«Ta vaksinen!» Men hva er begrunnelsen?

AvRedaksjonen6. januar 2022 Oppdatert: 15 timer siden

Vaksinen har ikke forhindret spredningen av verken det opprinnelige koronaviruset, eller nye mutanter. Og den vil ikke kunne stoppe omikron-varianten.

Av Jan Raa, professor emeritus. Biologen og forskeren ble i 2010 ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Kommentar fra forfatteren: – Denne kronikken ble avslått av Aftenposten. Jeg er forskrekket over hvordan store aviser fungerer som mikrofonstativer, og ikke stiller kritiske spørsmål til opplagt feilinformasjon og regelrett propaganda for den «rette lære». Aftenposten har avvist mange artikler med meg som medforfatter, om kostholdets betydning, spesielt vitamin D.

Ta vaksinen! sa statsministeren i sin nyttårstale. Men mRNA-vaksinen som har vært brukt et års tid nå, har ikke forhindret spredningen av verken det opprinnelige koronaviruset, eller nye mutanter. Og den stopper ikke omikron-varianten. Både vaksinerte og uvaksinerte har utviklet alvorlig covid-19, og antistoff som dannes etter injeksjon av mRNA-vaksinene virker ikke mot omikron-varianten av viruset.

Hvorfor er forventningen til vaksiner like stor nå som for ett år siden?
Hvorfor får vaksiner fortsatt all oppmerksomhet?

Forventningen ville ha vært forståelig dersom vaksinen hindret smittespredning og virket mot flere virustyper. Men heller ikke en slik vaksine ville kunne stoppe nye virus uten at kroppens naturlige immunitet er i god forfatning.

De fleste av dem som utviklet alvorlig covid-19, var allerede svekket av «underliggende» sykdommer, som diabetes og fedme.

Bare et lite mindretall av dem som har vært smittet av covid-19-viruset, er blitt alvorlig syke. De fleste av dem som utviklet alvorlig covid-19, var allerede svekket av «underliggende» sykdommer, som diabetes og fedme. Majoriteten med påvist smitte hadde ikke tegn til sykdom, og noen hadde bare kortvarige symptomer. De har vært beskyttet av kroppens naturlige immunitet. Det fungerer som et samspill mellom det medfødte immunsystemet og mikrobene i tarmen og på kroppens overflater.

Les også: – Graverende at ikke vitamin D nevnes, skriver Dr. Fedon Lindberg

Dersom kroppens naturlige immunitet ikke setter stopper for et smittestoff, kommer det adaptive immunsystemet til unnsetning – tidligst etter en ukes tid. Det er denne grenen av immunsystemet som lager antistoff og blir forhåndsaktivert av vaksiner – og i covid-19-sammenheng har den fått all oppmerksomhet.

Kampanjer for massevaksinering burde kombineres med info om egne tiltak

I disse tider er det lett å overse at de fleste mennesker vanligvis er friske, også når de kommer i kontakt med virus og mikrober som kan gjøre dem syke. Denne naturlige immuniteten kan bli svekket av uheldig miljø, livsstil og kosthold. Og av mangel på naturstoffer og mikrober som mennesker i vestlige bymiljø i for liten grad kommer i kontakt med. Kampanjer for massevaksinering burde ha vært kombinert med informasjon til befolkningen om hva de selv kan gjøre for å redusere risikoen for alvorlig covid-19.

Det har vært kjent i mange år at effekten av injeksjonsvaksiner blir radikalt forbedret når slike stoffer blir gitt som kosttilskudd før eller samtidig med vaksinen.

Svekket naturlig immunitet og økt risiko for covid-19, influensa og forkjølelse er forbundet med nedsatt evne hos makrofager og dendrittiske celler i det medfødte immunsystemet til å tilintetgjøre virus og bakterier. Samt ubalanse i det mikrobielle økosystemet i tarmen, dysbiose. Begge deler gjelder for personer som har blitt alvorlig syke og har dødd av covid-19. Og det er mulig å gjøre noe for unngå begge.

