Pressemelding | Dato: 03.12.2023
Norge bidrar med 350 millioner kroner til WFPs flaggskip-program for å forbedre forebyggingen av kriser. Varslingsbasert innsats for matsikkerhet og andre kriser reduserer humanitære behov.
I en tid med rekordmange kriser som forsterkes av klimaendringene, er det viktigere enn noen gang å investere i forebygging. Under klimatoppmøtet i Dubai annonserer Norge en støtte på 350 millioner kroner til Verdens matvareprogram (WFP) over fem år. Pengene skal brukes til varslingsbasert innsats for matsikkerhet og reduserte humanitære behov i Afrika sør for Sahara.
— Dette er et program som aldri vil skape store overskrifter fordi krisene blir varslet og håndtert bedre. Hvis bønder får hjelp til å berge avlinger og buskap i forkant av tørke eller flom, bidrar man til å sikre at befolkningen har mat og inntekt. Dermed bidrar vi til å redusere eller avverge krisen, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Akkurat nå står 735 millioner mennesker i en akutt matkrise, ifølge FN. Det betyr sult og underernæring som fører til økt sykdom og død. For barn som er underernært over lengre perioder kan det føre til uopprettelige skader på kropp og hjerne som de må leve med resten av livet. Dette påvirker mulighetene til skolegang og til å ta seg ut av fattigdom.
— Behovet for nødhjelp globalt er rekordstort, og klimaendringene er en av de store driverne. Å investere i forebygging er både riktig og viktig. Riktig fordi det vil redusere unødvendige lidelser for menneskene som rammes og viktig fordi det er mer kostnadseffektivt å forebygge enn å rydde opp etter kriser. I en verden der gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige ressurser øker, må vi bruke pengene så effektivt som mulig, sier Tvinnereim.
Flere giverland har flyttet store midler fra utvikling og forebygging til humanitær innsats for å svare ut de galopperende behovene. Norge mener imidlertid at det er viktig å gjøre begge deler. Samarbeidet med WFP og andre aktører står sentralt i dette arbeidet.
Norge støtter WFPs arbeid med nasjonale myndigheter i Niger, Madagaskar, Mosambik og Zimbabwe, for å utvikle nye systemer for tidlig varsling og respons i forbindelse med tørke. Med den nye avtalen forlenges innsatsen med fem nye år, utvides til å omfatte nye risikofaktorer som flom og sykloner, og vil inkludere tre nye land, Burkina Faso, Malawi og Tanzania.
— Vi ser allerede gode resultater fra arbeidet med varslingsbasert innsats, men det er behov for å skalere opp hjelpen for å nå målet om null sult, sier utviklingsministeren.
For mer informasjon eller intervju, kontakt: Helene Sandbu Ryeng, helene.sandbu.ryeng@mfa.no, +47 99406730
+ There are no comments
Add yours