UMYNDIGGJØRING AV ET HELT FOLK

ÅPENT BREV TIL VÅRE MYNDIGHETER OM VEDVARENDE BRUDD PÅ VÅRE MENNESKERETTIGHETER

Feb 24, 2024

«Den viktigste rettighet som er mest verdsatt av alle siviliserte mennesker, er retten til å få være i fred»

«Våre folkevalgte viser vei for hele folket gjennom eksempel. Hvis våre folkevalgte blir lovbryteren, avler det forakt for loven; den inviterer hvert menneske til å bli en lov for seg selv; det inviterer til anarki»

Louis Brandeis, 1856-1941, Høyesterettsdommer USA

(Louis Brandeis | US Supreme Court Justice, Progressive Reform Advocate | Britannica)

(Faksimile Google)

FORSLAG/KRAV OM MIDLERTIDIG FORFØYNING OG RETTSLIGE SKRITT FOR Å VERNE NORSKE BORGERE MOT NASJONALE OG INTERNASJONALE OVERGREP OG BRUDD PÅ EMK ARTIKKEL 8

(Normalt ville dette nyhetsbrevet på grunn av lengden deles opp i flere nyhetsbrev, men fordi det er utferdiget som en «formell klage» til våre myndigheter kommer det samlet)

KLAGEMOTTAKERE

INNKLAGEDE NR. 1: Yngve Svendsen, sorenskriver Oslo tingrett med ansvar for midlertidig forføyninger samt videre saksbehandling for å beskytte enkeltmennesket og befolkningen mot overgrep fra statsmakten.

Epost: oslo.tingrett.postmottak@domstol.no

INNKLAGEDE NR. 2: Jonas Gahr Støre, statsminister med overordnet ansvar for å beskytte enkeltmennesket og befolkningen mot overgrep fra statsmakten.

Epost: postmottak@smk.dep.no

INNKLAGEDE NR. 3: Emilie Enger Mehl, justis og beredskapsminister med overordnet ansvar for å beskytte enkeltmennesket og befolkningen mot overgrep fra statsmakten

Epost: postmottak@jd.dep.no

INNKLAGEDE NR. 4: Per-Willy Amundsen, leder stortingets justiskomité med overordnet ansvar for å beskytte enkeltmenneske og befolkningen mot overgrep fra statsmakten

Epost: per-willy.amundsen@stortinget.no

INNKLAGEDE NR. 5: Eigil Knutsen, leder stortingets finanskomite med overordnet ansvar for å beskytte enkeltmenneske og befolkningen mot overgrep fra statsmakten

Epost: Eigil.Knutsen@stortinget.no

INNKLAGEDE NR. 6: Peter Frølich, leder kontroll og konstitusjonskomiteen med overordnet ansvar for å beskytte enkeltmenneske og befolkningen mot overgrep fra statsmakten

Epost: Peter.Christian.Frolich@stortinget.no

(Listen over innklagede er ikke uttømmende)

VIKTIG:

Slik det fremgår av dette nyhetsbrevet – utformet som en klage – er de innklagede også å betrakte som ofre. I likhet med alle andre norske borgere er også de skadelidende for de tiltak og lover de har vært med på å innføre – bevisst eller ubevisst – klokt eller uklokt. Forhåpentligvis forstår de det bare ikke.

Forklaring på det følger nedenfor og vil forhåpentligvis fremstå som selvinnlysende.

BAKGRUNN – ET PARADOKS

I det følgende tar jeg for meg et stort paradoks; hvordan våre folkevalgte over tid har tilpasset og pervertert loven for sitt eget forgodtbefinnende – og med det effektivt ødelagt borgernes rett til å leve som frie mennesker, enkelt sagt fritt fra overformynderi og diktatur.

Paradokset – selvmotsigelsen om du vil – ligger i det faktum at våre folkevalgte, samt de institusjoner og organisasjoner som deltar i perverteringen, domstolene og byråkratiet for øvrig – muligens uten å være klar over det – gjør det mot seg selv; altså kunne de innklagede i denne saken like godt vært den klagende part fordi også de rammes av dette grenseløse overformynderi og diktatur.

Hvordan forklarer vi dette paradokset?

Overformynderi og diktatur springer alltid ut av behovet for noen få til å stjele verdier fra andre, både i fysisk og åndelig forstand. Ingen metode er bedre for å stjele og plyndre andre enn å lovfeste ugjerningen. Dette kan den lovgivende makt – stortinget – enkelt gjøre ved å lovfeste ugjerningene gjennom stortingsvedtak og lover, og på den måten legalisere kriminell virksomhet som alle vi andre – om vi hadde gjort det samme – ville bli «puttet bak lås og slå» for.

OVERFORMYNDERI OG DIKTATUR RAMMER ALLE – TIL SLUTT OGSÅ DE SOM ORGANSIERER OG ADMINISTRER DET

DET SPESIELLE MED OVERFORMYNDERI OG DIKTATUR ER AT DET, HISTORISK SETT, SKJER OVER LENGRE TID INNTIL RESULTATET AV OVERFORMYNDERIET – SLIK TILFELLET ER I NORGE OG EUROPA – OGSÅ SKADER DE SOM HAR MEDVIRKET TIL Å INNFØRE OG ADMINISTRERE DET. INNTIL DET SKJER STRITTER DE IMOT – POLITIKERE OG BYRÅKRATER – FORDI HELE DERES EKSISTENSGRUNNLAG ER AVHENGIG AV BLIND SYSTEMTRO. UNDERVEIS MOT FULL KOLLAPS FORNEMMER DE MULIGENS AT NOE ER GALT, MEN DE HAR VERKEN MOT ELLER VILJE TIL Å GJØRE NOE MED DET FØR DET ER FOR SENT. DET ER – TROSS ALT – DERES LEVEBRØD.

Slik filosofen David Hume en gang uttalte:

«Frihet forsvinner ikke alt på en gang»

(Faksimile Google)

Ergo er det spesielle med overformynderi og diktatur at det kommer snikende over lang tid, dermed sjelden oppdages før det er for sent. Det er ikke tilstrekkelig at vi har nådd punktet hvor det «knaker i sammenføyningene», hvilket er der vi er nå. Systemet må selvs-destruere under vekten av sin egen perverterte og korrumperte tilstand.

Av den grunn forventer jeg ingen (positiv) reaksjon fra de innklagede eller domstolen. Ingen revolusjon mot statlig overformynderi og diktatur starter hos de som er skyld i det. Slik Montesquieu (Montesquieu – Store norske leksikon (snl.no) forklarte for snart 300 år siden har alle revolusjoner sitt utspring i en eksistensiell krise hos befolkningen, som den politiske eliten verken ser eller vil forholde seg til, uansett hvor tydelige tegnene på denne krisen er. «Derfor trenger», ifølge Montesquieu «hver generasjon en revolusjon», og om dagens politikere og byråkrater ikke har evne eller vilje til å gjøre det fredelig, da skjer det som i den franske revolusjon i 1789 ved at folket stormet Bastillen.

Således er inneværende klage «et rop i mørket», et naivt håp om at «denne gangen er det annerledes». Denne gangen vil våre såkalt folkevalgte våkne opp før det er for sent og komme folket til unnsetning.

