En «stikk innom kar» kommenterer på FB gruppa 15 des 2020.

Her kommer det en kommentar fra en som «slang» innom gruppa og som forteller oss hva som er riktig og galt ang chemtrails(Geoengineering) Som jeg har nevnt flere ganger så debatterer vi ikke det med kondensstriper lenger. Det er nok debattert og skulle nye tilkomme kan man søke på chemtrail eller turbofanjet for å få en forklaring eller spørre. Det er nå heldigvis mange i denne gruppa som kan mye om dette slik at ikke nye får inntrykk at jeg alene kan alt. Jobben jeg gjør er å hente info/data og i den grad det er mulig dokumentasjon. Siden jeg hadde litt peiling på bla kjemi/fysikk, samt metrologi fra ing.studie fra en mannsalder siden og en utstrakt nysgjerrighet etter sjølopplevelser fra 2000 tok jeg sjansen på å starte denne gruppar ca 3 år siden. I denne kommentaren så blir «vi» betrakta som useriøse noe jeg selvfølgelig ikke er enig i. De folkene som hver dag følger gruppa må jeg si ligger langt foran hva folk i andre grupper presterer. Her er humor innimellom mye alvor. For temaet chemtrails er for tiden veldig alvorlig…og DET har mange i denne gruppa skjønt.

Vi er inne i en tid som preger alvor og de temaene vi tar opp her i gruppa mener jeg vi alle andre fremsetter på en seriøs måte. At det innimellom kommer «slike» i gruppa får vi bare ta med humor. Hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med denne kommentaren men jeg syns nå at det var på sin plass å forsvare gruppas medlemmer og meg sjøl som admin. Han skal få muligheten til å forsvare seg UTEN at vi andre kommenterer. Vedkommende skal få anledning til å forsvare sin kommentar.

Sist men ikke minst takker admin alle medlemmer som engasjerer seg på en seriøs måte og en herlig stå på vilje til delinger i det siste.

Vi andre får jobbe videre med å informere. Så får «synserne» heller finne seg andre grupper.

chemtrails

TS (trådsrater) jeg merker at du til tross for at du selv mener du har forstått alt som kan forstås, tydeligvis ikke har forstått særlig mye. Så jo, jeg kan faktisk fortelle deg litt av hvert. Spørsmålet er bare om du er villig til å lytte til fornuft, eller om du har bestemt deg for at dette foregår, uansett hva man måtte komme med av logiske forklaringer.

Bare det at du ikke forstår at kondensstriper kan oppstå i ALLE høyder når fuktigheten blir høy nok,eller temperaturen lav nok, sier igrunn sitt… (f.eks. får du gjerne kondens på badet ditt, eller på colaflaska).

Jeg ser at du påstår at det kun kan oppstå i høyere høyder, hvor vi normalt har svært lave temperaturer. Men der tar du grundig feil. Det er mest normalt ja, fordi ved lavere temperaturer nås metningspunktet fortere. Men det gjelder på ingen måte kun høyt oppe.

Det er også helt feil å anta at kondensstriper ikke kan ligge «i timesvis» når de riktige forholdene ligger til rette.

Det er riktig at kondens oppstår når luftens fuktighet treffer metningspunktet (duggpunktet) i lufta, og at dette metningspunktet er avhengig av temperatur og trykk. Det er dog ulike måter å oppnå dette på. Man kan enten øke fuktigheten, eller senke temperaturen. Vi skal se at lufttrykk spiller en viktig rolle her:

FYSIKK:

En ting man må forstå er at det totale lufttrykket består av to variabler:

Normalt har vi det STATISKE lufttrykket, som vi måler med et barometer.

Når luften beveger seg, får vi DYNAMISK trykk.

Det totale lufttrykket (summen av statisk og dynamisk trykk) er alltid konstant for en gitt luftstrøm.

Det innebærer at når dynamisk trykk stiger, så må statisk trykk synke tilsvarende. Enkelt forklart er dynamisk trykk det trykket du opplever som motvind når det blåser ute, eller når du stikker hånda ut gjennom bilvinduet i fart.

Flyingeniører, fysikere og andre som interesserer seg for aerodynamikk rundt omkring på planeten er enige om at vi kan betrakte luft i bevegelse rundt et legeme på samme måte som når et legeme beveger seg gjennom luften.

