I en svært forenklet og kort versjon, dreier denne saken seg om skandaløst kritikkverdig behandling fra myndighetene. DET har ført til katastrofale og uopprettelige konsekvenser for meg og nærmeste familie. Dette etter min godkjente yrkesskade, som skjedde på vakt i en offentlig institusjon i 2006.
Jeg er født i 1951 og blant annet utdannet anestesisykepleier. Skaden skjedde i kommunal helseinstitusjon.
Nav retter ikke opp feil
– Dette, selv om Nav VET, det de har gjort ER FEIL og klienten blir SKADELIDENDE
Dessverre ble jeg 100 % arbeidsufør på grunn av denne yrkesskaden.
Først i 2015 ble uførepensjon med yrkesskadefordel innvilget av Trygderetten, etter ca 6 års saksbehandlingstid. Denne uførepensjonen har jeg foreløpig ikke kunnet ta ut. Dette, da verken Nav eller Klp har kunnet garantere, at eventuelle korrigeringer av beregningsgrunnlaget vil bli etterbetalt. – Beskjeden er faktisk tvert om!
Klp var særdeles tydelig på, at det slett ikke var noen selvfølge, at etterbetalinger av forsikringer/erstatninger/stønader ble gjort, selv om det var regnet feil til den forsikredes/klientens disfavør. Allerede her vises moralen, – eller den manglende moralen, er vel bedre uttrykt.
Det er vanskelig å forstå, at et offentlig organ, som Nav, skal kunne stelle i stand så mange feil i behandlingen av en sak, – som burde være enkel å håndtere.
Med min sak som mal, er det bare å regne på, hvor mange kroner Nav har snytt sine brukere for, når vi ser landet under ett. De færreste har nok fantasi, eller vilje til å tro, hvor store summer Nav unndrar årlig ved denne praksisen.
Det virker dermed komplett uforståelig, – ja, ren galskap, når Nav går til retten, betalt med folkets skattepenger, i saker der enkelte brukere har kommet i skade for å motta noen kroner for mye. Dette for å få de dømt til meningsløse straffer med mere. I tillegg stiller pressen opp på oppfordring fra Nav og lager gigantsaker av noe som er «lommerusk», sett i forhold til hva Nav bedrar den norske befolkningen for. Folk som har vært med på å bidra med arbeidsinnsats, skatter og avgifter i generasjoner bakover.
Nav derimot, slipper unna med sine grove underslag. Pressen er så å si fraværende i slike saker. Det synes besynderlig, at norsk presse, av ukjent årsak, mangler interesse for statens lovbrudd mot folket. – Jeg har selv erfart, at Nav, glatt, snakker usant om klienten, der pressen vil referere mot staten.
Dette er skammelig og neppe tilfeldig.
I min sak, har Nav underslått millioner av kroner. Dette uten, at staten løfter en finger for å rydde opp. Helt inn i direktoratet, har jeg avslørt korrupsjon. Systemet er pill råttent. Det vil si, offentlig ansatte er villige til å la seg korrumpere! Fy og fy…..
Den offentlige korrupsjonen er så gjennomført, at på et møte med to toppledere i Nav forvaltning Trondheim, i 2010, fikk jeg og tre vitner, bekreftet følgende:
Nav kan ikke rette opp feil de har begått, for det ville bety, at de ikke hadde tillit til sine kolleger. Dette gjaldt både oppover og nedover i systemet.
Opptak ble heldigvis tillatt under møtet, så uttalelsene er på tape.
Nav underslår stønader, banken svindler og domstolene dømmer tvangssalg.
Dette skal selvsagt ikke være mulig, – men slik er det like fullt !
Hvordan kan det la seg gjøre, at det samme offentlige systemet, som har ansvaret for Nav og som også kommunale organisasjoner/institusjoner samarbeider med,
– underslår stønader og erstatninger til meg, og det i en slik størrelsesorden, at økonomien havarerer.
Dette samtidig, som det samme offentlige systemet, fortsetter å:
– trekke skatt av mine sparsomme stønader/pensjoner,
– kreve kommunale avgifter med mere,
– kreve bompenger, veiavgifter,
– kreve gebyrer, for saker jeg vil ha behandlet i retten.
Når jeg ikke har økonomi til å betale gebyrene, avviser domstolene sakene.
For meg, gjelder altså ikke «likhet for loven» og jeg har ikke lovpålagt «rettssikkerhet» , langt mindre menneskerettigheter.
– kreve at jeg skal betale avdrag og renter på lån…., lån som bankene til og med har solgt.
– krever meg for egenandeler for offentlige helsetjenester og medisiner med videre.
