Klimaendringene – region for region. Elefanten i rommet nevnes IKKE! VG-blekka fornekter seg IKKE! Dette er bare trist lesing. SÅ mye feilinfo og det for å få gjennomført Agendaen. Tragiskt!

EKSTREMHETE: forventer mer tørke, hete og skogbranner i Middelhavsområdet. Hellas opplever nå en av de værste hetebølgene på flere tiår. Dette er fra øya Evia hvor det brant tidligere denne uka. Foto: Michael Pappas / AP

Dette klimahysteriet er et verktøy for å gjennomføre FN klimamål med Agendaen som HOVEDMÅLET. MAO FN ER EN ORGANISASJON SOM ER BIDRAGSYTER TIL DEPOPULATION AV VERDEN SLIK VI SER IDAG! kLIMAET HAR VÆRT FORSKET PÅ SIDEN 1800 TALLET OG DEN FØRSTE PATENTEN FOR STYRING AV VÆRET BLE GODKJENT 1891. / CIA OG BLANDT ANNET HAR FORSKET INTENS PÅ VÆRMODIFISERING SIDEN SISTE KRIG. KOREAKRIGEN VAR DEN KRIGEN DA US MILITARY BRUKTE EGNE SOLDATER SOM PRØVEKANINER OG DET SAMME SKJEDDE I . EX PRESIDENT LYNDON B JOHNSEN SA FLERE GANGER FØLGENDE: KAN VI STYRE VÆRET…KAN VI STYRE EN HEL VERDEN.. MORE TO COME!

Klimaendringenes kan bli massive, fra en kjemperask temperaturøkning på Svalbard til tørke for landbruket i Middelhavet og Mellom-Amerika.

Av ODA LERAAN SKJETNEPublisert:I går 22:26

Beskjeden fra FNs klimapanel var klar: Temperaturen på jorden stiger som følge av menneskelig påvirkning. De mener den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid og tror vi kan nå 1,5 grader allerede på 2030-tallet.

Det vil gi mer og alvorligere ekstremvær, slår de fast i mandagens rapport. En av medforfatterne til den ferske klimarapporten forteller her hvordan det kan treffe ulikt rundt om i verden.

– I områdene rundt ekvator er vi allerede på overkant av hva vi mennesker tåler av temperatur. Der vil man merke først at hetebølger blir så intense at det går utenfor menneskelig tåleevne. Det ser man til en viss grad allerede i MidtøstenIndia og Sentral-. Vi ser det også i Sør-Afrika, sier seniorforsker Bjørn Samset ved Senter for klimaforskning ().

I rapporten, på drøyt 4000 sider, er FNs klimapanel klare på at det blir mer av dette.

– Hetebølgene er vi helt sikre på at øker overalt, sier Cicero-forskeren, som er medforfatter på rapportens første kapittel.

Bakgrunn: Forskere forventer mer ekstremvær:– Må endre måten vi lever påVolume 90% 

Hvor og hvordan tørke vil ramme

Frykten er at ekstreme temperaturer vil bli mer vanlig. Cicero-forskeren påpeker at Afrika vil merke det mye tydeligere – og merker det allerede.

– Hvor variabelt klima er fra før, påvirker. En liten fordel her i Norge er at vi er vant til et veldig variabelt klima, det går veldig opp og ned. Med en liten endring, er vi fortsatt innenfor den variasjonen. Mens midt i Afrika er sesongene, hvis du ser bort fra monsunen, ganske dønn stabilt, sier Samset, og påpeker at de da blir mer følsomme for små endringer.

FNs klimapanel venter en ytterligere uttørking av Middelhavsområdet.

– For Middelhavet snakker vi mer tørke, for klimasonene flytter seg lenger nordover. Det som har gitt fine, fuktige forhold til for eksempel Italia og Spania, flytter seg en del lenger nord. Så der får du en uttørking, sier Samset.

Han sier det kan gjøre det vanskelig å drive landbruk. Tørrere og varmere klima, tar også med seg økt risiko for brann.

