Fortelling/innlegg | Dato: 23.09.2021

Av: Statsminister Erna Solberg (New York, USA)

President, eksellenser, vi har tre kriser samtidig: en klimakrise, en helsekrise og en økonomisk krise. Alle krever en koordinert respons. Alle understreker hvorfor vi trenger internasjonalt samarbeid.

Vi må minne oss selv på vår kollektive styrke. FN ble født ut av krise. Fordi kriser har potensial til å øke enhet og løse. Vi må utnytte momentumet som er skapt og iverksette tiltak.

President,

Vi vet veien vi må gå – og vi har en plan: Agenda 2030 og målene for bærekraftig utvikling er veikartet til verden vi ønsker.

La meg begynne med klimaendringer.

Vi lever allerede med virkningene. Bare spør de mange menneskene som har vært vitne til ødeleggende hungersnød, flom og skogbranner. Sammen skal vi arbeide for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, i tråd med målet med Parisavtalen.

Overgangen til et lavutslippssamfunn vil kreve dyptgående endringer. Men det vil også skape muligheter for sysselsetting og vekst. For å sikre en rettferdig og rettferdig overgang må vi kutte utslipp – ikke jobber. Vi må investere i fornybar energi og ny teknologi. Vi må sette en pris på karbon. Investorer og bedrifter vil ta utfordringen når de riktige insentivene er på plass.

Mange land har forbedret sine mål. Flere land, spesielt store økonomier, må heve ambisjonsnivået foran COP26.

Vi gjør vårt. Norges nye mål er å kutte utslippene med minst 50 % – og mot 55 % – innen 2030.

Vi vil også fortsette å samarbeide med utviklingsland i deres bestrebelser på å oppnå klimaresistent og bærekraftig utvikling.

President,

For å takle klimaendringer må vi raskt gjenopprette helsen til havet. Friske og produktive hav kan hjelpe oss med å oppnå målene. Vi vet hva som må gjøres.

Panelet på høyt nivå for en bærekraftig havøkonomi har presentert en ambisiøs handlingsagenda. Dette bør danne grunnlaget for diskusjoner om havene fremover. Effektiv beskyttelse, bærekraftig produksjon og rettferdig velstand må gå hånd i hånd. Uten friske hav står vi alle foran en usikker fremtid. 

Medlemmene av Ocean Panel har forpliktet seg til å forvalte alle havområdene på en bærekraftig måte innen 2025. Det er en tredjedel av verdens eksklusive økonomiske soner. Dette er et dristig mål. Men ambisjonen vår er enda dristigere: Vi oppfordrer alle hav- og kyststater til å gjøre en lignende forpliktelse innen 2030.

President,

COVID-19-pandemien har vist oss-nok en gang-at globale problemer krever globale løsninger. Det har også vist oss hva vi kan oppnå sammen: effektive vaksiner utviklet på rekordtid. Vi må ikke stoppe der:

Vi må reformere og styrke den globale helsearkitekturen for å forhindre, oppdage og svare på fremtidige trusler. Og vi trenger et fullfinansiert WHO som spiller en sentral, koordinerende rolle.

Vi må investere i helse. Vi må bygge robuste nasjonale helsesystemer og sikre universell helsedekning.

Det er en tydelig ulikhet i vaksinedistribusjon. Noen land har vaksinert befolkningen og er på bedringens vei. For andre utgjør mangel på vaksiner og svake helsesystemer et alvorlig problem. I Afrika er færre enn 1 av 20 mennesker fullstendig vaksinert. I Europa er en av to fullstendig vaksinert. Denne ulikheten er åpenbart urettferdig.

I noen land synes tankegangen å være at pandemien er over – mens andre står overfor enorme infeksjonsbølger. Resultatet er en frakoblet verden. Det er uakseptabelt og farlig. Sannheten er: Pandemien er ikke over, og den vil ikke være over hvor som helst før den er overalt. Vi må akselerere utrullingen av vaksinasjoner over hele verden.

