Snart endres Grunnloven: Skal beskytte domstolene mot kuppmakere

Stortinget kommer neste uke trolig til å gjøre de største endringene om domstoler i Grunnloven siden 1814. Målet: beskytte domstolene mot kupp.

• Eirik Røsvik

I går kl. 22:12

Kortversjonen

• Stortinget vil trolig gjøre store endringer i Grunnloven angående domstoler neste uke. En enstemmig konstitusjonskomite sier ja til endringene.
• Målet er å beskytte domstolene mot kupp og populister
• Endringene vil styrke dommernes stillingsvern og sikre deres uavhengighet
• Forslagene er de største endringene for domstoler i Grunnloven siden 1814

Vis mindre

– I dag skinner solen i Norge. Alt er fredelig og stabilt. Det er på solskinnsdagene vi må forberede oss på de urolige tidene, sier Høyres Peter Frølich til VG.

Han har de siste par årene sett med sterk bekymring på de stadig mørkere skyene som henger over domstolene i land som Polen, Ungarn og USA.

Frølich har derfor foreslått fem endringer i Grunnloven for å sikre domstolenes uavhengighet i Norge.

– Er dette laget for å stoppe en norsk Donald Trump?

– Det er laget for å stoppe opportunister, populister og kuppmakere. Jeg setter ikke likhetstegn mellom det og andre lands statsledere. De nye grunnlovsendringene er et bolverk mot de som måtte prøve å bruke domstolene som et verktøy for egen vinning, sier han.

Donald Trump hevdet at presidentvalget ble stjålet. Her taler han til tilhengerne sine 6. januar 2021, dagen da den amerikanske kongressen ble stormet. Foto: Jacquelyn Martin / AP

– Kan stå i akutt fare

Førstkommende tirsdag vil Stortinget trolig gi sin støtte – enstemmig.

– Dette er nødvendig for å beskytte oss mot populister og politikere som forsøker å kuppe domstolene og bruke dem som instrument for maktmisbruk, sier Frølich til VG.

– Hvis populistiske politikere får kontroll med domstolene, kan demokratiet og rettsstaten stå i akutt fare, legger han til.

Frølich leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, hvor alle partiene denne uken stilte seg bak forslaget.

De fem forslagene skal sikre at en fremtidig regjering ikke kan lage nye, politiske domstoler eller fylle opp Høyesterett med sine egne folk.

Det gir også dommere sterkere stillingsvern, sikrer en aldersgrense på 70 år og gir detaljerte regler for uavhengige utnevnelsesprosesser og administrasjon.

– Hva er det ute i verden som har gjort deg bekymret?

– Det er veldig lett å peke på Polen, hvor populistiske politikere regelrett angrep domstolenes integritet og uavhengighet. De skiftet ut «brysomme dommere» og opprettet politiske domstoler med politiske utnevnelser. Det endte med at EU truet med å fryse Polen ut av EU-familien, sier han. 

Slik endres Grunnloven trolig

– Men hvis det norske folk ønsker en populistisk leder som gjør store endringer, hvorfor kan ikke vedkommende få gjøre det den vil? 

– Det viktigste vi har i et demokrati er mindretallsvern, altså at rettsstaten kan beskytte mindretallet. Hvis domstolene bare blir et politisk redskap, så er rettsstaten død. Mindretallet må ha en reell beskyttelse mot flertallets tyranni, sier han. 

I USA har den tidligere republikanske presidenten Donald Trump hevdet at valget ble stjålet fra ham.

Frølich sier at domstolene til syvende og sist er de som kan stoppe forsøk på å underkjenne valgresultat – også i Norge.

– Tenk hvilket mareritt det vil være hvis den domstolen ikke er tilstrekkelig uavhengig, men kuppet av politikere. Det er et dystopisk scenario, sier han.

Domstolsadministrasjonen sier at de er glade for at forslagene trolig blir vedtatt enstemmig.

– Dette blir en merkedag for Norges domstoler, sier kommunikasjonssjef Yngve Brox.

– Det er ingen som mener at domstolenes uavhengighet i Norge er i fare i dag eller ser skyer i horisonten. Men den dagen man trenger det, så er det for sent å sette i gang en slik prosess. Nå får vi sikret fremtidige generasjoner det samme vernet som vi har hatt, sier han.

Ville scener – Trump-supportere går løs på politiet

Nyheter · 13. jan. 20210:55Publisert: 16.05.24 kl. 19:33Oppdatert: 16.05.24 kl. 22:12