Hvilke «sykdommer» er det vi vil få oppleve til høsten? Siden diverse bakterier= patogener.

Det virker som om at disse patogene blir testet ut i Afrika før den kommer til Europa. Slike som malaria– ebola osv er vel kjent for oss i norden. Den siste som kommer er: Yaws…..

Bakgrunn

Yaws er den mest utbredte smittsomme, ikke-veneriske treponemal sykdommen og er forårsaket av Treponema pallidum pertenue . Yaws, endemisk syfilis (bejel) og pinta utgjør samlet de endemiske treponematosene. Yaws overføres ved direkte hudkontakt og rammer først og fremst barn yngre enn 15 år, med en topp forekomst hos de i alderen 6-10 år. I likhet med syfilis, kan yaws vedvare i årevis som en kronisk, tilbakefallende sykdom. ^{[ 1 , 2 , 3 , 4 ]}

Yaws fortsetter å være endemisk langs det tropiske beltet i områder preget av varme temperaturer, høy luftfuktighet og kraftig nedbør. Disse forholdene, kombinert med vedvarende fattigdom, dårlige sanitærforhold, overbefolkning og mangel på folkehelseovervåking, tillater forevigelse av yaws

Yaws-utryddelse vil trenge millioner av donerte antibiotika, sier WHO

Verdens helseorganisasjon sier at bakteriell hudsykdom krever at legemiddelfirmaer gir store forsyninger av enkeltdosetabletter

21. februar 2014 AvdelingsnyheterGenèveLesetid: 

3 min (768 ord)

Verdens helseorganisasjon har trappet opp innsatsen for å utrydde yaws, beskrevet som «den glemte sykdommen», etter oppdagelsen av et enkeltdose oralt antibiotikum som kan kurere den.

Å utslette den bakterielle hudsykdommen som forårsaker gråtende sår vil imidlertid avhenge av om legemiddelfirmaer var forberedt på å donere millioner av tabletter, sa WHO.

Ubehandlet utvikler sykdommen seg til beinene, og forårsaker alvorlig vansiring og funksjonshemming. Det rammer hovedsakelig under 15 år i fattige, avsidesliggende befolkninger.

Bare 12 land – tre stillehavsøyer, åtte afrikanske land og Indonesia – er berørt av yaws. Et globalt vaksinasjonsprogram på 1950-tallet behandlet mer enn 300 millioner mennesker og kvittet 90 endemiske land for de smittsomme bakteriene.

I de gjenværende endemiske landene får opptil 10 % av barna hudsår, noe som tyder på at mellom 40 % og 60 % har infeksjonen i blodet. Disse latente tilfellene kan bli kilder til reinfeksjon, sa Oriol Mitjà, en teknisk rådgiver for WHOs forsømte avdeling for tropiske sykdommer som jobber med behandlingsprogrammet for yaws i Papua Ny-Guinea

«Hvordan kan vi moralsk rettferdiggjøre å ikke bruke et så enkelt og billig verktøy for å kvitte barna fra disse samfunnene fra en infeksjon som forårsaker årevis med lidelse?» han sa.

WHO satte 2020 som deadline for utryddelse av yaws, og har vellykket gjennomført behandlingskampanjer ved bruk av det nye antibiotikumet i Kongo-Brazzaville, Ghana, Papua Ny-Guinea og Vanuatu. Med en enkelt dose gitt til alle, kan sykdommen raskt elimineres fra samfunnet, sa Mitjà.

» Vi var veldig glade for å se at rundt 95 % av befolkningen som bor i de fire landene tok en enkelt dose av stoffet. Og vi er oppmuntret av resultatene, at etter en behandlingsrunde går sykdommen dramatisk ned,» sa Kingsley Asiedu, ansvarlig for yaws i WHOs forsømte avdeling for tropiske sykdommer.

I Lihir i Papua Ny-Guinea falt antallet nye tilfeller med 90 % bare seks måneder etter at antibiotikaen ble administrert, sa Asiedu.

Men atmosfæren av optimisme er preget av usikkerhet om hvor finansieringen av antibiotikaen vil komme fra.