For å gjøre korrupsjonen komplett,
– lar forliksrådsmedlemmene seg korrumpere
– forlikstådet dømmer meg etter innfallsmetoden, der de korrupte, får innfridd sine krav, uansett hvor åpenbart lovstridig det måtte være.
– I Rennebu sitter namsfullmektigen i forliksrådet. Monica Bjørkhaug Aspeggen, har en meget tvilsom dobbeltrolle. Det hjelper lite å bytte tittel, når den som bekler rollene er den samme.
– Namsmennene generer seg ikke for å stjele mine og familiens eiendeler og eiendommer, og selge de til spottpris. Det som går, selges gjennom politiets egen forretning.
Det er redegjort for, at min ektefelles bil, den jeg brukte, ble omsatt på denne måten, til en dame i Bagn i Valdres. Det foreligger flere bevis.
– Domstolene er en viktig faktor i dette offentlige korrupsjonssystemet. De følger ikke Norges lover, langt mindre gjeldende konvensjoner, som Norge har forpliktet seg til å etterkomme. Ved motstrid overstyrer aktuelle konvensjoner som kjent norsk lovverk.
Det er utvilsomt, at det er motstrid i aktuelle saker!
– Forliksråd, domstoler og politi/namsmenn kaster meg og nærmeste familie på bar bakke. Bar bakke, midtvinters.
Ved hjelp av sine lakeier, tvangsselger politiet alt jeg og vi har, som er omsettelig. Dette åpenbart med bakgrunn i, at jeg ikke har funnet meg i å bli løyet for, svindlet og krenket på det groveste.
Dette er en totalt hårreisende og ulovlig praksis, som synliggjør oppbyggingen av en del av konglomeratene i de offentlige bedragerisystemene. Helt fra banksystemene via helse og sosialsystemer til påtalemakt og domstoler.
«Rosinen i pølsen» er trolig den, at jeg er en varsler.
1.
Nav har både hatt tillatelse til å underslå millioner av kroner i stønader til meg og
– utført handlingene i samarbeide med det offentliges samarbeidspartnere.
2.
Det offentlige maktapparatet har visst om dette, helt opp til statsministeren og Kongen….. ja, sivilombudsmannen, uten at noen har løftet en finger for å stoppe de grove bedrageriene.
3.
Det offentlige fortsetter å sende meg fakturaer og krav, som om ingen ting var skjedd. Selv om DE VET, at jeg umulig kan betale.
4.
Det offentlige har bokstavelig, forsøkt å TA MITT LIV.
5.
Forliksråd og namsmenn har i samarbeid med domstolene, stjålet, solgt og destruert alt av mine eiendeler og eiendommer, – som de mente var omsettelig.
6.
Det eneste jeg har av inntekt, er en «tidligpensjon» Nav IKKE KUNNE NEKTE MEG, grunnet oppnådd alder høsten 2013.
MERK ! MERK ! MERK ! hva namsmannen gjør. DETTE ER KRIMINALITET OG LOVBRUDD:
– AV DENNE PENSJONEN TVANGSTREKKER NAMSMANNEN I RENNEBU !
– PENSJONEN TIL MIN EKTEFELLE OG MEG TVANGSTREKKES SÅ HARDT, AT VI IKKE HAR «EN SJANSE I HAVET», TIL Å LEVE AV RESTERENDE, NÅR DE FASTE NØDVENDIGE UTGIFTENE ER BETALT !!
(Kan nevne noen eksempler på, hva jeg og vi ikke har penger til hver eneste måned.
Når jeg har delt på de faste utgiftene med min ektefelle, er jeg i minus. Felles går vi i minus på mat, medisiner, klær, helse- og behandlinger, nødvendig treningsmuligheter, briller, drivstoff til bil/offentlig kommunikasjon og taxi, (jeg kan jo ikke gå mange meterne grunnet sequele etter politivold.) med mere.
– UTEN MIN DATTER, SOM OVERFØRER PENGER, SÅ HADDE IKKE DETTE GÅTT.
– NAMSMANNEN HOLDER TILBAKE OPPLYSNINGER OM HVA SOM TREKKES OG HVORFOR! Vi har bedt om opplysninger på ALT, som er trukket opp gjennom årene, men får ikke tilgang til opplysningene….. , av en grunn jeg ikke skal spekulere i her.
Økonomisk svindel av meg fra første dag etter yrkesskaden.
Etter bare noen måneder i skadeåret 2006, oppdaget jeg, at noe var riv ruskende galt med stønadene jeg mottok fra Nav. Nav ble kontaktet, de lovet å rette opp og etterbetale resterende. Så har ikke skjedd. Siden den gang, har jeg jevnlig vært i kontakt med Nav vedrørende temaet.
