NYTT LOVFORSLAG VIL GI ALL MAKT TIL EU UTEN AT DET BLIR NOEN FOLKEAVSTEMMING, DER DU TIL SLUTT IKKE VIL EIE NOE OG VÆRE DYPT ULYKKELIG
Om å fremskynde tillatelsesprosedyrene for fornybare energiprosjekter og fremme kraftkjøpsavtaler
EU KOMMISJONEN HAR – med hensyn til traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte, spesielt artikkel 292, og basert på følgende hensyn:
(1) Fornybar energi er kjernen i den rene energiomstillingen, som er nødvendig for å nå målene i den europeiske grønne avtalen, sikre rimelig energi og redusere Unionens avhengighet av fossilt brensel og energiimport.
(2) Fornybar energi har mange fordeler for Unionsborgerne: den bidrar til innsatsen med å takle klimaendringer og til å beskytte miljøet vårt, skaper vekst og sysselsetting, samt bidrar til Unionens teknologiske og industrielle lederskap og gjør Unionens økonomi mer robust.
(3) Energisektoren står for over 75 % av de totale klimagassutslippene i Unionen. Det er derfor avgjørende å fremskynde produksjonen av energi fra utvikling og utplassering av fornybare energiinstallasjoner, slik at Unionen kan nå sitt 2030-mål for fornybar energi, og bidra til å nå Unionens 2030-mål om en reduksjon i klimagassutslippene på minst 55 % i samsvar med Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2021/1119 1.
(4) En rask økning i andelen fornybar energi er avgjørende for å løse problemet med høye energipriser. De reduserte faste kostnadene for fornybar energi og de variable kostnadene nær null, gjør at kostnaden for elektrisitet fra fornybare energikilder har vært mer stabil og lavere enn kostnaden for fossilt brensel. En raskere spredning av fornybar energi vil gjøre Unionen mindre avhengig av – primært importert – fossilt brensel.
(5)Som anerkjent i meddelelsen “REPowerEU: En felles europeisk innsats for sikrere og mer bærekraftig energi til rimeligere priser” (“REPowerEU-meddelelsen”) 2 , er en rask og sterk økning i bruken av fornybar energi en grunnleggende forutsetning for å redusere Unionens avhengighet av fossilt brensel og fase ut forbruket av russisk gass, inneholder REPowerEU-planen tiltak for dette formålet, i likhet med det europeiske semesteret, hvor det gis landspesifikke anbefalinger om tillatelsesprosedyrer tilpasset forholdene i det enkelte medlemsland.
(6)Med REPowerEU-meddelelsen introduseres også et initiativ for fremme av hydrogen, som dobler 2030-målene for fornybar hydrogen for å redusere Unionens avhengighet av import av fossilt brensel. For å nå en produksjon på 10 millioner tonn fornybart hydrogen, må Unionen ha installert tilleggskapasitet for produksjon av fornybar energi på 80 GW senest innen 2030.
(7) Fornybar energiprosjekter plikter i utgangspunktet å innhente tillatelse til å gjennomføre den planlagte virksomheten. Tillatelsesprosedyrene er med på å sikre at prosjektene gjennomføres under trygge forhold. Kompleksiteten, mangfoldet og den uforholdsmessig lange varigheten av disse prosedyrene utgjør imidlertid en betydelig hindring for en rask, nødvendig distribusjon av fornybar energi og for å skape et sikkert og bærekraftig energisystem i Unionen med rimeligere priser.
(Forsinkelser i behandlingen av prosjekttillatelser setter rettidige oppnåelse av energi- og klimamålene i fare og øker kostnadene ved prosjektene som er nødvendige for å nå disse målene. Forsinkelser kan også føre til at mindre effektive anlegg for fornybar energi bygges som følge av dynamisk innovasjon.