Det neste trinnet, ifølge Asiedu, er å utvide behandlingen til andre land, men dette vil kreve mer ressurser, spesielt stoffet azitromycin.

«Hvis vi overlater det til et lands mulighet til å kjøpe stoffet, vil det virkelig forsinke hastigheten vi kan nå målet med. Vårt grunnleggende mål er nå å sikre donasjonen av azitromycin. Vi prøver å diskutere med Pfizer om hvorvidt det vil være interessert i å hjelpe til med å utrydde giring,» sa han.

«Det er opp til farmasøytiske selskaper å donere 200 millioner tabletter. Det er for tiden 40 millioner mennesker som er utsatt for sykdommen, og vi må behandle dem alle,» sa Mitjà.

Siden behandlingen bare krever én runde, er Asiedu sikker på at hvis de får finansieringen kan yaws utslettes innen seks år. Muligheten til å nå avsidesliggende områder ville ikke være et problem, sa han, fordi tidligere vaksinasjonsprogrammer hadde nådd dem.

Matthew Coldiron, en lege som deltok i en Leger Uten Grenser-kampanje for å utrydde yaws i de avsidesliggende nordlige regionene i Kongo-Brazzaville, sa imidlertid at behandling av Aka-pygmesamfunn i de mest utilgjengelige områdene i den tropiske regnskogen var «en enorm logistisk byrde».

«Et av de viktigste stedene hvor yaws er til stede er i den sentralafrikanske regnskogen. Logistisk tilgang og usikkerhet kommer til å gjøre det til en virkelig kamp for å utrydde sykdommen,» sa han.

Det er også bekymring for at bakteriene som forårsaker yaws vil bli resistente mot azitromycin, ifølge Michael Marks, en Wellcome Trust klinisk stipendiat ved London School of Hygiene and Tropical Medicine. Resistens mot stoffet har oppstått i bakteriene som forårsaker syfilis, som er nært beslektet med yaws-bakteriene, sa han.

«Overvåking for utvikling av resistens i yaws-bakteriene vil være ekstremt viktig under yaws-utryddelsesprogrammet,» sa han. «Selv om det er utfordringer å overvinne, hvis vi kan opprettholde momentumet vi har, så er verdensomspennende eliminering et realistisk mål.»

Helseeksperter ser på innsatsen for å utrydde yaws som en indikator på lignende globale driv for å utslette andre sykdommer. «Hvis vi ikke kan utrydde noe som yaws, hvorfor er vi så bekymret for utryddelse av andre sykdommer. Dette er den enkleste sykdommen å utrydde, medisinsk sett,» sa Coldiron.

«Yaws kommer til å bli den andre sykdommen som blir utryddet fra verden etter kopper. Dette vil sannsynligvis oppmuntre andre offentlige helsemyndigheter til å forfølge utryddelse av andre sykdommer, som malaria og tuberkulose,» sa Mitjà.

Prinsipper for å styrke biologisk sikkerhet i Afrika

Den pågående COVID-19-pandemien og andre nylige store sykdomsutbrudd i Afrika, inkludert ebola-virusutbruddene i Vest-Afrika (2014-15) og Den demokratiske republikken Kongo (2018-20), har understreket at utbrudd av smittsomme sykdommer kan ha ødeleggende konsekvenser for hele samfunnet. Selv om fokus må forbli på å få slutt på covid-19-pandemien, er det et ikke mindre presserende krav for det bredere internasjonale samfunnet om å komme sammen med partnere i Afrika for å ta dristige, koordinerte tiltak for å bygge bærekraftig helsesikkerhetskapasitet, og dermed bedre sette land i stand til å forebygge , oppdage og reagere på fremtidige smittsomme sykdommer trusler mot mennesker og dyr, enten det er naturlig, tilfeldig eller med overlegg.

