«Det er en storslått tanke: En Ny Verdensorden, der de forskjellige nasjoner blir trukket sammen i en felles sak, for å oppnå menneskehetens universelle lengsel etter fred og trygghet, frihet og lov og rett…» -USA’s president George Bush i sin unionstale, gjengitt i Los Angeles Times, 18. februar 1991

Del En av Fire

Verdens herskere kommer sammen og planlegger – bak lukkede dører. De er i ferd med å knytte verden sammen gjennom sterke forbund og allianser. De går inn for en europeisk og global samling. Hvorfor? Hvem står egentlig bak planene? Hva legges det opp til?DEN FØRSTE GLOBALE REVOLUSJON…

I dagens samfunn ser vi hvordan makteliten er i ferd med å samle Europa og resten av verden inn under et sentralisert og internasjonalt system, under stikkordet fred. Men spørsmålet er: Oppnår vi fred ved at mennesker blir underlagt et massivt lovverk, skapt av eliten, og som styrer enkeltindividet «på hender og føtter»?

Kampen for Europeisk enhet og verdensherredømme har pågått i lang tid. I tidenes løp har menneskene opplevd borgerkriger, verdenskriger og revolusjoner, slike som den Franske- og Russiske revolusjon, men ingen har hatt et slikt omfang som den globale revolusjon som nå utvikler seg meget raskt.

Verdens ledere har tydeligvis innsett at det er svært vanskelig å samle Europa og resten av verden med kuler og krutt. Derfor forsøker de nå å binde nasjonene sammen gjennom diplomati, sterke forbund og allianser, bl.a. via EØS, EU. GATT, NATO, VESTUNIONEN, FN m.fl.

I denne forbindelse stiller mange spørsmålene: Hvorfor gjøres det gjentatte forsøk på å samle enkeltnasjonene under en internasjonal styreform? Hvilke krefter er det som står bak, og hva legges det opp til? Det er noen av de spørsmålene vi skal forsøke å svare på i dette heftet.

GRENSENE BRYTES NED

At det foregår en kamp for verdensherredømme forstår vi av følgende uttalelser: Jimmy Carter sa i sin tid: «Vi må erstatte maktbalansepolitikk med verdensorden-politikk».^[1]

Det Humanistiske Manifest II (1973): «Vi beklager splittelsen av menneskeheten på et nasjonalt grunnlag. Vi har nådd et vendepunkt i menneskenes historie, der det beste alternativet er å bryte grensene for nasjonal suverenitet, og å bevege seg i retning av å bygge opp et verdenssamfunn… et system med en verdenslov og en verdensorden, basert på et overnasjonalt, føderalt styre.»^[1]

Adolf Hitler, sitert i boka Det Okkulte og det Tredje Rike: «Nasjonalsosialismen vil bruke sin egen revolusjon for å opprette en ny verdensorden.»^[1]

Fra Brock Chrisholm, direktør for Verdens Helseorganisasjon (WHO) i bladet SCP JOURNAL, 1991: «For å oppnå en verdensregjering er det nødvendig å fjerne menneskers individualisme, lojalitet overfor familietradisjoner, nasjonal patriotisme og religiøse dogmer fra deres sinn.»^[1]

Fra Rothschild-publikasjonen The Ekonomist, 28. juni, 1991: «USA trenger å huske at viljen til å involvere andre ikke er tilstrekkelig for å få en kollektiv verdensorden til å fungere. Vi må også være rede til å underkaste oss. Hvis USA virkelig ønsker en slik orden, er landet nødt til å være rede til å framføre dets klager for GATT, finansiere de multilaterale hjelpeorganisasjonene, underkaste seg den internasjonale domstolen, bøye seg for en overvåkning av våpeneksporten og gjøre det til en vane å konsultere FN.»^[1]

GAMMEL, MEN FORNYET POLITIKK

Det er også interessant å legge merke til at verdens mest innflytelsesrike personer idag, slike som Bill Clinton, Al Gore, Warren Christopher, Dalai Lama, Mikhail Gorbasjov, Gro H. Brundtland, pave Johannes Paul II, m.fl. går inn for en ny verdensorden.

Da Mikael Gorbasjov gikk av som Sovjetunionens president i slutten av 1991, skrev han et brev til den norske statsministeren, Gro H. Brundtland, hvor han håpet at hun ville være med å «videreføre det arbeidet som er blitt påbegynt i de senere år for en ny verdensorden.»^[2]

Idag snakker verdens ledere ikke så mye om selvråderett og nasjonale lover. De snakker mer om global politikk, verdensøkonomi, verdensregjering, felles utenrikspolitikk, føderativ sammenslutning av verdens nasjoner, internasjonale regler osv.

