https://nilu.brage.unit.no/nilu-xmlui/bitstream/handle/11250/2717936/OR-88-90.pdf?sequence=1&isAllowed=y

z
r
C
0
😀
00
~
(0
0
NILU OR : 88/90
REFERANSE : 0-90065
DATO : DESEMBER 1990
ISBN : 82-425-0224-2
Kartlegging av utslipp til luft fra
norsk sivil luftfart
HOVEDRAPPORT
S. Knudsen og S. Strømsøe
1
FORORD
Denne rapporten er delt inn i to deler, hovedrapport og vedleggsrapport. Dette er hovedrapporten, vedleggene finnes i
rapport NILU OR 89/90 «Kartlegging av utslipp til luft fra
norsk sivil luftfart – Vedleggsrapport».
2
SAMMENDRAG
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har fått i oppdrag fra
Luftfartsverket å kartlegge utslipp til luft fra norsk sivil
luftfart.
Denne rapporten inneholder beregningsresultater basert på
«Journal sivil Lufttrafikk» fra de enkelte flyplassene, Luftfartsverkets Luftfartsstatistikk 1989, utslippsfaktorer for
flymotorer samt drivstoff-forbruk innhentet fra ulike kilder.
For hver norsk flyplass er det beregnet sammensetningen av flytyper som lander og tar av over året. Denne sammensetningen er
justert i henhold til Luftfartsverkets statistikk over totalt
antall flybevegelser for hver flyplass i 1989.
Flytypene er gruppert etter motortyper, antall motorer og
flyenes vekt.
Utslippene av hydrokarboner (HC), karbonmonoksid (CO) og nitrogenoksider (NOx) er beregnet etter utslippsfaktorer for representative og tallmessig store flytyper innen hver gruppe.
Utslippene av karbondioksid (CO2
) er beregnet på grunnlag av
drivstoff-forbruk.
Beregningene av utslipp er utført i tre nivåer for hver flyplass og hver forurensningskomponent:
: Omfatter utslipp opp til 300 fot (ca 100 m) over
hver flyplass.
Regionalt: Omfatter utslipp opp til 3000 fot (ca 1000 m) over
Lokalt
Totalt
hver flyplass.
Omfatter utslipp som totalt tilhører hver flybevegelse som kan knyttes til flyplassen.
Totalutslippene omfatter overflygninger og flylengder tilsvarende norsk salg av flydrivstoff i 1989. For helikoptre er
3
det vanskelig å finne utslippsfaktorer, slik at deres bidrag
til utslipp av HC, CO og NOx mangler. Bidraget til utslipp av
CO2 og forbruk av drivstoff er med.
Totalt utslipp fra fly sammenlignet med våre naboland:
HC tonn co tonn NOX tonn CO2 tonn
Norge ( 19 B 9) 700 3700 4400 1500000
Danmark ( 19 B 5) BOO 4100 3200
Sverige ( 1 9 B 7) ( 11 ) 4100 5900 7600
Sverige totalt ( 1 9 B 9) ( 1 2) 3000 8000 7500 2000000
Totalemisjonen i Sverige inkluderer ca 1000 tonn HC fra avdamping av drivstoff, det meste i Forsvaret.
Utslippene fra sivile fly sammenlignet med totalutslippene i
Norge (13):
HC tonn co tonn NOx tonn CO2 tonn
Fly Norge 700 3700 4400 1500000
Totalt Norge 192000 616500 224000 33000000
% av total 0,4 0, 6 2 4,5
Det er utført en prognose for 1995, basert på en årlig økning i
flytrafikken på 4%, samt en utskifting av alle fly av typen DC9
med MD80, og utskifting av B737.200 med B737.500. Tallene for
overflygninger er ikke med i denne prognosen.
LTD/år HC tonn co tonn NOX tonn CO2 tonn
Utslipp 1989 432900 651 3615 4228 1422000
Utslipp 1995 547800 7 1 5 4452 4634 1681000
Økning 27% 10% 23% 10% 18%
4
INNHOLD
Side
FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . • . . . . . . • . . . . • • . . • • . • . • • • • . . . . 1
SAMMENDRAG • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • . • • • • • 2
1 METODER ••.•••••••••••••.•.•••••••••••….••••.•..••.
1.1
1.2
1.3
1.4

5
1.6
1.7
1.8
Flyprosedyrer .
Utslippstall for fly …..•.•……………….
Sammensetning av flytyper hver flyplass .
Standard flylengder . Overflygninger .
Beregning av CO2-utslipp .
Beregning av NOx-utslipp •••..•……………..
Salg av jetdrivstoff og flybensin .
2 RESULTAT ………………….•.•……………….
2.1
2.2
2.3
Utslipp pr flyplass og totalt •……………..
Utslipp fordelt på regioner •……………….
Utslipp for flytyper 1989 og 1995 .
3
4
DI SKU SJ ON •••••••.••.••••.•..••••••••…••••••••.••••
REFERANSER ••••••.•••..•.••.••••••••…..•••••.•..••.
5
5
6
9
10
11
12
13
13
14
14
14
14
24
24
5
KARTLEGGING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA NORSK SIVIL LUFTFART

HOVEDRAPPORT –
1 METODER
1.1 FLYPROSEDYRER
Et fly som lander og tar av fra en flyplass vil gå gjennom
fasene som er vist i figur 1 (3).
~-: 3000FT—— ;‘:t.,p~
_,, -::’~·- •• —–‘ 1–A,-F====_’::t’~
·.. .•· … …- Tomgang/Taksing
Tomgang/:.::-~•···………….. ——;;,;, -. ~: . . .. ?f’
…. ··· ,•· .. -» .
~ … ,,.., . .,..,.. . •»‘»• ,.,..- .,,-,, .. ‘M»‘ O»TT., T»M• .,.,.., .,.,… ., T»MI .. er., ,•=•••=••-• c=. • .-. •
Figur 1: «Landing and take-off» (LTO}-syklusen.
LTO-syklusen omfatter flyets bevegelser fra det nærmer seg flyplassen fra et nivå som er 3000 fot (ca 915 m) over flyplassen,
lander, bytter last og tar av opp til 3000 fot igjen. Fra 3000
fot opp til cruisehøyden vil flyet fortsette å stige i 10 til
15 minutter, avhengig av flytypen. Ca 10 minutter før flyet går
inn for landing kan flyet glidefly på tomgang.
6
En innenlandsflyvning omfatter en fullstendig LTO-syklus og en
flystrekning (1 LTO + 1 cruise), altså følgende faser:

