Ny risikovurdering fra FHI: Stor sannsynlighet for økende epidemi. Spørsmålet er: HVOR lenge skal denne USA/WHO styrte institusjonen få styre denne løgnaktige «Pandemien» i Norge?

Publisert 17.11.2021

Det vil trolig komme en økning i antall tilfeller og sykehusinnleggelser blant uvaksinerte voksne og eldre med risikotilstander fremover mot jul. Men det er usikkerhet om den videre utviklingen. Både gjenoppfriskningsdoser med koronavaksine og det å holde seg hjemme når man har luftveisinfeksjoner kan bidra til å redusere antallet innleggelser.

 Del/tips Skriv ut

• Les risikovurderingen på Covid-19-epidemien: Risikovurderinger

Epidemien øker nå i Norge med et effektivt reproduksjonstall på trolig rundt 1,3, og en moderat økning av innleggelser fra uke til uke.  

– Risikoen for innleggelse er mange ganger høyere for uvaksinerte enn for fullvaksinerte i alle aldersgrupper. Blant fullvaksinerte under 65 år er det få innleggelser og ingen sikre tegn til svekket beskyttelse mot alvorlig sykdom. Uvaksinerte over 45 år har særlig høy risiko for sykehusinnleggelse, sier kriseleder og avdelingsdirektør i FHI, Line Vold. 

Høy vaksinasjonsdekning kan bremse, men er ikke nok

Belastningen på helsetjenesten kan i stor grad forsterkes av epidemier med andre luftveisinfeksjoner, sykefravær blant helsepersonell, færre tilgjengelige vikarer fra utlandet og opphopning i sykehusene av utskrivningsklare pasienter. Høy vaksinasjonsdekningen er med på å bremse epidemiens spredning, men kan ikke aleine stoppe epidemien. Oppfriskningsdoser til eldre er nå viktig for å gi dem så god beskyttelse som mulig mot alvorlig sykdom gjennom vinteren. 

Syke må holde seg hjemme og teste seg, og vaksinering er viktig

Folkehelseinstituttet vurderer at regjeringens strategi mot epidemien bør ligge fast, men peker på at håndteringen i kommunene er mer komplisert, og det at det er utfordrende å avgjøre når tiltak skal endres og hvilke tiltak som skal settes inn. 

– De viktigste tiltakene nå er at personer med luftveissymptomer holder seg hjemme og tester seg, at uvaksinerte vaksinerer seg, og at personer over 65 år tar imot tilbudet om en oppfriskningsdose. Andre tiltak kan bli nødvendig lokalt, regionalt eller nasjonalt dersom sykdomsbyrden eller belastningen på helsetjenesten blir betydelig, sier avdelingsdirektør Line Vold 

Sannsynlighet for økning 

Folkehelseinstituttet vurderer at den samlede risikoen ved covid-19-epidemien i Norge i november -desember er middels til stor. Det vil komme en økning i antall tilfeller og sykehusinnleggelser blant uvaksinerte voksne og eldre med risikotilstander. Et mulig scenario er at vinterbølgen når en topp med rundt 500 pasienter i sykehus med covid-19.  

Økningen vil sannsynligvis fortsatt være størst blant uvaksinerte barn og unge, men det kan også komme økning blant vaksinerte voksne. Det er imidlertid uvaksinerte middelaldrende og vaksinerte og uvaksinerte eldre som blir så syke at de må på sykehus. Utbredt immunitet i befolkningen vil dempe både smittespredningen og sykdomsalvorligheten samtidig som mer vaksinasjon og bedre etterlevelse av anbefalinger og regler kan bremse epidemien ytterligere. 

Sykehjem og sykehus

– Vi er bekymret for at flere utbrudd på sykehjem og i sykehus kan ramme de mest utsatte. Vi er også bekymret for smitte til eldre fullvaksinerte med underliggende risikofaktorer utenfor sykehjem og sykehus. De fleste av landets kommuner vil oppleve økningen, sier Line Vold.  

Vi mener at utbredt vaksinasjon av befolkningen, herunder en oppfriskningsdose der det er nødvendig for å bevare beskyttelsen mot alvorlig sykdom, er et viktig tiltak. Sesongeffekten forrykker balansen. Derfor vil det bli nødvendig å trappe opp etterlevelsen av tiltak i kommunene, særlig rådet om å isolere seg ved symptomer, og tiltak for å beskytte dem som er særlig utsatt for alvorlig sykdom. Det kan bli nødvendig at eldre fullvaksinerte med risikofaktorer i større grad beskytter seg mot smitte. 

Konsekvenser av økning 

En økning med omfanget skissert over vil etter vår vurdering ha middels til stor konsekvens på nasjonalt plan, for befolkningen og helsetjenesten. Det er fare for økt belastning på fastlegene, hjemmebaserte tjenester, sykehjemmene og sykehusene. Kommunene må håndtere vaksinasjon, kommunikasjon med publikum, lokal risikovurdering og eventuelt iverksettelse av nye tiltak. 

Modellering antyder at det sannsynligvis ikke skal så mye til for å gjenopprette balansen og redusere antall nye innleggelser. Gjenoppfriskningsdoser til de eldste kan ha betydning etter hvert. Det samme kan bedre etterlevelse av rådet om å være hjemme ved nyoppståtte symptomer. 

Samlet risiko 

Vi vurderer at den samlede risikoen ved covid-19-epidemien i Norge i november–desember er middels til stor. Det vil komme en økning i antall tilfeller og sykehusinnleggelser blant uvaksinerte voksne og eldre med risikotilstander, men utbredt immunitet i befolkningen vil dempe både smittespredningen og sykdomsalvorligheten samtidig som nye råd og eventuelt regler kan bremse epidemien ytterligere. 

Det er en rekke faktorer som påvirker epidemien. Effekten av atferdsendringer og eventuell svekkelse av immunitet (etter vaksinasjon og/eller gjennomgått covid-19) er ukjent. Det er altså usikkerhet om den videre utviklingen. Vi har bare middels tiltro til vurderingen. Det er nødvendig med årvåkenhet, god beredskap i helsetjenesten og beredskap i kommunene for å innføre nye tiltak dersom det blir nødvendig.