(9)Disse hindringene ble allerede påpekt i Europaparlamentets og rådets direktiv 2001/77/EF 3 , som påla medlemsstatene å evaluere godkjenningsprosedyrene med sikte på å redusere de lovgivningsmessige og ikke-lovgivningsmessige hindringene for produksjonen av elektrisitet fra fornybare energikilder. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EC 4 innførte krav for å forenkle de administrative prosedyrene for prosjektutviklere innen fornybar energi. Europa-Parlamentets og Rådets direktiv (EU) 2018/2001 5 skjerper disse kravene. En fullstendig og rask gjennomføring av kravene i alle medlemsland vil bidra betydelig til å forkorte de administrative prosedyrene, og er en oppgave som haster veldig og har høyeste prioritet.
10) Kommisjonen støtter medlemslandene gjennom instrumentet for teknisk bistand 6 ved å tilby skreddersydd teknisk ekspertise for utforming og gjennomføring av reformer, inkludert reformer som strømlinjeformer rammeverket for godkjennings- og tillatelsesprosesser for prosjekter for fornybar energi og fremmer utplasseringen av kommersiell fornybar kraft. Den tekniske støtten omfatter bl.a. styrking av administrativ kapasitet, harmonisering av lovverket og utveksling av relevant beste praksis.
(11) Fristene for tillatelsesprosessen fastsatt i direktiv (EU) 2018/2001 gjelder uten at det berører forpliktelser etter gjeldende EUs miljølovgivning for handlinger, rettsmidler og andre prosedyrer for en domstol eller domstol og for alternative tvisteløsningsmekanismer, herunder klageprosedyrer og utenrettslige anker og rettsmidler, og kan forlenges for varigheten av slike prosedyrer.
12) Mangelen på offentlig aksept for prosjekter for fornybar energi er en annen stor hindring for gjennomføringen av dem i mange medlemsland. For å møte dette, bør behovene og perspektivene til innbyggere og samfunnsaktører tas i betraktning på alle stadier av prosjektutviklingen for fornybar energi – fra politikkutvikling til arealplanlegging og prosjektutvikling – og god praksis bør oppmuntres for å sikre rettferdig fordeling av de ulike effektene av anleggene blant lokalbefolkningen.
13) De fleste av hindringene for godkjenning av prosjekter for fornybar energi og den tilhørende nettverksinfrastrukturen og god praksis for å overvinne dem er kartlagt på medlemslandsnivå.
(14) Administrative hindringer har blitt mer relevante på grunn av forbedringene i andre hindringer, som teknologikostnadene, som har falt drastisk de siste ti årene, eller finansieringsproblemer, som har blitt bedret av de fallende kostnadene og det økende antallet kommersielle kraftkjøpsavtaler om fornybar energi.
15) Denne anbefalingen tar opp disse spørsmålene, og oppfordrer til å finne løsninger innenfor det eksisterende juridiske rammeverket. EU-retten, spesielt på energi- og miljøområdet, og forpliktelsene som følger av dette, påvirkes ikke av anbefalingen. Unionens konkurranseregler, særlig artikkel 101, 102 og 106 i traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte, og Kommisjonens beslutningspraksis i forbindelse med håndhevelsen av Unionens konkurranseregler berøres heller ikke av anbefalingen.
(16) Ved siden av denne anbefalingen er det vedtatt et lovforslag for å endre og styrke bestemmelsene i direktiv (EU) 2018/2001 om administrative prosedyrer. Siden det er et presserende behov for å fremskynde utplasseringen av prosjekter for fornybar energi, bør medlemslandene så snart som mulig begynne å finne egnede land- og havområder og utarbeide planer for spesielt egnede områder i samsvar med artikkel 15b i forslaget til endring av direktiv (EU). ) 2018/2001 om utstedelse av tillatelser.
