NATOs «sjef»

Av

 Lars Birkelund

 –

25. oktober 2023

0

«Hvis du ikke er forsiktig, vil avisene få deg til å hate dem som blir undertrykt, og elske dem som driver med undertrykkelsen.»― Malcolm X.

Vigleik Eide, tidligere norsk forsvarssjef og styreleder i NATOs militærkomité fortalte at han, som en av de høyeste generalene i NATO, ikke ble informert om sensitive ting: «Britene og amerikanerne fortalte ingenting».¹

Jens Stoltenberg blir ofte kalt NATOs «sjef», mens hans offisielle tittel er generalsekretær. Hvor mye blir han innviet i av USA og NATOs hemmeligheter? Det vet ikke han heller.

Stoltenbergs offisielle tittel er nok ganske dekkende for hans faktiske funksjon som NATOs tilsynelatende ufarlige ansikt utad, som tilrettelegger og PR-mann for en politikk andre har bestemt. Han ‘vet’ neppe mer enn det høye herrer i USA og eventuelt Storbritannia mener at han trenger å ‘vite’.

Det sies at det var Jens Stoltenberg som fikk AUFerne til å bli NATO-tilhengere da han var leder for AUF fra 1985 til 1989. Argumentasjonen hans gikk da ut på at det var nødvendig å være med i NATO for å kunne påvirke NATO innenifra. Jeg vet ikke om det var mer enn naivitet som fikk ham til å si det, han var tross alt ganske ung. Men da Stoltenberg godt og vel 30 år seinere talte til AUF på Utøya 4. august 2022 som NATOs generalsekretær, var han i hvert fall ikke ung. Og da brukte han begrepet «revolusjon fra innsiden av NATO»² om den påvirkningen han og AUFerne mente at Norge kunne bidra med i NATO.

Spørsmålet som melder seg, er naturligvis: på hvilken måte ønsket Stoltenberg/AUF å påvirke NATO? Hadde de noen klare ideer om det. Hvilke, i så fall?

Det vi vet er at NATO i løpet av 1990-tallet utviklet seg fra i prinsippet å være en forsvarsallianse, som bare skulle kunne gå til krig for å forsvare medlemsland som på forhånd hadde blitt angrepet, til i prinsippet å kunne gå til krig mot ethvert land uten noe forutgående angrep. Intet tyder på at Stoltenberg er annet enn fornøyd med den utviklingen. Hans retorikk når det gjelder Russland/Ukraina følger USAs retorikk.

Her noe av det Stoltenberg har sagt og gjort mens han var statsminister og seinere NATOs ‘sjef’, før Russlands invasjon av Ukraina:

1. I nyttårstalen i 2007 lovte Jens Stoltenbergs «rødgrønne» regjering at Norge skulle gjennomføre en «månelanding» ved å utvikle en teknologi som skulle redde verdens klima. I 2013 ble det slått fast at hele månelandinga hadde kræsjlandet. 7,2 milliarder kroner³ hadde dermed blitt kastet ut av vinduet. Til hvem?

2. Det at Jens Stoltenberg var statsministeren som sørget for at Norge slapp 582 bomber over Libya i 2011, etter en mye kritisert beslutningsprosess, og at bombingen gikk langt utover FN-mandatet er kjent. Mindre kjent, eller glemt, er det at han også ønsket å bombe Syria: «For første gang nevner statsminister Jens Stoltenberg (Ap) nå muligheten for at Norge kan være med i en begrenset militær aksjon mot Syria» (VG 2. september 2013).⁴ Ønsket understrekes av at han håpet at FNs sikkerhetsråd ville behandle saken «så raskt som mulig». Det haster dessuten «å få til en internasjonal klimaavtale. Utslippene går opp i verden», sa han også, i samme intervju som han altså ivret for å bombe Syria, med alt det ville ha ført med seg av forurensing, død og ødeleggelser.

To dager seinere (4. september 2013) meldte Nettavisen at Stoltenberg prøvde å få med seg Sverige, Finland, Island og Danmark på bombingen. «Stoltenberg vil selge inn nordisk Syria-initiativ. Vi er enige om at det trengs en internasjonal reaksjon overfor Syria».⁵  

   
Bombingen av Libya, som forurenset luft, vann og jord med alt fra CO2 til utarmet uran, som har drept hundretusener, i alle fall titusener, og drevet millioner på flukt, ga altså Stoltenberg blod på tann.