Oppstart, tomgangskjøring og bevegelser på bakken. (Taxi/
Idle: 5-15 min avhengig av type flyplass).
start på flyvningen på rullebanen (Take-off: 0,7 min).
Stigning fra flyplassen opp til 3000 fot (Climb I:
2, 2 min) .
Stigning fra 3000 fot til cruisehøyde (Climb II: 10-
15 min).
Cruise (tid varierer).
Glideflyging på tomgang ned til 3000 fot. (Descent: 10-
15 min).
Flyging fra 3000 fot ned til flyplass (Approach: 4 min).
Tomgangskjøring og bevegelse på bakken (inkl. i 1.).
En utenlandsflyvning omfatter en LTO-syklus og to flyvninger i
norsk luftrom.
1.2 UTSLIPPSTALL FOR FLY
De ulike flytypene er sortert etter ICAO-betegnelsene
L
s
H
A
LANDPLANE
SEAPLANE
HELICOPTER
AMPHIBIAN
1
2
3
4
ONE-ENGINE
TWO-ENGINES
THREE-ENGINES
FOUR-ENGINES
p
T
J
PROPELLER
TURBOPROP
TURBOJET
D DIRIGIBLE (AIRSHIP)
slik at L2T betyr 2-motors turboprop landfly (1).
DC9, B737 og MD80/82 er skilt ut som egne grupper.
Innen hver gruppe er det valgt en eller flere representative
flytyper som både har et stort (dominerende) antall landinger
innen gruppen (basert på totaltallene for hele landet), og som
det finnes gode utslippsfaktorer for. Resten av gruppen blir da
7
beregnet lik dette flyet med hensyn på utslipp og drivstoffforbruk. I enkelte tilfeller tilsier vektforskjellen på flyene
innen samme gruppe en mer detaljert behandling.
Helikoptre er i beregningene gitt verdien null både i drivstoff-forbruk og utslipp, idet det ikke finnes utslippsdata for
disse. Drivstoff-forbruket er likevel med i totalforbruket, og
derved er også utslipp av CO2 fra helikoptre med i utslippstallet for CO2 totalt. Utslipp av HC, CO og NOx fra helikoptre
er ikke med i totaltallet. Antall landinger pr år utgjør ca
25000 for hele landet, fordelt på 19000 i gruppen H2T (tomotors turboprop helikopter) og 6000 i gruppen HlT (en-motors
turboprop helikopter). Det samme er gjort for ca 2000 landinger
pr år for fly det ikke har vært mulig å identifisere. De fleste
av disse antas å ha deltatt i veteranflystevner.
Gruppen LlP (en-motors propellfly) utgjør ca 126000 landinger
pr år, og representeres ved PA28, Piper Warrior, som står for
ca 25% av landingene. Utslippsdata for LTO-syklusen er hentet
fra Handbook of Emission Factors (1980), og bensinforbruk under
cruise fra Den Sivile Flyskole. Utslippsdata for cruise finnes
ikke, disse er derfor satt lik null.
Gruppen L2P (to-motors propellfly) utgjør ca 13000 landinger pr
år, og representeres ved PA31, Piper Navajo Chieftain, som står
for ca 22% av landingene. Utslippsdata for LTO-syklusen er
hentet fra Handbook of Emission Factors (1980), og bensinforbruk under cruise fra Agderfly, Kjevik. Utslippsdata for cruise
finnes ikke, disse er derfor satt lik null.
Gruppen L2T (to-motors turboprop) utgjør ca 118000 landinger pr
år. DH6 utgjør 50% av landingene, FK27 og FK50 henholdsvis 12%
og 18%.
Data for FK27 brukes for FK27 og FK50 (begge veier 19 tonn).
Data for FK27 er hentet fra Westerberg (3), (4). Resten av
gruppen behandles lik DH6, som veier 6 tonn. Data for DH6 er
hentet fra (2) for LTO-syklusen. Drivstoff-forbruk under cruise
8
er basert på opplysninger fra Widerøe, Bodø. Utslippsfaktorer
under cruise finnes ikke, disse er derfor satt til null.
Gruppen L2J (to-motors turbojet) omfatter fire grupper:
L2J 1
L2J 2
L2J 3
L2J
DC9
B737
MD80/82
Annet
52 tonn
57 tonn
67 tonn
7-165 tonn
40000 LTO/år
57900 LTO/år
12400 LTO/år
7800 LTO/år
Hovedtyngden i gruppen «annet» er ca 60 tonn, gruppen får
derfor data som for B737.
Data for B737-300 er hentet fra Westerberg (3), (4), som
I
baserer seg på SAS-utgaven av B737. Braathens SAFE har en annen
type motor i de fleste av sine nåværende B737-fly, mens hovedtyngden av flyene i bestilling synes best sammenlignbar med de
data som benyttes. Dette fører til liten endring i tallene ved
beregning av prognose for 1995 ved utskifting av flyparken når
det gjelder B737. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne
bedre data for de forskjellige typer motorer som flyparken
består av.
Data for DC9 er hentet fra Westerberg (3), (4). Disse er identiske med utslippstall fra ICAO (5).
Data for MD80 for LTO er hentet fra ICAO (5), for motortypen
P&W JT8D-217C. SAS har 17 stk av denne, og 37 i bestilling.
Data for cruise er tatt fra Westerberg (4), (5), som baserer
sine tall for MD80 på motortypen P&W JTSD-219. SAS har 13 stk
av denne.
Gruppen L3J (tre-motors turbojet) utgjør ca 1400 landinger pr
år, hvorav 63% er B727. Drivstoff-forbruk og utslipp settes lik
3/2 B737.
9
Gruppen L4J (fire-motors turbojet) utgjør ca 11800 landinger pr
år, 98% av disse er BA46. Data for BA46 er hentet fra Westerberg ( 3 ) , ( 4 ) .
Gruppen L4T (fire-motors turboprop) utgjør ca 30500 landinger
pr år. 99,4% er DH7. Data for DH7 er anslått ut fra sammenligning med DH6 og opplysninger fra Widerøe, Bodø. Drivstoff-forbruk under cruise for DH6 er 250 kg/h pr to motorer, for DH7
1000 kg/h pr fire motorer. (DH6-620 HK/motor, DH7-1120 HK/
motor). På grunnlag av dette dobles drivstoff-forbruket pr
motor under alle faser av LTO for DH7 i forhold til DH6, mens
utslippsfaktorene i g/kg drivstoff er de samme for DH6 og DH7.
1.3 SAMMENSETNING AV FLYTYPER VED HVER FLYPLASS
Rutetabellene «Flyruter i Norge» utgis i tre utgaver over et
år. Høst/vinter-ruten som gjelder for 27 uker av året, vår/høst
som gjelder for 17 uker av året, og sommerruten som gjelder for
8 uker av året.
For å finne sammensetningen av flytypene som lander på de,
enkelte flyplassene, ble det innhentet kopi av «Journal Sivil
Lufttrafikk» fra alle flyplassene for ukene 41/89, 17/90 og
27/90 eller 27/89. De utvalgte ukene er ment å være normaluker
og representerer hver sin utgave av «Flyruter i Norge». Surn avganger og surn landinger for hver flytype og hver uke ble registrert for hver flyplass. Antallet avganger og landinger ble
deretter vektet etter flyrutenes gyldighetstid, for å beregne
avganger og landinger over året, fordelt på flytyper.
Det totale antall landinger på hver flyplass ble deretter
sammenlignet med Luftfartsverkets Luftfartsstatistikk 1989 (6).
Tallene stemte for det meste meget bra, med unntak av Fornebu
og Gardermoen. For Gardermoens del ligger tallene for 1989 mye
lavere enn de innhentede dataene tilsier. Dette skyldes overføring av chartertrafikken til Fornebu sommeren 1989. Fornebutallene viser også en betydelig økning fra 1989 til 1990. Det
10
ble likevel valgt åta 1989 som utgangspunkt, slik at landingene for alle flytypene ble justert etter totaltallene for
Det ble videre valgt å bruke antall landinger som utgangspunkt for beregning av antall LTO-sykluser.
1.4 STANDARD FLYLENGDER
På grunnlag av Luftfartsverkets Luftfartsstatistikk 1989 (6)
kan standard flylengder beregnes (timer i luft/antall landinger):
Ruteselskaper innenlands 37,25 min
Charter innenlands 69,7 II
Rute+ charter innenlands 37,7 II
Ruteselskaper utenlands 106,5 II
Charter utenlands 103,5 II
Rute+ charter utenlands 105,9 II
Standard flytid rutefly+ charter (i+u) 52,1 II
Timer i luft regnes fra flyplass til flyplass. Praksis for flyselskapene når de oppgir »timer i luft» er litt forskjellig,
noen angir tid fra start motor til stopp motor, mens andre registrer timer i luft. En standard flybevegelse består av 1 LTO