Flere europeiske og internasjonale organisasjoner, slike som FN, NATO, GATT, EU, EØS, EN VERDEN, m.fl. går inn for en Europeisk eller internasjonal styring av verden. Det samme gjør flere av de store internasjonale hemmelige organisasjonene, som styrer mye av verdenstrekkene bak lukkede dører.

BILDERBERGERGRUPPA

En av de hemmelige organisasjonene er Bilderbergergruppa, dannet av makteliten i 1954. De går inn for Europeisk enhet og verdensherredømme. På et av deres

første møter (1957) «var det enighet om at det var vårt felles ansvar på kortest mulig tid å skape den høyeste grad av integrasjon, og å begynne med et Europeisk Fellesmarked.»^[3]

Fra de konfidensielle papirene fra møtet i mars 1955 leser vi: «Deltagerne i Bilderbergerkonferenser bør, så langt det er mulig, fremme de ideer og konklusjoner som blir tatt ved Bilderbergermøtene, i de forskjellige møter og konferenser de senere deltar i.»^[4]

Deltakerne oppfordres med andre ord til å reise hjem til sitt eget land, og spille ut den rollen de har fått. De vil forsøke å få landet sitt underlagt et internasjonalt og overnasjonalt lovverk, skapt av verdenseliten. Grensene skal brytes ned, og de nasjonale lovene skal vike for internasjonale lover. Ser vi denne trenden idag?

Et stort og omfattende rollespill er altså igang, og ak tørene er mange. Det er viktig for oss å forstå dette rollespillet, så vi ikke blir lurt. Når vi oppdager at Bill Clinton, Gro H. Brundtland, Karl Bildt, Ruud Lubbers, David Oddson, m.fl. er med i denne Bilderberger-gruppen, da forstår vi bedre hvorfor de arbeider for Europeisk enhet og et kollektivt globalt lovverk.^[5]

Like før EU-avstemningen i Norge, den 28. november 1994, besøkte undertegnede tidligere statsminister Per Borten. «Han kjente godt til at Gro H. Brundtland var med i den hemmelige organisasjonen, Bilderbergergruppen. Han hadde selv blitt spurt om å være med i denne hemmelige internasjonale ordenen, men hadde takket nei.

Like før vi dro fra ham, uttrykte vi ønsket om at det ble Nei til EU. -Ja, da blir det en liten pustepause, for disse kreftene gir seg ikke, sa denne staute helnorske statsministeren.»^[6]

DEN TRILATERALE KOMMISJON

En annen hemmelig organisasjon er Den Trilaterale Kommisjon (TC). En forbindelse mellom USA, Japan og Europa, dannet i 1973. Hensikten med denne hemmelige organisasjonen var intet mindre enn «å bringe sammen de smarteste folkene i verden, for å løse framtidens problemer.»^[7] Og: «Det Trilateralerne virkelig ønsker er å skape en verdensomspennende økonomisk maktfaktor som er overordnet de politiske regjeringene til enkeltnasjonene som er involvert. Som ledere og skapere av dette systemet vil de styre hele verden.»^[8]

Personer fra de mest innflytelsesrike landene i verden er involvert i denne «klubben». De forsøker å stake ut retningslinjer som resten av verden skal følge etter. De ser det som viktig å administrere verdensøkonomien og bane vei for en kollektiv, global styring. Det er denne pressmodellen vi ser idag gjennom det internasjonale lovverket.

DEN EUROPEISKE UNIONEN OG DEN GLOBALE SOSIALISMEN

Det er omtrent samme trenden vi ser i EU. Først dannet de en økonomisk allianse mellom nasjoner, deretter en politisk allianse, og tilslutt en union. Andre selvstendige land som i utgangspunktet ikke vil være med, tvinges nærmest inn, bl.a. på grunn av (økonomisk) press utenfra, f.eks. ved boikott av varer i forbindelse med en (fingert) konflikt, høye tollsatser (f.eks. i forbindelse med Schengen-avtalen), valutakriser o.l.

Det er også interessant å legge merke til at fordi Norge ikke kom med i EU ved valget i 1994, forsøker de EU-vennlige kreftene nå å få lovverket lurt inn gjennom EØS. I og med EØS, kommer det stadig en strøm av nye regler, utferdiget i Brüssel, inn til det norske Stortinget. Nesten alle de nye reglene blir akseptert i Stortinget, uten at det blir endret på en setning eller et komma.^[9] Regjeringen tar ikke lenger hensyn til den norske grunnloven som bl.a. i § 49 sier at det er det norske folket som skal lage lover for Norge.

I en tid hvor en global sosialisme, statsmakten og katolisismens styrende prinsipper mer og mer vil oppdra og herske over mennesket, må vi arbeide målbevisst for de frihetsbærende prinsippene. Vi bør kjempe for enkeltindividets frihet og rett til å velge, og ikke la mennesker og systemer bestemme over oss. Individualitet, frihet og eiendom er menneskets uangripelige rettigheter.

