GLOBAL OPPVARMING!

Hvordan forklare hva som skjer i dag?

av

Claudia von Werlhof

Etter mer enn ett år med «lockdowns» over hele verden, er spørsmålet om «global oppvarming» og «klimaendringer» tilbake på bordet i den internasjonale debatten.

Det ser ut til at naturkatastrofer har begynt å omringe oss overalt – fra dyreverdenen ved siden av oss så vel som fra himmelen over oss. Er «naturen» fienden som må bekjempes i dag, det være seg ved å vaksinere menneskeheten mot som angivelig hoppet ut av villmarken og angrep oss, det være seg ved å rive ned industriell produksjon og forbruk for å unngå den påståtte klimagassen CO 2 utslipp, offisielt identifisert som den eneste skyldige i en såkalt global oppvarming? Eller være det ved å bruke metoder for en påstått sivil «» mot en pågående klimaendringer som ser ut til å true verden?

Dette er det beste øyeblikket for å publisere boken vår «Global War-ning! Geoengineering ødelegger planeten vår og menneskeheten». Vår advarsel er imidlertid ikke en advarsel mot CO 2 -utslipp som er den påståtte årsaken til oppvarmingen av planeten. Dette hevdes ovenfra, spesielt Intergovernmental Panel on (IPCC), fra regjeringer, media og de superrike, så vel som fra korrupte sosiale bevegelser overalt (se andre brev til Greta Thunberg, vedlegg).

Vi advarer imidlertid mot effektene av en form for geoengineering som ikke er av sivil, men av militær opprinnelse, og en teknologi som alene er i stand til å produsere effekter som fremstår som global oppvarming, klimaendringer og mye mer, som f.eks. skade på planetens ozonlag (Werlhof i denne bind).

Denne militærteknologien diskuteres ikke nesten hvor som helst til tross for utviklingen internasjonalt for 75 år siden. Militær geoengineering er en makroteknologi for å påvirke og endre planetariske prosesser og samtidig en mikroteknologi for å påvirke våre kropper og sinn, en tankekontrollteknologi. Men militær geoengineering holdes ikke bare skjult for offentligheten, selv når noen av dens «sivile» applikasjoner blir diskutert og definert som den eneste «geoengineering» som eksisterer, men også – med henvisning til dens «sivile» applikasjoner – er den definert den andre vei rundt som teknologien som til og med ville redde planeten. I mellomtiden forvandler den virkelige geoengineeringen imidlertid planeten for militær bruk mot oss og seg selv. Dette betyr at Moder Jord er «bevæpnet», og prøver å forandre henne til en gigantisk krigsmaskin.

Teknologien for militær geoengineering har blitt grundig analysert i alle aspekter og historiske utvikling av nordamerikansk vitenskapsmann og FN-ekspert, Dr. Rosalie Bertell (1929-2012), akkompagnert og fulgt av mange andre (Bertell 2000, 2020; Chossudovsky 2020). Bertell konkluderer og advarer om at denne teknologien gjør planeten vår som helhet til et masseødeleggelsesvåpen, inkludert å «ødelegge» den selv, som hun sier. Så geoengineering bør stoppes umiddelbart i stedet for å bli definert som en sivil vitenskap og omvendt proklamert som et middel til å redde jorden!

Dette viser at begreper om den offentlige diskursen som brukes i dag er en del av en informasjonskrig som skaper en utrolig forvirring overalt (Engdahl 2018).

Så tiden er inne for å se på militær geoengineering for å bedre forstå hva som egentlig skjer med jorden generelt og hennes «klima», spesifikt, så vel som med mennesker og våre samfunn.

