Onsdag ettermiddag fikk han overrakt VG-lesernes hederspris, etter snart 10 år som generalsekretær i Nato.
Hans CV:
Bombet Libya tilbake til steinalderen og vil gjøre det om igjen
Var den første ministeren i Norge som på alvor tok tak i DET GRØNNE SKIFTE.
Ga fra seg store arealer i forbindelse med dele linjen med Russland (Stockman Feltet)
Tillot spraying av kjemikalier fra fly i 2009 ( Dekke for solen pga Global Oppvarming)
Økte «Honningkrukka» for utbygging av vinturbiner i Norge
«Månelandingen»
Kirkeforliket 2012
Utvidelsen av HAARP
Nedleggelse av Andøya.
I nyere tid NATO s / USA s PUPPET og KRIGSHISSER!
OG MYE MYE MER:::::
Publisert:
Oppdatert for mindre enn 20 minutter siden
– Tusen hjertelig takk, det er en stor ære å motta denne prisen og bli årets navn i VG, sa Stoltenberg da han fikk overrakt prisen.
– Dette er først og fremst en anerkjennelse til Nato – til de tusenvis som jobber for Nato hver eneste dag og ikke minst de tusener i uniform som tjenestegjør på ulike steder.
Stoltenberg fikk overrakt prisen av ansvarlig redaktør i VG Gard Steiro.
– I tider som dette trenger vi gode ledere, sa Steiro da han overrakte prisen til Stoltenberg i VG-huset onsdag.
– Gjennom snart ti år har Stoltenberg balansert ulike NATO-lands ulike interesser opp mot hverandre. Og vært krystallklar om behovet for at medlemslandene øker sine forsvarsbudsjetter slik de har forpliktet seg til. Stoltenberg har presset medlemsland når det har vært nødvendig, og beroliget når det har vært behov for det, sa VG-redaktøren.
1 / 2
forrigenesteFoto: Annemor Larsen / VG
– Jeg har sett de andre nominerte på listen, og det er mange andre enn meg jeg kunne ha stemt på. Jeg mottar prisen med stor ydmykhet.
Krig i Ukraina
Da Stoltenberg ble valgt til å lede forsvarsalliansen i 2014, var det Nato-landenes engasjement i Afghanistan og på Balkan som hadde Natos største fokus.
Men våren 2014, hadde Russland startet sin invasjon i de østre delene av Ukraina.
Brått var den dype freden som har rådet i Europa siden Berlinmurens fall i 1989, brutt.
Det ble Stoltenbergs oppdrag å styrke alliansens forsvarsevne mot ytterligere aggresjon fra Russland.
«Dette var ikke jobben jeg ble valgt til. Men det var jobben jeg fikk», sa Stoltenberg i et VG-intervju i 2018.
24.februar 2022 startet Russland sin fullskala invasjon i Ukraina. Stoltenbergs fokus har siden vært å holde krigen borte fra Natos territorium gjennom en massiv opprustning – og å samle medlemslandene rundt politisk og militær støtte til Ukrainas forsvarskamp.
1 / 3
forrigenesteFoto: Tore Kristiansen / VG
Nato-utvidelse
I 2022 tok også våre naboland Finland og Sverige sine dramatiske beslutninger om å søke medlemskap i Nato for å bli omfattet av Natos forsvarsgaranti – «en for alle og alle for en».
– Et sammensveiset og sterkt NATO er en forutsetning for vår sikkerhet. Det har også våre naboer forstått. I Finland. Og i Sverige. Svenskenes prosess for å bli tatt inn i alliansen har vært – og er – komplisert. Mye tyder på at det ville vært enda vanskeligere uten Stoltenberg ved roret i Brussel, sa VG-redaktøren i talen.
– Han bør være en klar kandidat til å bli kåret til Årets Navn også i Sverige, la han til.
VG har kåret «Årets navn» helt siden 1974. I fjor var det Lise Klaveness, presidenten i Norges Fotballforbund, som mottok æresprisen.
Mottakerne av prisen får utdelt en bronsestatuett, i tillegg til 50.000 kroner som tradisjonelt blir gitt videre til et veldedig formål.Info
Disse har også blitt «Årets navn» i VG
1998: Egil Drillo Olsen
1999: Einar Ekeland
2000: Kadra
2001: Arne Rinnan
2002: Robert Stoltenberg
2003: Petter Solberg
2004: Stein Magne Lian
2005: Tufte IL
2006: Jan Egeland
2007: Tor Arne Lau-Henriksen
2008: Marit Breivik
2009: Magnus Carlsen
2010: Thor Hushovd
2011: Båtfolket på Utøya
2012: Geir Lippestad
2013: Magnus Carlsen
2014: Mads Gilbert
2015: Robin Schaefer
2016: Heltene fra Middelhavet
2017: Kong Harald
2018: Else Kåss Furuset
2019: Christine Koht
2020: Espen Nakstad
2021: Redningsmannskapene i Gjerdrum
2022: Lise KlavenessVis mer
Kan ha reddet Nato-samarbeidet
Mellom 2017 og 2020 måtte Stoltenberg også bygge opp et forhold til Donald Trump, USAs president som sa at Nato var «utdatert» og truet med å trekke tilbake forsvarsgarantien overfor medlemsland som ikke brukte mer penger til forsvar.
– Mange fryktet at Trump ville trekke USA ut av Nato. Det ville vært en katastrofe for Europa – og for Norge. Stoltenbergs intuitive og samtidig durkdrevne håndtering av Trump kan ha vært utslagsgivende for at NATO-alliansen holdt sammen, også i disse kritiske årene, sa Gard Steiro.
Fire år ble 10
Stoltenberg ble opprinnelig engasjert som Natos øverste sivile sjef for fire år. Men fire ganger har Nato-landene bedt Stoltenberg om å fortsette. Hans nåværende periode utløper i oktober 2024. Da har han ledet Nato i ikke mindre enn ti år.
Gard Steiro minnet om dette i talen onsdag:
– Jens Stoltenberg har i flere ganger satt sitt eget liv hjemme i Norge på vent, for å fortsette i stillingen som NATOs generalsekretær. Ikke alltid etter eget valg. I sommer ble han nær pålagt av USAs president Joe Biden å fortsette enda et år.
– Verden trengte ham, mente Biden. Det kan vi forstå. Jens Stoltenberg er «Årets navn» i VG, sa mediehusets ansvarlige redaktør.
Stoltenberg adresserte selv Nato-forelengelsen i sin takketale:
– Det er ingen lidelse å være i Nato, sier han til latter fra salen.
– Jeg er veldig priviligert og heldig som får jobbe med så viktige ting. Det er derfor jeg er her i dag, og for å si at dette er en pris til Nato.
Publisert:
Publisert: 20.12.23 kl. 12:41
Oppdatert: 20.12.23 kl. 13:41
+ There are no comments
Add yours