Konvensjonen om forbud mot militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker

Partene i miljømodifiseringskonvensjonen forplikter seg til ikke å delta i militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker som har omfattende, langvarige eller alvorlige effekter som midler til ødeleggelse, skade eller skade på noen annen statspart.
I juli 1972 ble U.S. Regjeringen tok avstand fra bruken av klimakodifiseringsteknikker til fiendtlige formål, selv om utviklingen av dem ble vist å være gjennomførbar i fremtiden. 10. desember 1976 vedtok generalforsamlingen en resolusjon med en avstemning på 96 til 8, med 30 hverken / eller, som henviste konvensjonen til alle medlemsland. Senatet ga sitt råd og samtykke til ratifisering 28. november 1979 ved en avstemning på 98-0. Presidenten ratifiserte konvensjonen 13. desember 1979. Konvensjonen trådte i kraft for USA 17. januar 1980, da det amerikanske ratifikasjonsinstrumentet ble deponert i New York. – Federation of American Scientists [1]

Konvensjonen ble godkjent av FNs generalforsamling i sin resolusjon «31/72» 1 av 10. desember 1976. I samsvar med paragraf 2 i nevnte resolusjon bestemte generalsekretæren å åpne konvensjonen for undertegning og ratifisering av stater fra 18. til 31. mai 1977 i Genève, Sveits. Deretter ble konvensjonen overført til hovedkvarteret for FNs organisasjon i New York, hvor den var åpen for undertegning av stater frem til 4. oktober 1978. – FN [2]

Briefing Books | Forby miljøkrigføring.

På begynnelsen av 1970-tallet konfronterte Nixon-administrasjonen de potensielle implikasjonene av et spirende nytt felt for teknologisk utvikling: miljø- og værmodifisering, spesielt modifikasjoner som kan brukes til krigføring, i henhold til 2. mai 1972, National Security Decision Memorandum Number 165. Administrasjonen tok først opp saken i 1972, og kulminerte med rapporten fra National Security Council (NSC) under 1972 Under Secretaries Committee on International Aspects of Weather Modification. Deretter, i august 1973, U.S. Senatet vedtok en resolusjon der de ba landene om å vedta en traktat som forbyr miljø- eller geofysisk manipulasjon som krigsvåpen.

For andre gang under sin administrasjon ba Nixon om at NSC Under Secretaries Committee skulle ta opp saken 26. april 1974.

I komiteen hevdet Bill Clements at USA burde opprettholde evnen til å jobbe med FoU relatert til miljømodifiseringsteknikker, men støttet USA med å utvikle en internasjonal avtale for å forby bruk av slike teknikker i krigføring.

3. juli 1974 ga president Nixon og den sovjetiske generalsekretær Leonid Brezhnev ut en felles uttalelse som talte for «de mest effektive tiltakene som er mulig for å overvinne farene ved bruk av miljømodifiseringsteknikker til militære formål.» I den ånden bestemte de seg for å holde bilaterale samtaler for å skissere en mulig traktat.

Til tross for de kommende bilaterale samtalene om miljøkrigføring, tok sovjeterne det diplomatiske initiativet uten amerikanske innspill. I august 1974 sendte den sovjetiske utenriksministeren Andrei Gromyko et brev til FNs generalsekretær Kurt Waldheim med forslag om at generalforsamlingen skulle vedta en resolusjon som forbyr miljøkrigføring, ifølge en rapport om analysen av det sovjetiske forslaget og sentrale spørsmål.

Som svar bestemte Ford-administrasjonen seg for å presse sovjeterne til å utsette å ta opp saken i generalforsamlingen til etter de bilaterale samtalene, ifølge et notat for Kissinger. Spesielt var Ford-administrasjonen bekymret for at sovjeterne presset på for et forbud mot all miljømodifisering, ikke bare dens militære anvendelse. Den amerikanske regjeringen fortsatte å hevde at noen teknikker for miljømodifisering for sivile formål, for eksempel en tåkespredning i nødredninger, bør tillates.