Det vi kan se nå er begynnelsen på en politikk for «klimabeskyttelse» som har blitt EUs hovedprosjekt i flere tiår fremover, den såkalte «Green New Deal» (Rifkin 2019). Den samme angivelig «grønne» politikken er også sentral for konseptene om «Great » i det 21. århundre , formidlet av «World Economic Forum» (WEF) og dets leder, Klaus Schwab, i (Schwab & Malleret 2020). Schwab fremmer intet mindre enn interessene til verdens superrike. Programmet hans ser ut som om den ofte siterte «New World Order» ville være «grønn», naturvennlig og farene for naturen – så vel som fra naturen – eliminerer sivilisasjonsmessige forpliktelser for velvære for oss alle. Det virker som om det ville frigjøre oss fra syndene med ressurssløsing, industriell masseproduksjon og overforbruk under kapitalismen. Var ikke dette målene for alle økologiske og antikapitalistiske bevegelser i forrige århundre?

Ja, det var de, men det er først og fremst ett argument som peker på den virkelige retningen til de nye globale planene. Det er argumentet om en såkalt «overbefolkning» som må forsvinne da den angivelig truer naturen ved å være ansvarlig for å produsere stadig voksende CO 2utslipp på grunn av et alltid høyere produksjons- og forbruksnivå. Faktisk, bare når verdensbefolkningen reduseres til et mye lavere nivå, kan dagens utviklingsmodell og dens ressursbruk samt dens inntektskonsentrasjon opprettholdes og til og med utvides. Bare på denne måten kan man unngå en grunnleggende endring i retning av et alternativt, virkelig egalitært samfunn som ikke lenger trenger å være kapitalorientert i produksjon og forbruk. For å fortsette med kapitalismen, må den derfor reduseres til et minoritetsprosjekt, når det gjelder produksjon og forbruk av begrensede ressurser, for ellers ville det nødvendigvis mislykkes i nær fremtid. «Peak oil» ville bli toppen av alt.

Men hva er endringene de nye, angivelig grønne og ressursbeskyttende politiske programmene ovenfra kunngjør, foruten «avfolking» – et mål som er utenkelig for folk flest frem til i dag, uansett?

Mens folk blir holdt til å tro på de nye grønne og dessuten «bærekraftige» politiske prosjektene, også støttet av FNs Agenda 2010 og 2030, må vi spørre hva disse prosjektene betyr i virkeligheten og utover deres propaganda. Så, er det sant at vi er vitne til begynnelsen av en prosess med å transformere våre samfunn til virkelig økologiske, det være seg med eller uten den faktiske «overbefolkningen»?

Den nye «Great Transformation» annonseres overalt. Den består i å begynne å gjøre unna resultatene fra de tidligere industrielle revolusjonene, basert på energien fra kull, naturgass og olje (Engdahl 2021). I dag skal et nytt teknologi- og energiregime etableres, kalt «den fjerde industrielle revolusjonen». Den skal for det meste være basert på «rene» fornybare energier fra vann, vind, biomasse og sollys som ikke slipper ut mye CO 2 sammenlignet med tidligere tider. Det nye sivilisasjonsprosjektet ville da langt fra føre til mer global oppvarming, stabilisere det på de foreslåtte 1,5 grader, og klimakatastrofene som angivelig skulle følge av det ville være begrenset.

Det nye energiregimet utelukker imidlertid ikke kjernekraft – ansett som grønn for angivelig ikke å produsere CO 2 -utslipp (Werlhof 2019), noe som ikke er sant når man i det minste vurderer uranutvinning, for eksempel dens forutsetning, også. Vedlikehold av kjernekraftforsyning viser imidlertid at fornybar energi i realiteten ikke vil være nok i det hele tatt for å opprettholde produksjonen av alle innsatsfaktorer som trengs, og kravene til en voksende energiforsyning i en e-orientert trafikk, økonomi og samfunn, ikke for å nevne som ikke kommer til å gi opp sine primærinteresser i kjernefysiske teknologier, som – forresten – prosjektet med geoengineering hadde startet (Bertell 2000, Werlhof i denne bind).

Det viktigste er imidlertid at selve den fjerde industrielle revolusjonen er definert av den generelle anvendelsen av nye teknologier som aldri har blitt brukt før på generalisert grunnlag, nemlig genteknologi og syntetisk biologi – bioteknologiene – kunstig intelligens (AI), nanoteknologi og sist men ikke minst, geoengineering!

