Zephyr til dans

16. september, 2022, sendte ordfører Håkon Tolsby (Sp) et brev til direktør Olav Rommetveit i Zephyr, der han inviterer dem til kommunestyremøtet i Aremark 29. september for å høre om mulighetene for en vindkraftutbygging i kommunen. Den muligheten griper Zephyr, ingen motstemmer slipper til, og med det er det nå konkrete planer om et enormt vindkraftanlegg på Kollerødfjellet og Bikjula. Kommunevalget 11. september blir avgjørende.

Det er mye som står på spill. Det vet de som har hatt besøk av Zephyr tidligere. Vindkraftverkene på Haramsøya, Kvaløya (Raudfjell og Kvitfjell), Tellenes og Guleslettene er noen av de mest kontroversielle utbyggingene i Norge, med rettssaker for Haramsøya og Kvaløya, dokumentaren Øya som ble splitta i to for Haramsøya, overføring av penger til skatteparadis for Tellenes (dokumentert av Tax Justice Network og TV2) og problemer med drikkevann for alle sammen, men mest for Guleslettene. Særlig innbyggerne, men også kommunene, kan skrive under på at dette er blitt en verkebyll. Aremark kommune kan unngå problemene med å si nei med en gang.

Sier Aremark kommune ja til Zephyrs prosjekt og oppstartsmelding, som ventelig vil bli sendt Aremark kommune bare kommunevalget er unnagjort, så vet vi av erfaring at det venter en lang, seig kamp, der saken vil komme tilbake til kommunen igjen og igjen og igjen. Selv om utbyggingen skulle la seg stoppe etter først å ha satt prosessen i gang, så venter det splittelse og ondt blod i lokalmiljøet.

Dette burde innbyggerne i Aremark ha friskt i minnet. Det er ikke mer enn 8 år siden Solberg-regjeringen stoppet Kjølen Vindpark-prosjektet i Vestfjella, som ville ha ødelagt noe av den flotteste natur Østfold har å by på for alltid. Den gang uttalte Naturvernforbundet at «dette var den største seier for naturvern i Østfold etter 2. verdenskrig.» Aremarkingene kan umulig ønske en slik opprivende og ødeleggende strid nok en gang. Familier ble splittet. Vennskap ble ødelagt. Folk flyttet fra bygda.

Zephyr vil være interessert i en ting, og det er at kommunen skal si ja til å gå videre med prosjektet. De vil derfor blåse opp mulige positive ringvirkninger av en utbygging, vel vitende at på dette stadiet er ingenting forpliktende, og så vil de si at det kan settes i gang en konsekvensutredning for å få greie på hva konsekvensene vil være. Men vi vet mer enn nok fra andre utbygginger at konsekvensene er sterkt negative, og at det ikke finnes avbøtende tiltak til å kompensere. Noe av det verste er de hjerteskjærende ødeleggelsene av nærnaturen. I tillegg kommer de negative konsekvensene for folkehelse med de sterke støyplagene, og det vil vente verdifall på eiendom for alle berørte naboer. Dette er vel kjent, og dette vet Zephyr. Men de informerer ikke kommunen.

Kartet som er utarbeidet av Bård Solem (se illustrasjon til denne artikkelen) viser arealvirkningene med rød, gul og grønn støysone. Merk her at det som er grønn støysone er over Lden 40 dBA, områder definert for å være uegnet for rekreasjon. For de som er så uheldige å ha boligene sine i et slikt område, vil det for de neste tiårene være vanskelig å få god nattesøvn og en vesentlig prosentandel vil være sterkt plaget. I flere områder som allerede er bygget ut med slike prosjekter sliter naboene med dette akkurat nå, og det virkelig på sin plass at velgerne i Aremark blir informert om at natteroen deres nå står i stor fare.

Ordfører i Aremark har bydd Zephyr opp til dans. Nå er det opp til innbyggerne i Aremark å stoppe dette. Skal det danses til naturens musikk eller turbinenes støy. Godt valg!