17) Maritim arealplanlegging er et viktig verktøy for å identifisere områder som er egnet for fremtidig utplassering av fornybar energi og for å fremme flerbruken av det maritime rommet, bevare og beskytte det marine miljøet. I henhold til direktivet om maritim arealplanlegging 7, skulle medlemslandene ha vedtatt sine nasjonale arealplaner for det maritime rommet innen 31. mars 2021. Kommisjonen oppfordrer de medlemslandene som ennå ikke fullt ut har implementert det maritime arealplanleggingsdirektivet til å utarbeide og vedta sine nasjonale planer 8.
18) Hindringer som følge av tillatelsesprosedyrer kan også påvirke fremtidig utplassering av innovative dekarboniseringsteknologier som er nødvendige for å oppnå klimanøytralitet. Opprettelse av “regulatoriske sandkasser”, det vil si testing innenfor virkelighetstro rammer av innovative teknologier, produkter, tjenester eller tilnærminger som ikke er fullt ut i samsvar med det eksisterende juridiske og regulatoriske rammeverket, kan støtte innovasjon og lette den påfølgende tilpasningen av det juridiske rammeverket for å ta hensyn til innovative teknologier.
19) Utvikling av fornybar energiprosjekter, finansiert helt eller delvis gjennom kommersielle kjøpsavtaler, vil bidra til å fremskynde utbredelsen av fornybar energi. Bedriftskjøpsavtaler gir også sluttforbrukerne direkte fordeler, bl.a. ved å tilby en konkurransedyktig og forutsigbar energipris og bidra til bedriftenes samfunnsansvarsagenda i Unionen.
(20)Til tross for en årlig økning i antall bedriftskjøpsavtaler de siste fem årene, utgjør fornybar energiprosjekter finansiert direkte av bedriftskunder kun 15-20 % av det årlige markedet. Utbredelsen av bedriftskjøpsavtaler er også hovedsakelig begrenset til enkelte medlemsland, til elektrisitet som energibærer og til store multinasjonale forbrukerorienterte selskaper.
(21) Sammen med denne henstillingen gjør Kommisjonen digitalt konsoliderte datasett om et bredt spekter av relevante energi- og miljøfaktorer tilgjengelig gjennom Energy and Industry Geography Lab 9 (EIGL) for å hjelpe medlemslandene med å finne områder som er spesielt egnet for distribusjon av fornybar energi med tanke på rask utbygging av nye fornybar energiprosjekter. Kommisjonen har til hensikt å videreutvikle dette kartleggingsverktøyet ved å innlemme ytterligere datasett og linker til medlemslandenes digitale arealplanleggingsverktøy –
GIKK DENNE ANBEFALINGEN:
DEFINISJON
(1) I denne anbefalingen og den medfølgende veiledningen omfatter «fornybar energiprosjekter» produksjonsanlegg for produksjon av fornybar energi som definert i fornybar energidirektivet (inkludert i form av fornybart hydrogen) samt de aktiver som er nødvendige for anleggenes tilkobling til nettet og for lagring av produsert energi.
RASKERE OG KORTERE PROSEDYRER
(2) I lys av lovforslaget om endring og styrking av bestemmelsene i direktiv (EU) 2018/2001 om administrative prosedyrer, og uten at det berører EU-retten, bør medlemslandene sikre at planlegging, bygging og drift av energiproduksjonsanlegg for fornybar energikilder, deres tilknytning til elektrisitets-, gass- og varmenettet og selve nettet, samt lagringsmidler er omfattet av den mest fordelaktige prosedyren som er tilgjengelig i deres planleggings- og tillatelsesprosedyrer, og antas å være av overordnet samfunnsinteresse og vesentlig for den offentlige sikkerhet.
3) Medlemslandene bør fastsette klare og kortest mulige tidsfrister for alle trinnene som er nødvendige for å utstede tillatelser for bygging og drift av prosjekter for fornybar energi, og spesifisere i hvilke tilfeller slike frister kan forlenges og under hvilke omstendigheter. De bør sette bindende maksimale tidsfrister for alle relevante trinn i prosedyren for miljøkonsekvensvurdering. Varigheten av tillatelsesprosedyrene for installasjon av solenergisystemer i kunstige strukturer bør begrenses til maksimalt tre måneder.