Så mens narrativet ovenfra har å gjøre med naturen i alle dens aspekter, som er kilden til all energi, liv og materie, må vi spørre: Hva skjer med naturen i tiden for den nye industrielle revolusjonen?

Det hender at naturen i hennes form som materie og liv systematisk demonteres ned til sin cellulære, molekylære og til og med atomære struktur, og deretter rekombinert til en ny «skapning», men en skapelse utenfor alle dens naturlige former, grenser, evolusjon og evolusjonsgrenser. (Chargaff 1988). Jeg kaller dette den «nye alkymien» der den fullstendige oppløsningen av all materie, dens «død» blir forutsetningen for en ny «skapelse», et Opus Magnum hinsides naturen slik vi kjenner den (Werlhof 2020, Bizarri 2012).

Denne revolusjonen er en revolusjon, og kan være den mest avgjørende noensinne. Den oppfinner en helt ny verden, en blanding av liv og maskinen, og av forskjellige livsformer og materie som sådan, usett til i dag. Men denne revolusjonen har ingenting å gjøre med natur, liv og til og med menneskeliv innenfor den naturlige orden på jorden lenger. Tvert imot, den ønsker å overgå og overvinne naturen i alle dens utseende, bånd og bånd. Det samme gjelder for Moder Jord. «Å hacke planeten» med militær geoengineering betyr å ta kontroll over energiene og livsstøttesystemene, og rekombinere dem i form av et våpenbesatt, gigantisk maskineri.

Hva er grønt med alt dette? Det er grønt når det gjelder alt liv, men dette livet blir ødelagt og forvandlet til en del av en enorm megamaskin av AI, det digitaliserte «tingenes internett» flyttet av militære 5G-frekvenser. I IoT er alle deler definert som ting, som «informasjon». Så, ettersom vi alle skal bli en del av det, vil vi mennesker – for første gang i historien – i hovedsak ikke bli anerkjent som levende vesener eller til og med mennesker lenger! Det vil ikke være behov for å anerkjenne mennesker, deres rettigheter og frihet, for ikke å snakke om demokrati lenger. De nye livsformene i IoT vil – som enhver innovasjon – bare være patenter eid av megabedrifter (Werlhof 2020).

Dette er hva folk flest ikke forstår: Vi som mennesker kommer til å bli eliminert, hvis det skjer som planlagt (Werlhof 2021).

Er det det økologiske bevegelser rundt om i verden opprinnelig definerte som grønne? Selvfølgelig ikke. Det vi ser dukke opp er en utopisk sivilisasjon som er det motsatte av grønn i betydningen naturvennlig, fordi den gjør opp med og erstatter naturen, livet og også menneskelivet med maskinen, og maskinstyrte kombinasjoner av dem. På denne måten, «Antropocen», den tidsalder av mennesket som kontrollerer jorden, er tenkt som en tidsalder som ikke teller med mennesket som menneske slik vi har kjent ham og henne i historien lenger.

Jeg antar derfor at nesten ingen virkelig forstår hva Green New Deal og Great Reset betyr i virkeligheten.

Å koble prikkene, men vi får det sammen – kobler den påståtte pandemien som er utarbeidet som en «plandemi» allerede for 10 år siden ( 2010), med den påståtte CO 2fare; koble nedstengningene sammen med planene for geoengineering mot såkalt global oppvarming; koble den pågående vaksinasjonen mot til milliarder av mennesker med planene for avfolking av planeten og det første skrittet til transhumanisme for de som overlever, som allerede er endret til genetisk modifiserte organismer (GMO); koble den pågående krigen mot de påståtte farene ved naturen generelt med krigen mot en angivelig grådig menneskelig natur; og koble «naturen» til dagens avfallssivilisasjon oppfunnet av de herskende klassene selv som nå skal avskaffes for flertallet, med «våpeniseringen» av den planetariske naturen.

