| EISCAT European Incoherent Scatter Scientific Association |
| Ramfjordmoen, Near Tromsø, Norway +69° 35′ 10.94″, +19° 13′ 20.89« |
 |
| EISCAT Scientific Association er en internasjonal forskningsorganisasjon som driver tre usammenhengende scatter-radarsystemer, på 931 MHz, 224 MHz og 500 MHz, i Nord-Skandinavia. Det er finansiert og drevet av forskningsrådene i Norge, Sverige, Finland, Japan, Frankrike, Storbritannia og Tyskland (samlet EISCAT Associates).EISCAT (European Incoherent Scattter) studerer samspillet mellom Solen og Jorden slik det avsløres av forstyrrelser i magnetosfæren og de ioniserte delene av atmosfæren (disse interaksjonene gir også opphav til det spektakulære nordlyset, eller nordlyset). Radarene betjenes i både felles- og spesialprogrammodus, avhengig av det spesielle forskningsmålet, og spesialprogramtiden blir regnskapsført og fordelt mellom foreningene i henhold til regler som publiseres fra tid til annen.Én EISCAT-sendere er lokalisert i nærheten av byen Tromsø i Norge, og flere mottakerstasjoner er lokalisert i Sodankylä, Finland og Kiruna, Sverige. Se en animasjon som viser den grunnleggende operasjonen. EISCAT-hovedkvarteret ligger også i Kiruna. 1996 bygde EISCAT Scientific Association et andre usammenhengende radaranlegg, EISCAT Svalbard Radar, nær Longyearbyen på øya Spitsbergen, langt nord for det norske fastlandet.Incoherent Scatter Radar-teknikken krever sofistikert teknologi og EISCAT-ingeniører er hele tiden involvert i å oppgradere systemene.I tillegg til de usammenhengende spredningsradarene, driver EISCAT også en Ionospheric Heater-anlegg på Ramfjordmoen (inkludert en Dynasonde) for å støtte ulike aktive plasmafysikkeksperimenter i ionosfæren på høy breddegrad. KILDEARTIKKEL |
| Velkommen til EISCAT Tromsø! .z  Tromsø 931 MHz Ultra High Frequency Radar [fakta]Disse signalene mottas også ved Kiruna og Sodankylä ..To av EISCAT-radarsenderne er plassert på Ramfjordmoen, like ved Tromsø by i Norge. De som jobber her er ansatt ved Universitetet i Tromsø...  Tromsø 224 MHz svært høyfrekvent radar [fakta]Vi har også et varmeanlegg og en DynasondeKILDE: EISCAT Tromsø SiteEISCAT Ny hjemmeside  EISCATs ionosfæriske varmeanlegg inkludert DynasondeVarmeanlegget ligger ved siden av UHF og VHF usammenhengende spredningsradarer. Se listen over publikasjoner som har kommet ut av dette anlegget siden det ble bygget i 1979.Varmeren brukes til ionosfæriske modifikasjonseksperimenter som bruker høyeffektoverføringer av høyfrekvente elektromagnetiske bølger for å studere plasmaparametere i ionosfæren. Navnet Heating stammer fra det faktum at disse høyeffekt elektromagnetiske bølgene, som overføres til ionosfæren med høyforsterkede atenner, varmer opp elektronene og modifiserer dermed plasmatilstanden. For å skape plasmaturbulens, må de overførte frekvensene være nær plasmaresonansene, som er 4 til 8 MHz. KILDEARTIKKEL |
| Utvikling av og første resultater fra målesystemer for stimulerte elektromagnetiske utslipp i Tromsø, NorgeAbstraktDet er velkjent at det elektriske feltet til en høyeffekts HF-bølge som sendes inn i ionosfæren vil samhandle med de frie elektronene i plasmaet ved å få dem til å oscillere med samme frekvens som den overførte bølgen, og deretter sende ut andre elektromagnetiske bølger på nytt. , med frekvenser nær den opprinnelige bølgen, men med kraften i den nye emisjonen som er mye svakere enn den opprinnelige. Denne effekten er kjent som stimulert elektromagnetisk emisjon, eller SEE. Den 11. og 12. november 2001 ble høyeffekts HF-radiobølgeoppvarmingseksperimenter utført i ionosfæren over EISCAT-observatoriet nær Tromsø, Norge. Optiske observasjoner avslørte kunstig nordlys i form av ringer, som varte i flere sekunder før de kollapset til klatter, samtidig som de sank i høyden, for så å forsvinne. Under dette eksperimentet ble SEE registrert på et tradisjonelt spektrumanalysatorsystem; dette kan fortelle oss informasjon om forholdet mellom nordlysringene og den lokale elektrongyrofrekvensen, og dermed bidra til å bestemme hvorfor ringene oppstår. Geometrien til ringene antyder en avhengighet av emisjonene til vinkelen med hensyn til det geomagnetiske feltet, eller muligens til den romlige gradienten i HF-radiobølgepumpestrålen. En vinkelavhengighet i kunstig eksitasjon av forbedrede ione-akustiske bølger og Langmuir-bølger har også blitt sett i observasjoner av inkoherent spredningsradar (ISR). I et forsøk på å finne ut om en slik avhengighet eksisterer i SEE, utvikles et interferometrisk SEE-system som vil bli beskrevet. ISR observerer Langmuir turbulens og SEE er et resultat av øvre hybrid turbulens, som begge kan akselerere elektroner og produsere optiske utslipp. Kombinasjonen av vinkelfølsomme SEE- og ISR-observasjoner, sammen med andre tilgjengelige målinger, vil dermed bidra til å avgjøre om de optiske utslippene primært skyldes én type turbulens eller en kombinasjon av begge.KILDEDOKUMENT ..   .. .. .. |