HOVEDPUNKTER I KLAGEN

URETTMESSIG KONFISKASJON AV NORSKE BORGERES INNSKUDDS- OG SPAREMIDLER I NORSKE BANKER GJENNOM KRISEHÅNDTERINGSDIREKTIVET (ARTIKKEL 33 MED TILLEGG) SOM LAR BANKENE SELV BESTEMME NÅR OG OM DE ØNSKER Å STENGE OG BESLAGLEGGE BORGERNES INNSKUDDS- OG SPAREMIDLER.
URETTMESSIG KANSELLERING AV NORSKE BORGERES EINDOMSRETT TIL KJØP/INVESTERING I VERDIPAPIRER REGISTRERT I VERDIPAPIRSENTRALEN (VPS) VED – PÅ HEMMELIG OG SKJULT VIS – OVERFØRE DETTE EIERSKAPET TIL SÅKALTE KLARERINGSSENTRALER I EUROPA OG USA HVOR DISSE VERDIPAPIRENE PANTSETTES – UTEN OPPRINNELIG EIERS KJENNSKAP ELLER GODKJENNELSE – TIL FORDEL FOR SÅKALTE «PREFERRED CREDITORS». ALLE NORSKE BORGERE OG FORVALTERE AV VERDIPAPIRER, SS. FORSIKRINGSELSKAPER OG PENSJONSKASSER, SAMT VÅRT OLJEFOND VIL STÅ TOMHENDT IGJEN SOM EN FØLGE AV DENNE HEMMELIGE OG SKJULTE PROSESSEN – GODKJENT AV VÅRT STORTING OG REGJERING.
URETTMESSIG KOLLEKTIV OVERVÅKNING OG MISTENKELIGGJØRING AV NORSKE BORGERE MED KONTO I NORSKE BANKER I ET ULOVLIG SAMARBEIDE MELLOM BANKENE, STATSMAKTEN OG ETTERETTNINGSTJENESTEN GJENNOM HVITVASKINGS- OG TERRORLOVGIVNINGEN; IKKE FOR Å BEKJEMPE HVITVASKING OG TERROR, MEN FOR KARTLEGGE, REGISTRERE OG KONTROLLERE HELE BEFOLKNINGEN DIGITALT.

EMK ARTIKKEL 8 – RETTEN TIL PRIVATLIV

I Vedlegg 2, Del I, Artikkel 8 til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) kan vi lese følgende om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (Kilde: Lovdata):

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Denne klagen gjelder bank- og pengesystemet i sin alminnelighet og umyndiggjøring av størstedelen av befolkningen til å råde og disponere fritt over egne penger og egen økonomi; fritt for «inngrep av offentlig myndighet» slik EMK Artikkel 8 er ment å ivareta.

(Faksimile Google)

Slik denne klagen dokumenterer brytes EMKs Artikkel 8 konsekvent av den norske statsmakten, hvilket og i samsvar med lov medfører at sorenskriver i Oslo Tingrett, Yngve Svendsen, umiddelbart fatter vedtak om midlertidig forføyning i forhold til norsk lovgivning som tillater brudd på EMK Artikkel 8; inntil storting og regjering har fått muligheten til å gjennomgå og forandre lovverket slik at det harmoniserer med EMKs Artikkel 8.

Denne klagen gjelder i hovedsak hvordan vårt bank- og pengesystem er skrudd sammen, og hvordan finansdepartement ved finanstilsynet har umyndiggjort og diskriminerer størstedelen av den norske befolkning når det gjelder bruken av egne midler, men klagen er representativ for en rekke andre statlige overgrep mot enkeltindivider og grupper i befolkningen, ikke minst ytringsfriheten som er i ferd med å bli erstattet av ytringsforbud.

NÆRMERE OM BAKGRUNNEN FOR AT EMK ARTIKKEL 8 KONSEKVENT OG SYSTEMATISK BRYTES AV STATSMAKTEN

Først en kort gjennomgang som belyser og forklarer hvorfor vi har endt opp med et lovverk som konsekvent favoriserer statens og våre folkevalgtes interesser på bekostning av enkeltindividet; dvs. brudd på våre menneskerettigheter; kanskje den viktigste av alle: Retten til å få være i fred.

Hvorfor brytes EMK artikkel 8?

Det er ingen ting mystisk ved statens brudd på våre medfødte og iboende rettigheter.

Den kjente tyske sosiologen Franz Oppenheimer forklarer bakgrunnen ved å identifisere to forskjellige måter å bygge velstand:

VED BRUK AV DE ØKONOMISKE MIDLENE gjennom produksjon av varer og tjenester og handel av disse i et fritt samfunn, dvs. fri samhandling mellom frie mennesker.
VED BRUK AV DE POLITISKE MIDLENE i den forstand at den ikke krever produktivitet, dvs. at den verken krever kapital eller arbeidskraft. Den krever kun at man har tilstrekkelig makt til å ta fra andre det de har produsert ved hjelp av trusler og straffesanksjoner. Enkelt sagt ved å konfiskere hele eller deler av det som rettmessig tilhører andre. Oppenheimer kalte dette for «de politiske midlene». Ut i fra dette ga Oppenheimer følgende definisjon av Staten:

Staten er organiseringen av de politiske midlene; systematiseringen av en rov- eller plyndre prosess i et gitt territorium. Ingen stat kan opprettes før de økonomiske midlene er på plass. Da vil staten kunne tilby en lovlig, ryddig og systematisk samfunnsorden som muliggjør konfiskasjon av den private eiendomsretten, dvs. konfiskasjon av eiendomsretten til alle de som gjennom fredelig produksjon og samhandling sørger for at de økonomiske midlene er tilstede.

(Faksimile Google)

DET ER NETTOPP DENNE ORGANSIERING AV DE POLITISKE MIDLENE SOM GJORDE DET MULIG FOR STATEN Å VEDTA ET REGJERINGSDIREKTIV VÅREN 2022 SOM GIR BANKENE – DNB, NORDEA M.FL. – EN EKSPLISITT RETT TIL SELV Å BESTEMME NÅR BANKEN MENER DEN MÅ BESLAGLEGGE OG TA MIDLENE TIL DEG OG MEG OG ALLE ANDRE MED KONTO I BANKEN.

Krisehåndteringsdirektivet (Artikkel 33a) pålegger bankene å tilsidesette innskyternes interesser i en krisesituasjon; med andre ord kan banken din, «med loven i hånd» stenge din konto og konfiskere dine penger for å redde seg selv, dog slik at du får et mindre beløp til mat og drikke.

Som bevis fremlegges:

Vedlegg 1: Krisehåndteringsdirektivet med tillegg av Artikkel 33a, fra våren 2022, se følgende lenke:

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2017/nov/krisehandteringsdirektivet-brrd-endringsbestemmelser-om-tapsabsorbering-og-rekapitaliseringskapasitet.-/id2580171

Det er ingen unnskyldning eller begrunnelse for dette åpenbare sviket mot enkeltmennesket og befolkningen, og det har selvfølgelig ingen betydning at våre folkevalgte mener det er tilstrekkelig å informere den norske befolkningen om at de ønsker å gi bankene alle pengene våre «i et knipetak» med et direktiv som «ligger bortgjemt» på regjeringens hjemmeside.

Det er en eneste grunn til at de kan gjøre dette:

Fordi samhandling og produksjon mellom frie og fredelige mennesker – DE ØKONOMISKE MIDLENE – alltid kommer før plyndringen – DE POLITISKE MIDLENE. Det frie markedet og fredelig samhandling mellom mennesker er en fiende av staten. Staten er ikke et barn av en sosial kontrakt mellom fredelige mennesker. Staten er alltid et barn født fra erobring og utnyttelse, derigjennom tvang, trusler, straffesanksjoner og i siste instans krig og drap.

I dette konkrete tilfellet – hvor våre folkevalgte lar bankene plyndre befolkningen «med loven i hånd» representerer våre folkevalgte ovennevnte beskrivelse om «et barn født fra erobring og utnyttelse, derigjennom tvang trusler og straffesanksjoner» om vi, befolkningen, ikke godtar at bankene tar alle pengene våre. Om de går så langt som å «drepe oss» dersom vi protesterer når bankene gjør det, gjenstår å se, men historien forteller oss at det er nettopp det de gjør.

