Stortingets flertall med Ap, Sp og Høyre vedtok i går at PST skal få utvide fullmakter til å masseovervåke borgerne. I dag får PST kritikk på flere punkter av Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget).
Det manglet ikke på kritikk av lovforslaget om å gi PST utvidede fullmakter, men kritikken har kommet fra tunge faginstanser som Datatilsynet, IKT-Norge, NIM, Advokatforeningen, Medietilsynet og nettopp EOS-utvalget (som har som oppgave å kontrollere de hemmelige tjenestene). Likevel fikk lovforslaget flertall, da Høyre ikke har vært villig til å snu selv om kritikken burde vært tungtveiende. Leder av Justiskomiteen på Stortinget, også saksordfører på denne saken, omtalte i et intervju med HRS dette lovforslaget «det farligste forslaget i min tid som politiker».
Rett før helga ble det også kjent at Stiftelsen Tinius går til sak mot staten på grunn av de vide fullmaktene PST tildeles, ikke minst fordi det anses som et angrep på ytringsfriheten som også vil få negative følger for pressefriheten og herav pressens adgang til kilder og kildevernet. Stiftelsen Tinius eier 26 prosent av mediekonsernet Schibsted, som igjen eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Da var jeg hellig overbevist om at MSM ville innse hvilken farlig vei lovendring for PST er og at de ville konfrontere Høyre på sitt landsmøte med at de støttet dette. Men nei, taust. Ikke engang et varslet søksmål fikk noen MSM-bjeller til å ringe.
Ulovlig overvåkning ved dronebruk
I årsmedlingen for 2022 kommer EOS-utvalget med skarp kritikk av PST på en rekke punkter.
Det heter at i inspeksjonene av PST kontrollerer utvalget særlig følgende:
- Tjenestens innhenting og behandling av personopplysninger.
- Tjenestens nye og avsluttede forebyggende saker, avvergende etterforskingssaker og etterforskingssaker.
- Tjenestens bruk av skjulte tvangsmidler (for eksempel telefon- og romavlytting, dataavlesing og hemmelig ransaking) og kildeføring.
- Tjenestens utveksling av informasjon med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere.
Denne gangen har utvalget vært særlig opptatt av å kontrollere PSTs registreringer av personer, sperring og sletting av personopplysninger. Som følge av dette har utvalget stilt spørsmål til PST om blant annet sperring i tjenestens systemer. For de som har satt seg inn i hva PST utvidede fullmakter innebærer, er overføringsverdien slående.
EOS-utvalget har vurdert PSTs bruk av droner til å samle inn informasjon i forebyggende saker. Relatert til gjeldende regelverk kan PST bruke fastmontert kamera, men ikke mobile kamera (inkludert droner). I tillegg forutsetter bruk av fastmontert kamera at man har innhentet rettens tillatelse. I fire forebyggende saker har PST benyttet droner – og det uten å be om rettens tillatelse. PST-sjefen tok selv disse beslutningene.
Med henvisning til Grunnloven og EMK viser utvalget til at det stilles krav om hjemmel for statens inngrep i borgernes privatliv, som overvåkning ved droner er. Ifølge utvalget innebærer lovkravet at hjemmelen må være tilstrekkelig klar, forutsigbar og tilgjengelig for borgerne, samt gi betryggende rettsikkerhetsgarantier. Men en slik hjemmel finnes ikke for bruk av droner i forebyggende saker.
På dette grunnlaget rettet utvalget skarp kritikk mot PST for å ha brukt en skjult overvåkingsmetode uten hjemmel i lov. Utvalget oppfordret tjenesten til å stanse bruken og ba om en tilbakemelding.
PST opplyste at tjenesten umiddelbart tok utvalgets vurdering til etterretning og stanset bruken. Videre opplyste PST at saken er tatt opp med Justis- og beredskapsdepartementet, og at departementet har tatt et initiativ til å lovregulere politiets bruk av droner.
At Justisdepartementet med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skal lovregulere dronebruken bidrar neppe til å berolige så mange av oss som er motstander av PST utvidede fullmakter, for det har både Mehl og embetsverket snakket varmt om. Så om litt er det kanskje lov å bruke droner, dertil uten noen domstolskontroll – slik som ved masseovervåkning av borgernes aktivitet på internett.
Utvalget ba også om PSTs syn på om personer som er blitt overvåket på ulovlig grunnlag skal underrettes om dette. Til det har PST har svar nei, «fordi denne delen av saken ikke kan avgraderes».
Kildebruk og registrering
Utvalget reiser også kritikk av PST for bruk av en kilde i en forebyggende sak.
Det heter at PST ba en kilde om informasjon uten å ha gjort tilstrekkelige etiske vurderinger av om dette ville bety at kilden måtte bryte sin taushetsplikt. Når så PST fikk opplysninger «som tjenesten måtte forstå kunne være taushetsbelagt», ringte ingen varselklokker i PST om at de bedrev uetisk kildebruk. De ba ikke kilden om å avslutte undersøkelsene, påpeker utvalget, som altså må bety at de brukte kilden aktivt videre.
EOS-utvalget viser til at når PST ber en kilde om opplysninger, heller enn å be om et utleveringspålegg fra retten, fremstår det som en omgåelse av lovverket. Utvalget var heller ikke fornøyd med PSTs dokumentasjon i saken, som de oppfattet som mangelfull.
Videre har utvalget sett på PSTs registreringer av personer, herunder tre stortingsrepresentanter og tre andre personer. Ifølge PST ble stortingsrepresentantene ansett for «å besitte verdier av interesse for fremmed etterretning», dermed måtte de registreres «for å forebygge at de ble utsatt for ulovlig etterretning». Samtidig sier PST at det nå lengre ikke er nødvendig, og at det skal slettes. EOS-utvalget påpeker at «PST ikke hadde godtgjort at nødvendighetskriteriet for registreringene var oppfylt på registreringstidspunktet».
Når det gjelder de tre andre personene, heter det at det ikke var nødvendig og dermed uten rettslig grunnlag. I tillegg fikk PST kritikk for å ha registrert en person over ett år lenger enn det var rettslig grunnlag for.
PST utvidede fullmakter til å overvåke, lagre og analysere store mengder data, ved såkalt bulkinnsamling, om enhver borger i Norge fra sosiale medier, vil ha konsekvenser for vår ytringsfrihet og vårt personvern. Bulkinnsamling er nettopp innsamling av store datamengder der en vesentlig andel av informasjonen anses å være irrelevant for innsamlingsformålet. Men siden analysen foregår ved kunstig intelligens skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at det kan dannes et mønster som i realiteten kan være falsk. Så blir det taust herfra i nær fremtid, så ring PST.
+ There are no comments
Add yours