4) Medlemslandene bør fastsette tidsrammer og spesifikke prosedyreregler for å sikre effektiviteten av rettslige prosesser angående tilgang til rettslig prøving for prosjekter for fornybar energi.
5) Medlemslandene bør innføre én enhetlig søknadsprosedyre for hele den administrative prosedyren for søknad om og utstedelse av tillatelser. Samtidige søknader bør prioriteres fremfor sekvensielle søknader, dersom det kreves ulike tillatelser, inkludert for sammenkoblede nettverksprosjekter.
6) Medlemslandene bør tillate søkere å oppdatere de tekniske spesifikasjonene for sine prosjekter i tidsrommet mellom søknaden om godkjenning og byggingen av prosjekter for å fremme innføringen av innovativ teknologi.
7) Ved gjennomføringen av disse anbefalingene, bør medlemslandene følge fremgangsmåten beskrevet i kapittel I, avsnitt 2 i veiledningen som er vedlagt denne anbefalingen.
FREMME AV BORGER- OG SAMFUNNSDELTAKELSE
Medlemslandene bør oppmuntre innbyggere, inkludert lav- og mellominntektshusholdninger, og energisamfunn til å delta i prosjekter for fornybar energi, og bør vedta tiltak som bidrar til at fordelene ved energiomstillingen når ut til lokalsamfunnene, og derved øker offentlig aksept og forpliktelse.
9) Medlemslandene bør innføre forenklede autorisasjonsprosedyrer for energifellesskap for fornybar energi, inkludert tilkobling av felleseide installasjoner til nettet, og redusere godkjenningsprosedyrene og kravene til produksjonstillatelser til et minimum, inkludert for produsent-forbrukere av fornybar energi.
10) Ved gjennomføringen av disse anbefalingene bør medlemslandene følge fremgangsmåten beskrevet i kapittel I, seksjon 5(c) og seksjon 6(a) i veiledningen som er vedlagt denne anbefalingen.
FORBEDRING AV INTERN KOORDINERING
11) Medlemslandene bør sørge for strømlinjeforming og effektiv koordinering mellom nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå når det gjelder rollene og ansvaret til vedkommende myndigheter og gjeldende lovgivning, forskrifter og prosedyrer for godkjenning av prosjekter for fornybar energi.
(12) Medlemslandene bør tilrettelegge en hurtigskranke for utstedelse av tillatelser for prosjekter for fornybar energi som påkrevd i direktiv (EU) 2018/2001 på en slik måte at antall involverte myndigheter begrenses til det som er nødvendig og effektiviteten maksimeres, idet det tas hensyn til offentlige ressurser og fordelene ved å konsentrere teknologisk, miljømessig og juridisk ekspertise.
(13) Medlemslandene bør innføre regler som innebærer at manglende svar fra vedkommende myndighet innen de fastsatte fristene resulterer i aksept av en gitt forespørsel på det relevante stadiet av en tillatelsesprosedyre for prosjekter for fornybar energi – en såkalt “administrativ stilltiende aksept”, med mindre myndighetenes svar er påkrevd av EU- eller nasjonal lovgivning.
14) Ved gjennomføringen av disse anbefalingene, bør medlemslandene følge fremgangsmåten beskrevet i kapittel I, avsnitt 3 i veiledningen som er vedlagt denne anbefalingen.
TYDELIGE OG DIGITALISEREDE PROSEDYRER
15) Medlemslandene bør gi søkerne klar, fullstendig og transparent informasjon om alle krav og prosedyretrinn, inkludert klageprosedyrer, ved starten av godkjenningsprosedyren for prosjekter for fornybar energi.