Norge er stolte over å være leder av ACT-Accelerator. Det ble opprettet for å fremme rettferdig tilgang til tester, behandlinger og vaksiner. Offentlig-private partnerskap som CEPI og Gavi er også en del av løsningen. La oss alle være enige: Finansiering av pandemisk beredskap er en god investering – og vi har alle fordeler av avkastningen.  

Vi må finansiere en bærekraftig gjenoppretting. Vi har en mulighet til å gjøre ting riktig: Vi må tilpasse innsatsen til veikartet vårt, 2030 -agendaen. Vi må investere i den grønne overgangen. Vi må investere i mennesker, kvinner og jenter spesielt. Og vi må oppfylle løftet fra SDG, for ikke å etterlate noen.

Vi må sikre den fremtidige velferden til en raskt voksende befolkning. Innenriks ressursmobilisering er avgjørende for å bygge bedre tilbake og nå SDG. Det er nødvendig med rettferdige og effektive skattesystemer – ikke bare for å generere inntekter, men også for å bygge tillit til regjeringen. Avtalen som ble inngått i OECD om et nytt rammeverk for internasjonale skattereformer er et viktig skritt fremover.

Uten global handel og investeringer kan vi ikke løse utfordringene vi står overfor. Dette vil kreve jobbskaping, åpenhet, regelbasert handel og færre handelshindringer. Frihandel skaper vinn-vinn-løsninger. Proteksjonisme gjør det ikke.

President,

Respekt for menneskerettigheter er avgjørende for å bygge velstående og frie samfunn. Det er også grunnlaget for rettferdige og stabile samfunn. Alle som tror på demokrati må nå forsvare dets kjerneverdier.

Personlig står jeg her som en statsminister som tapte et valg i forrige uke. Etter åtte år vil min regjering gå av og overlate til et nytt team. Jeg håper de vil lykkes med å ta landet vårt fremover. Jeg nevner dette fordi ordnede overganger ikke kan tas for gitt. Og fordi demokrati på jobb kan bidra til å redusere mistillit i og mellom land. Den slags mistillit som generalsekretæren peker på i ‘Vår felles agenda’.

Nedgangen i demokrati og respekt for menneskerettigheter bør bekymre oss alle. Vi ser alvorlige menneskerettighetsbrudd mange steder i verden. I Venezuela. Grusomhetene og konflikten i Tigray. Den forverrede humanitære og menneskerettighetssituasjonen i Myanmar, inkludert for rohingyaene. For å nevne noen få. Vi regner med at Sikkerhetsrådet og regionale organisasjoner spiller en proaktiv rolle.

Og vi er skremt og trist over den siste utviklingen i Afghanistan. De siste to tiårene har afghanere sett en betydelig fremgang i menneskerettighetssituasjonen. Helsesystemet er forbedret og millioner av barn har fått utdannelse. Disse hardt vunnet gevinstene må beskyttes.

Vi er nå spesielt bekymret for rettighetene til kvinner og jenter, og mennesker som tilhører religiøse, etniske, seksuelle og kjønnsminoriteter.

Vi frykter for dem som er i fare på grunn av sitt arbeid for å fremme grunnleggende friheter. Vi vil fortsette å støtte dem, og resten av det afghanske folket.

Vi vil dømme Taliban etter deres handlinger, ikke bare etter deres ord. Sammensetningen av den midlertidige regjeringen er nedslående.

President,

Globale utfordringer har stor innvirkning på internasjonal fred og sikkerhet.

To ganger i år har Sikkerhetsrådet drøftet sikkerhetskonsekvensene av klimaendringer.

For å nå målene er konfliktforebygging, fredsbevaring og nedrustning avgjørende.

Vi må ivareta og styrke normer og strukturer som opprettholder fred.

Vi må sørge for at fremskritt på dette området ikke reverseres. Vi må beskytte og fremme rammene for atomnedrustning og ikke-spredning-først og fremst ikke-spredningstraktaten.

Stormaktskonkurranse kan true strategisk stabilitet. Dialog og samarbeid er avgjørende. Utvidelsen av den nye START -traktaten er et kjærkomment skritt fremover.

Den internasjonale normen mot bruk av masseødeleggelsesvåpen må opprettholdes.