Bankene er allerede teknisk konkurs

Som bevis for at bankene er teknisk konkurs – insuffisient og insolvent – foruten det faktum at Krisehåndteringsdirektivet med tillegg av Artikkel 33a representerer en erkjennelse, både fra bankens ledelse og regjeringen – om at bankene allerede våren 2022 visste at de i realiteten er teknisk konkurs, kan følgende oppsummering (ikke uttømmende) belyse dette:

Hovedårsaken til finanskrisen i 2008 var total gjeld i verden på ca. USD 105 trillioner og den påfølgende likviditetskrisen som følge av dette. «Elefanten i rommet» – som verken politikere eller bankene informerer befolkningen om er uhåndterlig privat og offentlig gjeld som aldri kan eller vil bli tilbakebetalt. Bankenes balanse underbygger dette.
Finanskrisen i 2008 ble avverget (midlertidig) ved å «vokse elefanten», dvs. gjeldsforpliktelsene i privat og offentlig sektor enda større, og samlet gjeld er nå ca. USD 315 trillioner, som tilsvarer omtrent 3 ganger verdens bruttonasjonalprodukt (BNP). Intet samfunn har noen gang «overlevd» slike gjeldsnivåer og nåværende situasjon er intet unntak.
Dette er før vi tar hensyn til (delvis) ufinansierte forpliktelser som for eksempel pensjonsfond, som – i likhet med bankene – antas å være «under vann» på grunn av urealiserte tap/avskrivninger på mellom 30-60 % i disse institusjonenes respektive obligasjons- og derivatporteføljer, etter hvert også eiendoms- og låneporteføljene, og til slutt – som krasjet i 1929 – bankenes aksjeportefølje.
Derivatmarkedet i ymse finansielle instrumenter, et marked beskrevet av verdens 3. rikeste mann Warren Buffet, som «finansielle masseødeleggelsesvåpen»- fortjener spesiell omtale. Dette er et marked med en utestående bruttoeksponering på mellom USD 1,5 og 2,0 (hold på hattene) kvadrillioner.
Kun en liten renteendring og denne derivatporteføljen vil være i negativt territorium. Med rentehevninger på 3-4% i Europa og 5-6% i USA siste 2 år, ryktes det at USD 80 trillioner i derivatprodukter er i mislighold av bankene og verken kan eller vil gjøres opp.
Dette urealiserte tapet øker hver dag og vil med matematisk sikkerhet sørge for at Krisehåndteringsdirektivet utløses og bankene reddes på bekostning av folkets innskuddsmidler.
Det er mye som tyder på at dette er noe både våre folkevalgte og bankene har visst lenge – siden før de vedtok direktivet våren 2022 – og at de dermed bevisst har lagt til rette for å bedra en hel befolkning for å redde bankene.
Som et eksempel på bankenes nærmest grenseløse eksponeringen i derivatmarkedet nevnes at egenkapitalen i Nordea er ca. Euros 30 milliarder, mens det kanskje viktigste tallet i regnskapet er å finne «gjemt bort» i en fotnote og det er en derivateksponering på svimlende Euros 5.300 milliarder. Spørsmålet er om Nordea allerede er «under vann» og umulig å redde? Nordea er ingen versting. Andre banker har tilsvarende eller enda verre eksponering.
Med stor sannsynlighet har de største pensjons- og forsikringsselskapene like store problemer som bankene, dvs. de har samme type eksponering. I en finansiell krise/kollaps kan ukjente panthavere, se pkt. 4, side 12-19, tilegne seg hele verdipapirporteføljen til alle forsikringsselskapene og pensjonskassene, inklusive Statens pensjonsfond Utlandet (oljefondet – Statens pensjonsfond utland – Store norske leksikon (snl.no)) og vipps så er pensjonen vår borte. Vi blir bare ikke fortalt det.
Skjønt, borte blir ikke pensjonen. Staten via sentralbanken vil erstatte den forsvunne pensjon med nydelige nytrykte (les: elektroniske) sentralbankpenger (CBDC) som foruten å gi staten total oversikt og makt over vår pengebruk og våre liv, i tillegg forer oss med stadig mer inflaterte penger av stadig mindre verdi slik at vi blir stadig mer avhengig av statens gunst for å leve livene våre.(Faksimile Google)
Derfor er det stadig vanskeligere å selge statspapirer for å finansiere «gjeldshelvete vi befinner oss i, dvs. vanskeligere å selg statsobligasjoner, som er myndighetenes måte å finansiere sin virksomhet på, dvs. ved å «trykke» enda mer gjeld.
Dette betyr at f.eks. USA og Japan (staten) «kjøper sine egne obligasjoner» fordi ingen andre vil ha dem, såkalte «no bids» auksjoner, hvor kjøperne uteblir og finansdepartementet (utsteder) og sentralbanken «bytter dekningsløse sjekker» for å holde liv i statsapparatet.
Det er dette som kalles «pengetrykking», som vi har holdt på med i stor skala siden 2008, og som ikke er noe annet enn å skape mer penger «ut av tynn luft» for å betale avdrag og renter på en allerede altfor høy og ubetjenelig gjeldsbyrde.
Som sagt: Obligasjoner er gjeld, og når vi har «ikke-bud»-auksjoner for amerikanske statsobligasjoner, betyr det at ingen, bortsett fra politikerne selv, mener (les: håper) disse obligasjonene vil bli betalt tilbake en gang i fremtiden.
Innen februar/mars 2024 vil likviditeten i «Repomarkedet» («Reverse Repo» som det kalles) i USA, hvor beholdningen for et halvt års tid siden var på ca. USD 2.4 trillioner, nå redusert til ca. USD 500 milliarder, være tomt, og mer gjeld må «trykkes» bare for å kunne betjene de høye(ere) rentene på statsgjelden.
Legg til de ca. 7 trillioner USD med obligasjoner som forfaller gjennom hele 2024 i USA, samt underskudd på statsbudsjettet på ca. USD 3 trillioner, så har du et nivå av pengetrykk som ligner Weimar-republikken i Tyskland i 1923, da tyskerne brukte tyske mark (sedler) til å fyre i peisen, eller Zimbabwe på 1990-tallet hvor du trengte en trillion Zimbabwe dollar for å kjøpe et brød.
Og situasjonen i Europa er like ille, om ikke verre. Hele banksystemet er på «respirator» og kan ikke reddes.

For å oppsummere nærmer vi oss med stormskritt dagen da hele bank- og finanssystemet er ingenting mer enn en svart skjerm på datamaskinen.

DET ER DENNE «SVARTE SKJERMEN» SOM LIGGER TIL GRUNN FOR HVORFOR VÅRE FOLKEVALGTE HAR VALGT Å VEDTA KRISEHÅNDTERINGSDIREKTIVET. DE ØNSKER Å SENDE REGNINGEN FOR SIN EGEN OG BANKENES VANVITTIGE PENGERBRUK OVER TIL DEG OG MEG, BEFOLKNINGEN.

Som ytterligere dokumentasjon og bevis for ovennevnte forklaring om tilstanden i bank- og finanssystemet, samt våre folkevalgtes håndtering av denne uunngåelige kollapsen, fremlegges følgende lenker:

Vedlegg 2:

DRÅPEN SOM FÅR BEGERET TIL Å FLYTE OVER (substack.com)

Om «pengetrykking» og den eksponentielle funksjons innvirkning på gjeldsnivåer og muligheten for å betjene denne gjelden.

EN RUNDLURT OG PLYNDRET BEFOLKNING – by Hans Eirik Olav (substack.com)

Bekreftelse fra Professor i Økonomi Richard Werner og Norges Bank om at penger er skapt ut av ingen ting, se forklaring av Werner ca. 1/3 ned i dokumentet og bekreftelse fra Norges Bank v/visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i et foredrag i Det Norske Vitenskapsakademi i 2017, ca. halvveis ned i dokumentet, hvor Nicolaisen bekrefter Werners empiriske forskningsstudie med følgende sitat:

«Når du tar opp lån fra en bank, setter banken lånet inn på din konto. Innskuddet – pengene – blir skapt av banken idet lånet gis. Den henter ikke pengene fra en annen persons konto eller et hvelv fylt med kontanter. Pengene banken låner deg, har den skapt selv – ut av ingenting: Fiat – la det bli.»