Det ble ikke bombing av Syria i 2013, da USAs president Barack Obama ikke fikk med seg Kongressen på det. Men da USA allikevel bombet Syria i 2017 skyldte Stoltenberg på Syria: «Det syriske regimet bærer det fulle ansvaret for denne utviklingen».⁶
   
Året etter skjedde det igjen: USA, Storbritannia og Frankrike avfyrte mer enn 100 raketter mot ulike mål i Syria og Jens Stoltenberg var igjen såre fornøyd: «NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg støtter angrepet mot mål i Syria i natt.» (NRK 14. april 2018).⁷

3. «Det er tidligere kjent at Jens Stoltenberg var den viktigste pådriveren da Norge gikk til krig i Libya i mars 2011. I en ny bok av den svenske forfatteren Daniel Suhonen kommer det fram at de svenske sosialdemokratene ble sjokkert over Stoltenbergs holdninger til krigen (…) Ifølge Suhonen begrunnet Stoltenberg bombingen med at krigen var ‘utmerket trening for det norske luftvåpenet’, et utsagn som ifølge boka både sjokkerte og provoserte sentrale svenske sosialdemokrater» – Aftenposten 15. oktober 2014.⁸

4. «Stoltenberg om Norges Libya-bombing: – Ville ha gjort det samme igjen. Tidligere statsminister og nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg står fast på at det var riktig av Norge å delta i angrepet på Libya i 2011, og at dette ikke var å anse som krig» – NRK 14. september 2018.⁹ Dette sa han altså på et tidspunkt da Libya fortsatt var i krig, da det var kjent at Norges bomber hadde drept sivile, at overlevende libyeres levekår hadde blitt drastisk dårligere og at krigen var basert på løgner. Mellom linjene kunne det virke som om også NRK ble sjokkert av den uttalelsen. Men i så fall: hvorfor har NRK fortsatt å gre ham med hårene også etter dette?

   
5. «NATO sender flere soldater til Afghanistan. Økt militært press kan lokke Taliban tilbake til forhandlingsbordet (…) Du vil sannsynligvis ikke finne reell vilje til å finne en politisk løsning før Taliban skjønner at de ikke kan vinne på slagmarken»¹⁰ – Stoltenberg ifølge NTB i Adresseavisen, 29. juni 2017, etter nesten 16 år med USA/NATO i Afghanistan og etter at Taliban i flere år hadde overtatt gradvis mer av kontrollen over landet.

Trodde virkelig Stoltenberg at Taliban, som representerer en stor del av Afghanistans befolkning, kanskje flertallet, ville gi opp kampen mot USA/NATO, som de ser på som okkupanter?

Klassekampen skrev noen uker seinere, 24. juli 2017: «Eksperter mener planene om å sende flere militære styrker til Afghanistan vitner om desperasjon» og seniorforsker Arne Strand ved Christian Michelsens institutt «ristet på hodet»¹¹ av Stoltenbergs uttalelse. Det samme gjorde Bette Dam, nederlandsk forfatter og journalist som «har jobbet med Afghanistan i en årrekke og underviser i Afghanistan-krigen på Sciences Po-universitetet i Paris», ifølge samme artikkel.       

6. Tredje august 2021¹² sa Stoltenberg at NATO hadde levert våpen for 70 millioner dollar til den afghanske hæren. Dette var 12 tolv dager før Taliban overtok hovedstaden Kabul, regjeringskontorene, hæren og våpnene USA/NATO hadde gitt dem gjennom 20 år. Altså må Stoltenberg fortsatt ha hatt tro på at regjeringen og hæren ville klare seg.

Nå vet alle hvor urealistisk NATOs Afghanistan-prosjekt var, da den NATO-støttede regjeringen og hæren i landet klappet sammen i løpet av et par uker etter at USA trakk seg ut av landet. Det forteller oss hvor upopulær regjeringen var og at det kun var NATOs støtte som holdt den oppe.

7. «Menneskesmuglerne er hovedansvarlige for at uskyldige mennesker mister livet på flukt», påsto Stoltenberg i 2015¹³  Men disse menneskemuglernes marked var han i høyeste grad sjøl med på å skape med sine bomber. For Muammar al-Gaddafi, Libyas daværende leder, hadde inngått en avtale med Italias myndigheter som hindret flyktninger i å ta seg fra Afrika gjennom Libya til Europa og han advarte mot at denne avtalen ville bli umulig å overholde hvis NATO begynte å bombe.
Stoltenberg skyldte også på Syrias myndigheter for dette, til tross for at han, med sin og Norges støtte til sanksjoner mot Syria og til islamistiske opprørsgrupper i Syria, også var medansvarlig for at millioner av syrere flyktet ut fra Syria.

