Litt info om chemtrails 02.06 2024

Alle ser hva som foregår – massive i utslipp over hodene våre – og ingen tar i mot våre spørsmål om hva utslippene inneholder. Våre krav om informasjon blir overhørt og gjort til latter. Luftrommet over oss er et økologisk, militært, forretnings- og helsemessig kjempeproblem. Det foregår skjulte aktiviteter som ingen vil snakke til oss om, og som mange kan bli syke av. Våre folkevalgte og våre myndigheter holder på å lage store vanskeligheter for seg sjøl ved sin bevisste taushet. Hvis det de sprayer ikke er farlig, hvorfor holdes det hemmelig? Bildet viser en vanlig situasjon over hodene våre – det er åpenbart at det foregår sprøyting Vi ser ofte chemtrails Fly (dvs bla rutefly med High Bypass Turbo Engines)sprøyter ut store mengder stoffer i atmosfæren og alle er skadelige. Enkelte dager er det massivt og synlig, og du kan ikke unngå å se det for skybildet endres totalt på en unormal måte i løpet av noen timer og dekker hele himmelen. Dette er ikke bare gjort av fly som flyr i de vanlige luftkorridorene, men himmelen dekkes på kryss og tvers, ofte med start og stopp, rutemønstre og innviklede T og Z mønstre. Aktiviteten er nøye planlagt.

3 Sprøyting er programmert – her en dag i Europa Bevisst forandring av cirrus-skyene og andre skyer er i full sving, og har vært i gang i over 60 år. Det kan vises til en rekke prosjekter som nå er kjente, men forandring av været og andre virkninger av sprøyting i atmosfæren er ikke offisielt og innrømmes ikke av noen myndighet. De få gangene det har skjedd er man blitt presset til det. Les her: Chemtrails i Norge er at historien gjentar seg. Meteorologene har ikke slike skyer i sitt klassifiserings-system, så de kan ikke klassifisere dem og bidra til forklaringer. De hevder at dette bare er cirrus-skyer med vanlig dannelse til lange, tynne og hvite skyformasjoner, at de er ufarlige, bare har estetisk effekt, men at de noen ganger kan bli liggende litt lenger enn vanlig. Lokal forandring av været eller manipulering av været gjøres mange steder i begrenset omfang. I Kina og Russland blir skyer systematisk sprøytet med sølv jodid forbindelser slik at skyene skal slippe sin nedbør forut for store arrangementer, men dette regnes for kjente og velprøvede lokale metoder. Cirrus skyer og contrails Det hevdes altså at forandringene bare er uskyldige cirrus skyer, men nå ser vi at de brer seg over himmelen og blir liggende lenge. Slike skyer formes på ca m høyde og består av iskrystaller som dannes ved frysing av superkjølt vann, og de finnes når temperaturen er under minus 38 grader. Cirrus skyer har vi vanligvis når det er bra vær, og de har samme retning som vindene.

4 Les her: Chemtrails blir offisielt i Norge.(2009) Chemtrails kan beskrives som contrails med tilsetninger, for de er tilsatt metalliske eller kjemiske stoffer med hensikt for å skape en effekt. ( Diverse kjemikalier finnes i flybrennstoffet…som aluminium…Barium…Svovel…Lithium osv)Har man store skymengder kan fuktighet utløses som regn ved å sprøyte ut iskrystaller. En sikker konklusjon kan trekkes om chemtrails: de finnes Vi får ikke vite hvem det er som lager dem, vi får ikke vite hva de vil oppnå, og vi vet ikke hvilke stoffer som sprøytes ut for det gjøres ikke målinger. Enorm interesse unntatt i media Oppmerksomheten rundt chemtrails er enorm. . Men hovedmedia skriver ikke om det, de mener det er marginalt og ikke trenger oppmerksomhet, eller så har de beskjed om ikke å skrive om det. De hevder at det ikke finnes bevis for chemtrails, og at det er en oppdiktet sak. Denne onde sirkelen må brytes, og vi vil ha informasjon om det som foregår over hodene våre.

5 Demonstrasjoner i mange land: Snart dekkes himmelen til av chemtrails og vi vil vite hva som foregår. Tausheten omkring chemtrails er problematisk Ingen myndigheter eller bedrifter er villige til å si hva som er i gang og hva de holder på med. Det finnes oversikter over prosjekter og utredninger, men det er helt taust om aktivitetene som åpenbart for alle foregår. Myndigheter i mange land og firmaer de samarbeider med tar seg nå til rette, og sprøyter metallforbindelser og kjemiske stoffer ut i vår felles atmosfære. Dette har stor negativ betydning for vår helse og øko-systemet. Hvem som tar avgjørelser om igangsetting og hvilke rettigheter de har over oss er ukjent. A simple hyperlink.