Første gang jeg tok Nav i å drive med usannheter, var sommeren 2007. Da dette ble avslørt, gikk Nav «i baklås», -men klarte likevel ikke motbevise egne løgner. Det var ikke måte på hva Nav gjorde i påfølgende år, av lovbrudd og løgner, som klart skadet min sak.
I denne saken er det ikke engang sterkt uttrykt å bruke løgn som beskrivelse, det er ennå mye verre!
I møte med Nav legen, min advokat og et vitne i 2009, vedrørende avslag på den første uførestønadssøknaden, sa Nav legen, at jeg klart kvalifiserte for uførestønad.
Men siden jeg hadde kritisert Nav, så hadde jeg fått avslag på uførestønadssøknaden.
Advokaten ba Nav legen finne frem de dokumentene, Nav hadde lagt til grunn for avslaget. Nav legen henviste til tre konkrete brev, der jeg kritiserte Nav for uryddig og feil behandling av min yrkesskadesak.
Videre repliserte Nav legen:
At det ikke gikk an å kritisere de som var satt til å hjelpe meg!
Den offentlige korrupsjonen.
Det var utenkelig og etter hvert ufattelig for meg, hvor korrupt de offentlige systemene i Norge har vist seg å være. Hvor gjennomført korrupt, på alle nivåer. Det har vist seg å være et konglomerat av samrøre, som inntil internettets tid, var vanskelig, ja tilnærmet umulig, for vanlige folk å oppdage og gjennomskue.
Jeg har jobbet over en mannsalder i helsevesenet. I det vesentlige som sykepleier innen akuttmedisinsk fagområde. Det kan ikke erindres, at noen i teamet, forsøkte å lure seg unna, eller ikke gjøre det beste for pasienten. Det var rett og slett utenkelig, at noen skulle jukse og lyve, for å påføre mest mulig skade på den vi «var satt til å hjelpe», slik Nav legen uttrykte det. Alle ønsket selvsagt pasienten vel, og var glade, når det gikk godt med vedkommende. Altså tvert om, hva Nav har bedrevet i behandlingen av meg.
Det er dessverre ingen overdrivelse, når jeg beskriver Nav sine handlinger mot meg, som sadistiske.
En fullstendig og detaljert oversikt blir alt for omfattende å beskrive her. Men noen momenter og noen av konsekvensene, burde gi et tilstrekkelig bilde for den, som VIL forstå og SE, hva som har foregått.
2006
Skadeåret. Nav startet med å underslå stønader fra dag EN. Dette er ikke rettet opp pr dags dato.
Bedrageriene skjedde ved å unnlate og rette opp beregningsgrunnlaget for stønadene, som er feilberegnet til å være alt for lavt.
Nav er dessuten, i følge lovverket, pålagt å utføre beregningsjobben ALENE, hvilket de altså ikke har gjort i min sak.
Jeg fikk nemlig bekreftet, fra alle tre instanser, at Nav, arbeidsgiver på skadestedet og KLP forsikring, ble enige over telefon, om å sette ukesatsen til en sum, tilsvarende den lovpålagte arbeidstakerforsikringen, arbeidsgiver hadde TENKT, å betale for meg.
2007
Nav ble avslørt i å snakke usant for første gang. Her for å skaffe Nav (staten) inntjening på bekostning av min helse. Senere har det vært utallige avsløringer av usannheter og bedragerier fra Nav.
2008
Nav nektet fortsatt å rette opp beregningsgrunnlaget til det korrekte. Treneringene var et faktum. Nav brøt igjen loven og beskylte min advokat for å ta feil. Hvilket selvsagt ikke stemte.
2009
Uførestønadssøknaden ble avslått, grunnet mine klager på saksbehandlingen i Nav.
Jeg ble kjent med at fastlegen hadde forfalsket min journal, for å oppnå økonomisk vinning. Det hele endte med, at legen fikk en advarsel av Helsetilsynet og fylkeslegen hadde denne legen på opplæring i journalskriving. MEN legen vil ikke rette opp i min journal, noe som selvsagt gjør at min fastlegejournal er smekkfull av feil. Fylkeslegen ville heller ikke ta utgiftene med å gå til retten, for å få endret og slettet opplysningene. Fylkeslegen mente dette ikke ville ha noen betydning for meg. Nettopp DER har det vist seg, at fylkeslegen tok skammelig feil.
Da bærer vel fylkeslegen erstatningsansvaret?!