Den økte trusselen fra kjemiske våpen må motvirkes.

President,

Varig fred er avgjørende for langsiktig sikkerhet. I vårt arbeid i Sikkerhetsrådet fremmer vi dialog, partnerskap og forebyggende diplomati.

For å forbli relevant må rådet svare på trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Den må ikke vike unna utfordrende situasjoner.

Vedtakelsen av resolusjonen om forlengelse av mandatet for å levere humanitær bistand på tvers av landegrensene til Syria var oppmuntrende. Det gir håp om å finne en politisk løsning på den langvarige konflikten.

FNs fredsoperasjoner spiller en nøkkelrolle over hele verden. Norge støtter sterkt initiativet til generalsekretærens tiltak for fredsbevaring.

Dette inkluderer økonomisk støtte for å øke kapasiteten til FNs fredsoperasjoner for å utføre sitt mandat. Spesielt deres mandat til å legge til rette for politiske prosesser, beskytte sivile og implementere kvinnenes, fredens og sikkerhetsagendaen.

En annen utfordring er maritim sikkerhet og piratkopiering. Vi trenger en integrert global respons for å gjøre havene trygge.

Omtrent 90 % av piratkopi -hendelsene finner sted i Guineabukta. Norge søker å fremme denne saken i Sikkerhetsrådet, i nært samarbeid med landene i regionen.

President,

Avslutningsvis vil jeg rose generalsekretæren for den realistiske vurderingen han presenterer i ‘Vår felles agenda’. Vi får valget mellom sammenbrudd og gjennombrudd. Jeg er optimistisk.

Vi må ta krisene vi nå står overfor som vår oppfordring til handling. Vi må fokusere alt vi kan tjene på å handle sammen. Det er en vei fremover. Vi har allerede kartlagt kurset vårt; agendaen for 2030 er vårt veikart. La oss ikke nøle. La oss slå oss sammen og komme i gang med en gang.

Takk skal du ha.https://nettv.regjeringen.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo_id=71030318&autoPlay=0

Norges uttalelse på FNs generalforsamling

Fortelling/innlegg | Dato: 23.09.2021

Av: Statsminister Erna Solberg (New York, USA)

President, eksellenser, vi har tre kriser samtidig: en klimakrise, en helsekrise og en økonomisk krise. Alle krever en koordinert respons. Alle understreker hvorfor vi trenger internasjonalt samarbeid.

Vi må minne oss selv på vår kollektive styrke. FN ble født ut av krise. Fordi kriser har potensial til å øke enhet og løse. Vi må utnytte momentumet som er skapt og iverksette tiltak.

President,

Vi vet veien vi må gå – og vi har en plan: Agenda 2030 og målene for bærekraftig utvikling er veikartet til verden vi ønsker.

La meg begynne med klimaendringer.

Vi lever allerede med virkningene. Bare spør de mange menneskene som har vært vitne til ødeleggende hungersnød, flom og skogbranner. Sammen skal vi arbeide for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, i tråd med målet med Parisavtalen.

Overgangen til et lavutslippssamfunn vil kreve dyptgående endringer. Men det vil også skape muligheter for sysselsetting og vekst. For å sikre en rettferdig og rettferdig overgang må vi kutte utslipp – ikke jobber. Vi må investere i fornybar energi og ny teknologi. Vi må sette en pris på karbon. Investorer og bedrifter vil ta utfordringen når de riktige insentivene er på plass.

Mange land har forbedret sine mål. Flere land, spesielt store økonomier, må heve ambisjonsnivået foran COP26.

Vi gjør vårt. Norges nye mål er å kutte utslippene med minst 50 % – og mot 55 % – innen 2030.

Vi vil også fortsette å samarbeide med utviklingsland i deres bestrebelser på å oppnå klimaresistent og bærekraftig utvikling.

President,

For å takle klimaendringer må vi raskt gjenopprette helsen til havet. Friske og produktive hav kan hjelpe oss med å oppnå målene. Vi vet hva som må gjøres.