Det som generelt glemmes å sies i denne sammenhengen, er at de som forkynner en ny «bærekraftig» sivilisasjon er de samme som oppfant og påtvunget menneskeheten grådighet, sløsing og overproduksjon, overforbruk og til og med overbefolkning under den første store transformasjonen i 1500  tallet, som førte til moderne sivilisasjon, og hundrevis av år etter den. Forsto oppfinnerne av denne transformasjonen nå hva som var galt med den?

Svaret er nei, fordi de ikke forplanter en virkelig grønn og ikke-kapitalistisk ny sivilisasjon, men tvert imot en ny og mye mer industrialisert en, der natur, materie, liv og menneskeliv er enda mer degradert, ødelagt og til slutt alltid mer avskaffet, som kjønnene vi har kjent så langt, og mødrene som trengs for forplantning. Fordi den transhumane cyborgen til slutt ikke vil bli født lenger, men være «menneskeskapt», et produkt av det nye maskineriet som utvikler seg raskt.

Det vi observerer nå er en global krig som har blitt startet ovenfra, en slags tredje verdenskrig. (Chossudovsky 2021, Köenig 2021), og en av en helt ny karakter enn noen tidligere krig, siden den ikke er erklært som sådan, skiller ikke mellom venner og fiender, og skjer for det meste gjennom tilsynelatende «naturlige» katastrofer. Det er akkurat den nye krigen som Rosalie Bertell forutså for 20 år siden. Denne krigen viser hvordan militær geoengineering ville vært og er sannsynligvis allerede god for. Det er ingen bevis, men midlene, teknologien og grunnene til å bruke den eksisterer (Werlhof i denne bind). For eksempel, når det er katastrofer, kan publikum mobiliseres mot CO 2 og til fordel for riving av den tidligere industrielle .

I så henseende vil vår prognose være at den kommende reduksjonen av CO 2 -utslipp ikke vil bli ledsaget av en reduksjon i naturkatastrofer, da de sistnevnte selvsagt ikke er forårsaket av CO 2 – en usynlig naturplantegass som er nødvendig for å produsere oksygenet vi puster inn og det utgjør ikke mer enn 0,04 % av atmosfæren!

Så i de nye konseptene om informasjonskrigen, dens teknologier og politikk, spiller naturen den sentrale rollen. Det anses enten som dårlig, ondt og farlig, det være seg i seg selv, det være seg på grunn av dets reaksjoner i forhold til menneskehetens synder; eller på den annen side anses naturen som god som må beskyttes, eller til og med skapes som en alltid «bedre», den såkalte «andre naturen». Den beste naturen er alltid definert som den mennesket har skapt selv! Dette er hva det handler om: skapelsen av en «andre» natur som til slutt angivelig er den eneste menneskeheten eller verden til slutt kan leve med. Naturen som den opprinnelige eller «første natur» betraktes imidlertid som alt som må domineres, kontrolleres, gjøres av med og transformeres til sin motsetning, en motnatur.

I dag er den forvandlede og nyskapte naturen den som skal være resultatet av den fjerde industrielle revolusjonen. Dens definisjon som «natur» er imidlertid fullstendig misvisende når vi ser på produktene fra denne revolusjonen: en digitalisert verden av AI som kombinerer mennesker med myk- og maskinvaren til datamaskiner, transhumans eller cyborgs, nye kreasjoner av bioteknologi som har passert artens evolusjonære grenser, utstyrt med nanoboter, maskiner på molekylstørrelse som går gjennom kroppene og hjernene deres og utfører ordrene de mottok fra EM, elektromagnetiske frekvenser fra verden utenfor. Mange former for tankekontroll, emosjonell kontroll og kontroll av viljen til mennesker, halvmenneskelige eller kimære vesener utvikler seg. Den resulterende megamaskinen eller superdatamaskinen som kontrollerer det hele blir til og med identifisert som Gud selv, «Gud-maskinen» (Harari 2017). På denne måten vil vi nærme oss et totalitært «teknologisk diktatur» (Film 2021) uten frihet, fri vilje, demokrati og menneskelige individer slik vi er vant til å kjenne dem lenger, og på toppen av dette, en planet som har vært geokonstruert til en krigsmaskin.