1 cruiselengde, (cruise) for innenlandstrafikk, og 1 LTO + 2
cruiselengder for utenlandstrafikk. Det antas at 105,9 min
flytid for utenlandstrafikken representerer 2 flylengder i
norsk territorium.
Det velges å knytte 1 cruiselengde på 52,1 min til hver LTObevegelse, uansett om det er en utenlandsflyvning eller innenlandsflyvning. Dette er gjort ut fra volumet flydrivstoff solgt
i Norge i 1989.
Utslippet i cruise-fasen vil bli for høyt for innenlandstrafikken, og for lavt for utenlandstrafikken. Dette tallet kommer
på totalutslippet for de enkelte flyplasser, og det kandiskuteres om det er riktigere å tilegne utslippet til den flyplass
11
utenlandsflyet startet fra, eller å spre det jevnere utover. I
løpet av 30 min flytid har flyet likevel passert områder som
sogner til andre flyplasser. Standard flytid for utenlandsflyene er antatt å representere to ganger avstanden fra flyplassen til grensen for norsk område.
Flypass
Fornebu
Gardermoen
Torp
Kjevik
Sola
Flesland
Værnes
Bodø
Svalbard
Sum
Antall LTO/år utenlands
22 955
1 958
845
1 828
6 046
3 432
532
24
57

