Han stod og løy fangene mitt opp i ansiktet om at han skulle ta vare på dem.
Sitat Einar G: «Det ble uttrykt misnøye over den skibsfartsinteressen de norske myndighetene i London hadde utøvd. Derfor var det så viktig at det ble tatt godt vare på den gamle kulturen og de åndsverdier som hadde slike dype røtter i den vestlige verden. Dessuten var det også meget viktig at det ble tatt skikkelig vare på de store materielle verdier som alltid blir igjen etter en lang krig. Samtidig som det ble å ta vare på og å beskytte alle enkeltpersoner og grupper av mennesker som krigen hadde gått hardest ut over. Og det er det bare vi som har vært hjemme og følt på kroppen, som kan gjøre», ble det sagt med en sterk moralsk apell til oss tause tilhørere på Grini. Det at de I London hadde gitt tillatelse til at å begå «bigami» hadde gjort at mange som var gift, og hadde kone og barn hjemme i Norge, hadde giftet seg i utlandet. Det skulle bli en svært stor belastning for dem.
Dessuten fortalte EG at han hadde truffet kjente og hilst på mange gode nordmenn i Tyskland. Blant dem Aanes fra Narvik, som tyskerne hadde plassert i det beryktede og fryktede straffekompaniet, som en ekstra straff fordi han hadde malt hakekors og solkors på en gris. (Det minner oss jo om hvilken straff vi i dag får av muslimene pga å ha vist de fryktede muhammedtegningene, samme nazi-ulla) (Muhammed-cartoons)
Men vanligvis så nazistene på oss nordmenn som «germanere» og vi kom i en særstilling i forhold til mange andre nasjoner, mente Gerhardsen.
Så sier Jendal Antonsen, sitat: «Det var godt å vite at den mannen var i live som tok all skyld på seg for å berge sine arbeidskammerater fra å bli arrestert av tyskerne etter at de hadde malt det tyske hakekors og hirdens solkors på Willa-grisen til tyskerne, sitat slutt. Så Aanes fra Narvik var en skikkelig tøffing ser dere.
Einar Gerhardsen fortalte også fra S-Hausen hvor en spåkone kom til han og spådde at han skulle komme tilbake til sitt fedreland og bli en stor mann! En tilhører fra Finnmark sa da ironisk på sin dialekt: Det var vel den gamle Haldde som kunne spå så pent åt deg. Gerhardsen stusset litt ved den uventede bemerkningen. Men som en mann med ordet i sin makt, fortsatte han å snakke som om intet var sagt eller hørt. Med den veltalenhet og vinnende vesen, var det klart at han kunne drive det langt, selv om veltalenhet og store løfter aldri har vært noen mangelvare hos politikerne, var jeg klar over at det foregikk noe jeg ikke riktig forstod. Vi var klar over at ikke alt som var blitt sagt, bestemt eller gjort i England i disse årene kunne være like populært for alle her hjemme. Fem år var også lang tid for dem som kjempet ute. Derfor syntes jeg det ville være uriktig om noen skulle benytte anledningen til å felle statsminister Nygaardsvoll og hans menn i ryggen, når man hadde arbeidet i alle år for at også de skulle være velkommen hjem til Norge når krigen var slutt.
Her ser dere hva Jendal Antonsen riktig nok oppdager om denne E.G.
Videre sier Jendal Antonsen, sitat: Men stedet Grini var ikke rette plass å fortelle eventyr og vitser, og han bet seg merke i det Einar Gerhardsen gjorde, fordi hans veltalenhet nøt tillitt hos krigsseilerne.
BmOnline kommentar: En tillitt som skulle vise seg å være feil og skjebnesvanger for alle- ja både folket og ikke minst- krigsseilerne.
Videre sier Jendal A, sitat, Men stedet for å være overtroisk og tro på spåkoner og gamle guder, ble jeg mer og mer interessert i hvorfor han var kommet fra en konsentrasjonsleir i Tyskland og hit til Grini, og fritt kunne holde sine møter og foredrag. Noen hadde til og med utpekt ham til å bli Norges statsminister. Det syntes jeg var mer enn merkelig under disse forhold, hvor man knapt torde tenke.
Jeg og den unge mannen fra vestlandet som hadde til arbeid å fyre med kull under de store kokekjelene, ble riktig gode venner. Vi fortale hverandre hemmeligheter om våre illegale arbeider. Han fortalte meg at han og faren ble arrestert av Gestapo og sendt til Sachenhausen etter at den store Telavågsaken ble opprullet. De hadde skjult engelske agenter der i lengere tid. Flere familier fikk en tragisk skjebne etter at de ble tatt og hjemmene deres ble brent ned, så ble de sendt avsted til fangenskap i Tyskland. Men så hendte det underet at et tysk jagerfly ble skutt ned og piloten havnet i sjøen ved siden av båten til en yngre bror av han som arbeidet sammen med Jendal på kjøkkenet. Slik berget piloten livet og han ville jo gjøre gjengjeld fordi gutten berget livet hans og rodde ham til land. Tyskerne så på det som en vennligsinnet og stor bragd. Som belønning ville tyskerne vise sitt storsinn. Han skulle få oppfylt sitt ønske om han bare hadde noen. Da ba han om at hans far og bror måtte slippe fri fra tysk fangenskap. Det hadde tyskerne ikke regnet med og kom i stor forlegenhet i sitt storsinn. For fri ville ikke Gestapo slippe dem. Men de ble sendt til Norge med et tysk fly. Sammen med han og faren var det en liten tykkfallen jøde og Einar Gerhardsen. At tyskerne satte alt inn på å holde løftet sitt viste det store antall tyske jagerfly som beskyttet dem fram til Norge. Han var sin yngre bror stor takk skyldig. Det var også en annen mann med i flyet.
Her leser dere hva Einar Gerhardsen gjorde på Grini. Han løy glatt hele veien. Merk dere en viktig ting, quislingene i AP er gode til å fortelle skrøner, bl.a. at EG satt på Grini under krigen. EN stor LØGN. Han satt aldri der, men spiste kaviar sammen med nazi-svina det gjorde han. Og han ble importert til Norge med SS Waffen jagerfly. ikke hvite busser, slik
AP har skrytt av i skolebøkene fra 50-tallet.
Merk dere forskjellen!
1. Hvem har han besørget å beskytte etter at krigen var ferdig?
2. Hvilke store mengder materiell etter krigen skulle tas vare på for folket?
Svaret på nr 1 og 2 vet vi i dag.
Svaret på nr 1 er at krigsseilerne ikke fikk noe hjelp av den «gode» Gerhardsen. Derimot hjalp han quislingene, nazistene som ble dømt til lange fengselsstraffer. Han benådet de etter bare 9 mnd. i fengsel og de fikk toppstillinger i departementene. Såldedes spyttet han våre krigsseilere i ansiktet og trykket de langt ned i sjiten.
+ There are no comments
Add yours