Betydningen av antistoff har fått for stor plass

Betydningen av kroppens naturlige immunitet har vært nedtonet i immunologisk forskning og undervisning, mens betydningen av antistoff har fått nesten all oppmerksomhet. Til tross for at antistoff bare utgjør en liten del av et samlet infeksjonsforsvar. Men dette er i ferd med å endre seg, av to grunner. Den ene er oppdagelsen av såkalt opptrent immunitet, «trained immunity». Den andre er den økende forståelsen for betydningen av kroppens mikrobielle økosystemer. Forskning på begge disse områdene har vært i rivende utvikling de siste ti årene, og har lagt grunnlaget for nye måter å forebygge sykdom på.

Opptrent immunitet gir langvarig beskyttelse

Opptrent immunitet har ikke noe med antistoffer å gjøre, men er en generell og langvarig beskyttelse mot mange forskjellige virus og mikrober. Fenomenet ble observert for snart 100 år siden. BCG-vaksinen mot tuberkulose førte nemlig til langvarig og god beskyttelse, også mot mange andre infeksjonssykdommer. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet de siste årene, og er blitt svært aktuelt i forbindelse med covid-19-pandemien.

Vårt medfødte immunsystem programmerer, og forhindrer sykdom

Gjennom evolusjonen har kroppens medfødte immunsystem endt opp med å benytte seg av noen helt spesielle kjemiske strukturer som pålitelige signaler på infeksjonsfare. Strukturer som blir «registrert» av det medfødte immunsystemet, og som forbereder det til motangrep. Men det blir først aktivert før infeksjonen er i tidlig startfase. Da begynner immuncellene å produsere og skille ut stoffer som hemmer og dreper smittestoffet. Uansett om det dreier seg om virus, bakterier, sopp eller parasitter. Ved å programmere det medfødte immunsystemet med slike kjemiske strukturer, kommer kroppen nye infeksjoner i forkjøpet.

BCG inneholder strukturer som virker på denne måten, men ulempen er at BCG må injiseres for å virke. Imidlertid finnes det andre mikrobielle strukturer som virker slik når de tilføres via kosten. Selv om de blir transportert ufordøyd gjennom fordøyelseskanalen, kommer de i kontakt med immunceller i tarmslimhinnene, og fører til at infeksjonsforsvaret blir styrket overalt i kroppen. Særlig i lungene, nesen og svelget, urinveiene og i tarmen. Det har vært kjent i mange år at effekten av injeksjonsvaksiner blir radikalt forbedret når slike stoffer blir gitt som kosttilskudd før eller samtidig med vaksinen. Nylige studier med korona- og influensa-vaksiner til mennesker bekrefter dette.

Farmasøytisk industri har ingen interesse av økologiske behandlingsformer som ikke kan patenteres, og derfor ikke kan sikre superprofitt.

Vaksiner har sin opplagte plass i alle beredskapsplaner mot fremtidige pandemiske infeksjonssykdommer. Men effekten avhenger av at de kombineres med tiltak som hindrer økologiske ubalanser i kroppens mikrobielle økosystemer. Og som mobiliserer det generelle infeksjonsforsvaret på en naturlig måte. I de siste årene er de viktigste årsakene til dysbiose klarlagt. Og det er utviklet produkter som kan gjenopprette funksjonelle mikrobielle økosystemer i kroppen. Informasjon om dette er helt forsømt i den informasjonen det offentlige gir til befolkningen.

Farmasøytisk industri og vaksineprodusenter har ingen interesse av økologiske behandlingsformer som ikke kan patenteres, og derfor ikke kan sikre superprofitt. Medisinsk nytte kommer i annen rekke.

Derfor er utviklingen på dette området avhengig av oppmerksomhet fra det offentlige.