37 677

Standard flystrekning småfly:
(Linjetaxi + taxi+ skole+ gods+ privat/klubb+ annen flyvning, sum timer i luft/sum landinger)
= 33 min
Kontinentalsokkelflyvning og ambulanseflyvning holdes utenfor,
idet disse antas å bestå av en stor andel helikoptre.
1.5 OVERFLYGNINGER
Standard flylengde for overflygninger beregnes ut fra gjennomsnittet av lengde og bredde av områdene for de fire stasjonene
som registrerer overflygninger.
Standard flylengde for overflygninger= 400 km
12
Hvis samme fly flyr på langs av Norge, vil det således registreres flere ganger, og lengden beregnes som 400 km hver gang.
Utslippene for overflygninger beregnes som utslipp fra B737 i
cruise-fasen. Med en hastighet på 850 km/h utgjør dette 30
minutter i flytid over hvert registreringsområde.
Antallet overflygninger for hver stasjon er registrert i de
samme ukene som for flyplassene, og vektet til årsbasis som
disse.
Utslipp fra overflygninger pr år:
Antall kg HC kg CO kg NOx tonn CO2 tonn fuel
Oslo 6931
Trondheim 557
Stavanger 5980
Bodø 4043
624
50
538
364
22387 46923
1799 3771
19315 40485
13059 27371
23219
1866
20033
13544
7485
602
6458
4366
Sum 17511 1576 56560 118549 58662 18911
Utslippene fra overflygninger legges til totalen ved den flyplass den ble registrert.
1.6 BEREGNING AV CO2-UTSLIPP
Jetdrivstoff inneholder fra 13,6 til 14 vekt% hydrogen (9).
Flybensin vil inneholde noe mer hydrogen enn jetdrivstoff, men
for denne beregning er det relevant å anta 14 vekt% hydrogen og
86 vekt% karbon i begge typer bensin (7). En fullstendig forbrenning av all karbon til CO2 vil således gi 3,153 kg CO2 pr
kg drivstoff. For å korrigere for den del av karbonet som
danner HC og co, brukes derfor faktoren 3,1.
kg CO2 = 3,1 * kg fuel
13
1.7 BEREGNING AV NOx-UTSLIPP
Ved bruk av utslippsfaktorer for NOx er utslippene ved «Descent» og «Climb» redusert med 25%, og med 30% ved «Cruise».
Dette fordi utslippsfaktorene er målt i bakkenivå, mens
dannelsen av NOx i høyden blir lavere pga forskjell i trykk og
temperatur i ute-atmosfæren.
1.8 SALG AV JETDRIVSTOFF OG FLYBENSIN
Jetdrivstoff kan ha betegnelsen Jet A-1, JP 8 (militært), ATK
(Aviation Turbine Kerosine), JP 4 (militært) og ATG (Aviation
Turbine Gasoline). Propellfly bruker flybensin.
Salget av jetdrivstoff var for Norge i 1989 (8):
Totalt salg 661 500 m3
Militært 153 056 m3
Industri 300 m3
Brukt av sivile fly, (inkl. helikoptre): 508 100 m3
Ved en tetthet på 800 kg/m3 utgjør dette 406 500 tonn.
Salget av flybensin for Norge var i 1989(8):
Totalt salg
Militært
Brukt av sivile propellfly:
4 700 m3
275 m3
4 400 m3
Ved en tetthet på 750 kg/m3 utgjør dette 3 320 tonn.
Forbruk av flybensin ut fra antall landinger og beregnet drivstoff-forbruk/standard flylengde:
Gruppe L2P: 12700 LTO/år, 83 kg fuel/LTO 1 059 tonn
Gruppe LlP: 126000 LTO/år, 17,57 kg fuel/LTO: 2 214 tonn
Sum 3 273 tonn
14
Totalt salg drivstoff til fly i Norge i 1989
Beregnet forbruk drivstoff totalt 1989
Beregnet forbruk ved overflygninger 1989
Beregnet forbruk drivstoff eks. overflygningen:
410 000 tonn
478 600
18 900
459 700
II
II
II
2 RESULTAT
2.1 UTSLIPP PR FLYPLASS OG TOTALT
Tabell 1 side 12-16 viser utslippene av HC, co, NOx og CO2 samt
drivstoff-forbruk fordelt på de enkelte flyplassene lokalt,
regionalt og totalt. Lokalt utslipp omfatter utslipp opp til
300 fot (ca 100 m) over flyplassen. Dette vil omfatte en
avstand fra flyplassen på ca 1 km. Regionalt utslipp omfatter
utslipp opp til 3000 fot (ca 1000 m) over flyplassen. Dette vil
omfatte en avstand fra flyplassen på ca 10 km. Totalt utslipp
omfatter i tillegg til det foregående, utslippet fra en standard flystrekning knyttet til hver LTO-bevegelse på flyplassen~
overflygning er er med i totaltallet knyttet til den flyplass
hvor registreringen foregår.
2.2 UTSLIPP FORDELT PÅ REGIONER
Tabell 2 side 17 viser de samme utslipp som ovenfor, fordelt på
regionene Østlandet, sør/Vestlandet og Trøndelag/Nord-Norge.
2.3 UTSLIPP FOR FLYTYPER 1989 og 1995
Tabell
Norge,
basert
3 side 18-20 viser de samme utslipp som ovenfor for hele
fordelt på grupper flytyper. Prognosen for 1995 er
på 4% årlig økning i antall LTO/år fra 1989, samt at
alle DC9 er erstattet av MD80, og alle B737 av B737-500.
15
Tabell 1: Utslipp pr flyplass og totalt.
1989 LTO HCTOT HCREG HCLOK
Antall KG KG KG
FORNEBU 66510 182867 86000 73230
GARDERMOEN 15649 8979 4737 3721
RYGGE 6926 396 390 154
HAMAR 2n1 360 360 281
DAGALI 997 153 153 102
LEIRIN 1948 455 335 246
TORP 26013 5811 5112 3922
SKIEN 8663 1565 1559 1297
NOTODDEN 1483 150 150 53
KJEVIK 17392 7493 4863 3895
LISTA 230 30 30 10
SOLA 39913 46198 24406 21123
KARMØY 6986 8433 5667 5193
STORD 1482 743 743 704
FLESLAND 41583 60711 32453 28159
SOGNDAL 2630 5445 5445 5254
FØRDE 4594 3737 3737 3569
FLORØ 4835 7156 7147 6893