Panelet på høyt nivå for en bærekraftig havøkonomi har presentert en ambisiøs handlingsagenda. Dette bør danne grunnlaget for diskusjoner om havene fremover. Effektiv beskyttelse, bærekraftig produksjon og rettferdig velstand må gå hånd i hånd. Uten friske hav står vi alle foran en usikker fremtid. 

Medlemmene av Ocean Panel har forpliktet seg til å forvalte alle havområdene på en bærekraftig måte innen 2025. Det er en tredjedel av verdens eksklusive økonomiske soner. Dette er et dristig mål. Men ambisjonen vår er enda dristigere: Vi oppfordrer alle hav- og kyststater til å gjøre en lignende forpliktelse innen 2030.

President,

COVID-19-pandemien har vist oss-nok en gang-at globale problemer krever globale løsninger. Det har også vist oss hva vi kan oppnå sammen: effektive vaksiner utviklet på rekordtid. Vi må ikke stoppe der:

Vi må reformere og styrke den globale helsearkitekturen for å forhindre, oppdage og svare på fremtidige trusler. Og vi trenger et fullfinansiert WHO som spiller en sentral, koordinerende rolle.

Vi må investere i helse. Vi må bygge robuste nasjonale helsesystemer og sikre universell helsedekning.

Det er en tydelig ulikhet i vaksinedistribusjon. Noen land har vaksinert befolkningen og er på bedringens vei. For andre utgjør mangel på vaksiner og svake helsesystemer et alvorlig problem. I Afrika er færre enn 1 av 20 mennesker fullstendig vaksinert. I Europa er en av to fullstendig vaksinert. Denne ulikheten er åpenbart urettferdig.

I noen land synes tankegangen å være at pandemien er over – mens andre står overfor enorme infeksjonsbølger. Resultatet er en frakoblet verden. Det er uakseptabelt og farlig. Sannheten er: Pandemien er ikke over, og den vil ikke være over hvor som helst før den er overalt. Vi må akselerere utrullingen av vaksinasjoner over hele verden.

Norge er stolte over å være leder av ACT-Accelerator. Det ble opprettet for å fremme rettferdig tilgang til tester, behandlinger og vaksiner. Offentlig-private partnerskap som CEPI og Gavi er også en del av løsningen. La oss alle være enige: Finansiering av pandemisk beredskap er en god investering – og vi har alle fordeler av avkastningen.  

Vi må finansiere en bærekraftig gjenoppretting. Vi har en mulighet til å gjøre ting riktig: Vi må tilpasse innsatsen til veikartet vårt, 2030 -agendaen. Vi må investere i den grønne overgangen. Vi må investere i mennesker, kvinner og jenter spesielt. Og vi må oppfylle løftet fra SDG, for ikke å etterlate noen.

Vi må sikre den fremtidige velferden til en raskt voksende befolkning. Innenriks ressursmobilisering er avgjørende for å bygge bedre tilbake og nå SDG. Det er nødvendig med rettferdige og effektive skattesystemer – ikke bare for å generere inntekter, men også for å bygge tillit til regjeringen. Avtalen som ble inngått i OECD om et nytt rammeverk for internasjonale skattereformer er et viktig skritt fremover.

Uten global handel og investeringer kan vi ikke løse utfordringene vi står overfor. Dette vil kreve jobbskaping, åpenhet, regelbasert handel og færre handelshindringer. Frihandel skaper vinn-vinn-løsninger. Proteksjonisme gjør det ikke.

President,

Respekt for menneskerettigheter er avgjørende for å bygge velstående og frie samfunn. Det er også grunnlaget for rettferdige og stabile samfunn. Alle som tror på demokrati må nå forsvare dets kjerneverdier.

Personlig står jeg her som en statsminister som tapte et valg i forrige uke. Etter åtte år vil min regjering gå av og overlate til et nytt team. Jeg håper de vil lykkes med å ta landet vårt fremover. Jeg nevner dette fordi ordnede overganger ikke kan tas for gitt. Og fordi demokrati på jobb kan bidra til å redusere mistillit i og mellom land. Den slags mistillit som generalsekretæren peker på i ‘Vår felles agenda’.