 Fotokreditt: Sachiko Joko ...  Fotokreditt: Sachiko Joko..  Fotokreditt: Sachiko Joko..  Fotokreditt: Sachiko Joko..  Fotokreditt: Sachiko Joko..  Bildekreditt: palt222 |
| Riometerdetaljer for Ramfjordmoen, Norge .z  Riometerstråleprojeksjon for Ramfjordmoen.Merk at stråler som har flere lober sterkere enn -3dB ikke vises. Kreditt: Steve Marple |
| ARIES: Advanced Rio-Imaging Experiment in Scandinavia .z  Figur 1: Skjematisk oversikt over VÆRENARIES er et nytt bildebehandlingsriometer som tilbyr forbedret romlig oppløsning sammenlignet med vårt eksisterende bildebehandlingsriometer ( IRIS ). I motsetning til IRIS , er ARIES basert på en Mills Cross -antennekonfigurasjon. Forbedret digital signalbehandling gjør det mulig for ARIES å oppnå en betydelig økning i romlig oppløsning samtidig som de undertrykker sidelobene som er iboende til en Mills Cross -basert systemkonfigurasjon.Figur 1 viser en skjematisk oversikt over VÆREN . Signalene fra de to armene til Mills Cross – antennegruppen mates inn i to separate Butler-matriser , en for hver arm. Hver utgang av Butler-matrisen danner en vifteformet stråle. Figurene 2 og 3 viser henholdsvis ett eksempel på en viftestråle dannet av Butler-matrisen for nord-sør-armen og ett eksempel på en viftestråle dannet av Butler-matrisen for øst-vest-armen til Mills Cross – antennegruppen.Du kan også se en animert versjon av figur 1 eller en animert versjon av figur 2 . .z Figur 2: en viftestråle fra arm 1 animere!.z  Figur 3: en viftestråle fra arm 2 animere!De endelige smale bjelkene (såkalte blyantbjelker på grunn av deres blyantlignende form) dannes digitalt ved hjelp av krysskorrelasjon. Kryskorrelasjon oppdager signalet som er felles for signalet til to vinkelrette vifteformede stråler, og dette fellessignalet er signalet som kommer fra retningen der disse to viftestrålene krysser hverandre.Ved å krysse hver viftebjelke fra nord-sør-armen med hver viftestråle fra øst-vest-armen, får vi altså mange blyantformede smale stråler over hele synsfeltet. Figur 4 viser et eksempel på en blyantbjelke, sammen med de to viftebjelkene som ble brukt til å lage denne spesielle blyantbjelken. Du kan også se en film som viser flere blyantbjelker . .z Figur 4: en blyantstråle dannes animere!To perpendikulære armer med 32 antenner hver gir teoretisk den samme romlige oppløsningen som en 32 x 32 fylt antennegruppe. Siden sidelobytelsen til et slikt system er dårligere enn for en fylt matrise, reduserer tapering denne oppløsningen litt. Likevel er en oppløsning som er minst lik oppløsningen til en 16 x 16 element fylt antennegruppe oppnåelig, med bare en fjerdedel av antenneelementene som ville være nødvendig for å bygge en full 16 x 16 element phased array. Data fra ulike prototypestadier har blitt samlet inn fra og med 2002, og det nåværende systemet med fulldigital stråleforming ble satt i drift i mars 2007.Du kan være interessert i å laste ned en PDF-versjon av en plakat på ARIES (3,5 MB) , eller ta en titt på bitmap-forhåndsvisningen med svært lav oppløsning (140KB) .Se følgende lenker for mer informasjon om ARIES:ARIES-oppføring i vår Riometers-databaseARIES-relaterte publikasjoner som finnes i vår publikasjonsdatabase Kontakt: Prof. Farideh Honary , M. GrillEn Lancaster University godkjent side av webmaster .© Lancaster University. |
| MERKNAD FOR RETTIG BRUK: Denne siden inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale hvis bruk ikke er spesifikt autorisert av opphavsrettseieren. Pegasus Research Consortium distribuerer dette materialet uten profitt til de som på forhånd har uttrykt interesse for å motta den inkluderte informasjonen for forsknings- og utdanningsformål. Vi mener at dette utgjør en rettferdig bruk av slikt opphavsrettsbeskyttet materiale som foreskrevet i 17 USC? 107. Hvis du ønsker å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale fra dette nettstedet til dine egne formål som går utover rimelig bruk, må du innhente tillatelse fra opphavsrettseieren. |
| ~ MENY ~ |
+ There are no comments
Add yours