PENGEMAKTENS LØGNER OG MANIPULASJONER – by Hans Eirik Olav (substack.com)

Intervju med undertegnede i tidsskriftet Cogito om bank- og pengesystemet

PENGEBEDRAGET – by Hans Eirik Olav – Rebel Yell Publishing (substack.com)

Gjennomgåelse av straffelovens §367-369 om pengefalsk og straffelovens §361 om dokumentfalsk og hvorfor sentralbanker, banksystemet, og våre folkevalgte som tillater det, har gitt seg selv immunitet mot å bli forfulgt for straffbare handlinger. Det dreier seg om planlagt og organisert pengefalsk med en øvre strafferamme på 10 års fengsel. Rettsvillfarelse – at våre folkevalgte rett og slett ikke forstår hvordan bank- og pengesystemet fungerer – kan ikke påberopes når ansvaret skal plasseres.

(Faksimile Google)

For å sette seg nærmere inn makroøkonomiske forhold med betydning for saken tilbys ytterligere informasjon og dokumentasjon:

ROTEN TIL ALT ONDT – by Hans Eirik Olav (substack.com)

DET KNUSTE VINDUET – by Hans Eirik Olav (substack.com)

PÅSTAND NR. 1:

Med bakgrunn i ovennevnte gjennomgang og dokumentasjon nedlegges slik påstand:

KRISEHÅNDTERINGSDIREKTIVET (Artikkel 33a) – som gir bankene rett til å konfiskere innskyternes midler (bail-in) for å «redde seg selv» er brudd på sivil- og strafferetten, folkeretten, så som EMK og FNs charter.

Dersom det mot formodning skulle være tvil om bruddene, bemerkes at all lovgivning må ha en moralsk forankring, populært sagt må all lovgivning ha forankring i det faktum at loven er til for å tjene folket, ingen annen vilkårlig part utvalgt som en følge av «DE POLTISKE MIDLENE». Med andre ord: Ingen lov er gyldig bare fordi den er vedtatt, uansett hvem som vedtar den.

SÅLEDES FREMMES FØLGENDE FORSLAG:

De innklagede – alle for en og en for alle – forpliktes til å fatte vedtak om at krisehåndteringsdirektivet kjennes ugyldig. Oslo tingrett v/sorenskriver Yngve Svendsen bes vedta midlertidig forføyning uten opphold og inntil slikt vedtak er behandlet og vedtatt fordi bankene i skrivende stund, bokstavelig talt, drives for kreditors regning og kan kollapse hvilken dag som helst.

Fordi kravet om midlertidig forføyning i denne saken fremmes for å beskytte hele befolkningen, inklusive de innklagede selv, herunder sorenskriveren, anmodes om at retten vedtar forføyningen umiddelbart og uten de innklagedes eventuelle motforestillinger, som kan behandles i ro og mak etterpå.

NÅR EIENDOMSRETT PÅ ULOVLIG VIS ERSTATTES AV BRUKSRETT

Som om ikke ovennevnte plyndring av enkeltindivider og befolkningen er nok tar jeg nå for meg hvordan den norske regjering, antatt v/Finansdepartementet over siste 15-20 år – vitende eller uvitende – direkte eller indirekte – har deltatt i en operasjon som vanskelig kan betegnes som noe annet enn diabolsk; nok er grov urett mot folkestyre og demokrati; nærmere bestemt eiendomsretten til enkeltindivider og grupper inklusive eiendomsretten til de innklagede selv.

Denne operasjonen danner grunnlaget for PÅSTAND NR. 2 og krav om redegjørelse fra vårt storting og vår regjering.

Operasjonen kan beskrives slik:

Det store ranet (The Great Taking)

Skal vi tro boken “The Great Taking” av David Rogers Webb og filmen ved samme navn, er eiendomsretten vår, i åndelig og fysisk forstand – med stor kløkt – omgjort til en bruksrett, dvs. eiendomsretten er illusorisk.

Kort sagt er Webb av den oppfatning at dine og mine eierrettigheter i det stille og i løpet av de siste 20 årene er redusert til en bruksrett. I boken forklarer han hvordan denne bruksretten kan tas fra deg i en eventuell økonomisk og finansiell kollaps.

Webb eksemplifiserer det på denne måten (sitat, noe forkortet):

«La oss si at du har kjøpt en bil for kontanter. Fordi du ikke har noe gjeld på kjøretøyet, lever du i troen om at du eier bilen. Til tross for det og uten din viten har bilforhandleren fått anledning til å benytte seg av et nyoppfunnet

juridisk konsept for å behandle bilen din som sin eiendel, ved å bruke bilen som sikkerhet for å låne penger til egne formål, f.eks. som panteobjekt for å finansiere sitt varelager.

Nå har bilforhandleren gått konkurs, og kjøretøyet ditt sammen med alle de andre som selges av forhandleren er beslaglagt av en gruppe sikrede kreditorer av forhandleren. Ingen rettslig prøving er nødvendig, slik rettssikkerhet var tidligere…..Nå, for å være tydelig, snakker jeg ikke om bilen din! Jeg illustrerer løgnens redsel og enkelhet: Du blir ledet til å tro at du eier

noe, men noen andre kontrollerer det i hemmelighet som (pante)sikkerhet.

Det virker ikke mulig. Men dette er akkurat det som har vært

gjort med alle omsettelige finansielle instrumenter, globalt! Beviset på dette

er absolutt ugjendrivelig.»

Hva med godtroerverv?

Har Webb rett? Strider ikke dette mot såkalt «godtroerverv», som forutsetter at dersom du er i god tro når du kjøper en bil, en aksje eller en eiendom, og tilsynelatende ingen har et registrert pant i disse eiendelene på kjøpstidspunktet, er ikke da eiendelen rettmessig din? Spesielt når du betalte kontant?

Nei, ikke ifølge David Webb. I henhold til Webb var Den Store Depresjonen (1929-1945) en nøye utført plan om å tilegne seg eiendeler, føre folket ut i fattigdom og omstrukturere samfunnet. Med Rotschilds egne ord:

«Når gatene i Paris renner av blod, kjøper jeg.

Det er vanskelig å være uenig med Webb når historien gir han rett , og så langt er de siste årene i finansmarkedet og realøkonomien forbausede likt årene forut for krasjet i 1929 og Den Store Depresjonen. Webb mener han kan dokumentere at det som er planlagt denne gangen er mye verre.

Jeg må innrømme at det Webb beskriver er så dystert og skremmende at det er vanskelig å ta det på alvor. Motforestillingene er mange og den sterkeste er at mennesker umulig kan være så ondskapsfulle at de i det stille og over mange år greier å innføre et system hvor eiendomsrettigheten – den viktigste av våre menneskerettigheter – rett og slett ikke eksisterer lenger, annet enn for en liten elite. Enkelt sagt: Er det mulig? Er det realistisk? Eller, er det konspirasjonsteori?

Jeg har ikke svaret på dette, og lar av den grunn leseren vurdere dette selv ved å legge ut lenken til The Great Taking, samt videoer fra 3 økonomer jeg har fulgt i flere år som jeg har stor tiltro til og som har fordypet seg i Webbs analyser og påstander:

The Great Taking:

https://mail.google.com/mail/u/0/#inbox/FMfcgzGwJJbPLnJCZvkWbWwvvSwXwWpl?projector=1

(Du finner boken som gratis PDF på nettet)

Analyser, synspunkter og kritikk av The Great Taking:

https://www.youtube-nocookie.com/embed/M5-qvST4_iE?rel=0&autoplay=0&showinfo=0&enablejsapi=0

https://www.youtube-nocookie.com/embed/bz-pfYA5B4k?rel=0&autoplay=0&showinfo=0&enablejsapi=0

Om å «eie ingenting og være lykkelig»

De fleste har fått med seg World Economic Forums Klaus Schwab påstand om fremtiden; det eierløse samfunn hvor alle er lykkelige (slaver av staten).

Uansett synes konsensus blant ovennevnte økonomer å være dette:

Webbs bok illustrerer blant annet hvordan endringer i Uniform Commercial Code (UCC) konverterte eiendomsretten til en bruksrett. Betegnelsen «rettighet» er omdefinert til et kontraktsmessig krav. Den «berettigede» (til bilen, se over) er en «reell» eier, men ikke lenger den juridiske eieren.

