Etter en sommer med ekstremvær får Norge for første gang et eget klimabudsjett.
Etter en sommer med ekstremvær får Norge for første gang et eget klimabudsjett.
Publisert:
Oppdatert 5. oktober
Enorme stormer herjet Floridas vestkyst forrige uke. Ødeleggelsene er kolossale, og orkanen kan være den dødeligste i delstatens historie.
Det kommer på toppen av en sommer full av dystre rekorder: Verdens verste tørke i Kina. Den verste tørken på 500 år i Europa. En tredjedel av Pakistan står under vann på grunn av tørke og deretter flom. Isbreer smelter i rekordfart.
Ekstrem værmelding: Se klimakrisen i bilder
– Dette skjer nå, sier klimaminister Espen Barth Eide til VG.
– Selv om vi klarer å nå målet om 1,5 grader oppvarming, vil situasjonen være mye verre enn i dag for de som vokser opp. Vi må bruke det vi kan av krefter for å omstille økonomien.
Og det er det han forsøker på, når han torsdag, samtidig med statsbudsjettet, presenterer det han kaller «den grønne boken» – et detaljert regnskap over hvor mye klimagasser Norge slipper ut.
Planen har vært varslet lenge, men nå kan klimaministeren røpe nye opplysninger.
– Vi har jobbet intenst med denne planen i ett år, og dette er det mest detaljerte klimabudsjettet som noen gang er blitt laget av en regjering i Norge. Vi har gått grundig gjennom alle sektorer, sier Eide til VG.
1 / 4
forrigenesteFLORIDA: Ron Waselenchuk inspiserer seilbåten sin som totalhavarerte under orkanen Ian.Foto: Foto: JOE RAEDLE / AFP
CO₂ er det nye NOK
Klimaregnskapet skal legges frem hvert år fremover, og ser ut som et budsjett der det redegjøres for utslipp i fjor, hittil i år og hvordan Norge totalt ligger an for å nå klimamålene. Slik skal regjeringen «binde seg selv til masten», ifølge klimaministeren.
– Klima- og naturkrisen kan ikke settes på vent. Derfor er vi i gang med å lage verktøy som lar oss telle utslipp slik vi teller penger. Som vi sa i Hurdal er målet å levere på 55 prosent kutt i utslippene innen 2030.
– Og hva er konklusjonen, hvordan ligger Norge an?
– Jeg kan ikke dele tallene før torsdag, men det jeg kan si er det går ikke så verst. Det viser at det går an å nå målene i 2030. Men det er fremdeles mye som må på plass.
Så mye klimagasser slipper Norge ut:
https://www.vg.no/spesial/2022/klima-grafikk/embed/klimagasserNorge.html?initialWidth=690&childId=klimagasserNorge&parentTitle=Slik%20vil%20Espen%20Barth%20Eide%20redde%20oss%20fra%20klimakatastrofe%20-%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2FBWjRav%2Fslik-vil-espen-barth-eide-redde-oss-fra-klimakatastrofe%3Futm_source%3Drecirculation-matrix%26utm_content%3D9z3n2M
«Vår svenneprøve»
Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere uttalt i VG at regjerings fremste oppgave er å kutte over halvpartene av klimagassene på åtte år, «ferdig snakket». I front for å få til dette står Eide og hans grønne bok.
Siden han fikk jobben som klimaminister, har han forsøkt å få «klima inn i maskinrommet» i økonomien, og direkte inn i statsbudsjettsprosessen.
– Tradisjonelt har mange velmenende regjeringer, også av min egen farge, sagt «husk på klima, da». Og så har man laget en ganske fin melding, og et halvt år etterpå kommer det en nasjonal transportplan som sier noe helt annet. Poenget er at klima må inn i kjernen. Det har vært, og vil være, vår svenneprøve.
Vil ikke melde 55 prosent til FN
Selv om målet om 55 prosent utslippskutt står i regjeringsplattformen fra Hurdal, vil ikke regjeringen melde det inn som en forpliktelse til det internasjonale samfunnet. Det kom frem i revidert statsbudsjett i mai. Overfor FN har Norge fortsatt som mål å kutte «minst 50 prosent og opp mot 55 prosent».