SANDANE 1630 2052 2052 1976
HOVDEN 2261 1752 1752 1584
VIGRA 8700 7510 4508 3814
MOLDE 4562 7346 4645 4202
KRISTIANSUND 4972 6292 4031 3638
RØROS 5133 22121 1440 1164
VÆRNES 26553 39663 23818 21118
ØRLAND 2700 326 319 120
RØRVIK 1087 1119 1119 1076
NAMSOS 2410 3537 3537 3406
BRØNNØYSUND 3815 8400 8400 8116
STOKKA 3093 7992 7992 7722
MOI RANA 4809 8414 8398 8078
MOSJØEN 3111 5813 5813 5617
BODØ 226n 58937 42447 39765
RØST 750 644 644 621
VÆRØY 581 516 516 498
LEKNES 2524 4284 4243 4091
SVOLVÆR 1936 5491 5491 5307
SKAGEN 2976 6867 6821 6585
EVENES 8646 23215 14161 12975
NARVIK 3854 5409 5321 5111
BARDUFOSS ‘ 6101 12106 7839 7027
ANDØYA 2620 2997 2723 2588
TROMSØ 16278 40444 24620 22471
ALTA 5980 13557 8803 8002
BANAK 3723 5208 4347 4125
KIRKENES 6354 9356 6862 6435
HASVIK 1087 544 544 174
SØRKJOSEN 1555 1284 1222 1158
HAMMERFEST 6021 7856 7828 7368
VALAN 2181 1967 1967 1894
MEHAMN 1557 1384 1384 1329
BERLEVÅG 1297 1161 1161 1122
BÅTSFJORD 1267 1140 1140 1102
VADSØ 4246 4379 4290 4116
VARDØ 1305 1157 1157 1110
SVALBARD 1960 884 513 361
TOTAL 432910 653893 417155 374773
1989 HCTOT HCREG HCLOK
LTO KG ; KG KG
16
Tabell 1: Forts.
1989 LTO COTOT CO REG CO LOK
Antall KG KG KG
FORNEBU 66510 1044942 517064 315520
GARDERMOEN 15649 110246 83207 27322
RYGGE 6926 31228 31146 5861
HAMAR 2771 9960 9960 2100
DAGALI 997 6125 6125 1221
LEIRIN 1948 10402 9348 2177
TORP 26013 138017 134582 28765
SKIEN 8663 31751 31662 7117
NOTODDEN 1483 11751 11751 2198
KJEVIK 17392 106524 77286 26354
LISTA 230 2309 2309 432
SOLA 39913 340574 162049 100304
KARMØY 6986 38019 22946 10956
STORD 1482 3131 3131 1286
FLESLAND 41583 382024 205613 119038
SOGNDAL 2630 10101 10101 7151
FØRDE 4594 12106 12106 5817
FLORØ 4835 13622 13487 9479
SANDANE 1630 4382 4382 2799
HOVDEN 2261 15692 15692 4474
VIGRA 8700 70503 29601 22673
MOLDE 4562 36061 13612 11063
KRISTIANSUND 4972 32871 14570 9695
RØROS 5133 30276 22915 7102
VÆRNES 26553 253253 137609 81782
ØRLAND 2700 23792 23749 4457
RØRVIK 1087 2466 2466 1540
NAMSOS 2410 7617 7617 4832
BRØNNØYSUND 3815 14168 14168 10782
STOKKA 3093 13516 13516 10261
MOI RANA 4809 18609 18379 11586
MOSJØEN 3111 9859 9859 7476
BODØ 22677 209776 110798 86274
RØST 750 1191 1191 848
VÆRØY 581 870 870 665
LEKNES 2524 8216 7621 5730
SVOLVÆR 1936 9122 9122 7021
SKAGEN 2976 12057 11384 8958
EVENES 8646 96673 46996 35901
NARVIK 3854 12957 11681 7734
BARDUFOSS 6101 69154 44536 20861
ANDØYA 2620 8939 7260 4068
TROMSØ 16278 167329 83204 62208
ALTA 5980 62776 42330 21367
BANAK 3723 13975 8644 6150
KIRKENES 6354 26101 15370 11724
HASVIK 1087 41523 41523 7761
SØRKJOSEN 1555 4756 3866 2185
HAMMERFEST 6021 35750 35342 14049
VALAN 2181 4038 4038 2660
MEHAMN 1557 3285 3285 1949
BERLEVÅG 1297 1883 1883 1483
BÅTSFJORD 1267 1850 1850 1457
VADSØ 4246 10838 9553 6354
VARDØ 1305 2857 2857 1649
SVALBARD 1960 16030 13280 3634
TOTAL 432910 3657843 2190493 1186311
1989 COTOT CO REG CO LOK
LTO KG KG KG
17
Tabell 1: Forts.
1989 LTO NOxTOT NOxREG NOxLOK
Antall KG KG KG
FORNEBU 66510 1537434 394096 176244
GARDERMOEN 15649 83293 22066 9733
RYGGE 6926 531 241 45
HAMAR 2771 114 114 22
DAGALI 997
.
40 40 7
LEIRIN 1948 3355 858 351
TORP 26013 6768 2344 685
SKIEN 8663 908 595 154
NOTODDEN 1483 28 28 0
KJEVIK 17392 119914 31031 13358
LISTA 230 5 5 0
SOLA 39913 567901 137881 61104
KARMØY 6986 16644 3363 1205
STORD 1482 217 217 64
FLESLAND 41583 549834 145091 64507
SOGNDAL 2630 1614 1614 505
FØRDE 4594 1113 1113 338
FLORØ 4835 2754 2275 729
SANDANE 1630 605 605 187
HOVDEN 2261′ 467 467 141
VIGRA 8700 189812 49602 21650
MOLDE 4562 65102 15818 6690
KRISTIANSUND 4972 50906 12291 5168
RØROS 5133 25621 6472 2748
VÆRNES 26553 380580 100284 44008
ØRLAND 2700 93 58 2
RØRVIK 1087 325 325 100
NAMSOS 2410 1050 1050 326
BRØNNØYSUND 3815 2497 2497 783
STOKKA 3093 2382 2382 748
MOI RANA 4809 3595 2779 906
MOSJØEN 3111 1723 1723 539
BODØ 22677 238472 61782 26699
RØST 750 186 186 57
VÆRØY 581 149 149 46
LEKNES 2524 4094 1985 714
SVOLVÆR 1936 1639 1639 515
SKAGEN 2976 5243 2857 1001
EVENES 8646 113389 30644 13513
NARVIK 3854 7672 3147 1180
BARDUFOSS 6101 57298 14877 6377
ANDØYA 2620 2869 1053 346
TROMSØ 16278 211873 57797 25475
ALTA 5980 38162 11063 4855
BANAK ‘ 3723 8137 2198 759
KIRKENES 6354 21936 6563 2744
HASVIK 1087 22 22 0
SØRKJOSEN 1555 4601 1446 590
HAMMERFEST 6021 4176 2730 911
VALAN 2181 567 567 174
MEHAMN 1557 396 396 122
BERLEVÅG 1297 335 335 103
BÅTSFJORD 1267 329 329 101
VADSØ 4246 7388 2831 1082
VARDØ 1305 331 331 102
SVALBARD 1960 9402 2456 1082
TOTAL 432910 4355890 1146711 501588
1989 NOxTOT NOxREG NOxLOK
LTO KG KG KG
18
Tabell 1: Forts.
1989 LTO (X)2TOT (X)2 REG (X)2LOK
Antall TONN TONN TONN
FORNEBU 66510 486821 110388 54320
GARDERMOEN 15649 25504 6053 2901
RYGGE 6926 466 99 13
HAMAR 2771 338 66 19
DAGALI 997 131 28 7