16) Medlemslandene bør innføre heldigitale autorisasjonsprosedyrer og elektronisk kommunikasjon for å erstatte bruken av papir. Relevant informasjon bør gjøres sentralt tilgjengelig for prosjektutviklere som del av en nettbasert prosedyrehåndbok, som også inkluderer søknadsmaler, miljøstudier og -data, samt informasjon om offentlige medvirkningsmuligheter og administrative gebyrer.
17) Ved gjennomføringen av disse anbefalingene, bør medlemslandene følge fremgangsmåten beskrevet i kapittel I, avsnitt 3 i veiledningen som er vedlagt denne anbefalingen.
TILSTREKKELIG MENNESKELIGE RESSURSER OG FERDIGHETER
18) Medlemslandene bør sikre at tillatelsesorganer og miljøvurderingsmyndigheter har tilstrekkelig og hensiktsmessig personale med relevante ferdigheter og kvalifikasjoner.
19) Medlemslandene bør dra nytte av EU-finansieringsmulighetene og de nasjonale finansieringsmulighetene som er tilgjengelige for opp- og etterutdanning, særlig på regionalt og lokalt nivå, og vurdere å opprette en allianse om sektorsamarbeid om kvalifikasjoner for å møte kompetansegap i arbeidsstyrken som arbeider med tillatelsesprosedyrer og miljøvurderinger.
20) Ved gjennomføring av disse anbefalingene bør medlemslandene følge fremgangsmåten beskrevet i kapittel I, avsnitt 4 i veiledningen som er vedlagt denne anbefalingen.
BEDRE KARTLEGGING OG PLANLEGGING AV PLASSERINGEN AV PROSJEKTER
21) Medlemslandene bør raskt utpeke egnede land- og havområder for prosjekter for fornybar energi som er i samsvar med deres nasjonale energi- og klimaplaner og deres bidrag til å nå det reviderte 2030-målet for fornybar energi. Som et ledd i denne kartleggingsprosessen, bør det utpekes avgrensede og klart definerte områder som anses spesielt egnet for utbygging av fornybar energi, for å unngå, så langt det er mulig, miljømessig verdifulle områder og bl.a. prioritere forringede områder som ikke kan brukes til jordbruk. For dette formål oppfordres medlemslandene til å bruke de oppdaterte datasettene som er tilgjengelige i Energy and Industry Geography Lab (“EIGL”) 10 .
22) Medlemslandene bør begrense utpekingen av “ekskluderte områder” der fornybar energi ikke kan utvikles til det nødvendige minimum. De bør gi klar og transparent informasjon som begrunner restriksjonene knyttet til avstanden til boligområder og militære eller sivile luftfartsområder. Restriksjonene bør være bevisbaserte og utformes på en slik måte at de oppfyller sitt tiltenkte formål og samtidig sikre at mest mulig plass er tilgjengelig for utvikling av prosjekter, under hensyntagen til andre begrensninger i fysisk planlegging.
23) Medlemslandene bør strømlinjeforme kravene til miljøkonsekvensvurderinger av prosjekter for fornybar energi i den grad det er juridisk mulig, ved å bruke eksisterende teknisk veiledning om hvordan utbredelsen av fornybar energi kan forenes med EUs miljølovgivning og integrere miljøkonsekvensvurderingen og andre relevante miljøvurderinger til en felles prosedyre. Medlemslandene bør anvende scoping 11 på en systematisk måte eller gjøre det obligatorisk å forbedre kvaliteten på miljøkonsekvensvurderinger.
24) Medlemslandene bør sikre at drap eller forstyrrelser av villfuglarter og beskyttede arter i henhold til rådsdirektiv 92/43/EØF 12 ikke utgjør en hindring for utvikling av prosjekter for fornybar energi ved å kreve at slike prosjekter, der det er hensiktsmessig, integrerer avbøtende tiltak for effektivt å forhindre drap eller forstyrrelser, ved å overvåke effektiviteten av tiltakene og, i lys av informasjonen som er hentet fra overvåkingen, ved å treffe ytterligere tiltak som er nødvendige for å sikre at det ikke er en betydelig negativ innvirkning på bestanden av de gjeldende arter. Hvis disse forholdsreglene er ivaretatt, bør utilsiktet drap eller forstyrrelse av individuelle enheter ikke anses som forsettlig, og bør derfor ikke dekkes av artikkel 12 nr. 1. 1 i direktiv 92/43/EØF eller artikkel 5 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2009/147/EF 13 .
