EU kolliderer med USA på grunn av atmosfæretester

27. februar 1998

DET VAR DEN GANGEN DET. HVA NÅ?

Utenrikskomiteen i Europaparlamentet har kritisert det amerikanske militærets planer om å sende høyfrekvente signaler ut i atmosfæren. Komiteen er bekymret for effekten av det høyfrekvente aktive nordlysforskningsprogrammet (HAARP) på miljøet.

HAARP er et anlegg for å studere øvre atmosfærisk og solar terrestrisk fysikk. Programmet er betalt av US Air Force og Navy og har allerede kostet hundrevis av millioner dollar. Motstandere av prosjektet mener forsvarsdepartementet studerer måter å forbedre kommunikasjonen med den amerikanske ubåtflåten på. Arrayen fungerer som en kraftig radar og sender høyfrekvente 3600 kW-signaler inn i ionosfæren.

Starter 35 miles over jordens overflate, inneholder ionosfæren ladede partikler som forvrenger og avleder radiosignaler. Disse partiklene produseres ved samspillet mellom solstråling og atmosfæren. HAARP kan pumpe energi rundt 70 miles inn i ionosfærens diameter. Militære bruksområder for slike fenomener er mange – å utvikle radarsystemer, forstyrre kommunikasjonen og forbedre USAs logistikk.

Da utenrikskomiteen inviterte North Atlantic Treaty Organization (NATO) og USAs faste representant til NATO for å diskutere HAARP-prosjektet på et offentlig møte for to uker siden, takket begge gruppene nei. Generalsekretæren i NATO sa at organisasjonen verken hadde en policy på dette temaet, eller en ekspert de kunne sende til komiteen. Tom Spencer, leder av komiteens leder, lovte å ta saken videre, muligens til den amerikanske kongressen.

Ikke alle forskere mener at motstand mot HAARP er berettiget. Peter Cargill, romfysiker ved Imperial College i London, mener at fysikken er interessant i seg selv, og påpeker at det er flere andre anlegg som utfører denne typen forskning. «HAARP er bare større enn de andre programmene rundt om i verden,» sier han. «Men militæret bruker ikke den slags penger på ren vitenskap.»