2010
I møte på stortinget fikk jeg beskjed om, at stortingspolitikerne var kjent med hvordan kommunene og Klp samhandlet for å spare utgifter, på de ansattes bekostning. Arbeids- og sosialministeren fikk et skriftlig spørsmål. – Hun ga et nonsens svar. For øvrig ingen overraskelse.
Jeg ba om å få bytte Nav kontor, noe direktoratet aksepterte. Likevel var treneringen påfallende. Det tok flere år. Resten av historien var graverende, men blir for lang her, da den går inn i 2011 og 2012. Det er flere som har mye å svare for i denne saken, ikke minst en Nav overlege og en Nav direktør i Trondheim , samt arbeids – og velferds direktoratet. Skammelig.
2011
Nav nektet å bistå meg økonomisk. Strømmen ble stengt hjemme og jeg måtte flytte til en hytte i Rennebu. Nav fortsatte å lyve, her også innbefattet Nav lege og direktoratet.
Jeg tok ut separasjon, da det livet jeg kunne føre, ikke var forenelig med å ha et normalt liv. Den sterkt kritikkverdige behandlingen jeg fikk fra Nav, satte sine spor. Dette langt ut over mitt liv. Jeg forsto på denne tiden, at det ville ta årevis å stå i en slik råtten kamp mot krenkelser og maktovergrep. Jeg ga derfor ektefellen friheten til å leve et annet liv, enn livet med konsekvenser av stadige ærekrenkelser og grove maktovergrep fra Nav.
2012
Det ble klart, at uføresaken skulle til Høyesterett. Før Nav visste at saken skulle bli avvist der, ble jeg hasteinnkalt til Nav for en samtale. Jeg trodde det var samtalen jeg hadde etterspurt over to måneder, – hvilket var feil. Det skulle vise seg, at eneste agenda for møtet, var å få meg til å skrive ny søknad om uførestønad. Den ble lovet innvilget før oktober samme år.
– Det skjedde ikke!
Kan nevne, at fortsatt var ikke dokumentene mine overflyttet til Trøndelag.
I denne forbindelsen ble det avdekket, at Nav og direktoratet løy i dokumenter til Høyesterett om min helse.
Senere skulle det vise seg, at Nav også fjernet dokumenter til min fordel, fra Nav mappen, når det gjaldt bevis i en annen sak i retten.
2013
Av en eller annen årsak, stoppet Nav alle stønader i januar/februar. Jeg fikk ikke sosiale stønader, ei heller penger til livsopphold eller annet fra Rennebu kommune. Nav, ordfører, rådmann, kommunelege og politi visste om, at jeg ikke hadde penger. Jeg hadde kr 0,00 å leve for i hele 9 måneder! Dette var klart et av drapsforsøkene jeg ble utsatt for. Ingen trenger å være rakettforsker for å forstå, at mennesker ikke overlever uten mat i 9 måneder. Tydeligere kan ikke mordforsøk varsles.
Det var så dramatisk, at jeg så meg nødt til å levere tiggerbrev i postkassene.
En grusom krenkelse og uopprettelig tap av anseelse. Men når påsken står for døren, «krybben» er tom og sulten gnager, da må noe gjøres.
Heldigvis ble jeg 62 år på høsten og fikk ut tidligpensjon i slutten av november.
I de ni månedene uten stønader fra det offentlige, overlevde jeg på gaver fra venner og en nabo, sorte sekker med gammelt brød beregnet på dyrefor, fra butikken og hjelp fra min fraseparerte ektefelle.
2014
Tidligere vintre hadde jeg vært isolert, innesnødd, og vært uten vann på hytta. Da min fraseparerte ektefelle, Jarle Mjøen, fikk åpnet strømmen i det opprinnelige hjemmet i Kongsberg kommune , skulle jeg flytte hjem for vinteren.
Han hadde kjørt flyttelasset og var nettopp ferdig med å ha fått båret inn det siste, da politiet dukket opp ved 22 tiden 16. desember.
Politiet viste seg å være uidentifiserbare. Plutselig sto fire mørkkledde figurer med mørke luer, uten synlig logo, trukket ned i panna, det kunne vært hvem som helst. De lyste med lommelykter inn i gjennom kjøkken vinduene, der jeg sto og lagde mat.
Politiet knuste vinduet i ytterdøren og var ekstremt brutale.
De forsøkte først å få Jarle til å ta med seg hundene og dra, da det var meg de «SKULLE SNAKKE MED OG TA ……». Han nektet heldigvis å forlate stedet.
Hadde han ikke det gjort, ville jeg ikke hatt livet i dag, skulle det vise seg.