(MERK: Det er her jeg stiller spørsmål til loven om «godtroerverv», altså er ovennevnte omdefinering – uten at partene til en forretning er klar over det – juridisk holdbart?)

Webb synes å mene nettopp det og får (delvis) rett av panelet med økonomer, over:

I tilfelle en finansinstitusjon er insolvent, er den juridiske eieren «enheten som kontrollerer verdipapiret med en sikkerhetsinteresse.» I hovedsak tilhører klientmidlene bankene. Men det er mye verre enn det. Dette er ikke bare et spørsmål om å miste pengene dine i forbindelse med at bankene går over ende. Hele det økonomiske systemet er rigget for en kontrollert kollaps.

Webb har en detaljert beskrivelse av hvordan systemet over lang tid har blitt strukturert for kollaps, og hvordan Den Store Depresjonen danner grunnlaget for kollapsen denne gang. I 1933 erklærte president Roosevelt «Bank Holiday». Ved pålegg ble banker stengt. Kun banker godkjent av Fed fikk åpne igjen, dvs. J.P. Morgan (som i dag eier ca. 27% av den amerikanske sentralbanken) Goldman Sachs, Bank of America mfl., dvs. de bankene som i dag eier ca. 67% av den amerikanske sentralbanken.

MERK: Er det sannsynlig at disse – verdens største banker – vil gjøre det samme om igjen og i et slikt omfang? Er det sannsynlig at de bryr seg om norske aksjeeiere, enten det er deg og meg, bankenes- forsikringsselskapenes- pensjonskassenes eller det norske oljefonds aksjer og obligasjoner når disse storbankene først – og i skjul med den norske stats velsignelse – har sikret seg pant i absolutt alle disse verdipapirene?

Hva tror du de gjorde i forbindelse med Lehman konkursen under finanskrisen i 2008 og greide de det? Spørsmålet er retorisk. Lehman var «prøvekluten» for det vi står overfor nå og USAs høyesterett godkjente denne omgjøringen av eiendomsretten til en bruksrett hvor storbanken J. P. Morgan Chase sikret seg alle eiendelene på bekostning av alle de som trodde de var i besittelse av denne eiendomsretten.

Hva kan historien ellers fortelle oss om dette?

I 1933 ble tusenvis av banker etterlatt for å dø. Folk med penger i disse institusjonene mistet alt (hus, biler, bedrifter). Deretter konsoliderte (tok noen få «utvalgte» banker (ovennevnte) alle eiendelene. Webb mener at planen om å gjenta den ekstreme formuesrøveriet som fant sted under Den Store Depresjonen (1929-1945) har vært planlagt i mange år. Han forklarer det slik og dessverre blir dette litt teknisk:
I kjølvannet av finanskrisen i 2008 bestemte G20 landene, dvs. deres nasjonale representanter, at alle standardiserte Over The Counter (OTC)- såkalt finansielle derivater/instrumenter skulle registreres gjennom sentrale motparter (kalt CCP), tilsynelatende for å redusere motpartsrisiko og øke markedstransparens.
En forenklet sammenlikning av hva CCP gjør er når du kjøper en aksje på Oslo Børs og denne aksjen blir registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Når handelen er gjort får du en «sluttseddel» fra VPS som bekrefter handelen. Den mest kjente CCP-en i USA er Depository Trust and Clearing Corporation (DTCC), som behandler trillioner av dollar med verdipapirtransaksjoner hver dag.

Før 2012 var OTC-derivathandler bilaterale og motpartsrisiko ble styrt av partene i en transaksjon. Når de gjorde forretninger direkte med andre firmaer, måtte hver enkelt forsikre seg om at de hadde å gjøre med pålitelige parter. Hvis de hadde et dårlig rykte eller ikke var kredittverdige, kunne motparter vurdere dem som «giftige» og stenge dem ute fra handler. Dette var ifølge den kloke G20-ledelsen for risikabelt.
Med innføringen av sentrale clearingmandater ble motpartsrisiko flyttet via CCPer bort fra partene som inngikk avtalen til selve systemet. Kredittverdighet og omdømme ble erstattet med komplekse modeller.
Resultatet er at nasjonal kontroll over handlene er flyttet til et overnasjonalt organ, DTCC i USA og Euroclear i Europa. Meglere, banker, kapitalforvaltere, hedgefond, forretningsforetak, forsikringsselskaper og andre såkalte «clearing parter» deltar i markedet ved først å stille sikkerhet i form av Initial Margin (IM) hos CCP. Det er gjennom denne IM og et eget og mye mindre Default Fund (DF) som holdes hos CCP-en at motpartsrisikoen styres.

KORT SAGT KAN OVENNEVNTE PROSESS BESKRIVES SOM EN PROSESS HVOR INDIVIDUELL RISIKO FORBUNDET MED TO PARTERS HANDEL MED HVERANDRE FLYTTES FRA PARTENE (NASJONALT) TIL ETT KOLLEKTIVT STED (INTERNASJONALT, DVS. TIL DTCC OG EUROCLEAR). SAGT PÅ EN ANNEN MÅTE: PARTENE TIL EN HANDEL, F.EKS DEG OG MEG, HAR IKKE LENGER KONTROLL PÅ HANDELEN. KONTROLLEN – EIERSKAPET OM DU VIL – ER GITT TIL ANDRE, DTCC I USA OG EUROCLEAR I EUROPA.

Videre og ifølge Webb er «rosinen i pølsa» for de som nå sitter på kontrollen over dette enorme markedet, dvs. DTCC i USA og Euroclear i Europa dette:

CCPene er bevisst (med vilje) underkapitalisert, dermed strukturert for å kollapse. Oppstarten av en ny CCP er planlagt og forhåndsfinansiert. Når det skjer, vil det være de «sikrede kreditorene» (ikke deg og meg som kun har en bruksrett) som vil ta kontroll over ALLE underliggende sikkerheter.

For å få dette til å se litt mer akseptabelt ut «krever» CCPer at medlemmene deres bidrar til et mislig- eller sikringsholdsfond (Default fund (DF)), litt likt Bankenes Sikringsfond i Norge, som i likhet med Bankenes Sikringsfond ikke er i nærheten av å dekke risikoen forbundet med en finansiell kollaps.
I skrivende stund er for øvrig dekningen i Bankenes Sikringsfond ca. 2%, tilsvarende ca. kr 50.000,- pr. innskyter, altså mangler fondet ca. 1.950.000,- for å kunne dekke tapene ved en bankkolapps. Fondet er med andre ord en bløff og som alltid er det den norske befolkningen som blir skadelidende.

Hvilket bringer oss til konklusjonen:

I EN MARKEDSKOLLAPS VIL AKSJENE, OBLIGASJONENE, SAMT ANDRE AKTIVA BEHEFTET MED GJELD, SOM DU TROR DU EIER BLI SUGD INN I SIKRINGSFONDET (DF) SOM EKSTRA SIKKERHET/PANT FOR DET ENORME DERIVATMARKEDET (1-2 KVADRILLIONER DOLLAR) SOM DE STØRSTE BANKENE HAR SKAPT SISTE 20 ÅR.

(Faksimile Google)

Dersom Webb og ovennevnte økonomers verste antakelser er korrekt, har jeg fått svar på spørsmålet jeg har stilt meg selv siste 10 år. Spørsmålet lyder slik: Hvorfor skaper banker og finansinstitusjoner slike enorme DERIVAT-tapsbomber? Forstår de ikke risikoen og at tapene fører til kollaps?

SVAR: Ovennevnte storbanker forstår selvfølgelig risikoen. DnB og Nordea burde forstå det. Jeg er mer usikker på våre folkevalgte og «ekspertene» i finansdepartement og finanstilsynet. I likhet med folket sitter de «på feil side av bordet» når banker og finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser, samt det norske oljefonds verdier konfiskeres og alle sammen sitter igjen med «en slikk og ingen ting» som en følge av dette.