Under et Senior Review Group Meeting 28. august 1974 bestemte beslutningstakerne at de ville opprette en arbeidsgruppe for å forberede seg på de bilaterale forhandlingene basert på to premisser: For det første ville administrasjonen «godta forbud mot militær bruk av miljømodifiseringsteknikker som har langsiktige, utbredte eller spesielt alvorlige effekter. » For det andre støttet Ford-administrasjonen internasjonale retningslinjer og en mekanisme for å avgjøre tvister da miljømodifisering ble brukt til sivile formål. President Ford godkjente denne tilnærmingen i oktober 1974 med National Security Decision Memorandum 277.

De bilaterale samtalene førte til beslutningen om å føre en internasjonal traktat i 1975 gjennom konferansen for komiteen for nedrustning. Ford-administrasjonen forhandlet fram miljømodifiserings-traktaten (eller ENMOD) med sovjeterne i løpet av 1976. Etter ytterligere interagency-studie av juridiske og nasjonale sikkerhetsspørsmål i traktaten, støttet USA godkjenningen av en FNs generalforsamlingsresolusjon som godkjente konvensjonen om miljøendring 10. desember 1976. Ford sendte et brev til husets speaker og senatets president 19. januar 1977, der han oppfordret dem til å støtte traktaten. Traktaten forbød «militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker som har omfattende, langvarige eller alvorlige effekter som ødeleggelsesmidler,skade eller skade på noen annen statspart. » President Carter undertegnet traktaten den dagen den åpnet for underskrifter, 18. mai 1977, og USA ratifiserte traktaten 17. januar 1980.

Spesielt tok traktaten opp Bill Clements ‘bekymringer ved å tillate fortsatt forskning og utvikling av miljømodifiseringsteknikker for sivile formål, så lenge teknikkene ikke førte til omfattende, langvarige eller alvorlige effekter på miljøet. [3]

FULL TEKST: Konvensjon om forbud mot militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker

(med vedlegg). Vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1976

Statspartene i denne konvensjonen, ledet av interessen for å befeste fred, og ønsker å bidra til årsaken til å stoppe våpenløpet, og for å få til generell og fullstendig nedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll, og for å redde menneskeheten fra faren å bruke nye krigsmidler,

Fast bestemt på å fortsette forhandlingene for å oppnå effektiv fremgang mot ytterligere tiltak innen nedrustning,

Som erkjenner at vitenskapelige og tekniske fremskritt kan åpne for nye muligheter med hensyn til miljøendring,

Som minner om erklæringen fra FNs konferanse om menneskelig miljø (https://legal.un.org/avl/ha/dunche/dunche.html), vedtatt i Stockholm 16. juni 1972,2

Å innse at bruk av miljømodifiseringsteknikker til fredelige formål kan forbedre sammenhengen mellom mennesker og natur og bidra til bevaring og forbedring av miljøet til fordel for nåværende og fremtidige generasjoner,

Erkjenner imidlertid at militær eller annen fiendtlig bruk av slike teknikker kan ha effekter som er ekstremt skadelige for menneskers velferd,

Ønsker å forby effektivt militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker for å eliminere farene for menneskeheten ved slik bruk, og bekrefte deres vilje til å arbeide for å oppnå dette målet,

Som også ønsker å bidra til styrking av tilliten blant nasjoner og til ytterligere forbedring av den internasjonale situasjonen i samsvar med formålene og prinsippene i De forente nasjoners pakt,

Har avtalt som følger:

Artikkel I

1. Hver statspart i denne konvensjonen forplikter seg til ikke å delta i militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker som har omfattende, langvarige eller alvorlige effekter som et middel til ødeleggelse, skade eller skade for noen annen statspart.

2. Hver statspart i denne konvensjonen forplikter seg til ikke å bistå, oppmuntre eller få noen stat, gruppe av stater eller internasjonal organisasjon til å delta i aktiviteter i strid med bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkelen.

Artikkel II.

Som brukt i artikkel I, refererer begrepet «miljømodifiseringsteknikker» til enhver teknikk for å endre gjennom bevisst manipulering av naturlige prosesser – jordens dynamikk, sammensetning eller struktur, inkludert dens biota, litosfære, hydrosfære og atmosfære, eller i det ytre rom.