Vi ble begge grovt mishandlet etter direktiver fra Jakob Walberg Sandness, tidligere namsmann og kompis til eiendomsmegleren, Jon Alvsaker, mannen som ville tvangs selge eiendommen. Walberg Sandness fikk oss arrestert. Ulovlig arrestert, skulle det vise seg.
Det er to særdeles interessante hendelser i arresten:
1) Det var umulig å få tak i en advokat til oss i arresten 17.12, i hele nedre Buskerud, Bærum og Oslo!
2) Vi ble kastet ut av fengslet 17.12 kl 17, med beskjed om:
At vi ikke hadde gjort noe galt!
Det var lov å oppholde seg i et hus som skulle selges.
Fengselsvakten turte ikke se ordentlig på oss og løp foran ut av arresten opp trappen og forsvant inn en dør i politivakten. Han ville ikke snakke med oss og det var tydelig, at noe var alvorlig galt. Jarle ringte jourhavende jurist, da fengslet ikke ville gi oss noe skriftlig. Det ville heller ikke hun. Tillot seg til og med å være frekk. Hun lovet til slutt, at vi skulle bli kontaktet og få noe skriftlig senere.
Det er ikke skjedd! (Nå er selvsagt det toget gått).
Hadde jeg ikke forlangt å få med min pc, så hadde vi ikke hatt noe bevis på at vi var fengslet.
Vi ble kastet ut fra fengslet, ut på gaten, uten penger. Jeg kunne dessuten ikke gå skikkelig, ved egen hjelp etter mishandlingen. Jarle slepte meg til legevakten.
Den dag i dag, 3 ½ år etter, har vi fortsatt ikke fått noen dokumentasjon fra politiet på hvorfor politiet trengte seg inn hjemme, og angrep oss uten å ha noen årsak, grovt mishandlet oss og berøvet oss friheten i 19 timer.
Det er langt overskredet 4 timer i varetekt, som er grensen!
Dette er fortsatt en lang historie med lovbrudd fra Nav – politiet/fengslet – helsevesen, inkludert fylkeslegen tilknyttet denne saken.
En av de øverste politilederne har til og med sagt, at jeg ikke skal ha noen beskyttelse av politiet.
Alvorlige saker.
Jeg måtte altså flytte tilbake til hytta i Rennebu før jul.
Det var ikke så mye som et rødt lys den julen, for vår del….. Hadde ikke en naboen i Hvittingfoss ordnet med julemat, så ville det ikke vært tanke på jul engang.
Tilbake i Rennebu, kollapset ryggen helt etter noen uker.
Jeg klarte nesten ikke å bevege meg og var avhengig av døgnkontinuerlig hjelp. Etter behandlingen vi hadde fått i Buskerud, var selvsagt tilliten godt over på minus siden, for offentlige tjenester. Ikke en kjeft, tilbød seg å bistå heller for den sakens skyld.
Smertene gikk ikke over. Etter hvert måtte jeg bruke mer og mer krykker fast, for å kunne bevege meg. Jarle måtte bistå meg døgnet rundt. Han måtte stable meg opp med puter og jeg kunne selvsagt ikke snu meg ved egen hjelp. Tålte blant annet ikke dyne berøring grunnet smerter.
Skulle jeg ut, var jeg dopet på smettestillende. Jeg skjønte etter hvert, at det ikke var en vanlig prolaps.
Saken ser nå ut til være, at ryggen min ikke klarte å stå i mot mer etter traumene jeg fikk under arrestasjonen.
2015
Siden Nav igjen hadde begått gjentagende uryddigheter med behandlingen av min sak, så hadde jeg selv måttet følge opp uføresaken i Trygderetten. Saken var jo returnert til Nav Klage, uten at det var noen løsning. At dette kun var en trenering, fikk Trygderetten klar beskjed om også FØR returen. Resultatet ble, at Trygderetten selv måtte innse hvordan jeg og saken ble behandlet av Nav.
Trygderetten innvilget 100 % uførestønad med100 % yrkesskadefordel, tilbakevirkende til juni 2012. Dette, etter hyppig direkte kontakt med Trygderetten og ettersending av opplysninger, som Nav hadde unndratt.
Uførestønaden har jeg, som tidligere forklart, pr dags dato ikke kunnet ta ut, da Nav har unnlatt å rette opp stønadsgrunnlaget.
Klp har også beregnet mine poeng til yrkesopptjening feil. Dette har betydning for bergningsgrunnlaget for min inntekt, – som alderspensjon med mere. (Andre bør nok også følge med på hva de egentlig har opptjent og hva de virkelig får fra forsikringen).
Separasjonen ble hevet.