I motsetning til dette opplever vi idag at flere politikere er mer opptatt av et kollektivt Europeisk – og internasjonalt lovverk, der maktelitens intolerante og formynderske styringsprinsipper skal gjelde. Det er sterke internasjonale krefter som ligger bak og presser på med denne trenden.

Idag opplever vi at politikken er lagt opp slik at små private gårdsbruk blir nedlagt i stort antall. De blir ikke subsidiert slik som de store gårdsbrukene, og får heller ikke drive som de vil. Kravene for hvordan alt skal være og virke blir for store, og nesten alt skal kontrolleres og styres av byråkratene gjennom deres tillagede regelverk.

Små lokale forretninger, fiskebåter, industriforetak m.m. blir også nedlagt i stor skala. Resultatet blir at folket mer og mer blir avhengig av staten. Det er nemlig slik at når næringsgrunnlaget fjernes fra bonden, blir bonden avhengig av staten. Og staten styres av makteliten. På denne måten underlegger den Sosialistiske Stat seg gradvis mer makt.

Vi har i lengre tid sett at stat og kommune har gitt tilskudd til forskjellige bedrifter, institusjoner osv. Flere har falt for fristelsen til å ta imot tilskuddene. Etter lengre tid har de nærmest gjort seg avhengig av statens midler for å drive. Nå tas disse tilskuddene gradvis bort fra flere private foretak. Tilslutt får flere av disse så lite penger at de går konkurs, og hvem tror du overtar styringen?

Idag blir de forskjellige bransjene oppfordret til å slå seg sammen med andre (fusjonere), for å rasjonalisere og for å bli større og sterkere. På denne måten har de sentrale myndighetene lagt opp en politikk som gjør at mer og mer av samfunnet sentraliseres – slik eliten ønsker.

EUROPABEVEGELSEN

Europabevegelsens målsetting er: «Opprettelsen av Europas Forenede stater, utstyrt med en regjering, et parlament og to kamre, valgt ved alminnelig valg, en domstol og et økonomisk råd.»^[10]

Den internasjonale Europabevegelsen ble opprettet i 1949. Ved et møte i selve Stortinget den 30. mai samme år, ble den norske avleggeren stiftet. Senere, den 7. mai 1969, ble Europabevegelsens Stortingsgruppe dannet ved et konstituerende møte i selve Stortingsbygningen. Et delmål var dermed nådd, bevegelsen hadde innflytelse over landets lovgivende forsamling. Og her er det snakk om skikkelig innflytelse. I 1970 var 120 av totalt vel 150 Stortingsrepresentanter medlemmer av denne bevegelsen.^[11]

Europabevegelsens Stortingsrepresentanter har et bein i Brüssel og et bein i Norges grunnlov, som tilslutt blir et ja til Brüssel. De er med til å føre oss inn under en annen Statsmakt, som har lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Europabevegelsen har sett det som viktig å få et brohode i Stortinget, hvor avgjørelsene tas, og nå har de fått såpass stor makt at de ganske frekt forsøker å utvide sin makt ved å få det norske folket med i EU-lenken, og inkorporere EU’s lovverk inn i det norske lovverket. Vær på vakt mot denne bevegelsen!

Europabevegelsens Stortingsrepresentanter har vært med til å stemme for den nye paragraf 93, som kom inn i den Norske Grunnloven i 1962, og som tillater Norge å avgi suverenitet på et saklig begrenset område. De har også vært med til å unngå folkets stemme, idet EØS-avtalen ble vedtatt i Stortinget _ uten forutgående folkeavstemning – en avtale som i dag er mye mer omfattende enn det folket sa NEI til i 1972.

Mange har vært naive når de har trodd at våre Stortingsrepresentanter har styrt landet etter grunnlovens mål og prinsipper. De har istedet solgt seg til en internasjonal organisasjon som slett ikke respekterer selvstyre – og heller ikke at Norge skal være et fritt, selvstendig og uavhengig rike. Vi begynner allerede å se litt hvilke krefter som arbeider sammen i Norges beslutningsdyktige organer for å selge vår suverenitet billigere enn en rett linser.

FLERE REDSKAPER

GATT, Verdensbanken, Det Internasjonale Pengefondet (IMF), m.fl. er også redskaper for å få til en sentralisert, internasjonal styring.

Flere hemmelige organisasjoner, slike som the Aspen Institutt, the Council on Foreign Relations, the Club of Rome m.fl. går også inn for Europeisk enhet og verdensherredømme. Det vil ta for mye plass å skrive mer inngående om disse nå, men vi skal avslutte med Frimurerlosjen.