Artikkel III

1. Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke hindre bruk av miljømodifiseringsteknikker til fredelige formål og skal ikke berøre de generelt anerkjente prinsippene og gjeldende regler i folkeretten om slik bruk.

2. Statspartene i denne konvensjonen forplikter seg til å legge til rette for og ha rett til å delta i størst mulig utveksling av vitenskapelig og teknologisk informasjon om bruk av miljømodifiseringsteknikker til fredelige formål. Partene som er i stand til å gjøre dette, skal bidra, alene eller sammen med andre stater eller internasjonale organisasjoner, til internasjonalt økonomisk og vitenskapelig samarbeid for å bevare, forbedre og fredelig utnyttelse av miljøet, med behørig hensyntagen til behovene til utviklingen områder i verden.

Artikkel IV.

Hver statspart i denne konvensjonen forplikter seg til å treffe alle tiltak den anser som nødvendige i samsvar med sine konstitusjonelle prosesser for å forby og forhindre enhver aktivitet i strid med bestemmelsene i konvensjonen hvor som helst under dens jurisdiksjon eller kontroll.

Artikkel V

1. Partene i denne konvensjonen forplikter seg til å konsultere hverandre og samarbeide for å løse eventuelle problemer som kan oppstå i forhold til målene for eller anvendelsen av bestemmelsene i konvensjonen. Konsultasjon og samarbeid i henhold til denne artikkelen kan også gjennomføres gjennom passende internasjonale prosedyrer innenfor rammen av De forente nasjoner og i samsvar med dens charter. Disse internasjonale prosedyrene kan omfatte tjenester fra passende internasjonale organisasjoner, så vel som av en rådgivende ekspertkomité som fastsatt i punkt 2 i denne artikkelen.

2. For de formål som er angitt i nr. 1 i denne artikkelen, skal depositaren innen en måned etter mottak av en anmodning fra en statspart i denne konvensjonen innkalle en rådgivende ekspertkomité. Enhver statspart kan utnevne en ekspert til komiteen hvis funksjoner og forretningsorden er angitt i vedlegget, som utgjør en integrert del av denne konvensjonen. Komiteen skal oversende depositaren et sammendrag av sine faktiske funn, med alle synspunkter og informasjon som er lagt fram for komiteen under saksgangen. Depositaren skal dele ut sammendraget til alle statspartene.

3. Enhver statspart i denne konvensjonen som har grunn til å tro at enhver annen statspart handler i strid med forpliktelser som følger av bestemmelsene i konvensjonen, kan inngi en klage til FNs sikkerhetsråd. En slik klage bør inneholde all relevant informasjon samt alle mulige bevis som støtter dens gyldighet.

4. Hver statspart i denne konvensjonen forplikter seg til å samarbeide om å utføre enhver etterforskning som Sikkerhetsrådet kan sette i gang, i samsvar med bestemmelsene i De forente nasjoners pakt, på grunnlag av klagen mottatt av rådet. Sikkerhetsrådet skal informere statspartene om resultatene av etterforskningen.

5. Hver statspart i denne konvensjonen forplikter seg til å yte eller støtte bistand, i samsvar med bestemmelsene i De forente nasjoners pakt, til enhver statspart som ber om det, hvis sikkerhetsrådet bestemmer at en slik part er blitt skadet eller sannsynligvis vil være skadet som følge av brudd på konvensjonen.

Artikkel VI.

1. Enhver stat som er part i denne konvensjonen kan foreslå endringer i konvensjonen. Teksten til enhver foreslått endring skal sendes depositaren, som omgående skal sirkulere den til alle statspartene.

2. En endring skal tre i kraft for alle statspartene i denne konvensjon som har akseptert den, ved deponering hos depositaren av instrumenter for aksept av et flertall av statspartene. Deretter skal den tre i kraft for enhver gjenværende statspart på datoen for deponering av sitt godkjenningsinstrument.

Artikkel VII.

Denne konvensjonen skal være av ubegrenset varighet.