2016
Tre dager før jul i 2016, ble jeg med ektefelle kastet ut fra den siste av de fire eiendommene. Dette, av namsfullmektig Monica Bjørkhaug Aspeggen, Rennebu. Denne hytteiendommen ligger i Jorlia, Rennebu.
Etter den dagen har jeg og min ektefelle vært uten fast bopel. Den utkastelsen var så grov, at der har namsmannen mye å svare for. Jeg har dokumentert hvordan det så ut da vi måtte leie trekkkraft på den ufremkommelige veien. Det går tydelig frem, hvordan det var da jeg på to krykker kreket meg ned i snøhaugen til hovedveien, når siste flyttelasset gikk.
– Det er slike enorme krenkelser, at vanlig folk som ikke har opplevd politiet i aksjon, neppe har evne til å sette seg inn i, langt mindre forstå.
Kampen mot den offentlige korrupsjonen
Det tok mange år, før jeg ble nødt til å innse, at det systemet, som hadde vært en viktig del av mitt arbeidsliv, – systematisk og med fullt overlegg, hadde ført både meg og mine kolleger bak lyset. … Ikke nok med det, men dette ble gjort med full åpenhet og åpenbart akseptert helt inn i Norges PARLAMENT, Stortinget!
Jeg bestemte meg da, for å ta opp kampen mot urettferdighet. Rett skal være rett, verken mer eller mindre.
I alle år har jeg blitt trukket skatt og forsikringer, som andre nordmenn. – Ja, sågar blitt fortalt, at jeg ikke kunne få økt lønn grunnet de gode pensjons- og forsikringsordningene, hvis jeg skulle bli syk eller skadet. Jeg er ikke alene om å ha fått slike beskjeder.
Etter 12 år, har ingen i Nav kunnet dokumentere, at mine krav er feil. Det er da også selvsagt vanskelig, siden mine krav er dokumentert. Nav bare nekter å rette opp sine feil, – og slik får de holde på.
En ting er sikkert, jeg kommer selvsagt ikke til å gi opp denne kampen for mine menneskeretter og rettferdighet. Om jeg skulle falle fra, så står andre klar til å ta over.
Nav skal ikke få fortsette med slik behandling av sine brukere, – som de utsatt meg for. At Norge noen gang kommer til å ta tak og rydde opp, med dagens politiske ledelse, har jeg riktignok mine tvil om.
Jeg har jo jevnlig i disse årene sendt små drypp med informasjon til politikere, ministernivå og til Kongen. De har vist seg, ikke å være nevneverdig interessert.
Men utlandet er jo interessert i hvordan Norge, velferds – og rettsstaten Norge, behandler egen befolkning. Heldigvis er ikke avstandene så store for slik informasjon lenger.
Namsmenn og forliksråd
Namsmannen/politi i blant annet trønderkommunene Orkanger og Rennebu også Ringsaker og Kongsberg, bedriver systematisk økonomisk kriminalitet. Det er interessant, at de, som skulle påse at lov og orden følges, viser seg å være de verste storkriminelle kjeltringene.
Slik tidligere beskrevet, sørger namsmannen i Rennebu, Finn Skårsmoen, ved namsfullmektig Monica Bjørkhaug Aspeggen, i dag for, at jeg ikke engang har minstesatsen å leve for, etter at disse feilaktig har tvangstrukket fra min alderspensjon til sine «venner» i det kriminelle offentlige og halv offentlige miljøet. Et konglomerat av et intrikat offentlig korrupsjonssystem.
Disse to, med sine kolleger både i Trøndelag og utenfor, har mye å svare for, – og det må de en dag, om det blir før eller etter min tid, er imidlertid ikke godt å si.
Den samme namsfullmektigen har til og med vært inne på min sperrede konto og fjernet flere hundre tusen kroner jeg hadde stående. Dette etter en liten erstatning Klp MÅTTE utbetale, når jeg fikk uførestønaden. Namsmannen er orientert, uten å ha løftet en finger for tyveriet.
Denne forliksrådslederen og namsfullmektigen trakk penger og tilbakeførte til Klp forsikring, – for noe Klp ikke skulle hatt. Dette med bakgrunn feildømming, som begge var behørig orienterte om. En feildømming basert på løgner. Løgner jeg har klart å motbevise! Den saken er så avgjort ikke ferdig!
Det er ikke det eneste.
Namsfullmektigen, som adm. i forliksrådet, VET om banksvindelen, for å nevne noe. Likevel fortsetter hun tvangstrekkene av min og ektefellens pensjon.