– Har du tenkt å si at Norge skal kutte 55 prosent under FNs klimakonferanse i november?
– Vi kommer ikke til å melde inn omstillingsmålet til FN. Vårt mål er et nasjonalt mål, som kommer i tillegg til internasjonale forpliktelser. Det er 55 prosent kutt i Norge i hele økonomien, svarer Eide.
Dette inkluderer den kvotepliktige sektoren (fastlandsindustri, olje- og gassvirksomhet og luftfart).
– Det melder vi ikke inn som FN-mål, for det vi har meldt til FN er vår felles oppfyllelse med EU og Island, og noe vi skal oppnå i fellesskap.
Så store klimagassutslipp kommer fra de ulike sektorene:
https://www.vg.no/spesial/2022/klima-grafikk/embed/klimagasserNorgeFordeling.html?initialWidth=690&childId=klimagasserNorgeFordeling&parentTitle=Slik%20vil%20Espen%20Barth%20Eide%20redde%20oss%20fra%20klimakatastrofe%20-%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2FBWjRav%2Fslik-vil-espen-barth-eide-redde-oss-fra-klimakatastrofe%3Futm_source%3Drecirculation-matrix%26utm_content%3D9z3n2M
Han påpeker at alle de andre nordiske landene har et eget nasjonalt klimamål som er mer ambisiøst enn det de melder inn til FN.
Sterk uenighet før klimatoppmøte: − Har skapt en viss bitterhet
– Det er fordi vi jobber for å oppnå disse kuttene i vår egen økonomi. Vi skal ned fra cirka 50 millioner tonn CO₂ til litt over 23 millioner tonn i 2030.
Kjenner på ansvaret
– Dagens regjering, med deg i spissen, er den som avgjør om Norge vil lykkes med å nå klimamålene. 2030 er bare snaue åtte år frem i tid. Hvordan sover du om natten?
– Jeg må jo sove om natten, slik at jeg får jobbet om dagen og gjennomført dette her, svarer Eide, og legger til:
– Men det er et kjempestort ansvar, som påhviler hele regjeringen. Hvis vi ikke vi gjør det vi kan nå, er det nesten umulig å gjøre det for en hypotetisk ny regjering etter 2025. Så det er vår regjering som avgjør om vi når klimamålene.Les ogsåDen store strømskvisenHva er viktigst for deg? Rimelig strøm, grønn omstilling eller uberørt natur?
Eide ser for seg en strategisk omstilling av norsk økonomi, der ting skjer gradvis. Han har ikke noe tro på å stoppe med ting over natten, som han sier. Fossilt skal trinnvis byttes ut med fornybart, og bruk og kast med sirkulær økonomi.
Han ser for seg et Norge fullt av vindkraft, solceller, elbiler og sykler.
– Den gode nyheten er at det er mulig å tenke seg en fossilfri verden. Den dårlige nyheten er at det går for langsomt. Vi må få opp farten.
Norsk produksjon av olje og gass har paradoksalt nok økt de siste årene, etter at Stortinget vedtok en gunstig skattepakke for oljebransjen sommeren 2020. Næringen er Norges største utslippskilde, men de har også fått krav om å halvere utslippene innen 2030.
Klimasjef ut mot oljepakken: − Bidrar til at vi ikke når klimamål
– Du snakker mye om regjeringens ansvar. Men når skal du begynne å sette klimakrav til oss forbrukere?
– Vi gjør det. For eksempel gjennom CO₂-avgift, som vi økte med 28 prosent ved forrige budsjett. Det blir dyrere å slippe ut CO₂.
– Det blir krav, og sånt kan det komme mer av, varsler klimaministeren.
– Matsvinn og kjøttkonsum utgjør en stor del av utslippene i Norge. Hva vil du gjøre med det?