Nedgangen i demokrati og respekt for menneskerettigheter bør bekymre oss alle. Vi ser alvorlige menneskerettighetsbrudd mange steder i verden. I Venezuela. Grusomhetene og konflikten i Tigray. Den forverrede humanitære og menneskerettighetssituasjonen i Myanmar, inkludert for rohingyaene. For å nevne noen få. Vi regner med at Sikkerhetsrådet og regionale organisasjoner spiller en proaktiv rolle.

Og vi er skremt og trist over den siste utviklingen i Afghanistan. De siste to tiårene har afghanere sett en betydelig fremgang i menneskerettighetssituasjonen. Helsesystemet er forbedret og millioner av barn har fått utdannelse. Disse hardt vunnet gevinstene må beskyttes.

Vi er nå spesielt bekymret for rettighetene til kvinner og jenter, og mennesker som tilhører religiøse, etniske, seksuelle og kjønnsminoriteter.

Vi frykter for dem som er i fare på grunn av sitt arbeid for å fremme grunnleggende friheter. Vi vil fortsette å støtte dem, og resten av det afghanske folket.

Vi vil dømme Taliban etter deres handlinger, ikke bare etter deres ord. Sammensetningen av den midlertidige regjeringen er nedslående.

President,

Globale utfordringer har stor innvirkning på internasjonal fred og sikkerhet.

To ganger i år har Sikkerhetsrådet drøftet sikkerhetskonsekvensene av klimaendringer.

For å nå målene er konfliktforebygging, fredsbevaring og nedrustning avgjørende.

Vi må ivareta og styrke normer og strukturer som opprettholder fred.

Vi må sørge for at fremskritt på dette området ikke reverseres. Vi må beskytte og fremme rammene for atomnedrustning og ikke-spredning-først og fremst ikke-spredningstraktaten.

Stormaktskonkurranse kan true strategisk stabilitet. Dialog og samarbeid er avgjørende. Utvidelsen av den nye START -traktaten er et kjærkomment skritt fremover.

Den internasjonale normen mot bruk av masseødeleggelsesvåpen må opprettholdes.

Den økte trusselen fra kjemiske våpen må motvirkes.

President,

Varig fred er avgjørende for langsiktig sikkerhet. I vårt arbeid i Sikkerhetsrådet fremmer vi dialog, partnerskap og forebyggende diplomati.

For å forbli relevant må rådet svare på trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Den må ikke vike unna utfordrende situasjoner.

Vedtakelsen av resolusjonen om forlengelse av mandatet for å levere humanitær bistand på tvers av landegrensene til Syria var oppmuntrende. Det gir håp om å finne en politisk løsning på den langvarige konflikten.

FNs fredsoperasjoner spiller en nøkkelrolle over hele verden. Norge støtter sterkt initiativet til generalsekretærens tiltak for fredsbevaring.

Dette inkluderer økonomisk støtte for å øke kapasiteten til FNs fredsoperasjoner for å utføre sitt mandat. Spesielt deres mandat til å legge til rette for politiske prosesser, beskytte sivile og implementere kvinnenes, fredens og sikkerhetsagendaen.

En annen utfordring er maritim sikkerhet og piratkopiering. Vi trenger en integrert global respons for å gjøre havene trygge.

Omtrent 90 % av piratkopi -hendelsene finner sted i Guineabukta. Norge søker å fremme denne saken i Sikkerhetsrådet, i nært samarbeid med landene i regionen.

President,

Avslutningsvis vil jeg rose generalsekretæren for den realistiske vurderingen han presenterer i ‘Vår felles agenda’. Vi får valget mellom sammenbrudd og gjennombrudd. Jeg er optimistisk.

Vi må ta krisene vi nå står overfor som vår oppfordring til handling. Vi må fokusere alt vi kan tjene på å handle sammen. Det er en vei fremover. Vi har allerede kartlagt kurset vårt; agendaen for 2030 er vårt veikart. La oss ikke nøle. La oss slå oss sammen og komme i gang med en gang.

Takk skal du ha.

SE DENNE VIDEOEN. https://nettv.regjeringen.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo_id=71030318&autoPlay=0