FRIMURERLOSJEN

Frimurerlosjen blir av mange betraktet som en «gutteklubb» som har et sosialt samvær og litt hygge sammen. Jack Harris, som var frimurer langt opp i systemet, og hoppet av, skriver bl.a.: «Det foregår et sjakkspill av enorme dimensjoner. De som blir frimurere for å ha litt hygge og fellesskap er de virkelige brikker i spillet. De utgjør en front eller dekke for den virkelige plan og handling i dette spillet. Ute i kulissene manipulerer mesterspillerne vår regjering og verden ellers for en endelig overtagelse og politisk sjakk matt.»^[12]

I samme bok åpenbares frimureriets mål: «Selv om frimureriet hevder å tro på et øverste vesen (naturens gud; en kraft) er sluttresultatet av en frimurers tro identisk med humanistens, nemlig guddommeliggjøring av en elite som Albert Pike (frimurernes leder på 1800-årstallet) har vist til. Frimurernes mål er verdensherredømme.»^[13]

Det er i den forbindelse interessant å se i frimurermatrikkelen at frimurerlederne i de enkelte land er æresmedlemmer hos utenlandske losjer. Frimurerlosjen er et internasjonalt system.

Slik som i de andre hemmelige organisasjonene forsøker gjerne frimurerlosjen å fange opp menn i viktige samfunnsposisjoner, der hvor beslutningene tas. De får gjerne tilbud om å bli medlem. Oppover i systemet foregår det mystiske, okkulte seremonier, og medlemmene kan miste livet hvis de forteller hva som foregår i losjene. Dette framgår av deres egne kilder.^[14]

Tilslutt et sitat fra frimurernes egne kilder, om hva de kan tillate seg: «Du må skjule alle ulovligheter som er gjort av din frimurerbroder, unntatt mord og forræderi… og skulle du bli kalt inn som vitne mot en frimurerbror, vær alltid sikker på å beskytt ham. Bruk krokveier, ikke fortell den hele sannhet i denne sak, hold hans hemmeligheter, glem de viktigste punktene. Det kan være at dette blir falsk ed, det er sant, men du har holdt dine forpliktelser, og husk at hvis du lever opp til dine forpliktelser, vil du bli fri for synd.»^[15]

INNFLYTELSE

Det er heller ikke så sjeldent at menn med innflytelse i verden er med i flere hemmelige organisasjoner. De hemmelige organisasjonene har dessuten sine menn og kvinner inne i de store TV og radio-stasjonene verden over, i regjeringer, i fagforeninger og beslutningsdyktige organer. «Verden er styrt av helt andre personer enn det folk flest, som ikke er bak kulissene, tror.»^[16]

FN’s ROLLE

I dagens samfunn ser vi at FN vil spille en viktig rolle i arbeidet med å samle verden under maktelitens kontroll. Mange anser Gulf-krisen som et ledd i denne prosessen, og siden den tiden har flere selvstendige nasjoner bidratt sterkt til at FN i stigende grad opererer som et verdenspoliti. Militærstyrkene til enkelt-nasjonene blir mer og mer underlagt FN’s kontroll og kommando, samtidig som de selvstendige nasjonene i ganske raskt tempo nå innordner seg de internasjonale reglene som FN og verdens herskere skaper. Det ser ut for at konger og regjeringer har oppgitt troen på selvstyre i sine respektive land, og legger seg nå ganske flat for overmakta.

FN er idag i ferd med å danne en katolsk-preget internasjonal militær kontroll.

MILJØ – OG NATURKATASTROFER

Idag er det store aktiviteter igang for å redde vår klode fra store miljø-belastninger. Menneskene står selv bak denne miljø-ødeleggelsen. Atom-spregninger, atom-reaktorer som lekker, giftige gasser, sprøytemidler, kjemikalier, konsentrerte giftige stoffer osv. slippes ut i lufta, i vannet og i jordbunnen. Både mennesker og dyr lider eller dør en tidlig død p.g.a. skadevirkningene dette påfører dem. Selve naturen lider og kommer i ubalanse.

Når menneskene nå har ødelagt og stadig ødelegger miljøet på vår klode, ser det ut for at makteliten også benytter seg av denne tilstanden i forsøket på å samle verden. «Vi må stå sammen for å redde vår klode», sier de, samtidig som ødeleggelsesverket fortsetter i stor skala.

Dermed ser det ut for at makteliten i dag lar miljø-problemet bli et av midlene for å samle verden under deres kontroll.

