte mot giften i fôrproduktene.

Jeg kan ikke se at det å uttale seg om faglige effekter av klimatiltak eller spesifikt om Bovaer gjør meg inhabil.

Harald Volden

LES OGSÅ Friske kyr gir topplassering i klimaarbeidet

Habilitet

Helsemagasinet spurte Volden om hans habilitet ved at han uttaler seg som professor og ekspert samtidig som han har interesser i et selskap som kan tjene på fôrtilsetninger. I e-post svarer Volden at hensikten med Norwegian Agri Carbon AS var å «utvikle modeller som skulle identifisere effekten av ulike klimatiltak på gården for å vise hvordan det kunne frigjøre karbon.» Volden skriver:

– Vi så imidlertid fort at det her kunne oppstå motsetninger og interessekonflikter og derfor startet vi ikke opp med noen virksomhet i firmaet. Jeg kan ikke se at det å uttale seg om faglige effekter av klimatiltak eller spesifikt om Bovaer gjør meg inhabil. Jeg er opptatt av at vi får frem et kunnskapsbasert underlag og at vi legger vitenskapelig dokumentasjon til grunn.

Idealisme?

– Da lurer jeg på hva dere vil med selskapet Norwegian Agri Carbon AS i framtiden? Er det ren idealisme?

– Ren idealisme er det ikke. Når man etablerer et firma, så er det også for å tjene penger. Vi ser fra rundt omkring i verden at bonden leter etter andre inntektskilder, og salg av gjødsel til biogassanlegg og salg av carbon credits ser ut til å bli viktigere i fremtiden, svarer Volden.

Videre svarer Volden:

– Men som sagt oppdaget vi raskt at dette kunne skape interessekonflikter, og derfor startet vi aldri opp med aktiviteten etter at firmaet var etablert. Vi valgte likevel å la firmaet leve i navnet da vi var usikre på hva som vil skje fremover. Den 1. februar 2025 går jeg av med pensjon fra TINE og arbeidsavtalen min med NMBU går også ut i 2025. Da er jeg frikoblet fra disse to miljøene, og da kan det hende vi vurderer å starte med aktiviteter i firmaet, skriver Volden.

Har dere muligheter til å legge ut litt info om Bovaer?

TINE i e-post til Mattilsynet

LES OGSÅ Slutt å skremme oss!

Forretningsmodell: Karbonkreditt

Forretningsmodellens kjerne i bransjen som Norwegian Agri Cargon inngår i, er karbonkvoter: Når en sekk med Bovaer selges, utløser det karbonkreditt, som igjen blir solgt av giganter som Nestlé. For de store selskapene er veien til stabil fortjeneste nærmest gratis. Systemet blir godkjent av Athian´s Scientific Advisory Board og eksterne revisorer. Selskapet Athian får altså karbonkreditt som de selger til selskaper som Nestlé, Starbucks og Danone. Disse pengene går tilbake til produsenten, for eksempel av Bovaer.  

Debatten om «klimamelk» og Bovaer har vært heftig i det siste. I e-poster som Helsemagasinet har fått innsyn i, ser det ut til å ha bekymret TINE. Emnefeltet i e-posten fra TINE 3. desember til Mattilsynet lyder:
«Har dere muligheter til å legge ut litt info om Bovaer?»
Videre fra Sindre Ånonsen i TINE: «I sosiale medier – og nå også i en del ordinere publikasjoner, er det mye snakk om fôrtilskuddet Bovaer. Påstandene om helsefare er relativt utbredt, og det hadde hjulpet oss om dere hadde lagt ut en liten sak om dette; at det er godt dokumentert at det ikke er fare for verken human- eller dyrehelse – og at melka er trygg å drikke.»

To dager senere publiserte Mattilsynet en artikkel med overskriften «Bruk av godkjent metanhemmer i fôret til melkekyr er trygt.»

TINE og Mattilsynet er gode venner

Én ting er at TINE og Mattilsynet er gode venner. Noe annet at vi ikke får vite at dokumentasjonen som skal vise trygghet, er farget av økonomiske interesser. Professor emeritus Jan Raa er én av flere som er kritiske:
– Dersom Bovaer blir tatt i bruk i stort omfang – verden over – kan gigantkonsernet (DSM-firmenich) som selger denne kjemikalien, regne med eventyrlig økonomisk gevinst. Det drypper allerede på klokkeren, skriver han på sin blogg og i denne artikkelen i Helsemagasinet.

Mattilsynet skriver til Helsemagasinet at «Alle fôrtilsetningsstoffer er gjennom en nøye risikovurdering før de godkjennes av EU-kommisjonen, og vurderingen gjennomføres av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet EFSA.» Tilsynet viser til denne EFSA-rapporten.

LES OGSÅ Rikelig med fløte og krem til jula

«Klimamelk» er fjernet som eget produkt, men melk fra kuer som får Bovaer i fôret, brukes fortsatt uten merking. Og omfanget skal øke. En vaksine som skal hindre kyr fra å prompe, er dessuten i utvikling.

Regjeringens mål er å utvide metanprosjektet til 100 produsenter og «sikre at alle norske drøvtyggere får tilgang til slike fôrtilsetninger innen 2027.»

Det minste vi som forbrukere burde kunne kreve, er informasjon om bindinger og økonomiske interesser i bransjen for karbonkvoter. Dessuten har vi krav på å få vite at «melk fra bonden» kan tjene internasjonale giganter.