F.eks. over en vinge eller gjennom en jetmotor, vil det STATISKE trykket i luften stige og synke som konsekvens av det som skjer inne i jetmotoren.

Fysikken forteller oss at når statisk trykk minker, vil også temperaturen minke, og vise versa for en gitt luftmasse. (Les f.eks. om fønvind, gassenes naturlover og fjellskyer).

Når det statiske trykket synker (fordi det dynamiske øker i deet luftens hastighet over vingene, eller gjennom motorene øker), vil temperaturen i luften synke, og den kan nå metningspunktet. Da oppstår kondens. Ikke av og til, ikke nå og da. Men ALLTID når dette skjer. Da får vi kondens.

Normalt vil det være vind i luften (det er svært sjelden vindstille i høyden), og den vil etterhvert blande kondensen ut i omkringliggende luft, trykket og temperaturen vil stabiliser seg, og kondensstripene vil løse seg opp.

Men dersom luften fra før er ganske nær metningspunktet, og det er lite eller ingen vind, kan kondensstripene ligge ganske lenge. Også i lav høyde. Det er dessuten helt normalt at temperaturen i luften synker utover ettermiddagen ettersom solen synker. Dette jevne temperaturfallet kan bidra til å holde kondensstripene oppe hele kvelden.

(Vi kan regne på sinus til solvinkelen for å angi prosentmessig varmeffekt jorden mottar på et gitt sted. Når solen står på 90 grader (rett opp), mottar jorden 100% varmeeffekt.)

JET:

Jet-fuel inneholder alltid LITT fuktighet. Det er på det rene at det ikke er teknisk gjennomførbart å produsere oljebasert drivstoff uten at det er litt vann i.

Den luften som passerer gjennom motorens forbrenningskammer, vil først bli varmet opp, både som konsekvens av trykkøkninger gjennom viftestegene, og på grunn av forbrenning av drivstoffet. Deretter blir den skjøvet bakover i høy fart, det statiske trykket synker momentant ganske mye, og luften blir dermed raskt nedkjølt. I tillegg har den nå fått tilført litt fuktighet. Derfor ser vi at det oftest er bak motorene det dannes contrails. Igjen, dette kan variere med flytype, motortype og luftmassens egenskaper der og da.

Ved riktige forutsetninger (temperatur, fuktighet, trykk) kan vi også se det samme skje med luften som passerer over vingene, fordi denne luften får øket sin hastighet (dynamsk trykk). Dermed synker det statiske trykket momentant også her, i det luften passerer over vingene. Det er faktisk dette «fenomenet» med mindre statisk trykk som gjør at et fly flyr.

Videoen du linker viser med all tydelighet hvordan flyet beveger seg gjennom luftmasser med litt ulik relativ fuktighet (Fuktigheten kan variere brått, derfor ser vi ofte isolerte skyer (cumulus)). Luftmassene her er tydeligvis helt i grenseland på metningspunktet allerede. Og da blir det sånn som dette. Du har kanskje selv opplevd hvor fort det dugger på ruta når du kjører inn i en tunnel ved gitte temperaturer og fuktighetsnivåer? Det går rimelig fort, og du må være rask å skru på vindusviskeren. Tenk deg da et fly som beveger seg omtrent 10-15 ganger så fort. Poenget er at fuktigheten kan variere raskt.

Det de beskriver som «nossels» på vingenes trailing edge (bakant) er det vi på fagspråket kaller flap fairings, og er en naturlig del av vingekonstruksjonen. De er der for å lede luftstrømmene i riktig retning, og for å redusere drag (motstand) og drivstofforbruk. Det er ikke dyser.

Denne videoen viser ikke annet enn at det oppstår kondens både gjennom motorene og over vingene under omstendigheter med høy relativ fuktighet.

TENK LITT NÅ:

Hva skulle man egentlig spraye utover? Og hvorfor skulle man bruke en så kostbar metode som fly for å «bli kvitt» det, når man kan kjøpe plasttanker og grave ned i jorda for 1/100 av prisen? Spar meg for konspirasjoner om at man prøver å hjernevaske menneskeheten med ukjente blandinger av kjemikalier sprayet utover.

Hvem mener du det er som sitter og skrur det angitte systemet av og på? Alle mekaniske, elektroniske og hydrauliske systemer i et fly er kontrollert av flyets piloter..