8. «Takk for at du igjen og igjen viser at du deler våre verdier», Stoltenberg i 2016 til Montenegros statsminister Milo Djkanovic, som året før ble kåret til «årets mann innen korrupsjon og organisert kriminalitet».¹⁴

9. «Stoltenberg lover full støtte til Ukraina»,¹⁵ lød det i Stavanger Aftenblad 1. oktober 2014. Stoltenberg lovte altså full støtte til det regimet som på dette tidspunktet i flere måneder hadde brukt bombefly mot sin egen befolkning i Øst-Ukraina.

10. «NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg understreker at NATO ikke har til hensikt å bli dratt inn i et våpenkappløp»¹⁶(VG, 24. juni 2015). Sannheten er at Stoltenberg har presset NATO-land til å ruste opp siden 2014.   
   
11. Etter at Russland invaderte Ukraina har Stoltenberg fortsatt i kjent stil, med å presse andre land til å sende våpen til en regjering som langt på vei kan takke seg sjøl (og NATO) for at Russland invaderte. 4. august 2022 sa Stoltenberg til og med at Norge må tilpasse våpenproduksjonen til Ukrainas behov. Altså ikke Norges, men Ukrainas behov!

«Stoltenberg forteller at han for to dager siden hadde en samtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og fikk en konkret ønskeliste. – Det er et behov for å ikke bare gå og se i lagrene hva vi har, men å gå til også norsk forsvarsindustri og spørre hva de kan produsere. Vi trenger mer ammunisjon og mer våpen for å kunne levere til Ukraina».¹⁷

Det kan ta flere år før krigen i Ukraina er over og «kostnadene blir høye», sa Jens Stoltenberg 19. juni 2022. Ja, de krigene som USA, NATO og Norge er involvert i blir langvarige. Afghanistan, Irak, Libya og Syria vitner om det. Og nå Ukraina. For ved å pøse våpen inn til Ukraina sikrer Jens Stoltenberg at også krigen i Ukraina blir langvarig. Det var altså en sjøloppfyllende profeti han kom med. Og 3. juni samme år sa han til og med at Ukraina bør holde fast ved målet om å drive Russland ut fra Krim. Har han tenkt gjennom hvor kostbart det vil bli for natur, miljø, mennesker, økonomisk og økologisk, å forsøke å tvinge Krim tilbake til Ukraina, mot både Krim-boernes og atommakten Russlands vilje? Neppe, for da ville han vel ikke ha foreslått det? 

Da Jens Stoltenberg talte i EU-parlamentet 13. juli 2022 var det med talemåter ala Winston Churchills tale om at blod, svette og tårer måtte til for å slå Hitler. Stoltenberg tryglet nærmest om lignende oppofrelser fra nordmenn og andre. I samme tale sa han at nivået på NATOs militære støtte til Ukraina siden 2014 har vært på et nivå «uten sidestykke» og at økningen etter Russland invasjon, som alle vet, har vært «betydelig». I nesten samme åndedrag sa Stoltenberg at NATO ikke er del av krigen!

«Jens Stoltenbergs største frykt er at vi skal bli late og selvtilfredse», het det i Daniel Sannum Lautens artikkel for TV2 23. september i år. Hva fryktet Stoltenberg for? At norske kvinner og menn, medier, regjeringer og storting, skal bli så «late» at de ikke vil fortsette å støtte Ukrainas korrupte, russofobe og høyreekstreme regime og dets ‘hellige’ krig mot Russland. En krig ukrainske ledere har sagt at de har ført siden 2014.¹⁸

Det at Stoltenberg gjentatte ganger, mens spenningen mellom NATO og Russland allerede var høy, sa at han ville hjelpe Sverige og Finland inn i NATO og at det kun skulle ta et par uker fra det tidspunktet landene søkte, var naturligvis også provoserende på et tidspunkt da det var helt nødvendig med kompromisser, ikke provokasjoner, for å unngå mer krig.   
   

Tross alle disse uttalelsene av mer eller mindre sjokkerende karakter behandles Jens Stoltenberg med den aller høyeste respekt i Norge, omtrent som om han skulle ha vært en kongelig høyhet. Hvordan er det mulig? 

