EISCAT European Incoherent Scatter Scientific Association |
Ramfjordmoen, Near Tromsø, Norway +69° 35′ 10.94″, +19° 13′ 20.89« |
![]() |
EISCAT Scientific Association er en internasjonal forskningsorganisasjon som driver tre usammenhengende scatter-radarsystemer, på 931 MHz, 224 MHz og 500 MHz, i Nord-Skandinavia. Det er finansiert og drevet av forskningsrådene i Norge, Sverige, Finland, Japan, Frankrike, Storbritannia og Tyskland (samlet EISCAT Associates).EISCAT (European Incoherent Scattter) studerer samspillet mellom Solen og Jorden slik det avsløres av forstyrrelser i magnetosfæren og de ioniserte delene av atmosfæren (disse interaksjonene gir også opphav til det spektakulære nordlyset, eller nordlyset). Radarene betjenes i både felles- og spesialprogrammodus, avhengig av det spesielle forskningsmålet, og spesialprogramtiden blir regnskapsført og fordelt mellom foreningene i henhold til regler som publiseres fra tid til annen.Én EISCAT-sendere er lokalisert i nærheten av byen Tromsø i Norge, og flere mottakerstasjoner er lokalisert i Sodankylä, Finland og Kiruna, Sverige. Se en animasjon som viser den grunnleggende operasjonen. EISCAT-hovedkvarteret ligger også i Kiruna. 1996 bygde EISCAT Scientific Association et andre usammenhengende radaranlegg, EISCAT Svalbard Radar, nær Longyearbyen på øya Spitsbergen, langt nord for det norske fastlandet.Incoherent Scatter Radar-teknikken krever sofistikert teknologi og EISCAT-ingeniører er hele tiden involvert i å oppgradere systemene.I tillegg til de usammenhengende spredningsradarene, driver EISCAT også en Ionospheric Heater-anlegg på Ramfjordmoen (inkludert en Dynasonde) for å støtte ulike aktive plasmafysikkeksperimenter i ionosfæren på høy breddegrad. KILDEARTIKKEL |
Velkommen til EISCAT Tromsø! .z ![]() Disse signalene mottas også ved Kiruna og Sodankylä ..To av EISCAT-radarsenderne er plassert på Ramfjordmoen, like ved Tromsø by i Norge. De som jobber her er ansatt ved Universitetet i Tromsø... ![]() Vi har også et varmeanlegg og en DynasondeKILDE: EISCAT Tromsø SiteEISCAT Ny hjemmeside ![]() |
Utvikling av og første resultater fra målesystemer for stimulerte elektromagnetiske utslipp i Tromsø, NorgeAbstraktDet er velkjent at det elektriske feltet til en høyeffekts HF-bølge som sendes inn i ionosfæren vil samhandle med de frie elektronene i plasmaet ved å få dem til å oscillere med samme frekvens som den overførte bølgen, og deretter sende ut andre elektromagnetiske bølger på nytt. , med frekvenser nær den opprinnelige bølgen, men med kraften i den nye emisjonen som er mye svakere enn den opprinnelige. Denne effekten er kjent som stimulert elektromagnetisk emisjon, eller SEE. Den 11. og 12. november 2001 ble høyeffekts HF-radiobølgeoppvarmingseksperimenter utført i ionosfæren over EISCAT-observatoriet nær Tromsø, Norge. Optiske observasjoner avslørte kunstig nordlys i form av ringer, som varte i flere sekunder før de kollapset til klatter, samtidig som de sank i høyden, for så å forsvinne. Under dette eksperimentet ble SEE registrert på et tradisjonelt spektrumanalysatorsystem; dette kan fortelle oss informasjon om forholdet mellom nordlysringene og den lokale elektrongyrofrekvensen, og dermed bidra til å bestemme hvorfor ringene oppstår. Geometrien til ringene antyder en avhengighet av emisjonene til vinkelen med hensyn til det geomagnetiske feltet, eller muligens til den romlige gradienten i HF-radiobølgepumpestrålen. En vinkelavhengighet i kunstig eksitasjon av forbedrede ione-akustiske bølger og Langmuir-bølger har også blitt sett i observasjoner av inkoherent spredningsradar (ISR). I et forsøk på å finne ut om en slik avhengighet eksisterer i SEE, utvikles et interferometrisk SEE-system som vil bli beskrevet. ISR observerer Langmuir turbulens og SEE er et resultat av øvre hybrid turbulens, som begge kan akselerere elektroner og produsere optiske utslipp. Kombinasjonen av vinkelfølsomme SEE- og ISR-observasjoner, sammen med andre tilgjengelige målinger, vil dermed bidra til å avgjøre om de optiske utslippene primært skyldes én type turbulens eller en kombinasjon av begge.KILDEDOKUMENT .. ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
.. .. ![]() .. ![]() .. ![]() .. ![]() |
Riometerdetaljer for Ramfjordmoen, Norge .z ![]() Merk at stråler som har flere lober sterkere enn -3dB ikke vises. Kreditt: Steve Marple |
ARIES: Advanced Rio-Imaging Experiment in Scandinavia .z ![]() ![]() .z ![]() ![]() ![]() En Lancaster University godkjent side av webmaster .© Lancaster University. |
MERKNAD FOR RETTIG BRUK: Denne siden inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale hvis bruk ikke er spesifikt autorisert av opphavsrettseieren. Pegasus Research Consortium distribuerer dette materialet uten profitt til de som på forhånd har uttrykt interesse for å motta den inkluderte informasjonen for forsknings- og utdanningsformål. Vi mener at dette utgjør en rettferdig bruk av slikt opphavsrettsbeskyttet materiale som foreskrevet i 17 USC? 107. Hvis du ønsker å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale fra dette nettstedet til dine egne formål som går utover rimelig bruk, må du innhente tillatelse fra opphavsrettseieren. |
~ MENY ~ |
+ There are no comments
Add yours