PENGENE SOM SAMLENDE FAKTOR

Penger er makt. Bill Clintons jesuitt-professor på Georgetown University, Carrol Quigley, skriver at målet for de kapitalistiske kreftene har vært «intet mindre enn å skape et privat-kontrollerende verdensomspennende økonomisk system, med evne til å dominere hvert lands politiske system og verdensøkonomien som et hele.»^[17]

I dag ser vi at dette mer og mer blir oppfylt. Bankene, ikke minst de store bankene, er stort sett privateide, og nasjoner i økonomiske vanskeligheter låner penger fra disse. Flere nasjoner, slike som USA, Canada, Sverige m.fl. har så mye lån at de knapt vet hvordan de skal komme ut av situasjonen. De har blitt slaver under pengebaronene, og et redskap i maktelitens hender, som i neste trekk kan påvirke og nærmest styre nasjonene dit de vil -inn i verdensherskernes internasjonale opprørte farvann.

De som sitter med pengene er gjerne viktige brikker i en eller flere av de internasjonale hemmelige organisasjonene. De styrer mye av trekkene i verdensbildet via finans.

En felles valuta og sentralbank er et av «sjakk-trekkene» som den europeiske og globale eliten gjør bruk av for å sveise verden sammen. Det er et ledd i prosessen som utvirker at mer og mer makt blir overført fra de nasjonale styresmaktene til det overnasjonale byråkratiet.

FELLESKIRKELIGE BEVEGELSER SAMLER – PÅ HVILKE GRUNNLAG?

Også på det religiøse området skjer det en sentralisering. Biskoper og prester har laget sitt eget system, et hierarkisk system, hvor nye retningslinjer stakes ut av den religiøse makteliten, gjennom de store kirkerådene; slike som Verdensalliansen, det Lutherske Verdensforbund, Kirkenes Verdensråd m.fl. De forsøker å forene seg gjennom stikkord som ekumenikk, solidaritet, karismatikk, felles-gudstjenester, bønnemøter, en ekumenisk/katolsk nattverd, nyteologiske fellessangbøker, m.m. De har i lang tid forsøkt å finne felles trospunkter, som ofte ikke er et «så sier Herren». Trospunkter som de ikke kan enes om, selv om det er et klart bibelsk trospunkt, lar de ligge.

I all denne ekumenikken blir vi vitne til hvordan protestantismen brytes ned og litt etter litt gir etter for katolisismen. Det er ikke denne enhet som Jesus taler om. En sann kristen enhet skal bygges på alt det Jesus sto for, både i liv og lære. Ekumenikk og katolisisme er noe helt annet og dermed en hindring for sann kristen enhet.

ANTIKRIST

I dag er det helt forunderlig å se hvordan protestantiske kirkesamfunn flørter med den Katolske Kirke, som reformatorene kalte for Antikrist.

Martin Luther som var oppvokst som katolikk, og kjente den Katolske Kirke innenfra, sa bl.a.:

1.»Jeg sa tidligere at paven var Kristi stedfortreder. Nå hevder jeg at han er vår Herres motstander og djevelens apostel.»^[18]

2.»Det er avskyelig å se den mann som kaller seg Kristi vikar utvise en prakt som ingen keiser kan oppvise maken til. Er dette å etterligne den fattige Jesus eller den ydmyke Peter? Folk sier at han er verdens herre. Men Kristus, hvis stedfortreder han roser seg av å være, har sagt: `mitt rike er ikke av denne verden’. Kan en vikars herredømme strekke seg lenger enn hans (Kristi) overherredømme?»^[19]

3. Den gang Luther tok imot den pavelige bullen, sa han:

«Jeg forakter den og angriper den fordi den er ryggesløs og usann… Det er Kristus selv som blir fordømt i den. Det gleder meg at jeg må tåle slike onder for den beste sak som finnes. Jeg merker alt en større frihet i mitt hjerte, for nå vet jeg endelig at PAVEN ER ANTIKRIST, OG AT HANS TRONE ER SELVE SATANS TRONE.»^[20]

Fra den Augsburgske trosbekjennelse sier Luther:

«Pavekirken er et selvrådig, egensindig rike av denne verden som på falsk måte påstår at alle Kristi rettigheter og tjenester er overført av Faderen til paven. Men paven bærer Antikrists kjennetegn.»^[21] Luther hadde rett i det, for alle Bibelens kjennetegn passer på pavemakten. Men hvilken protestantisk prest tør å si det høyt og tydelig idag, i all offentlighet? (Se rammen på neste side.)

PAVEMAKTENS MÅL OG STRATEGI

Pavemakten sikter etter religiøs opphøyelse. Den har ikke glemt sitt mål, nemlig å samle Europa og verden ellers inn under den Katolske Kirkes paraply. For å nå dette målet vil den ha et godt øye til Europabevegelsen, hemmelige organisasjoner, kirkeallianser, politiske partier m.fl. som kan hjelpe den på veien til å gjenerobre Middelalderens tapte makt.

Idag ser vi pavemakten gjenvinne sin makt gjennom Kongressen i USA, som er spekket med katolikker, samt flere høyesterettsdommere, og ikke minst gjennom den katolsk-vennlige presidenten Bill Clinton, som er utdannet på det katolske jesuitt-universitetet, Georgetown University.