Forent i delt engasjement og visjon, Africa Centers for Disease Control and Prevention (Africa CDC) og det G7-ledede globale partnerskapet Against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction (GP) har lansert et signaturinitiativ for å redusere biologiske trusler i Afrika . Guidet av Africa CDCs femårsplan for biosikkerhet og biosikkerhet og fastlegens biosikkerhetsleveranser, og bygger på grunnlaget for G7s Beyond Ebola Agenda (2015), utnytter Signature Initiative ressursene, ekspertisen og den politiske viljen til et fellesskap av nasjoner, organisasjoner og sivilsamfunnspartnere som deler en forpliktelse til samarbeid ved grensesnittet mellom helse og sikkerhet for å bygge effektfull og bærekraftig biosikkerhet, biosikkerhet og biologisk risikostyringsevne i og for Afrika.

I erkjennelse av at nye tilnærminger, nye partnerskap og nye investeringer er nødvendig for å dempe alle slags biologiske trusler og bidra til å forhindre fremtidige pandemier, bør følgende prinsipper for styrking av biosikkerhet i Afrika hjelpe til med å veilede fremtidig innsats:

1. Fremme utvikling, adopsjon, full implementering og passende ressurser for omfattende retningslinjer, lover og forskrifter for biosikkerhet, biosikkerhet og biologisk ikke-spredning, ved å bruke Afrikas CDCs foreslåtte lovgivningsramme for biosikkerhet og biosikkerhet som en guide;

2. Utvikle og vedlikeholde hensiktsmessige effektive nasjonale styringsstrukturer som vil fremme og om nødvendig håndheve ansvarlig oppførsel innen biovitenskapene som er opptatt av tidlig oppdagelse, etterforskning og håndtering av sykdomsutbrudd, og rettsforfølgelse og forsvar mot misbruk av biologiske midler, utstyr, materialer, informasjon eller ekspertise;    

3. Utvikle og opprettholde bærekraftig biosikkerhet, biosikkerhet og laboratoriekapasitet i Afrika, inkludert gjennom:

i) etablering av regionale spesialiserte opplæringsfasiliteter for prosjektering, vedlikehold og kalibrering av laboratorieutstyr og biologiske laboratorier;

ii) utvikling og anvendelse av innovative nye løsninger for å forbedre bærekraften til laboratorier for diagnostikk av infeksjonssykdommer, spesielt i miljøer med lite ressurser, og tilveiebringelse av infrastrukturstøtte, opplæring og kapasitet til nasjonale folkehelseinstitutter og nasjonale referanselaboratorier til å administrere kapasiteter;

iii) ressurser til Afrika CDC for å opprettholde et strategisk fokus på biosikkerhet og biosikkerhet og hensiktsmessig kapasitetsbygging i EUs medlemsstater, i samsvar med prinsippene og handlingene som er skissert i dens femårsplan for biosikkerhet og biosikkerhet; og

iv) tilgjengelige regionale profesjonelle opplærings- og sertifiseringsprogrammer, som svar på arbeidsstyrkeutvikling og økte kapasitetsbehov.

4. Utvikle, anvende og vedlikeholde evner for tidlig varsling og sykdomsovervåking og deteksjon (inkludert spesialiserte laboratorier) og flersektoriell arbeidsstyrkekompetanse som er nødvendig for å forebygge, oppdage og reagere raskt på fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer, enten det er bevisst, tilfeldig eller naturlig, og å dele informasjon i tide;

5. Utvikle, gjennomgå og anvende effektive tilnærminger for å integrere sterke og hensiktsmessige biosikkerhets- og biosikkerhetstiltak i utbruddsrespons og forbedre håndteringen og, der det er mulig, konsolidering og reduksjon av beholdninger av potensielt farlig biologisk materiale og prøver;

6. Fremme og styrke multisektorielt samarbeid innen biosikkerhet og biosikkerhet på nasjonal, regional og internasjonal basis, inkludert gjennom og i partnerskap med Afrika CDC, Den afrikanske union, Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensorganisasjonen for dyrehelse ( OIE), FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO), FNs sikkerhetsråds komité i henhold til resolusjon 1540 (2004) og konvensjonen om biologiske våpen og giftstoffer.

De neste farlige «sykdommene» er hudkreft og Morgellons. Morgellons er meget utbredt i UK og som og vil øke i omfang her i norden. RED vil følge nøye med ang disse «sykdommene» fremover. RED anbefaler folk om å lese om Morgellons så lenge man fortsatt kan finne stoff på nettet.

More to come

RED