Da er det dessverre overveiende sannsynlig at David Rogers Webb har rett og at planen hele tiden har vært, slik den var i 1929, å skape en kollaps hvor noen få tar alt av verdier på bekostning av deg og meg ved å – med loven i hånd – lempe hele derivatkollapsen over på befolkningen.

Som ytterligere forklaring og dokumentasjon fremlegges følgende bevis:

Vedlegg 3: ØKONOMI FOR DUMMIES – by Hans Eirik Olav (substack.com)

Den mest oppdaterte og så langt den beste forklaringen på «The Great Taking) er Chris Martenson i Peak Prosperity:

https://www.youtube-nocookie.com/embed/rCnuLXG9tus?rel=0&autoplay=0&showinfo=0&enablejsapi=0

DERSOM DET ER EN ENESTE TING SORENSKRIVEREN, STATSMINISTEREN OG DE ANDRE INNKLAGEDE BURDE SE PÅ ER DET OVENNEVNTE FORKLARING AV MORTENSON, OG OM HVERDAGEN DERES ER FOR TRAVEL TIL Å BRUKE 44 MINUTTER PÅ DETTE, DA FORESLÅR JEG SISTE 8-9 MINUTTER, FRA CA. 36.30 TIL CA. 44 MINUTTER.

HVORFOR? FORDI DETTE TRUER SORENSKRIVERENS, STATSMINISTERNS OG DE INNKLAGEDES FORMUESGODER/VERDIER LIKE MYE SOM OSS ANDRE. DET DREIER SEG OM KANSKJE DEN STØRSTE SVINDELEN NOEN GANG, MULIGGJORT GJENNOM LOVER BEHANDLET, FORESLÅTT OG VEDTATT AV VÅRT STORTING OG VÅR REGJERING – FORHÅPENTLIGVIS UTEN AT DE HAR FORSTÅTT HVA DE HAR VÆRT MED PÅ.

PÅSTAND NR. 2:

Dersom det medfører riktighet at Norges storting og regjering har tiltrådt dette sentraliserte internasjonale oppbevaringssted – CCP – har stortinget og regjeringen samtidig fjernet den juridiske eiendomsretten for norske borgere, samt samfunnsmessig viktige institusjoner, selskaper og organisasjoner, og erstattet den med en bruksrett, uten å opplyse norske borgere om at ved en kollaps eller krise, vil de tape alt fordi det juridiske eierskapet til verdipapiret – uten norske borgeres viten og vilje – er redusert (i hemmelighet) til en bruksrett – uten reell juridisk beskyttelse.

SÅLEDES FREMMES FØLGENDE FORSLAG:

Kompetent rettslig organ retter umiddelbart opp den ugjerning som i hemmelighet er gjort mot norske borgere og selskaper som intetanende har fått sitt juridiske eierskap til verdipapirer med mer redusert il en bruksrett. De ansvarlige for denne straffbare handlingen – som har pågått i hemmelighet i flere tiår – stilles til ansvar.

For det tilfelle at midlertid forføyning er et egnet rettsmiddel, iverksetter Oslo tingrett v/sorenskriver Yngve Svendsen dette rettsmidlet for – om mulig – reparere norske borgeres tap av rettslig interesse over verdipapirer de feilaktig og på bedragersk vis er fratatt eierskap til.

BANKENES MISBRUK AV HVITVASKINGS- OG TERRORLOVGIVNINGEN OVERFOR NORSKE BORGERE

Som i ovennevnte hovedpunkter er også forholdene som beskrives under dette punktet til skade for alle, dvs. ikke bare for de som utsettes for overgrepene med for de som har innført reglene og prosessen som gjør overgrepene mulig å gjennomføre; våre folkevalgte samt byråkratiet, inklusive de som jobber for etterretningstjenesten, som ikke har forstått at det de er med på «til syvende og sist» skader dem selv.

Kollektiv uforstand

Det er en kjent sak at norske banker er påtvunget et rettslig regime hvor alle norske borgere med konto i norske banker må gjennom en utstrakt kontrollprosess under dekke av Lov om hvitvasking og terrortrussel. Uten at jeg kan dokumentere det (en oppgave for de innklagede), ryktes det at f.eks. DnB har sendt ut ca. 2 millioner henvendelser til norske borgere hvor de gjøres til gjenstand for en kollektiv prosess som om de skulle utgjøre en terror trussel, eller at det finnes skjellig grunn til mistanke om hvitvasking. Sagt med andre ord blir norske borgere med konto i norske banker utsatt for «en kollektiv statlig konspirasjonsteori» i strid med norsk og internasjonal lov, samt i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs charter.

Det finnes ingen moralsk eller rimelig grunn til denne prosessen, annet enn at den representerer et dårlig forsøkt skjult forsøk på å registrere og overvåke en hel befolkning under dekke av hvitvasking- og terrorlovgivningen.

Når norske borgere protesterer mot denne prosessen, blir deres, ofte langvarig kundeforhold med banken, kansellert og de har i realiteten ingen måte å innordne sin privatøkonomi i forhold til daglig husholdning og betaling av faste utgifter.

MED ANDRE ORD DREIER DET SEG OM BRUDD PÅ HELT BASALE RETTIGHETER MED TRUSSEL OM KOLLEKTIV AVSTRAFFELSE FOR BORGERE SOM IKKE AKSEPTERER DETTE GRUNNLEGGENDE BRUDD PÅ EMK.

Hvorfor kontakter DnB og andre banker sine norske privatkunder (deg og meg) – flere millioner av oss – med et kollektivt krav om gjennomgang av kontoen våre for å avdekke brudd på hvitvaskings- og terror lovgivningen? Er dette en rutinemessig undersøkelse av hele befolkningen? Er det gjort for å beskytte oss?

Svaret er åpenbart nei. Det er helt andre interesser som ligger bak.

Som bevis fremlegges:

Vedlegg 3: Lenke til Peak Prosperity v/Chris Martenson og Whitney Webb:

Whitney Webb – The Puppeteer Unmasked: A Deep Dive into Their True Objectives – Peak Prosperity (youtube.com)

Spol frem til 18 minutter hvor Whitney Webb gir oss svaret:

“A Public/Private Partnership by the World Economic Forum (WEF) – partnership against cybercrime – which involves FBI, the secret service, and the Department of justice are all members, and they are essentially pursuing these same related efforts to clamp down on what they consider to be illicit financial activity under the guise of it being cybercrime……and banks work directly with these intelligence agencies and fuse their operations to information gathering and analysis, and this is obviously an insane overreach but it is already happening. F.ex. Bank of America is a member of that same partnership against cybercrime with FBI……They say that one of the ways they need to meet their objectives is by doing things that are currently not legal, that they need to go beyond what is currently legal to meet their objectives……That is where we stand with a lot of these commercial banks……Its essentially the end of privacy.”

For å se hele klippet spol frem til 18 minutter. Klippet varer til ca. 22.12 minutter (4 minutter og 12 sekunder). Hele videoen på 1 time og 6 minutter anbefales.

OVERSATT TIL NORSK (GOOGLE TRANSLATE):

«Et offentlig/privat partnerskap av World Economic Forum (WEF) – partnerskap mot nettkriminalitet – som involverer FBI, den hemmelige tjenesten og justisdepartementet er alle medlemmer, og de forfølger i hovedsak den samme relaterte innsatsen for å slå ned på hva de anser for å være ulovlig finansiell aktivitet under dekke av at det er nettkriminalitet…og banker jobber direkte med disse etterretningsbyråene og smelter sammen deres operasjoner med informasjonsinnhenting og analyse, og dette er åpenbart en vanvittig overreaksjon, men det skjer allerede. F.eks. Bank of America er medlem av det samme partnerskapet mot nettkriminalitet med FBI……De sier at en av måtene de trenger for å nå sine mål er ved å gjøre ting som for øyeblikket ikke er lovlige, at de trenger å gå utover det som for øyeblikket er lovlig for å nå målene deres……Det er der vi står med mange av disse kommersielle bankene……det er i hovedsak slutten på personvernet.”

