Russland vil «treffe tiltak» mot amerikansk radar nær grensen, antatt å være en del av missilforsvaret

AV TOM O’CONNOR

 23.05.19 KL. 17:51 EDTDele

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på RedditDel på flipboardDel via e-postKommentarer

VERDENRUSSLANDMILITÆRKRIGEUROPA

https://trinitymedia.ai/player/trinity-player.php?pageURL=https%3A%2F%2Fwww.newsweek.com%2Frussia-us-radar-norway-defense-1434756&unitId=2601060880&userId=0b08595d-b097-4d24-a0fa-14fc05e87e3c&isLegacyBrowser=false&version=20230802_e63c16143eda3329816e36fc32449b78bf554d4d&useBunnyCDN=0&themeId=140

Russland har lovet handling mot en radarstasjon som bygges ikke langt fra grensen til , og hevder at stedet vil tjene som en del av USAs globale rakettforsvarssystem.

Radaren, kalt Globus-III, ble etablert i fellesskap av USA og Norge nær den lille norske fiskerlandsbyen , mindre enn 60 mil fra Russlands Kolahalvøy, der en serie arktiske marinebaser er vert for atomubåter som betjener den strategiske nordlige delen av landet. Flåte. Den nye radaren vil erstatte den eksisterende Globus-II, som det russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova sa torsdag «sender informasjonen den mottar til USA».

Zakharova hevdet under en pressebriefing at norske tjenestemenn hadde vært lite samarbeidsvillige da de ble spurt om installasjonen og hadde ganske enkelt argumentert for at radaren «ikke er rettet mot Russland».

ABONNER NÅ FRA BARE $1 >

Hun bemerket den nære nærheten til landet sitt, og hevdet at «det er all grunn til å tro at radaren vil overvåke nøyaktig territoriet til Den russiske føderasjonen og vil bli en del av det amerikanske missilforsvarssystemet.»

– Utplasseringen av den amerikanske radaren i området er åpenbart ikke et rent norsk spørsmål. Det gjelder den generelle konteksten for å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nord, la hun til, og refererte til Washingtons hardere posisjon overfor Moskvas egne aktiviteter i polarsirkelen. «Det virker for meg åpenbart at militære forberedelser nær grenser, det være seg Russland eller et annet land, ikke kan ignoreres. Vi antar at vi vil ta tiltak som gjengjeldelse for å sikre vår egen

NorwayGlobus3
En kunstners tolkning av radarstasjonen Globus-III er å se på dette bildet delt av . Norge fastholder at de har full kontroll over nettstedet og at det ikke tjener noen hensikt for amerikansk missilforsvar, selv om kontoen har blitt bestridt av Russland.DET NORSKE FORSVARET

Globus-prosjektet mellom og kunne spores tilbake til 1950-tallet, da det NATO-justerte Norge viste seg å være en strategisk front for den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Offisielt ble Globus-systemet brukt til å «overvåke, spore og kategorisere romobjekter; gjennomføre overvåking i vårt nasjonale interesseområde og samle inn data for nasjonal forskning og utvikling,» ifølge det norske .

REGISTRER DEG FOR NYHETSUKENS E-POSTAPDATERINGER >

«GLOBUS-systemet har aldri vært en del av et amerikansk eller noe annet lands missilforsvarssystem. Det er ikke koblet til, og overfører heller ikke informasjon i sanntid til USA eller noe annet lands missilforsvarssystem – en forutsetning for et funksjonelt missil. Forsvarssystemet. Moderniseringsinnsatsen vil ikke endre dette,» hevdet Norges væpnede styrker – men stedets grumsete historie malte et mer komplekst bilde.

Globus-II, opprinnelig kalt AN/FPS-129 HAVE STARE, ble bygget av den ledende amerikanske forsvarsentreprenøren Raytheon og var opprinnelig lokalisert ved Californias Vandenberg Air Force Base, hvor Pentagon regelmessig tester sine interkontinentale ballistiske missiler. Et Raytheon-dokument fra 1999, året Globus-II kom til Norge, sier at systemet «opprinnelig ble designet for å samle etterretningsdata mot ballistiske missiler, med aerodynamisk sporing og satellittsporing som sekundære oppdrag.»

RELATERTE HISTORIER

Året etter publiserte Bulletin of the Atomic Scientists en avsløring om nettstedet og dets forhold til missilforsvar. Mens Globus-IIs offentlige oppdrag var fokusert på verdensrommet, benektet NASA all kunnskap om prosjektet. Tre måneder senere rapporterte The Wall Street Journal at en storm rev av radarens Teflon-eksteriør, bare for å avsløre at Globus-II faktisk pekte mot Russland.

Nesten 16 år senere meldte Norges offisielle NRK-kringkaster først at en ny radar ville bli lagt til i Vardø til tross for den pågående kontroversen om den første. Byggingen skulle foregå fra 2017-2020, og i mars observerte NRK spesielle tunge forsendelser fra USA som ankom havnene i Vardø, og rapporterte at arbeidere protesterte mot fotografering og lokale myndigheter nektet å gi ytterligere informasjon.

RussianNuclear Submarine MissileLaunch
Atomdrevet ballistisk missil-ubåt av Borei-klassen Yury Dolgoruky skyter opp en salve av RSM-56 Bulava ballistiske missiler i Hvitehavet, sør for Russlands Kola-halvøy, 23. mai 2018.DET RUSSISKE

Mens Russland ikke har spesifisert hva slags handling de planla å ta som svar på installasjonen av Globus-III, har landets ledende militære tjenestemenn veid inn i saken. Under en styresesjon i desember deltatt av president Vladimir , listet forsvarsminister Sergei Shoigu konstruksjonen av Globus-III som en av måtene «USA og NATO øker sitt militære potensial på».

Bare to måneder tidligere var Norge stedet for Trident Juncture, den største NATO-øvelsen på to tiår, midt i mye russisk kritikk. Oslo skulle senere hevde at Moskva blokkerte GPS-signaler fra land som var involvert i øvelsen, noe russiske tjenestemenn benektet. I februar ble det påstått av den norske etterretningsministeren generalløytnant Morten Haga Lunde at Globus-II offisielt gikk inn i kampen med forverrede bånd mellom Oslo og Moskva da 11 russiske Su-24-angrepsfly iscenesatte et falskt angrep mot radarstedet ett år tidligere.

Den arktiske regionen generelt har også blitt en stadig mer omstridt arena for urolige bånd mellom Vesten og Russland. Moskva har vært banebrytende for sin atomdrevne isbryterteknologi, og smiet nye handelsruter. USA og Russland har også begge trappet opp militære aktiviteter i den strategiske regionen, og begge krever enda flere skritt.

På et ministermøte for arktiske land i Finland tidligere denne måneden viste imidlertid de to nasjonene sine ulike tilnærminger. Den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov diskuterte sammen med andre ministre hvordan man kan takle klimaendringene, mens utenriksminister Mike Pompeo utelot uttrykket «» helt i sin egen tale, i stedet for å diskutere de potensielle fordelene ved å smelte havis .

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.