I Europa arbeider pavemakten gjennom EU. Visste du at sterke katolske personligheter var sentrale i dannelsen av EU, slike som Jean Monnet, Robert Schuman, Konrad Adenauer, Alcide de Gasperi, Joseph Retinger med flere?^[29]

Dette framholder også Sveriges ambassadør ved Vatikanet, Lars Bergquist, som sier: «Vi skal ikke glemme at EU en gang ble grunnlagt av svært hengivne katolikker som (tyskeren) Adenauer, (franskmannen) Schuman og (italieneren) De Gasperi.»^[30] Han innrømmer altså åpent at EU ble dannet av katolikker.

Jacques Delors, som har ledet EU i omstillingsfasen fra en økonomisk allianse til en ny statsdannelse med lovgivende, utøvende og dømmende makt, er katolikk. Det samme er Tysklands sterke mann, Helmuth Kohl, samt mange, mange andre i EU-toppeliten. Over 1/2-parten av innbyggerne i EU er katolikker, og nå står nye katolske søkerland på tur og vil inn i EU, f.eks. Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn.

RELIGION OG POLITIKK

Vi forstår ganske raskt at mye av politikken styres av katolske krefter. De forsøker å få sine menn og kvinner inn i toppstillinger, der hvor avgjørelsene tas. Dette bekreftes fra deres egne kilder. «Mange ikke-katolikker frykter oss som en politisk organisasjon, og er redde for at den Katol ske Kirke skal dominere og herske. Vi arbeider i stillhet, med alvor, og effektivt kan jeg si, for å nå nettopp det målet.»^[31]

«Alle katolikker må bli aktive elementer i det daglige politiske livet i landet der de bor. Alle katolikker må utøve sin makt for å bidra til at nasjonenes grunnlover blir formet etter prinsippene til den Sanne kirke.»^[32]

«Katolikkenes høyeste plikt er å adlyde Paven og å forsøke på alle måter, spesielt gjennom stemmeseddelen, effektivt å støtte den katolske politikken i dette landet.»^[33]

Den Katolske Kirke nærmest kommanderer alle katolikker til å delta i det politiske livet for at nasjonenes lover skal bli formet etter prinsippene til deres kirke. Det er det vi ser idag, spesielt i USA og EU.

Vi har også et ganske ferskt eksempel på at katolikkene arbeider aktivt i politikken, idet den Katolske Kirke kastet seg inn i den polske valgkampen høsten 1995. Åpent oppfordret den katolikkene til å delta i valget, og samle seg om en katolsk kandidat, for å få en katolsk president i Polen.^[34]

Det er helt klart at sterke katolske personligheter – slike som Helmuth Kohl og Klaus Kinkel – ønsker å få det ressurssterke Norge med i EU-lenken. Da Hitler, Moussolini, Franco, Göbbels, Himler m.fl. som alle var katolikker og hadde et nært samarbeid med den katolske kirke, feilet med å samle Europa under katolikkenes paraply i 1940-45, ble ganske straks nye blokkdannelser dannet for å binde Europa og resten av verden sammen gjennom sterke forbund og allianser. Dette er et katolsk mønster. Verden skal styres ved et massivt internasjonalt lovverk som litt etter litt skal følges – hvis ikke frivillig, så ved makt. Vi må ikke glemme at den Katolske Kirke like så mye er en økonomisk/politisk maktfaktor, som en religiøs maktfaktor. Den arbeider med langsiktige planer, og gir seg ikke så fort selv om et eller to slag er tapt. Diplomati, solidaritet og fred er stikkord som blir brukt for å binde verden sammen i sterke allianser og forbund på et økonomisk, politisk og religiøst plan.

Den Katolske Kirke har alltid ønsket å bruke staten som medhjelper. Siden Tyskland gjerne har vært et maktsentrum i Europa, har kirken ønsket å alliere seg med denne nasjonen for å fremme sine langsiktige mål. La oss ganske kort bare se på to eksempler:

1. Adolf Hitler, som var katolikk, ble utdannet av nonner i en gutteskole for den Katolske Kirke. I hans kamp for å oppnå makt, brukte han kirken og kirken brukte ham. I 1933 ble det undertegnet en allianse (Konkordat) mellom Tyskland og Vatikanet. Kirken fikk med dette konkordatet større makt, og hjalp Hitler til makten.^[35] Hitler sa selv: «Jeg lærte mye fra jesuitt-ordenen. Inntil nå har det ikke vært noe mer storslått på jorden enn den Katolske Kirkes hiarkiske organisasjon. Jeg tok med meg mye fra denne organisasjonen til mitt eget parti.»^[36]