ENORME SKOGBRANNER: En mann bruker en gren for å forsøke å slå ned flammene i landsbyen Pefki på den greske øya Evvia. Flere greske øyer, Tyrkia, California og Sibir er blant stedene som har slitt med store branner nylig.

– I områder som allerede er brannutsatt, som deler av USASibir og nordover på tundraen og for så vidt deler av Afrika, ser vi sterkere og kraftigere branner. Brannene i Nord-Asia flytter seg stadig nordover, der har vi en endring i styrke i brannene, men de kommer på nye steder, sier Samset.

Han påpeker at deler av Mellom-Amerika allerede har vært i en lang tørkeperiode nå.

– Det er jo deler av grunnen bak migrasjonen fra Sentral-Amerika og nordover til USA, der du har en generasjon som ikke vet hva de skal drive med videre, for landbruket fungerer ikke lenger. Du har også dårlige regimer og slikt, men det er utenfor vårt tema, det er en kombinasjonseffekt, sier Samset.

– Litt av det samme ser vi også i søndre USA, vi ser en uttørking der også. Og der dyrker de mye mandelplantasjer og avokadoplantasjer som krever mye vann, Det er rett og slett vanskelig for det jordbruket som man har. Mye av dyreholdet kan også bli vanskeligere, sier Samset.

Hetebølge på Svalbard og flomfare i Norge

Selv om den globale oppvarmingen går til 1,5 grader, vil det være forskjeller mellom regionene. Det forventes at oppvarmingen av Arktis vil være mye raskere.

– Endringene i temperatur går raskere jo lenger nord du kommer, jo nærmere polene. Så den sterkeste økningen i temperatur generelt, den får vi på land i nord. Svalbard er for eksempel et av områdene hvor temperaturen øker raskest, og det ser vi på målingene også. Så her får vi også hetebølger, det er bare at de arter seg på en annen måte. De er ikke i nær menneskelig tåleevne, men den er nær tåleevnen til naturen som har tilpasset seg der, påpeker Samset.

KONTRASTER: Samtidig som er mer utsatt for flom, kan tørkeperioder uten snø gjøre oss mer utsatt for skogbranner. Cicero-forskeren trekker frem storbrannen på Flatanger i januar 2014. «Da var det tørt og ikke noe vann, så var det relativt sett varmt for januar. Da fikk vi en kjempebrann i januar/februar», sier Samset. Foto: Helge Mikalsen

Cicero-forskeren sier Norge er utsatt for mer flom fra ekstremregn.

– Det kan også være flom fra snøsmelting, som kan bli voldsommere. For vi vet at det blir mer nedbør, og på fjellet er det så kaldt at der blir det snø uansett. Der blir det mer snø, og så blir det varmere på våren, og da smelter snøen raskere og mer intenst, så vi kan vårflom av mer intens type. Og så er det mulig rasproblematikk på grunn av ekstremregnet. Så er det faktisk også hetebølger i Norge, dog mer moderate enn andre steder, men voldsomme nok til for vårt landbruk, sier Samset.

Asia og Oseania

Et fenomen som er veldig viktig for livene til veldig mange mennesker i verden, er Monsunregnet, påpeker Cicero-forskeren.

– I India er de helt avhengig i at monsunregnet kommer på den tiden av året man er vant til og med den styrken man er vant til. Og rapporten er helt tydelig på at monsunregnet påvirkes, sier Samset.

KRAFTIG REGN: Dette bildet fra lørdag viser en mann som ror gjennom en oversvømmet elv i Prayagraj, nord i India. Om monsunregnet kommer for sent, eller blir kraftigere enn før, kan det påvirke svært mange mennesker, påpeker Cicero-forskeren. Foto: Rajesh Kumar Singh / AP

– Monsunen er et rent fysisk fenomen på grunn av temperaturforskjeller og den kommer uansett. Men grunnen til at India kan huse en milliard mennesker, er nettopp at det er så grønt, mye på grunn av monsunregnet, sier Samset.Publisert:Publisert: 09.08.21 kl. 22:26

MER OM

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.