Hvis jeg skulle sett på namsmannens og namsfullmektigens handlinger med «helsebriller», tilfredsstiller adferden en hel lærebok med opplisting av psykopatiske trekk. Dette tar de ut på meg og også min ektefelle.
At et menneske med denne type egenskaper, kan få inneha slike stillinger, er en gåte. Men det er kanskje ikke tilfeldig??
Etter mine meninger, har selvsagt ikke psykopater noe å gjøre i offentlige stillinger. De skulle vært fjernet for lenge siden, sammen med kolleger i politiet, domstoler, Nav og andre instanser. Dette er folk som må mangle empati, samt evner å praktiserer en üfattelig råskap, er råskap kun psykopater kan utøve.
Dette kan sikkert fylkesmannen mye om, da det i de senere årene også har vært problematisert i media. Ellers er det heldigvis blitt slutt på å dysse ned denne type adferd hos mennesker og konsekvensene.
Banksvindelen
Ironisk nok, visste ikke jeg om denne utbredte bedragerivirksomheten, før jeg kom i posisjon med banken der eiendomslånene sto, og kredittansvarlig bekreftet hvordan banken jobbet for å tjene penger på bedrageri, også kaldt «handel».
Det har jeg heldigvis også på tape. I tillegg også mailer fra banksjefen, som viser at vedkommende er med på bedrageriene med full viten og vilje. Bedragerier blant annet designet av bankens jurist.
Dette har selvsagt du, som statens mann i Trøndelag, god kjennskap til. Tillater meg likevel å nevne, at jeg også har erfart og fått bevis for, at selveste domstolene er medspillere i dette banksvindelsystemet. Stygge saker!
Det er sjokkerende å ha bevis på alle feil, som er gjort i min sak. Jeg har samlet dokumentasjon på maktovergrepene og korrupsjonen siden yrkesskaden i 2006. Det har ikke manglet på eksempler, for å uttrykke meg forsiktig. Ifølge opplysningene fra den politiske ledelsen i landet, gjelder denne innarbeidede svindelen trolig ikke kun meg. Da det virker å være en del av en ukultur i Norge, som igjen er en del av den omfattende offentlige og halvoffentlige korrupsjonskulturen.
Det er alvorlig, at domstolene ikke retter opp feil i tidligere dommer, når saker ankes. De fortsetter kun å dømme videre på løgner og udokumenterte påstander! Det har gått så langt, at jeg selv har skaffet meg dokumentasjon, som motbeviser udokumenterte påstander dommere er sløve nok til godta. Denne rapporten skal jeg bruke når tiden er moden – IKKE før! Da skal verden igjen gjøres oppmerksom på, hvordan det norske rettssystemet fungerer!
Avrunder
Dette får holde, selv om brevet ble noe stikkord preget med så mye informasjon og flere ganger så mange unnlatelser. Det er stoff til flere bøker å skrive om sakene, behandlingen og lovbruddene jeg og min familie har vært utsatt for etter min yrkesskade i 2006.
Du får sikkert høre mye, hvis du forhører deg om meg. Jeg tillater meg å advare deg, mot å tro på alt du måtte høre, – men det er selvsagt ditt valg.
Jeg kan forstå, at jeg er vanskelelig «å komme rundt» for de, som har uærlige hensikter. For som sykepleier, er jeg vant til å dokumentere. DET passer nok ikke alle like godt…..
Jeg er selvsagt skuffet over, at de jeg ble fortalt skulle bistå meg, hvis jeg fikk en ødelagt helse og ble arbeidsufør, har oppført seg slik. Men jeg er heldigvis mest forbannet, noe som gir mye god energi til å kjempe for å oppnå rettferdighet både for meg selv og andre med lignende erfaringer.
Det er ufattelig at min mann, født 1945, og jeg, – har jobbet henholdsvis som ingeniør i oljebransjen og som sykepleier innen helsevesenet, i dag ikke har fast bopel og har mistet fire eiendommer og er avhengig av at min datter, fra tidligere ekteskap, setter over penger hver måned for at vi skal overleve!
Det sosiale livet har jeg ikke nevnt, men tar kort med, at barnabarna som bor i utlandet, ikke ser mye til besteforeldrene. De fleste skjønner nok hva jeg mener.
Dette er så vanvittig, at det er som et skrekkens eventyr. Dessverre er det sant.
Fra 21. desember 2016 har vi ikke hatt noe hjem.
Jeg har alltid vært tydelig på, at ingen ting skulle selges av mine ting og eiendommer, ingen tvangstrekk skulle vært foretatt. Dette, da det er Nav sitt ansvar, siden de har misligholdt sine forpliktelser overfor meg. Dette slik at økonomien har havarert.