Artikkel VIII

1. Fem år etter denne konvensjons ikrafttredelse skal en konferanse med statspartene til konvensjonen innkalles av depositaren i Genève, Sveits. Konferansen skal gjennomgå driften av konvensjonen med sikte på å sikre at dens formål og bestemmelser blir realisert, og skal særlig undersøke effektiviteten av bestemmelsene i artikkel I nr. 1 for å eliminere farene ved militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker.

2. Med intervaller på ikke mindre enn fem år deretter, kan et flertall av statspartene i denne konvensjon oppnå, ved å sende et forslag om dette til depositaren, innkalling til en konferanse med de samme målene.

3. Hvis det ikke er innkalt noen konferanse i henhold til paragraf 2 i denne artikkelen innen ti år etter avslutningen av en tidligere konferanse, skal depositaren anmode om synspunkter fra alle statspartene i denne konvensjonen om innkalling til en slik konferanse. Hvis en tredjedel eller ti av statspartene, avhengig av hvilket antall som er mindre, svarer bekreftende, skal depositaren ta umiddelbare skritt for å innkalle til konferansen.

Artikkel IX.

1. Denne konvensjonen skal være åpen for alle stater for undertegning.

Enhver stat som ikke signerer konvensjonen før dens ikrafttredelse i samsvar med punkt 3 i denne artikkelen, kan til enhver tid tiltrede den.

2. Denne konvensjonen skal ratifiseres av undertegnende stater. Ratifikasjons- eller tiltredelsesinstrumenter skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

3. Denne konvensjonen trer i kraft ved deponering av ratifikasjonsinstrumenter av tjue regjeringer i samsvar med punkt 2 i denne artikkelen.

4. For de stater som har ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumenter deponert etter denne konvensjons ikrafttredelse, skal den tre i kraft på datoen for deponering av deres ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumenter.

5. Depositaren skal omgående informere alle undertegnende og tiltredende stater om datoen for hver signatur, datoen for deponering av hvert ratifikasjons- eller tiltredelsesinstrument og datoen for denne konvensjons ikrafttredelse og om eventuelle endringer derav, samt om mottak av andre merknader.

6. Denne konvensjonen skal registreres av depositaren i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt. Artikkel X. Denne konvensjonen, hvor de engelske, arabiske, kinesiske, franske, russiske og spanske tekstene er like autentiske, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær, som skal sende behørig bekreftede kopier av disse til regjeringene i undertegnende og tiltredende stater. TIL BEVIS HVORFOR undertegnede, som er behørig autorisert dertil av sine respektive regjeringer, har undertegnet denne konvensjonen, åpnet for undertegning i Genève den attende mai, tusen ni hundre og sytti syv [4]

Relaterte tidslinjeoppføringer

Relaterte artikler

Last ned

referanser

1. Konvensjon om miljøendring. » Federation of American Scientists, 1999.
https://fas.org/nuke/control/enmod/text/index.html

2. «Konvensjon om forbud mot militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker.» Forente nasjoner. FNs traktatsamling. FN., 2000.
https://treaties.un.org/Pages/ViewDetails.aspx?src=IND&mtdsg_no=XXVI-1&chapter=26&lang=en • https://treaties.un.org/doc/Publication/UNTS/Volume%201108/v1108.pdf (s. 151) • https://treaties.un.org/doc/source/docs/A_RES_31_72-E.pdf

3. «Briefing Books | Prohibiting Environmental Warfare.» Dolph Briscoe Center for American History, University of Texas i Austin. (2015).
https://ns.clementspapers.org/briefing-books/environmental-warfare

4. «Konvensjon om forbud mot militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker.» USAs utenriksarkiv.
https://2009-2017.state.gov/t/isn/4783.htm