25) Medlemslandene bør oppmuntre til tidlig involvering av offentligheten i fastsettelsen av fysiske planer, fremme bruken av tomter til flere formål og sikre åpenhet om hvor og hvordan prosjekter for fornybar energi kan bygges eller installeres, inkludert mindre installasjoner på kommunalt nivå. Medlemslandene bør tilstrebe en samordnet planlegging av nettkapasitet og produksjonskapasitet for fornybar energi på alle nivåer, også i forbindelse med regionalt samarbeid.
26) Ved gjennomføringen av disse anbefalingene bør medlemslandene følge fremgangsmåten beskrevet i kapittel I, avsnitt 5 i veiledningen som er vedlagt denne anbefalingen.
ENKLERE NETTVERKSKOBLING
27) Medlemslandene bør gjennomføre langsiktig nettplanlegging og -investeringer i tråd med den planlagte utvidelsen av fornybar energiproduksjonskapasitet, under hensyntagen til fremtidig etterspørsel og målet om klimanøytralitet.
28) Medlemslandene bør innføre forenklede prosedyrer for oppgradering av eksisterende installasjoner for produksjon av fornybar energi, inkludert strømlinjeformede miljøvurderingsprosedyrer, og vedta en forenklet varslingsprosedyre for anleggets tilknytning til nettet, i tilfeller der ingen vesentlig negativ miljø- eller sosiale effekter forventes.
29) Medlemslandene bør sørge for at systemoperatører i) bruker en transparent og digital prosedyre for å søke om nettilknytning, ii) gjør tilgjengelig informasjon om nettkapasitet og iii) utnytter nettkapasiteten best mulig, ved å tillate at den blir brukt av kraftverk som kombinerer flere komplementære teknologier.
30) Medlemslandene bør skape rettssikkerhet rundt omleggingen av naturgassrørledninger til hydrogen ved å tydelig spesifisere hvilke tillatelser som kreves og tillate at eksisterende tillatelser opprettholdes.
31) Ved gjennomføringen av disse anbefalingene bør medlemslandene følge fremgangsmåten beskrevet i kapittel I, avsnitt 6 i veiledningen som er vedlagt denne anbefalingen.
INNOVATIVE PROSJEKTER
32) Medlemslandene oppfordres til å innføre «regulatoriske sandkasser» for å gi målrettede unntak fra det nasjonale, regionale eller lokale juridiske eller forskriftsmessige rammeverket for innovative teknologier, produkter, tjenester eller tilnærminger for å lette tildelingen av autorisasjoner og derved støtte distribusjon og systemintegrasjon av fornybar energi, lagring og andre dekarboniseringsteknologier i samsvar med EU-lovgivningen.
FREMME AV ELEKTRISITETSKJØPSAVTALER
33) Medlemslandene bør raskt fjerne alle uberettigede administrative eller markedsmessige hindringer for energikjøpsavtaler, særlig for å fremskynde bruken av energikjøpsavtaler for fornybar energi blant små og mellomstore bedrifter.
34) Medlemslandene bør utforme, planlegge og implementere støtteordninger – og opprinnelsesgarantier – på en slik måte at de er kompatible med, utfyller og muliggjør kommersielle avtaler om kjøp av fornybar energi.
35) Ved gjennomføringen av disse anbefalingene bør medlemslandene følge fremgangsmåten beskrevet i kapittel II i veiledningen som er vedlagt denne anbefalingen.