Det som kalles «natur» i denne sammenhengen er «andre natur», selve maskinen, utropt som «den høyere form for liv», naturens motsetning og den som er oppfunnet for å erstatte den. Den går fra nanoboten som minimaskinen til Jorden som en planetarisk makromaskin, i midtsamfunnet som en digitalisert megamaskin med eks-mennesker som transmennesker, cyborger, roboter og biodatamaskiner i seg.

Dette ville være et resultat av en sivilisasjon av «patriarkatet» slik jeg definerer det (Werlhof 2011) i motsetning til de fleste andre, patriarkatet er en historisk prosess som fører til en rent patriarkalsk sivilisasjon der alt er menneskeskapt i stedet for født av kvinner/ mødre og natur, endelig av Moder Jord. Det betyr pater arché i stedet for mater arché, arché er opphavet til alt, livmoren, nå maskinen som den ultimate mannlige skapningen av en angivelig «bedre og høyere natur», et mål som stammer fra begynnelsen av patriarkatet i antikken, og har fulgt oss frem til i dag hvor den prøver å bli vår endelige virkelighet. Patriarkatet er i ferd med å bli virkelig sant – for første gang på tusenvis av år! Dette er tradisjonen som dagens store transformasjon finner sted, og hvorfor dens tilhengere og produsenter,

Mens de superrike kunne opprettholde moderniteten slik vi har kjent den og forbli mennesker, ville imidlertid de mange gå inn i sin ultimate skumring – menneskeslekten forsvinner i en «smart» – i stedet for en modig ny verden (Heibel i denne vol.) eller helt forsvinne fra jordens overflate, ettersom «de» ikke trenger oss lenger (Kurzweil 1999, Moravec 1988).

Dette er planene som er lagt åpne, men vil de bli realisert?

Det er i disse merkelige og forferdelige tider vi har skrevet boken vår som kaster nytt lys over mange detaljer i denne historiske prosessen (Bertell i dette bindet), det være seg sprøyting av himmelen (Henrion i dette bind), være det er arbeidet til ionosfæriske varmeovner i forhold til andre metoder for geoengineering (Werlhof i dette bindet), det være seg muligheten til å produsere naturkatastrofer av helt nye dimensjoner på jorden (Kadia i denne vol.) og fornektelsen av det hele (Leblanc) i dette bindet), det være seg tankekontroll og den planetariske nedstengningen ovenfra, selve det omkringliggende kosmos (Freeland i dette bindet), det være seg de korrupte nasjonale og internasjonale institusjonene som organiserer det hele (Fraile in this vol.), regjeringer og FN (Bertell i vedlegg), eller IPCC, for eksempel, og media som leder infokrigen mot oss,folket (Annet brev til Greta Thunberg, vedlegg), som ikke har noen anelse om det gale av det hele, da vi har vært vant til å tro at forandring alltid er nødvendig og alltid en til den bedre og en mer sivilisert verden.

Nå bryter imidlertid den nye store forvandlingen med modernitetens siste gode tradisjoner som har holdt seg til tross for deres pågående oppløsning – en etikk av respekt for menneskeheten og menneskelivet, og estetikken til en kunstkultur, av makt av tanker, av kjærlighet og av det vakre.

Vi avslutter boken vår med en oppfordring mot «Livets hat», denne sivilisasjonen av moderne patriarkat uttrykker (Werlhof i denne bind.) og husker våre eldgamle urfolk og ikke-patriarkalske tradisjoner for å hedre Moderliv og Jorden (Almendra i denne bind).