LEIRIN 1948 971 220 96
TORP 26013 51l2 1063 373
SKIEN 8663 1564 309 105
NOTODDEN 1483 107 26 4
KJEVIK 17392 32143 7421 3451
LISTA 230 20 5 1
SOLA 39913 173570 36073 17429
KARMØY 6986 5623 1199 590
STORD 1482 687 133 56
FLESLAND 41583 168487 39638 19273
SOGNDAL 2630 5006 954 434
FØRDE 4594 3446 658 291
FLORØ 4835 6738 1294 583
SANDANE 1630 1890 362 161
HOVDEN 2261 1551 309 129
VIGRA 8700 50226 11670 5507
MOLDE 4562 16677 3788 1804
KRISTIANSUND 4972 . 13096 2963 1408
RØROS 5133 6781 1555 719
VÆRNES 26553 117017 26975 13040
ØRLAND 2700 221 55 9
RØRVIK 1087 1027 198 88
NAMSOS 2410 3257 621 280
BRØNNØYSUND 3815 7727 1471 671
STOKKA 3093 7350 1397 640
MOI RANA 4809 7982 1532 700
MOSJØEN 3111 5351 1020 462
BODØ 22677 105455 20930 10275
RØST 750 594 114 50
VÆRØY 581 476 92 40
LEKNES 2524 4607 911 415
SVOLVÆR 1936 5051 960 440
SKAGEN 2976 7071 1382 634
EVENES 8646 40944 9634 4791
NARVIK 3854 6409 1292 588
BARDUFOSS 6101 19271 4439 2167
ANDØYA 2620 2554 501 225
TROMSØ 16278 75887 17794 8797
ALTA 5980 17793 4145 2069
BANAK 3723 4264 848 393
KIRKENES 6354 11160 2481 1204
HASVIK 1087 283 87 22
SØRKJOSEN 1555 2172 465 212
HAMMERFEST 6021 7570 1487 662
VALAN 2181 1810 349 153
MEHAMN 1557 1271 246 107
BERLEVÅG 1297 1070 206 90
BÅTSFJORD 1267 1052 203 89
VADSØ 4246 5468 1117 505
VARDØ 1305 1062 205 89
SVALBARD 1960 2736 653 311
TOTAL 432910 1482917 330083 159888
1989 (X)2TOT (X)2 REG (X)2LOK
LTO TONN TONN TONN
19
Tabell 1: Forts.
1989 LTO FUEL TOT FUEL REG FUEL LOK
Antall TONN TONN TONN
FORNEBU 66510 157041 35599 17543
GARDERMOEN 15649 8244 1967 946
RYGGE 6926 160 41 10
HAMAR 2771 112 24 8
DAGALI 997 43 10 3
LEIRIN 1948 315 73 32
TORP 26013 1682 367 140
SKIEN 8663 516 107 41
NOTODDEN 1483 36 10 2
KJEVIK 17392 10381 2405 1126
LISTA 230 7 2 0
SOLA 39913 55996 11637 5639
KARMØY 6986 1814 389 193
STORD 1482 223 42 19
FLESLAND 41583 54363 12783 6234
SOGNDAL 2630 1617 307 142
FØRDE 4594 1116 213 97
FLORØ 4835 2178 414 192
SANDANE 1630 612 116 53
HOVDEN 2261 503 98 43
VIGRA 8700 16200 3759 1781
MOLDE 4562 5375 1221 583
KRISTIANSUND 4972 4222 956 456
RØROS 5133 2191 506 236
VÆRNES 26553 37757 8704 4220
ØRLAND 2700 74 21 4
RØRVIK 1087 333 63 29
NAMSOS 2410 1053 200 92
BRØNNØYSUND 3815 2496 473 219
STOKKA 3093 2374 451 208
MOI RANA 4809 2577 495 228
MOSJØEN 3111 1729 327 151
BODØ 22677 34029 6743 3325
RØST 750 192 36 17
VÆRØY 581 154 29 13
LEKNES 2524 1489 292 136
SVOLVÆR 1936 1631 310 143
SKAGEN 2976 2284 445 206
EVENES 8646 13210 3105 1548
NARVIK 3854 2071 415 193
BARDUFOSS 6101 6216 1434 700
ANDØYA 2620 826 159 74
TROMSØ 16278 24486 5736 2844
ALTA. 5980 5744 1335 669
BANAK 3723 1377 271 129
KIRKENES 6354 3606 793 393
HASVIK 1087 91 30 6
SØRKJOSEN 1555 702 148 69
HAMMERFEST 6021 2447 475 217
VALAN 2181 587 110 51
MEHAMN 1557 412 77/ 36
BERLEVÅG 1297 347 65 30
BÅTSFJORD 1267 341 64 30
VADSØ 4246 1768 356 166
1—-·
VARDØ 1305 344i 64 30
SVALBARD 1960 882 211 100
TOTAL 432910 478576 106478 51798
1989 FUELTOT FUEL REG FUEL LOK
LTO TONN TONN TONN
20
Tabell 2: Utslipp fra fly i 1989 fordelt på regioner.
1989 LTO HCTOT HCREG HCLOK
ANTALL TONN TONN TONN
ØSTLANDET – . 130958 200 99 83
SØR/VESTLAND 141768 165 101 90
TRØNDELAG 160184 288 217 202
NORDNORGE
TOTAL 432910 653 417 375
COTOT CO REG CO LOK
TONN TONN TONN
ØSTLANDET 1394 835 392
SØR/VESTLAND 1068 587 332
TRØNDELAG 1196 769 463
NORDNORGE
TOTAL · 3658 2191 1187
-NOxTOT NOxREG NOxtOK
TONN TONN TONN
ØSTLANDET 1632 420 187
SØR/VESTLAND 1567 401 176
TRØNDELAG 1157 325 139
NORDNORGE
TOTAL 4356 1146 502
C02TOT CO2 REG CO2 LOK
TONN TONN TONN
ØSTLANDET 521014 118253 57838
SØR/VESTLAND 479160 106466 51115
TRØNDELAG 482743 105364 50934
NORDNORGE
TOTAL 1482917 330083 159888
FUEL TOT FUEL REG FUELLOK
TONN TONN TONN
ØSTLANDET 168151 38198 18727
SØR/VESTLAND 154607 34340 16557
TRØNDELAG 155819 33940 16514
NORDNORGE
TOTAL 478576 106478 51798
21
Tabell 3: Utslipp fra fly fordelt på grupper 1989 og 1995.
UTSLIPP FRA FLY FORDELT PÅ GRUPPER 1989 OG 1995
FLYBETEGNELSEN ER REPRESENTATIV FOR GRUPPEN
LTO 1989I KAT I i :
AS350 6000 H1T j Oi O! 0
ol –
S61 19000 H2T : 0 0
PA28 126000 L1P ! 6300
1
I 63001 2520
B73S 7800 L2J i 8268 3822 2886
DC9 40000 L2J 1 i 251200 119600 107600
8737 57800 L2J 2 i 61268 28322 21386
—— ! 54735\
. ———
MD80 12300 L2J 3 15621 11070
PA31 12700 L2P ! 63501 6350 2032
FK27 13600 L2T I
i 28832j 19312 17952
46004
1 . –
FK50 21700 L2T i 30814i 28644
DH6 83000 L2T I 74700 74700 72210
8727 1400 L3J 2226 1036 784
r—·- 1—— —–
8A46 1100 L4J 1441 737 726
DH? 30500 L4T 110105 110105 106
·- 445
! :
TOTAL 432900 FLY 651429 416719 374255
LTO KAT HCTOT HCREG HCLOK
1989 KG KG KG
DENNE TOTALEN INNEHOLDER IKKE OVERFL YVINGER
I —-
i
LTO 1995 KAT I ! !
AS350 7600 H1T 0 OJ 0
S61 240001 H2T 01 0 0
PA28 15’9400 L1P 7970 7970\ 3188
B73S 9900! L2J I 10494 4851 i 3663
I 64262i