(Faksimile Google)

EMK Artikkel 8

Ovennevnte forklaring og bekreftelse fra bankene selv (Bank of America) formodes å være grunnlaget for DnBs og andre norske bankers deltakelse med etterretningstjenesten for å overvåke en hel befolkning, med våre folkevalgtes velsignelse. De som ikke aksepterer denne ulovlige fremgangsmåten – i strid med nasjonal og internasjonal lovgivning og spesielt Artikkel 8 i EMK – de blir kansellert av banken og får alle sine konto sperret , på tross av at de helt åpenbart ikke representerer noen fare i forhold til hvitvaskings- og terrorlovgivningen.

Bankenes fremgangsmåte i forhold til hvitvaskingsloven

Bankene er flinke til å begrunne sine overgrep mot kontohaverne ved å vise til bestemmelser i hvitvaskingsloven. Det de konsekvent unngår er å opplyse kundene om terskelen for å forfølge de på ulovlig vis og kansellere kundeforholdet.

Det kan se ut som om bankene med viten og vilje feiltolker hvitvaskingslovens § 24, som ikke gir banken «utvidede fullmakter» til å forfølge norske borgere som om vi alle er potensielle «hvitvaskere og terrorister».

Etter § 24 annet ledd skal «Rapporteringspliktige (banken) jevnlig gjennomføre kundetiltak som ledd i løpende oppfølging. Kundetiltak skal uansett gjennomføres når det er tvil om tidligere innhentede opplysninger er korrekte eller tilstrekkelige.»

Hva denne ordlyden har med «hvitvasking og terror» å gjøre fremstår dermed som et mysterium.

Det bankene gjerne unngår å gjøre i sine ulovlige kollektive forfølgelser av norske borgere er å vise til hvitvaskingsloven § 25, som lyder slik:

Dersom rapporteringspliktige (banken) avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det foretas nærmere undersøkelser.

Nærmere undersøkelser skal alltid gjennomføres dersom det avdekkes forhold som avviker fra den rapporteringspliktiges kjennskap til kunden, kundeforholdets formål og tilsiktede art, eller

a. synes å mangle et legitimt formål

b. er usedvanlig stor eller kompleks

c. er uvanlig ut fra kundens kjente forretningsmessige eller personlige mønster av transaksjoner

d. foretas til eller fra person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

e. på annen måte har uvanlig karakter

Det sier seg selv at 3-4 millioner nordmenn som i mange år har hatt et kundeforhold til enten DnB, Nordea eller andre norske banker, aldri har eller noen gang vil være i nærheten av denne terskelen for undersøkelser. Like åpenbart er det at bankene – som har full oversikt over alle bevegelser på alle norske kunders bankkonti – meget enkelt kan ekskludere så godt som 100% av sine kunder fra noen som helst videre undersøkelser.

Altså er formålet noe helt annet og ulovlig.

Konklusjonen er at DnB og andre norske banker som deltar i dette kollektive angrepet på norske borgere begår ulovlige og straffbare handlinger, hvor målet ikke er å beskytte folket men å overvåke det for et helt annet og lite aktverdig formål. Det er brudd på nasjonal og internasjonal lovgivning og et grunnleggende brudd på EMK Artikkel 8 om «retten til privatliv» og FNs charter om sivile rettigheter.

Således fremsettes følgende provokasjon:

De innklagede – en for alle og alle for en – skaffer til veie en bekreftelse fra DnB og andre norske banker i hvilket omfang de deltar i dette «Public/Private Partnership» – direkte eller indirekte?

Krav:

Dersom ovennevnte praksis stemmer – uansett hvor mange som hittil er rammet av denne ulovlige virksomheten – iverksetter Oslo tingrett v/sorenskriveren umiddelbart midlertidig forføyning mot denne praksis inntil regjering/storting har gjennomgått saken og domstolene har fått anledning til å vurdere om denne praksis er tillatt etter gjeldene lovverk eller om den, slik bankene selv gir uttrykk for (se sitat fra Webb, over), bevisst bryter loven for å overvåke hele den norske befolkning, samt kansellerer kundeforhold for å gjennomføre denne ulovlige praksis.

UMYNDIGGJØRINGEN AV DET NORSKE FOLK I FORBINDELSE MED NORSKE BORGERES RETT TIL Å BRUKE SINE MIDLER SLIK DE SELV ØNSKER.

Først en kort rekapitulasjon:

Slik det fremgår av krisehåndteringsdirektivet har Storting og regjering gitt bankene en «blanco fullmakt» til å stenge kontoene og ta pengene våre, se vedlegg 1, over. Altså:

Krisehåndteringsdirektivet (Artikkel 33a) pålegger bankene å tilsidesette innskyternes interesser i en krisesituasjon; med andre ord kan banken din, «med loven i hånd» stenge din konto og konfiskere dine penger for å redde seg selv, dog slik at du får et mindre beløp til mat og drikke.
Norske borgeres eierrettigheter til verdipapirer m.m. er – over siste 20 år og i hemmelighet – redusert til en bruksrettighet hvor ukjent tredjepart sitter på pantet og således den juridiske rettigheten til disse verdipapirene.
I tillegg bedriver bankene, på vegne av andre utenforstående interesser ulovlig overvåkning og brudd på EMK artikkel 8 om «retten til privatliv» under ulovlig dekke av hvitvaskings- og terrorlovgivning, hvor hele den norske befolkning – av helt andre motiver enn de oppgitte – «puttes i bås» med svindlere og terrorister.

Ovennevnte ulovlige handlinger og overgrep mot befolkningen stopper imidlertid ikke med ovennevnte alvorlige straffbare handlinger og brudd på menneskerettighetene.

De representerer dessverre bare «toppen av isfjellet» av politiske vedtak, lover og prioriteringer som svekker nordmenns rettsvern, og med det nordmenns muligheter til å leve som frie mennesker – frie fra innblanding og overgrep fra statsmakten; til syvende og sist nordmenns eierskap og disposisjon til egne hardt opptjente midler og kontroll over egen økonomi.

Slik forklart ovenfor blir «overgriperne selv» skadelidende som en følge av sine overgrep mot befolkningen. De bare forstår det ikke ennå.

I tillegg til ovennevnte overgrep, spesielt bankenes rett til å stenge kontoen vår og ta pengene våre, har myndighetene v/Finanstilsynet fratatt norske kontohavere i norske banker retten til å bruke sine innskudd slik de selv ønsker. Nær sagt hele den norske befolkning – grasrota – er underlagt et statlig overformynderi hvor de nektes å investere midlene sine slik de selv ønsker, altså:

Bankene «skaper penger» ut av ingenting, dvs. med ditt gjeldsbrev og forlanger at du betaler tilbake dette fiktive lånet med renter

Dernest bruker de disse midlene (igjen og igjen) på egne investeringer/profitt, se forklaringen om Fractional Reserve Banking i ovennevnte lenker om økonomiske forhold
Når det går galt – slik det alltid gjør – sender de tapene til borgerne gjennom skatter, avgifter og inflasjon (en skjult skatt på vår kjøpekraft som følge av «pengetrykking»), i siste instans gjennom regelrett konfiskasjon av pengene på våre bankkonti, slik:
De stenger kontoen din og tar pengene dine (Krisehåndteringsdirektivet)
Mens de «oppbevarer» pengene dine på konto nektes du å bruke pengene slik du selv ønsker
De pengene du bruker til å kjøpe for eksempel aksjer eller verdipapirer blir på hemmelig vis overført til en internasjonal oppbevaringsenhet (CCP/DTCP) – en prosess hvor din eierrettighet reduseres til en bruksrettighet pantsatt til fordel for en hemmelig og ukjent kreditor

(Faksimile Google)

Vi går nå nærmere innpå hvordan bankene ikke bare blander seg bort i bruken av pengene på din konto, men hvordan vårt Storting og vår regjeringen gjennom Finanstilsynet nekter deg – Ola og Kari – å investere midlene gjennom fondsforvaltning, med mindre du gjør det via de samme bankene som nekter deg å bruke pengene dine slik du selv vil.