Det har vist seg at det ikke er noe som heter ansvar på det høyeste nivået i politikken. Politikerne på dette nivået har rett og slett ingen fordeler av å oppføre seg ansvarlig. Snarere tvert i mot, har det vist seg i blant annet Jens Stoltenbergs tilfelle. Eller for å vise til konklusjonen i Ståle Eskelands De mest alvorlige forbrytelserfra 2011 «Et hovedfunn er at politiske og andre ledere, også norske ledere, i betydelig utstrekning begår de mest alvorlige forbrytelser og at de bare unntaksvis blir strafforfulgt».¹⁸

Jens Stoltenberg hadde ikke fått stillingen som «sjef» for NATO hvis han ikke hadde blitt med USA/NATO/EU på krigene mot Libya og Syria. Eller for å si det med NRKs Gro Holm i en artikkel 29. mars 2014: «Tung politisk bakgrunn og mangeårig norsk lojalitet var viktig for at Jens Stoltenberg skulle bli NATOs neste generalsekretær». Det at Stoltenbergs regjering tok den endelige og svært omstridte beslutningen om å kjøpe USAs enda mer omstridte og svært kostbare F35-fly hører også med til dette bildet.

I en bedre verden hadde bombingen og ødeleggelsen av Libya diskvalifisert Jens Stoltenberg fra all makt for all framtid. Men det ble altså det som sikret ham både en stilling nær toppen av verdenshierarkiet og norske/vestlige mediers heltedyrking av ham.

Man skal være forsiktig med fjerndiagnostisering. Men den snilleste ‘diagnosen’ kan være at Jens Stoltenberg lider av såkalt sinnelagsetikk, som dessuten er en utbredt ‘psykdom’ i Norge. Den går ut på at gode hensikter, eller i alle fall uttalt gode hensikter, det som kan se ut som gode hensikter, er viktigere enn gode resultater. Så når det går dårlig kan man kan slippe unna med å si «pytt, pytt, vi gjorde så godt vi kunne». Altså var «månelandingen» god til tross for at den kræsjlandet og de 582 bombene som Jens Stoltenberg slapp over Libya var gode til tross for at de bidro mye til at Libya ble ødelagt. I alle fall gode nok til å sikre ytterligere noen trinn oppover på karrierestigen for han som allerede var statsminister.

_________________________________________

1. https://www.nytid.no/norges-ansvar-for-katastrofen-i-middelhavet/
2.  https://www.nato.int/cps/en/natohq/opinions_198141.htm
3. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/22M1r/stoltenbergs-mongstad-maanelanding-legges-ned
4. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/q0orw/antyder-norsk-bidrag-til-syria-angrepet
5. https://www.nettavisen.no/stoltenberg-vil-selge-inn-nordisk-syria-initiativ/s/12-95-3673321
6. “Statement by NATO Secretary General Jens Stoltenberg on US strikes in Syria” (7. april 2017) https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_143082.htm
7. https://www.nrk.no/nyheter/stoltenberg-stotter-angrep-i-syria-1.14006615 Årsakene til at disse bombingene i 2017 og 2018 var ulovlig etter Folkeretten gjorde jeg rede for i Norges krig mot Syria.
8. https://www.aftenposten.no/norge/i/KvKmE/stoltenbergs-holdning-til-libya-krigen-sjokkerte
9. https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-norges-libya-bombing_-_-ville-ha-gjort-det-samme-igjen-1.14207425
10. https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/O3R2eE/nato-vil-oke-presset-pa-taliban
11. https://arkiv.klassekampen.no/article/20170724/PLUSS/170729940
12. “NATO donates over US$70 million in supplies, equipment to Afghan National Defence and Security Forces so far in 2021”. https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_186009.htm
13. Aftenposten 23. april 2015. https://www.aftenposten.no/verden/i/Wy4j/stoltenberg-avviser-at-natos-bombing-i-2011-har-skapt-flyktningekatastrofen
14. “2015 PERSON OF THE YEAR IN ORGANIZED CRIME AND CORRUPTION”. https://www.occrp.org/en/poy/2015/
15. https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/ed79g/stoltenberg-lover-full-stoette-til-ukraina
16. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/RLG52/soereide-ser-ingen-grunn-til-russisk-uro
17. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/mrXPPq/stoltenberg-med-klart-oenske-til-stoere-send-mer-vaapen
18. Omtalt i denne artikkelen: https://steigan.no/2023/10/heltedyrkingen-av-jens-stoltenberg-er-farlig/
19. https://cappelendamm.no/_de-mest-alvorlige-forbrytelser-stale-eskeland-9788202353575