OVERVÅKING, RAPPORTERING OG REVISJON
36) Medlemslandene bør opprette et kontaktpunkt som har i oppgave å regelmessig overvåke de viktigste flaskehalsene i tillatelsesprosessen og løse problemene som utviklere av prosjekter for fornybar energi møter.
37) For første gang i mars 2023 og deretter hvert annet år, bør medlemslandene, som en del av de integrerte nasjonale energi- og klimastatusrapportene som skal fremlegges i henhold til artikkel 17 i Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2018/1999 14, meddeles Kommisjonen all tilgjengelig detaljert informasjon om hvordan implementeringen av denne anbefalingen skrider frem.
38) Kommisjonen vil vurdere gjennomføringen av denne anbefalingen to år etter vedtakelsen, og avgjøre om det er nødvendig med ytterligere tiltak i lys av opplysningene som er fremlagt av medlemslandene.
Utferdiget i Brussel, den 18.5.2022.
På Kommisjonens vegne
Kadri Simson
Medlem av Kommisjonen
(1) Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2021/1119 av 30. juni 2021 om fastleggelse av rammene for å oppnå klimanøytralitet og om endring av forordning (EF) nr. 401/2009 og (EU) 2018/1999 (“den europeiske klimalov”) (EUT L 243 af 9.7.2021, s. 1).
(2) Meddelelse fra Kommisjonen til Europa-Parlamentet, Det Europeiske Råd, Rådet, Det Europeiske Økonomiske og Sosiale Utvalg og Regionsutvalget — REPowerEU: En felles europeisk innsats for mere sikker og bærekraftig energi til en rimeligere pris (COM(2022) 108 final).
(3) Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2001/77/EF av 27. september 2001 om fremme av elektrisitet produsert fra fornybar energikilder innenfor det indre marked for elektrisitet (EFT L 283 av 27.10.2001, s. 33).
(4) Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2009/28/EF av 23. april 2009 om fremme av anvendelsen av energi fra fornybar energikilder og om endring og senere opphevelse av direktiv 2001/77/EF og 2003/30/EF (EUT L 140 af 5.6.2009, s. 16).
(5) Europa-Parlamentets og Rådets direktiv (EU) 2018/2001 av 11. desember 2018 om fremme av anvendelsen av energi fra fornybar energikilder (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 82).
(6) Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2021/240 av 10. februar 2021 om opprettelse av et instrument for teknisk støtte.
(7) Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/89/EU av 23. juli 2014 om rammene for maritim fysisk planlegging (EUT L 257 av 28.8.2014, s. 135).
(Jf. Kommisjonens rapport om fremskrittene med gjennomførelsen av direktiv 2014/89/EU om rammene for maritim fysisk planlegging (COM(2022) 185 av 3. mai 2022).
(9) https://energy-industry-geolab.jrc.ec.europa.eu/ .
(10) https://ec.europa.eu/energy-industry-geography-lab.
(11) Scoping betyr at det avgis en uttalelse om omfanget og detaljeringsgraden av de miljøopplysninger som skal forelegges i form av en miljøkonsekvensvurdering.
(12) Rådets direktiv 92/43/EØF av 21. mai 1992 om bevaring av naturarter samt ville dyr og planter (EUT L 206 av 22.7.1992, s. 7).
(13) Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2009/147/EF av 30. november 2009 om beskyttelse av villfugler (EUT L 20 av 26.1.2010, s. 7).
(14) Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2018/1999 av 11. desember 2018 om forvaltning av energiunionen og klimainnsatsen, om endring av Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 663/2009 og (EF) nr. 715/2009, Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 94/22/EF, 98/70/EF, 2009/31/EF, 2009/73/EF, 2010/31/EU, 2012/27/EU og 2013/30/EU, Rådets direktiv 2009/119/EF og (EU) 2015/652 og om opphevelse av Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 525/2013 (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 1).
Relatert lesing:
+ There are no comments
Add yours