Angående protestanter og jødespørsmålet sa han: «Jeg forkaster den boka av Rosenberg. Den var skrevet av en Protestant. Det er ikke en parti bok… som en katolikk føler jeg meg aldri tilfreds i den evangeliske kirke eller i deres struktur… med hensyn til jødene så fortsetter jeg bare med den politikken som den Katolske Kirke har hatt i femten hundre år.»^[37]

En av Hitlers nære medarbeidere, Franz von Papen, sa: «Det tredje rike (Hitlers rike) er den første verdensmakten som ikke bare kjenner, men også praktiserer de viktige prinsippene til pavemakten.»^[38]

2. Det er også interessant å legge merke til noe av det som ble sagt da den tyske keiser Wilhelm II besøkte Vatikanet i 1922. Keiseren beskriver hvordan paven betraktet Tysklands rolle slik: «Jeg betrakter det som interessant at paven ved denne anledning sa til meg at Tyskland må bli den Katolske Kirkes sverd.»^[39] Idag opplever vi at USA’s jesuitt-trente og katolsk-vennlige president, Bill Clinton, oppfordrer Tyskland til å spille «storebror» i EU.^[40] Begynner vi å se litt hvilken innflytelse katolikkene har i Europeisk sammenheng og ellers i verden? Men du skal få vite mer!

KATOLSK RIKSADVOKAT

I Norge, Sverige, Danmark, Finland, England, USA m.fl. har den katolske kirkes medlemmer infiltrert viktige samfunnsposisjoner. I Norge har vi bl.a. en katolsk riksadvokat, George Fredrik Rieber Mohn. Undertegnede har skrevet et åpent brev til Riksadvokaten, og til flere norske aviser, og spurt om ikke den norske statsministeren og Europabevegelsens aktiviteter strider mot § 83 i straffeloven, som sier: «Den som rettstridig søker å bevirke, eller medvirke til, at Norge eller noen del av riket bringes under fremmed herredømme, eller innlemmes i annen stat, eller at noen del av riket løsrives, straffes med hefte i minst 8 år eller fengsel fra 8 år til 21 år.»

Riksadvokaten svarte ganske kort: «Jeg er ikke enig i Deres forståelse av strl. § 83. For øvrig foranlediger ikke Deres henvendelse noen forføyning herfra.»^[41]

Dette svaret beviser at den katolske riksadvokaten ikke vil hindre den norske statsministerens kurs mot Brüssel. Og vi kan stille spørsmålet: Hvorfor skulle den katolske riksadvokaten gå imot sine trosfeller i Brüssel, og hindre at det protestantiske Norge skulle bli underlagt det katolsk-dominerte EU? Du ser, både den katolske riksadvokaten og den katolsk dominerte eliten i Brüssel vet at hvis de får det protestantiske Norge klinket inn i EU-lenken, kan de i neste omgang styre oss dit de vil. Protestantismen vil da enda lettere bli påvirket og styrt etter et katolsk mønster med katolsk tankegang.

NÆRHETSPRINSIPPET (Subsidiaritetsprinsippet)

Hele EU-systemet er et katolsk mønster. Det styres etter det såkalte subsidiaritetsprinsippet, (Maastricht-traktaten s.4, og Den Katolske Kirkes Katekisme s. 470). Dette ordet kommer fra det latinske «subsidium», og betyr å hjelpe. På norsk kalles dette litt misvisende for nærhetsprinsippet, og man gir på denne måten inntrykk av at denne styringsmodellen er svært så demokratisk. Denne modellen innebærer at de skal forsøke å løse saker lokalt. Lyk kes ikke det, går sakene sentralt i systemet, slik at partene til slutt må rette seg etter maktelitens regler.

Vi skjønner denne modellen bedre når vi vet at subsidiaritetsprinsippet ble framsatt av Pave Leo XIII i et hyrdebrev fra 1891. Her fortalte han hvordan verden bør styres, og modellen var subsidiaritetsprinsippet. Dette prinsippet ble 100 år senere gjentatt av pave Johannes Paul II gjennom hyrdebrevet «Centessimus Annus». Dette er en hiarkisk styringsmodell, der eliten med paven på toppen er den lovgivende myndighet. Dette er også EU’s modell – katolsk «demokrati»!

Den nye Katolske Kirkes Katekisme skriver i vakre ordelag og tillater individualitet, samvittighetsfrihet og respekt for mennesket, men den enkelte skal ved tvister og uenigheter tilslutt rette seg etter myndighetenes (elitens lover). Elitens lover skal være «den høyeste instans og ikke menneskers vilkårlighet» (eller samvittighet).^[42] «Forskjeller i politisk styringsform er tillatt, så sant de fremmer fellesskapets beste.»^[43] Fellesskapets beste som er grunnlagt på den Katolske kirkes ideer.

