Femdobling i værrelaterte naturkatastrofer, viser WMO-rapport. En statlig bedrfit som forsker slik politikerne vil. WMO-rapporten er basert på modeller…samme som vaksinehysteriet…helt i tråd med Agendaen.

Dronebilde viser flomvann som omringer ødelagte boliger etter orkanen Ida i Lafourche Parish i den amerikanske delstaten Louisiana tirsdag.

Værrelaterte naturkatastrofer har femdoblet seg over de siste 50 årene, fremgår det av en rapport fra FNs meteorologiorganisasjon (WMO).

NTB .Onsdag 01. september 2021 – 10:38

Klimarapporten som ble lagt fram onsdag, har sett på dødelighet og økonomiske tap knyttet til vær, klima og vann i perioden fra 1970 til 2019.

Konklusjonen er at værrelaterte naturkatastrofer har femdoblet seg i denne perioden, i stor grad drevet fram av global oppvarming. WMO advarer om at utviklingen kan komme til å fortsette i samme spor.

– Antallet ekstremsituasjoner knyttet til vær, klima og vann øker og kommer til å finne sted oftere og alvorligere i mange deler av verden som følge av klimaendringer, sier WMOs generalsekretær Petteri Taalas.

Tørke rammer hardest

Over 11 000 katastrofer som tilskrives disse tre kategoriene, har siden 1970 forårsaket over 2 millioner dødsfall og mer enn 3640 milliarder kroner i tap, ifølge rapporten.

Over 90 prosent av dødsfallene har skjedd i utviklingsland. Nesten 60 prosent av de økonomiske skadene har funnet sted i rike land.

Tørke står for det største tapet av liv i 50-årsperioden, med rundt 650 000 dødsfall. 577 000 dødsfall tilskrives kraftig uvær med vind og regn. Flom og oversvømmelser sto for nesten 59 000 dødsfall og ekstreme temperaturer nærmere 56 000 dødsfall, ifølge rapporten.

Færre dør

Rapporten viser også en positiv utvikling. På 1970- og 80-tallet mistet rundt 170 mennesker livet hver dag i ulike naturkatastrofer. På 2010-tallet falt tallet til rundt 40 dødsfall daglig.

Taalas sier at betydelige forbedringer i systemer for tidlig varsling i stor grad kan tilskrives nedgangen i antall døde.

– Enkelt forklart så er vi flinkere enn noen gang før til å redde liv, sier han.

WMO understreker at mye gjenstår. Bare halvparten av WMOs 193 medlemsland har livreddende systemer for tidlig varsling.

Mami Mizutori, leder for FNs kontor for katastroferisikoreduksjon (UNDRR), fremhever betydningen av varslingssystemer i forkant av katastrofer. Men hun advarer om at flere er utsatt for katastrofer i dag enn tidligere.

– Antall mennesker utsatt for risiko for katastrofer øker på grunn av befolkningsvekst i fareutsatte områder, og den økte intensiteten og hyppigheten i værhendelser, sier hun.

Økonomiske tap

Systemer for tidlig varsling redder riktig nok liv, men de har gjort lite for å beskytte katastrofeutsatte områder fra omfattende økonomiske ødeleggelser.

Tvert om har kostnadene økt betraktelig. I tidsrommet mellom 2010 og 2019 utgjorde skadene om lag 3,3 milliarder kroner i daglig gjennomsnittlig tap, sju ganger mer enn på 1970-tallet.

Sju av de ti mest kostbare katastrofene de siste 50 årene har skjedd etter 2005. Tre av dem fant sted i 2017: Orkanen Harvey, som forårsaket nesten 841 milliarder kroner i ødeleggelser, orkanen Maria med 607 milliarder kroner og Irma som førte til skader for nesten 520 milliarder kroner.

– Den gode nyheten er at vi lærer hvordan vi kan leve med risiko og beskytte oss selv. På den andre siden tar vi fortsatt dumme avgjørelser om hvor vi etablerer infrastruktur. Men det er OK. Vi taper ikke liv, vi taper bare verdier, sier Susan Cutter, direktør ved Hazards and Vulnerability Research Institute ved University of South Carolina.