Og, ja du hørte riktig: De samme bankene som myndighetene har gitt en blanco fullmakt til å konfiskere dine penger er de samme bankene du tvinges til å bruke (mot betaling) dersom du ønsker å investere disse pengene, og når du gjør det, for eksempel i et verdipapirfond i DnB, da blir din investering uten din viten og vilje registrert som et pant til fordel for et internasjonalt bankkartell.

MED ANDRE ORD: DU BLIR PLYNDRET FOR ALT DU EIER OG HAR UANSETT HVORDAN DU FORSØKER Å INNORDENE OG BESKYTTE DEG.

Du kan lese mer om en av måtene dette gjøres på hos www.finanstilsynet.no ved å søke på «Alternative Investeringsfond», samt lese loven her:

Lov om forvaltning av alternative investeringsfond – Lovdata

Essensen av loven og ulovlig overformynderi er at bruken av dine hardt opptjente midler og sparepenger ikke bestemmes av deg men av staten v/Finanstilsynet og banken din.

Er 5.5 millioner nordmenn «utilregnelige»?

I følge norsk lov kan voksne over 18 år inngå avtaler med mindre de er umyndiggjort som følge av sinnssykdom, demens, rusproblemer mv. Det må imidlertid foretas en umyndiggjøring ved domstolene, for at man skal kunne miste sin rettslige handleevne.

Meg bekjent har 5.5 millioner nordmenn ennå ikke blitt kollektivt dømt i en norske domstol som utilregnelige på grunn av sinnssykdom, demens eller rusproblemer, og «Loven om forvaltning av alternative investeringsfond» er dermed ugyldig, en nullitet.

Hva mener advokatstanden om loven

Advokater jeg har snakket med om ovennevnte umyndiggjøring er enige om at situasjonen er uholdbar, og sammenlikner dette med et diktatur – et samfunn uten rettigheter for borgerne, styrt av et knippe maktmennesker med monopol på å vedta lover og regler etter sitt eget forgodtbefinnende, fullstendig på tvers av enkeltmenneskets og gruppers interesser og rettigheter.

PÅSTAND NR. 3:

Lov om alternative investeringsfond representerer et fundamentalt brudd på EMKs Artikkel 8 – retten til privatliv.

FORSLAG: De innklagede tar selv initiativ til å rette opp rettstilstanden slik at den er i samsvar med borgernes rett til privatliv, herunder selvbestemmelsesretten over bruk av egne opptjente midler. Oslo tingrett v/ sorenskriveren sørger for midlertidig førføyning mot Finanstilsynets mulighet for å nekte norske borgere denne rettigheten.

AVSLUTTENDE MERKNADER

(Faksimile Google)

Norge og den vestlige verden er i ferd med å skli over i et diktatur – en totalitær samfunnsorden styrt av en liten gruppe ekstremt velstående bank- og finansfolk – bankkartellet – i samarbeid med en liten politisk elite, som ikke forstår eller vil forstå at også de kommer tapende ut – til slutt, om ting ikke blir gjort for å gjenopprette demokratiet og rettstilstanden, dvs. et genuint folkestyre for og av folket.

Forandring, i form av protester og store folkedemonstrasjoner, er på gang i Europa og verden for øvrig. Folket er lei alle reglene og restriksjonene, og all den offentlige korrupsjonen. De er lei av å bli «bastet og bundet» i forbindelse med medfødte og iboende rettigheter som ytringsfrihet, økonomisk frihet, forsamlingsfrihet og, ikke minst, retten til privatliv slik denne retten er nedfelt i EMKs artikkel 8.

Tidligere kolonistater har brutt ut av imperialismens fangarmer og dannet BRICS, The China Belt and Road Initiative og Shanghai Organization Corporation og liknende organisasjoner. Sammen representerer de mer enn 80% av verdens befolkning, mer enn 50% av verdens bruttonasjonalprodukt og eierskap til mer enn 70% av verdens råvarer. Ingen av disse aksepterer lenger vestlig overstyring og hegemoni og de vil ha seg frabedt alle lover og regler som fortsatt forsøker å holde de «bastet og bundet» av sine imperialistiske overherrer. Disse landene representerer fremtiden og hvis ikke vi våkner til dette geopolitiske og økonomiske «jordskjelvet», samt forandrer vårt forhold til frihet, frivillig samhandling og helt elementære rettigheter, vil vi, som samfunn, bli «stående igjen på stasjonen» som totalitære teknokratier hvor den eneste retten befolkningen har er å spørre staten hva den retten er for noe?

Mer om dette her:

(25) ANNUS HORRIBILIS 2024 – by Hans Eirik Olav (substack.com)

Vi må rydde i eget hus først

Inneværende klage er ikke i nærheten av å være uttømmende i forhold til alle overgrepene som er innført ved lov, reguleringer, forordninger og lignende i Norge siste 50-60 år, men de representerer alvorlige overgrep mot absolutt alle i den norske befolkning, fordi overgrepene, vedtatt som lov, representerer en form for institusjonalisering; altså noe som rammer og skader absolutt alle, også de som har innført lovene og regelverket.

I samsvar med PÅSTAND 1, 2 OG 3, samt tilhørende forslag eller krav om oppretting av rettstilstanden hva gjelder disse påstander, kreves umiddelbar midlertidig forføyning vedtatt av Oslo tingrett v/sorenskriveren, samt rettslig gjennomgang for å forsikre at alle norske borgere, organisasjoner, grupper, institusjoner, selskaper, foreninger med mer beskyttes i samsvar med hovedpunktene i klagen, altså mot følgende:

URETTMESSIG KONFISKASJON AV NORSKE BORGERES INNSKUDDS- OG SPAREMIDLER I NORSKE GJENNOM KRISEHÅNDTERINGSDIREKTIVET (ARTIKKEL 33 MED TILLEGG) SOM LAR BANKENE SELV BESTEMME NÅR OG OM DE ØNSKER Å STENGE OG BESLAGLEGGE BORGERNES INNSKUDDSKONTI.
URETTMESSIG KANSELLERING AV NORSKE BORGERES EINDOMSRETT TIL KJØP/INVESTERING I VERDIPAPIRER REGISTRERT I VERDIPAPIRSENTRALEN (VPS) VED – PÅ HEMMELIG OG SKJULT VIS – OVERFØRE DETTE EIERSKAPET TIL SÅKALTE KLARERINGSSENTRALER I EUROPA OG USA HVOR DISSE VERDIPAPIRENE PANTSETTES – UTEN OPPRINNELIG EIERS KJENNSKAP ELLER GODKJENNELSE – TIL FORDEL FOR SÅKALTE «PREFERRED CREDITORS». ALL NORSKE BORGERE OG FORVALTERE AV VERDIPAPIRER, SS. FORSIKRINGSELSKAPER OG PENSJONSKASSER STÅR TOMHENDT IGJEN SOM EN FØLGE AV DENNE HEMMELIGE OG SKJULTE PROSESSEN – GODKJENT AV VÅRT STORTING OG REGJERING.
URETTMESSIG KOLLEKTIV OVERVÅKNING OG MISTENKELIGGJØRING AV NORSKE BORGERE MED KONTO I NORSKE BANKER I ET ULOVLIG SAMARBEIDE MELLOM BANKENE, STATSMAKTEN OG ETTERETTNINGSTJENESTEN GJENNOM HVITVASKINGS- OG TERRORLOVGIVNINGEN; IKKE FOR Å BEKJEMPE HVITVASKING OG TERROR, MEN FOR KARTLEGGE, REGISTRERE OG KONTROLLERE HELE BEFOLKNINGEN DIGITALT.

OMKOSTNINGENE FORBUNDET MED RETTSLIG GJENNOMGANG AV FORSLAGENE – KLAGEN – DEKKES AV DEN NORSKE STAT, DER DEN NATURLIG HØRER HJEMME, FORDI DET DREIER SEG OM Å REDDE OG FRIGJØRE ALLE, IKKE MINST DE INNKLAGEDE FRA Å TAPE ALT DE EIER OG HAR.