Den endelige konklusjon på subsidiaritetsprinsippet er at den høyere samfunnsinnstans skal støtte og hjelpe den lavere samfunnsinnstans «til å samordne sitt virke med andre samfunnsorganer, med det felles beste for øye.»^[44]

Som sluttresultat skal mennesket altså forholde seg til fellesskapet – og det som gavner fellesskapet. Vi forstår ganske raskt at her er det store muligheter for undertrykkelse, for den som f.eks. av samvittighetsgrunner ser det som galt å innrette sitt liv etter flertallet.

KATOLIKKENES HØYRE HÅND – JESUITTENE OG OPUS DEI

Du ser, den Katolske Kirke strever etter å få sine menn og kvinner inn i beslutningsdyktige posisjoner, fordi de vet at det er gjennom et sentralisert system de best kan styre utviklingen etter deres mønster. Derigjennom kan de være med å bryte ned protestantismen, ødelegge de selvstendige nasjonene og endre grunnloven. Denne målsettingen framkommer i eden til katolikkenes frontkjempere, jesuittene. I den fullstendige jesuitteden står det at de vil arbeide for paven i de land de kommer til, og «gjøre mitt ytterste for å utrydde de hedenske protestantiske eller liberale doktriner, og å ødelegge alle deres påståtte statsmakter, kongelige eller annet.»^[45]

Ser vi idag at grensene for de selvstendige nasjonene er i ferd med å brytes ned og at protestantismen ødelegges, slik som katolikkenes målsetting er?

Vi bør også være klar over at jesuittene gjennom flere hundre år har satset på utdannelse, og infiltrerer idag viktige samfunnsposisjoner politisk så vel som religiøst verden over. Idag får Vatikanet sin informasjon også gjennom en annen lignende katolsk orden, «Opus Dei», som skal motta sine ordre og gi sine observasjoner og opplysninger direkte til Opus Dei prelater i Rom, (ikke via prestene og biskopene). Opus Dei har tatt over mye av jesuittenes funksjon og rolle. «Maktkampen mellom disse to kraftsentrene i den Katolske Kirke, har vært hard og stygg. Opus Dei mener jesuittene er blitt «blautfisker» uten vilje til å bruke makt og autoritet for å nå kirkens mål. Ikke uten grunn er Opus Dei kalt «Vatikanets hemmelige etterretningstjeneste» og «en hellig mafia»…»Opus Dei har i løpet av de siste tiårene utallige ganger blitt beskyldt for ikke å ha noen moralske skrupler for å nå sine mål»…»Under pave Johannes Pauls ledelse har Opus Dei blitt den mest innflytelsesrike og fryktede organisasjonen i Vatikanets Sentraladministrasjon. I italiensk presse har kommentatorer lurt på hvilke dramatiske planer paven har, siden han trenger en så brutal maktelite som støttespiller.»^[46]

I den fullstendige jesuitt-eden leser vi om hvordan disse spesial-trente katolikkene blir oppfordret til å «være en kalvinist blant kalvinistene, en protestant blant protestantene, en jøde blant jødene», osv…,«for om mulig å samle all informasjon til nytte for din orden (pavens orden) som en trofast Pavens soldat.»^[47] Som en lutheraner, pinsevenn, adventist eller baptist vil Vatikanets infiltratører ha mulighet til å få innflytelse og posisjoner i disse menighetene. Dette vil etterhvert gi dem anledning til å påvirke utviklingen mot et katolsk mønster. Ser vi den trenden i kirkelivet idag?

Vi ser også idag hvordan skolebøker med et visst protestantisk preg stadig skiftes ut og erstattes av bøker som har et mer og mer katolsk mønster. Dette ser vi bl.a. i «høringsutkastet til lærerplan for et utvidet kristendomsfag» fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 10. juli 1995 – som ble godtatt av det Norske Stortinget den 31/10-1995. Det nye faget skal hete: «kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering». Etter denne planen skal barna i småskoletrinnet og i ungdomsskolen få undervisning i en blandingsreligion. De skal lære om gresk mytologi, fremmede religioner og filosofi og etikk, som skal inn i timeplanen uten at timetallet økes. Vi legger også merke til at barna skal lære om flere katolske helgener, om Peters død og valfart til Rom. Dette er et nytt forsøk på indirekte å lede opp til den ubibelske doktrine at paven i Rom er Peters etterfølger. Dessuten skal elevene «tilegne seg kunnskap og få opplevelser gjennom arbeid med» jesuittene og den spiritistiske jesuitt-grunnleggeren Ignatius de Loyola, katolsk historie, katolsk utbredelse, katolsk tradisjon og religiøse særpreg o.s.v.

Den rene protestantismen har i lengre tid gradvis blitt brutt istykker, i pakt med jesuittenes strategi og kampplan, og nå skal barna forføres.