5. «Værmodifisering: Høringer før underutvalget for hav og internasjonalt miljø i komiteen for utenriksrelasjoner, USAs senat, nitti-tredje kongress, andre sesjon om behovet for en internasjonal avtale som forbyr bruk av miljømessig og geofysisk modifisering som våpen av krig og orientering om Department of Defense Weather Modification Activity, 25. januar og 20. mars 1974 (topp Secret Hearing Held 1. mars 20 Offentliggjort 19. mai 1974). » USA, U.S. Government Printing Office, 1974.
https://www.scribd.com/document/332402260/top-secret-hearings-before-the-subcommittee-on-oceans-and-international-environment-january-25-and-march-20-1974 • http://www.worldcat.org/oclc/512368978

6. Forente stater. Kongress. Senatet. Komité for utenriksrelasjoner. «Miljømodifiseringsavtale: høring før komiteen for utenriksrelasjoner, USAs senat, nittifemte kongress, andre sesjon … 3. oktober 1978. » Washington: U.S. Govt. Skrive ut. Av., 1978.
https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=pur1.32754070063890&view=1up&seq=3

7. Chamorro, Susana Pimiento. «Adressering av miljømodifisering i konflikt etter den kalde krigen: Konvensjonen om forbud mot militær eller annen fiendtlig bruk av miljømodifiseringsteknikker (ENMOD) og relaterte avtaler.» The Sunshine Project, Endmonds Institute, 2011.
http://web.archive.org/web/20010606154116/http://www.edmonds-institute.org/pimiento.html

8. «The Limits of Inside Pressure: The US Congress Roll in ENMOD.» The Sunshine Project, 2002.
http://web.archive.org/web/20110709172515/http://www.sunshine-project.org/enmod/US_Congr.html

9. Prina, Edgar L. «For mange prøver å gjøre noe med været.» Beaver County Times, 23. juli 1975.
https://news.google.com/newspapers?id=UxsvAAAAIBAJ&sjid=U9sFAAAAIBAJ&pg=932%2C5642634

10. «U.S. oppfordrer til forbud mot værmanipulerende krigføring.» Bangor Daily News, 13. august 1975.
https://news.google.com/newspapers?nid=2457&dat=19750813&id=sfgzAAAAIBAJ&sjid=SCMIAAAAIBAJ&pg=645,3987968

Ødelagte lenker

Hvis noen av koblingene ovenfor ikke fungerer, kopierer du URL-en og limer den inn i skjemaet nedenfor for å sjekke Wayback Machine for en arkivert versjon av den nettsiden.SENDEL

Mediegalleri

tagger

Cloud Seeding Juridisk Vær krigføring Populær

Jim Lee

Skaper av værmodifiseringshistorie

Følg

“Jeg er for alltid en Boy Scout, livstidskunstner, nattlig programmerer, musikk er mitt liv, kjærlighet er min religion, og jeg er den heldigste mannen og faren på jorden. Jeg snakker for trærne. Jeg har en lidenskap for kartlegging, magneter og mysterier. ”Om Jim Lee

Værmodifiseringshistorikk Tidslinje

Forrige oppføring

Lov om nasjonal værmodifisering av 197 …

13. oktober 1976

Neste oppføring

Cesare Marchetti Coins the Term “Geoengineeri …

Mars 1977

TILBUD PÅ YOUTUBE

kategorier

Populær
Minner

CIA Concerned Rogue Geoengineering er ikke påviselig!

Januar – mars 2015

Department of Homeland Security Hurricane Modification Workshop Report

6-7 februar 2008

Test Technology Symposium 1997: Weather Modification

19. mars 1997

Været som en styrkemultiplikator: Å eie været i 2025

1995-1996

Miljømodifiseringskonvensjonen (ENMOD) Værkrigsforbud

10. desember 1976 – 17. januar 1980

CIA Project Nile Blue – Rain Embargo on Cuban Sugar Crops

1969-1970

Operasjon Popeye, Motorpool, Intermediary, Compatriot: Weather Warfare Over Vietnam

20. mars 1967 – 5. juli 1972

President Lyndon Johnson godkjenner værkrigføring

27. mai 1962 – 1969

KLIMAVIS 3D

Overvåk din verden i sanntid og se satellittbilder.
Se forurensning, personvernhensyn, værmodifisering og så mye mer!Vis Kart på ClimateViewer 3DsGlobus