– Hvis folk spiste det statens ernæringsråd mener at folk bør spise, altså å spise sunt, ville det bety betydelig mindre utslipp, svarer han.
Les hvor mye kjøtt klimaministeren selv spiser, og hvor grønne vaner han har:
Info
EIDES KLIMAVANER
Fire kjappe med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap):
- Antall kjøttmåltider i uken?
– Jeg er nede på ett. Teller du med kylling? Da er vi på tre.
- Oppdrettsfisk, ja eller nei?
– Ja, jeg spiser oppdrettsfisk. Men jeg jobber for at den skal bli mer bærekraftig.
- Hvor ofte kjøper du nye klær?
– Sjeldnere og sjeldnere, jeg tror jeg har kjøpt ett plagg i år. Jeg har begynt å gå til skredderen med gamle dresser og får sydd dem om til riktig snitt.
- Mest brukt transportmiddel?
– Regjeringsbil. Men da jeg satt på Stortinget syklet jeg elsykkel året rundt til alt i Oslo. Jeg har en dieselbil, som jeg kjører til hytta. Jeg vil bruke den opp først, før jeg kjøper elbil.Vis mer
Regjeringen har tidligere varslet at den vil innføre en matkastelov. Denne står høyt på radaren, ifølge Eide, som nå jobber opp mot produsenter og matvarebransjen.
– Men skal dere stille konkrete klimakrav til enkeltindividet?
– Jeg mener alle har et ansvar. Men jeg tror ikke vi i regjeringen skal si at «du får nøye deg med å kjøpe to bukser i året». Det får andre partier holde på med, svarer han.
– Vi skal ikke diktere folks forbruk, men tilrettelegge for at de kan leve mer bærekraftige liv. Vi sier ikke at «du må kjøre elbil», vi har bare gjort det veldig gunstig. Ni av ti nye biler er elbiler, så det har jo funket.
Kan bli «ulidelig»
– Hva er din personlige motivasjon for klimakampen?
– Jeg tenker på egne og andres barn. Vi har en skremmende stor innflytelse på hvordan deres liv blir, svarer Eide, som har tre voksne sønner på 20, 23 og 27 år.
– De er veldig opptatt av klima alle sammen. Som de fleste andre i sin generasjon mener de at dette er vår viktigste sak.
Eide sier han tenker på barna som blir født i dag. I 2050 er de 28 år, nesten på alder med hans førstefødte. Hva slags verden vil de leve i?
– Enten har vi klart å nå målet om å bli karbonnøytrale, eller så er det ganske ulidelig. Bare i dag er verden blitt 1,1 til 1,2 grader varmere enn førindustriell tid.
Klimaministeren kjenner kallet.
– Dette bare må noen gjøre, og nå ble det mitt ansvar, og da må jeg levere på det.
Slik har temperaturen endret seg
Nyheter · 19. juli0:40
Publisert:
Publisert: 03.10.22 kl. 05:00
Oppdatert: 05.10.22 kl. 10:16
- Kopier lenke
- Del på Facebook
- Del med e-post
Mer om
Flere artikler
- Eks-klimaministre ut mot Eide: – Grunn til å være urolig
- Alma (11): – Det gir masse håp
- Krever mer enn nye klimamål: – Har levert fint lite
- Ny FN-rapport: Få land har lovet større klimakutt
- Nytt FN-mål: Norge øker klimamål til 55 prosent kutt
Fra andre aviser
- Miljøbevegelsen: Regjeringens klimabudsjett går ikke oppAftenposten
- Bellona: – Norske utslipp for 2023, med politikken foreslått i statsbudsjettet, vil bryte avtalen Norge har med EUBergens Tidende
- Dette er regjeringens store klimaplan. – En bløff, mener MDG.Bergens Tidende
- Miljødirektoratet: Klimamålene kan nås. Men det krever omstridt oljetiltakBergens Tidende
- Miljødirektoratet: Klimamålene kan nås. Men det krever omstridt oljetiltakAftenposten
- Full splid om regjeringens utslippsbudsjettBergens Tidende
+ There are no comments
Add yours