MD80 50600 L2J 3 225170 45540
B737-500 73100 L2J 2 60673 38012 33626

MD80 15600 L2J 3 I 69420 19812 14040

PA31 16100 L2P ;
i 8050 8050 2576
! – —
FK27 17200 L2T 36464 24424 22704
FK50 27500 L2T i ‘ 58300 39050 36300
DH6 105000 L2T 94500 94500 91350
B727 1800 L3J 2862 1332 1008
BA46 1400 L4J ! 18341 938 924

386001 ! 1393461

DH7 L4T 139346 134714 ·· ; ,——·-•– .
‘ I i t
TOTAL 547800 715083 442547 389633
LTO FLY HCTOT HCREG HCLOK
1995 KAT KG KG KG
DENNE TOTALEN INNEHOLDER IKKE OVERFL YVINGER
22
Tabell 3: Forts.
UTSLIPP FRA FLY FORDELT PÅ GRUPPER 1989 OG 1995 ~
FLYBETEGNELSEN ER REPRESENTATIV FOR GRUPPEN
I i !
i ‘
AS350 0 0 0 01 0 0
——· —-

S61 0 01 __ o! ,o· 0 0

PA28 511560 5115601 957601 2520 25201 0

B73S 100776 36270 . 315121 309270 805741 35334

3792001
-· DC9 1028400 4500001 870000 242800 114400

B737 746776 268770! 233512i 2291770 597074 261834

MD80 170109 52152 397291 461742 120909 53751

PA31 485140. 485140 90678 254 254 0
·–
FK27 89080 34000 26656 52904 8024 2312
FK50 142135 54250 42532 84413 12803 3689
-·——– DH6 121180 121180 95450 21580 21580 6640
8727 27132 9772 84841 83272 21700 9520
nA A~ 1,.,nAnl An1-,
OA’iO I .)::!’iO ‘i::! I ( 4576 17556 3113 2684

DH7 178730 178730 139995 32940 32940 10370

TOTAL 3614966 2206741 1188084 4228221 1144291 500534
COTOT CO REG CO LOK NOxTOT NOxREG NOxLOK
KG KG KG KG KG KG
DENNE TOTALEN INNEHOLDER IKKE OVERFL YVINGER – ! I ;
I
I
!
AS350 0 0 0 0 0 0
S61 0 0 0 0 0 0
PA28 647164 647164 121144 3188 3188 0
B73S 127908 46035 39996 392535 102267 44847
—– — – — –·—
MD80 699798 214544 163438 1899524 497398 221122
B737-500 1421064 836264 730269 1380859 313599 144007

-· MD80 215748 66144 50388 585624 153348 68172

PA31 615020 615020 114954 322 322 0

FK27 112660 43000 33712 66908 10148 2924
FK50 180125i 687501 53900 106975 16225 4675
DH6 1533001 153300 120750 27300
1 27300 8400
B727 34884 12564 10908 107064 27900 12240

BA46 17752 6258 5824 22344 3962 3416
DH7 226196 226196 177174 41688 41688 13124
TOTAL 4451619 2935239 1622457 4634331 1197345 522927
COTOT CO REG CO LOK NOxTOT NOxREG NOxLOK
KG KG KG KG KG KG
DENNE TOTALEN INNEHOLDER IKKE OVERFL YVINGER
23
Tabell 3: Forts.
UTSLIPP FRA FLY FORDELT PÅ GRUPPER 1989 OG 1995
FLYBETEGNELSEN ER REPRESENTATIV FOR GRUPPEN
I
AS350 0 0 0 0 0 0
S61
·-
0 0 0 0 0 0
PA28 6300 1260 0 2214 567 111
B73S 79716 18642 .. 8814 25707 6007 2848

DC9 376000 94000 49200 121338 30301 15848

B737 590716 138142 65314 190497 44515 21106
MD80 133455 31488 15375 43049 10165 4978
PA31 3302 . 1016 254 1059 345 65
FK27 12784 2448 1224 4105 790 396
FK50 20398 3906 1953 6549 1260 632
DH6 68890 13280 5810 22325 4162! 1946
B727 21462 5026 2380 6921 1617i 767