Militær geoengineering kan til og med resultere i det ultimate matrismordet, det av vår Moder Jord. I tillegg er de siste nyhetene at det samme allerede skjer med oss ​​som menneskehet: Det har blitt avslørt at nanopartikler laget av grafenoksid ser ut til å være det viktigste stoffet som finnes i alle COVID-19-vaksiner, i PCR-tester, maskene og selv i aerosolene sprayet inn i atmosfæren (Global Research 2021, Wigington 2021). Hvis dette viser seg å være sant og vi ikke stopper vaksinasjonene og starter med avgiftning av kroppen og luften umiddelbart, vil skjebnen vår som menneskehet bli bestemt – så ufattelig som den kan virke akkurat i det øyeblikket!

Vi håper å ha fjernet det som er i veien for å gjenkjenne hva som skjer med planeten vår og oss i virkeligheten. Det er sannhetens øyeblikk.

Kilder

Forfattere av dette bindet, sitert uten årstall: Vilma Almendra, Rosalie Bertell, Josefina Fraile, Elana Freeland, Maria Heibel, Claire Henrion, Conny Kadia, Linda Leblanc, Claudia von Werlhof

Bertell, Rosalie: Planet Earth – the Latest Weapon of War, London 2000, Dublin 2020

Bizarri, Mariano, 2012: De nye alkymistene. The Risk of Genetic Modification, Southampton, WIT Press

Chargaff, Erwin: 1988: Unbegreifliches Geheimnis. Wissenschaft als Kampf für und gegen die Natur, Stuttgart, Klett-Cotta

Chossudovsky, Michel, 2020: «Eier det amerikanske militæret været»? «Bevæpning av været» som et instrument for moderne krigføring? Global forskning, 15.1. (først: 12.9.2017)

Chossudovsky, Michel, 2021: The 2020-21 Worldwide Corona Crisis: Destroying Civil Society, Engineered Economic Depression, Global Coup d’État and the «Great Reset» , Global Research, 21.7

Engdahl, F. William, 2018: Climate Change, Panic Scenarios, Killing Scientific Debate. The Dark Story Behind «Global Warming» , www.globalresearch.ca, 16.10.

Engdahl, F. William, 2021: «Fit for 55»: The EU Green Deal and the Industrial Collapse of Europe , om global forskning, 14.7.

Film 2021, Die technokratische Diktatur, Victoria – Film, Leipzig

Global forskning, 2021:

Harari, Yuval, 2017: Homo Deus, München, Beck

Köenig, Peter, 2021: The WEF’s Great Reset – Eufemism for a WWIII Scenario? på Global Research 27. april

Kurzweil, Ray, 1999:  The Age of Spiritual Machines: When Computers Exceed Human Intelligence , New York, Penguin Books

Moravec, Hans, 1988: Mind Children: The Future of Robot and Human Intelligence, Cambridge/London, Harvard University Press

Rifkin, Jeremy, 2019: Der Globale Green New Deal, Frankfurt a. M., Campus

Rockefeller Foundation, 2010: Scenario for the Future of and International Development, New York

Schwab, Klaus & Malleret, Thierry, 2020: Covid-19: The Great Reset, WEF, Davos

Werlhof, Claudia von, 2011: The Failure of Modern Civilization and the Struggle for a «Deep» Alternative, Frankfurt/New York, Peter Lang

Werlhof, Claudia von, 2019: Er atomkraftverket «grønt»? «CO 2 – og klimanøytralt»? Europaparlamentet stemmer for kjernekraft, Global Research, 30.11.2019

Werlhof, Claudia von, 2020: Obligatorisk vaksinasjon som genetisk endrer menneskekroppen – ikke lenger et menneske? Global forskning 22.6.

Werlhof, Claudia von, 2021: A Call for Mother Earth and Humanity, i Klein, Renate og Hawthorne, Susan (red): Not Dead Yet. Feminism, Passion and Women´s Liberation, Melbourne, Spinifex Press 2021, s. 369-375

Wigington, Dane, 2021: https://www.geoengineeringwatch.org/graphene-skies/

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.