Det er fortsatt en del ryddejobb igjen for å få oversikt. Dessverre er det kaldt i lageret vi har leid til de eiendelene vi klarte å ta vare på, etter herjingene til politi og meglere. Dette siden namsmannen trekker oss så hardt, at vi i perioder ikke har penger til å kjøpe ved. I vinter var det 12 varmegrader innetemperatur i perioder. Heldigvis er vi to godt voksne og de firebente har tykk pels.
Det sier seg selv, at det er de verste krenkelser og ren sadisme det namsmannen i Rennebu bedriver mot oss.
Det viser seg nå, at i tillegg til ryggskaden, har jeg nå fått en ødelagt hofte og kan nesten ikke gå. Dette, ifølge helsepersonell, fordi jeg ikke har fått adekvat behandling, enn si behandling i det hele tatt, etter politivolden i 2014.
Fra skaden i 2006 og til jeg måtte flytte til Rennebu i 2011, hadde jeg behandlinger og treninger. Det er altså Nav, som er ansvarlig for min totalt ødelagte helse.
Da gjenstår det nå å se, om den nye fylkesmannen følger loven og ikke reagerer, slik ofte skjer i resten av det offentlige. Jeg har vært i kontakt med tidligere fylkesmann, uten å ha fått den hjelpen jeg skulle hatt.
Jeg er der, at ingen, som har vært i posisjon til å kunne ha ryddet opp i min sak, skal kunne si at de ikke visste…..det er ikke mitt bord…. osv.
Når første bok kommer ut om kort tid, og folk….., i alle fall utenom Norge, vil lure på hva som foregår i dette landet, skal de vite, at alle VET……
Alle som kunne gjort noe, har valgt å la være, – selv om de VISSTE…
Kanskje er det håp, om at noen får stoppet tvangstrekk øyeblikkelig og sørger for at jeg får det jeg har krav på. HUSK ! Jeg har hele tiden kun stilt krav om det jeg mener jeg skal ha, ikke en krone mer, men ikke en krone mindre heller.
Er det håp, siden jeg leser, at fylkesmannen skal ha bidratt til en stortingsmelding, som sier :
at alle som trenger det, skal få gode og forsvarlige helse og sosialtjenester, uavhengig av alder, inntekt og diagnose.
Fylkesmannen skal være opptatt av å bekjempe fattigdom, bedre forhold og liv for blant annet for eldre. Kan da nevne, at der er det en del å gå på, da jeg og min ektefelle nå har vært uten fast bopel i straks 1 ½ år.
Nav har ikke kommet med et eneste bolig tilbud, selv om politiet skal ha varslet Nav og jeg har vært tydelig på størrelsen på eiendommen, da vi selvsagt må ha plass til våre eiendeler fra fire tvangssolgte eiendommer. Mange mener nok jeg er kravstor, men det er jeg slett ikke. Jeg har ikke bedt om å flytte! Kvadratmeterne er ikke EN for mye!
Jeg har meldt behov for et bolighus på ca 400 kvadratmeter og uthus på ca 200 kvadratmeter. Det må også da romme kjæledyrene våre.
Det burde være innlysende hva, som skulle vært gjort her, for den som har et ønske om å rydde opp. Det er i alle fall en mulighet,
– til øyeblikkelig å få stoppet alle trekk,
– refundere alle foretatte trekk,
– tilbakeføre alle eiendommene ,
– erstatte og tilbakeføre alle tapte eiendeler, inklusive antikviteter og arv,
– rette på alle feilberegninger og tilbakebetale dette med renter og renters rente,
– samt selvsagt utbetale betydelig erstatninger for ærekrenkelser, tapt anseelse og alle ulemper som følger med den behandlingen jeg og familien har vært utsatte for.
Det er mange fler momenter som ikke er tatt med.
De fleste skjønner nok, at erstatningene må tåle alle økonomiske behov vi vil ha for fremtiden. Dette, da vi aldri noensinne vil få et lån igjen. Alle bør tenk litt over, hva Nav har stelt i stand. Ved normal levealder for meg, så har jeg ca 20 år igjen. Jeg trenger altså ekstra ressurser i 20 år!
Siste ord er så avgjort ikke sagt i denne saken. Mitt håp er, at en dag, skal enhver få stå ansvarlig for sine ugjerninger. Ca 15 % av et normalt liv, har Nav klart å ødelegge. Det må svi for Nav! Det er ikke mer enn rett og rimelig for ødelagte liv til flere voksne og barn!
.
4. juni 2018
Kirsten Leikny Femundsenden
+ There are no comments
Add yours