BA46 7337, 1045 407 2368! 336! 131
—-·—-
DH7 101260l 19215 8845 32684 62171 2870 r–
I ‘ i ‘ ‘ TOTAL 1421620 329468 159576 458817 106282 51698
C02TOT CO2 REG CO2 LOK FUEL TOT FUEL REG FUELLOK
TONN TONN TONN TONN TONN TONN
DENNE TOTALEN INNEHOLDER IKKE OVERFLYVINGER
I
AS350 0 0 0 0 0 0
S61 0 0 0 0 0 0
PA28 7970 1594 0 2801 717 140
··————- –··

B73S 101178 23661 11187 32628 7625 3615

MD80 549010 129536 63250 177094 41817 20478
B737-500 555560 126463 , 66521 179095 40717 21418
MD80 169260 39936 19500 54598 12892 6313
PA31 4186 1288 322 1342 437 82
—–·
FK27 16168 3096 1548 5191 999 501
FK50 25850 4950 2475 8300 1597 801
DH6 87150 16800 7350 28242 5266 2462
B727 27594 6462 3060 8899 2079 986
BA46 9338 1330 518 30141 427 166 ~——
DH7 128152 24318 11194 41364 7868 3632
I !
I I
TOTAL 1681416 379434 186925 542570 122441 60595
C02TOT CO2 REG C02LOK FUEL TOT FUEL REG FUELLOK
TONN · TONN TONN TONN TONN TONN
DENNE TOTALEN INNEHOLDER IKKE OVERFL YVINGER
24
3 DISKUSJON
Totaltallet for solgt kvantum drivstoff til sivile fly i Norge
ligger 10% under beregnet forbruk drivstoff. Beregnet forbruk
drivstoff kan reduseres ved å bruke en kortere standard flylengde. Standard flylengde ble valgt ut fra Luftfartsverkets
Luftfartsstatistikk (6).
Mange valg under beregningene gir opphav til usikkerhet, først
og fremst gjelder dette tidsangivelsene under LTO-syklusen.
Tomgangstiden (ventetiden) på de enkelte flyplasser vil variere, det ble her valgt tider knyttet til de enkelte flytypene. Dette innebærer at en antar at et stort passasjerfly
oftest trafikkerer de store flyplassene med lengre ventetid enn
de små.
Utslippsfaktorene kan også variere for samme flytype med ulik
type motor. Det har ikke vært mulig å identifisere de ulike
typer av f.eks. B737 på de enkelte flyplassene. Flygelederne
angir at de selv ofte ikke kan gjøre dette når det er mørkt.
Usikkerheten forbundet med dette anses ikke vesentlig i forhold
til andre forhold.
Jetmotorer er underlagt sertifisering der utslippsmålinger er
nødvendig. Dette er ikke tilfelle for turboprop og propellmotorer. Dette fører til at utslippsfaktorene for turboprop og
propellfly er mer usikre enn for jetflyene.
4 REFERANSER
(1) Aircraft Type Designators. Doc 8643/20. 20th edition,
august 1989. International Civil Aviation Organization.
(2) Handbook of Emission Factors. Vol. 1, Non Industrial
Sources. Ministry of Health and Environmental Protection,
Government Publishing Office, The Haugue 1980.
(3) Westerberg, Jan: Avgasemissioner – civil flygtrafik.
Luftfartsverket/Verksstaben, Norrk8ping 1987.
25
(4) Regneark med cruisedata for ulike typer fly, overlevert
fra Jan Westerberg august 1990.
(5) ICAO ENGINE EXHAUST EMISSIONS DATABANK, ICAO Committee on
Aviation Environmental Protection, Working Group 3
Meeting, Oct. 1989, Mariehamn, Åland, and Addendum from
Meeting March 1990, Bath, UK.
(6) Luftfartsverkets Luftfartsstatistikk 1989 (midlertidig
utgave), med korreksjonsark, mottatt 31.07.1990.
(7) Personlig meddelelse fra Elisabeth Christophersen, Norol.
(8) Personlig meddelelse fra Norsk Petroleumsinstitutt, sept.
1990.
(9) Jerløv, M., Løvblad, G.: Flygmotorbrenslen. IVL-rapport
nr. B 839. Gøteborg 1986.
(10) Nielsen, H.L., Michelsen, N.: Luftforurening fra flytrafik
i Danmark. Statens Luftfartsvæsen. Danmark 1990.
(11) Calander, K. et al: Underlag til: Miljømål for den civila
flygtrafiken i Sverige. IVL-rapport nr. L90/08. Gøteborg
1990.
(12) Flyget och miljøn. Luftfartsverket A484/88-0199.
Norrkøping 1990.
(13) Naturressurser og Miljø 1989. Rapport nr. 90/1. Statistisk
Sentralbyrå, Oslo 1990.
NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING (NILU)
NORWEGIAN INSTITUTE FOR AIR RESEARCH
POSTBOKS 64, N-2OO1 LILLESTRØM
RAPPORTTYPE RAPPORTNR. OR 88/90 ISBN-82-425-0224-2
OPPDRAGSRAPPORT
DATO ANSV.
s~
~
ANT. SIDER PRIS
DESEMBER 1990 ~ …
(/ ‘( 25 NOK 45,-
TITTEL PROSJEKTLEDER
Kartlegging av utslipp til luft fra s. Knudsen
norsk sivil luftfart

Hovedrapport – NILU PROSJEKT NR.
0-90065
FORFATTER(E) TILGJENGELIGHET*
s. Knudsen og s. Strømsøe A
OPPDRAGSGIVERS REF.
Alice Gaustad
OPPDRAGSGIVER (NAVN OG ADRESSE)
Luftfartsverket
Postboks 8124 Dep.
0032 Oslo 1
3 STIKKORD
Utslipp
I
Fly
I
REFERAT
Rapporten inneholder utslippsoversikt for norsk sivil luftfart. Oversikten
er delt i tre deler; utslipp fra fly for den enkelte flyplass, regionale
utslipp og nasjonale utslipp.
TITLE Emission from Norwegian civil aviation
Main report –
ABSTRACT
Emissions from Norwegian civil aviation have been calculated. The emissions
have been divided into three regions; local, regional and national.
Kategorier: Åpen – kan bestilles fra NILU A
Må bestilles gjennom oppdragsgiver B
Kan ikke utleveres C