6 La oss kalle stripene contrails og finne ut hva de inneholder Meteorologene hevder uten å vite det at alt er uskyldige contrails, men uansett hva du kaller det, stripene som lager skyer som kommer fra y ns. Contrails lager ikke skyer. Kondensstriper eller contrails inneholder mindre mengder vanndamp, betydelige mengder kulldioksyd, nitrogenoksider, svoveldioksyd og sot, som sammen har en vesentlig virkning på folks helse.( Les om: High ByPass Turbo Engines som avgir minimalt med vanndamp …som ikke sees fra jorden)) Alle fly slipper ut dette hele tiden, men det er ikke alltid du ser det. I de store flykorridorene i verden, for eksempel rutene tvers over USA og fra USA til Europa, er utslippene enorme. Mange militære fly har utslipp som langt overstiger det som er tillatt for sivile fly, og noen fly er holdt utenfor alle slike reguleringssystemer. Luftens transportsystem er grunnlaget for en storstilt metode for utsprøyting av aerosoler for injeksjon i skyene for mange forskjellige formål. Hensikten med å sprøyte Hensiktene med å sprøyte kan være mange. Det som nevnes er klimakontroll for å hindre global oppvarming eller gjøre jorda varmere, kontroll av nedbøren eller temperaturen i et område, befolkningskontroll, bioterrorisme, psykologisk terror, forretningsmessige eller politiske mål. Det er mer Det er klare bevis på at fly sprøyter ut stoffer i tillegg til det som finnes i brennstoffet. Det finnes innkjøpslister for bismut, aluminiumsforbindelser, gilsonit, metalloksyder og kjemiske komponenter. Militære fly som KC135 (den militære versjonen av Boeing 707) og radarflyene AWACS er alle utstyrt for å sprøyte ut aerosoler. Det finnes kart som viser hvordan hele Europa spøytes helt systematisk i løpet av en 3 dagers periode, og det finnes dokumenter som viser at myndigheter på toppnivå er involvert i klimakontrollprosjekter. Det har vært værmodifikasjonsprogrammer i historien fra regnmakere i mange land med US militære og britiske innrømmelser, ionosfærisk oppvarming og store prosjekter i samarbeide med sivil luftfart. Det er tatt ut patenter som har vært hemmeligstemplet, og det er bestilt store mengder barium.

7 Militære og forretningmessige hensikter Alt dette viser militærfinansiert aktivitet godkjent av regjeringer for å endre den øvre troposfæren i den hensikt å oppnå sine mål. Å sprøyte atmosfæren i militær eller forretningsmessig hensikt har en ødeleggende virkning på jordas økosystemer og vår livskvalitet. Dette er uakseptabel praksis. Meteorologer som avviser effekten av luftfart på været følger ikke med i timen med de enorme utslippene flytrafikk fører med seg. Det samme gjelder de som holder rede på forurensningene i lufta rundt oss. Vi trenger undersøkelser som viser hva som skjer og målinger der vi setter tall på det. Det er ønskelig å finne ut om spesielle stoffer er tilsatt slik at riktige tiltak kan settes inn mot det. HAARP er store antenneanlegg med tilgang på enorme mengder energi som kan sendes ut i rommet og forandre de naturlige systemene. Skyformasjoner kan endres og Jordas elektromagnetiske felt kan påvirkes. Effekten av contrails og chemtrails har lenge vært et problem det må bringes klarhet i. Det kan ikke finnes som en massiv undergrunnsbevegelse, men komme fram i lyset og eksponeres. Hva hvis det foregår skjult bioterrorisme for å gjøre oss syke, hva om noen planlegger et globalt styringssystem for vær som kan brukes militært og til forretninger, hva om noen allerede er i gang med private initiativ av forretningsmessig art? Det finnes amerikanske dokumenter som sier at de vil ha full kontroll over det globale været til sivile og militære formål innen 2025, og at planene for det er godt i gang.

8 Det er også relevant i denne sammenheng å spørre hva HAARP systemet som Norge er med på egentlig er. Det kan pumpe massive energimengder ut i rommet, brukes til jord-tomografi og noen påstår til å endre jordas massive vann- og luftstrømmer, som for eksempel Golfstrømmen. Målet er å finne sannheten Det er i dag ingen som bryr seg om å verifisere chemtrails påstander og det er ingen som måler hva chemtrails inneholder. Det er på tide at vi får innsyn i chemtrails .Det er tindrende klart at arbeid med værmodifikasjon foregår. Det er nå vår plikt å etterlyse hos myndighetene nærmere opplysninger om hvilke prosjekter som er i gang i luftrommet over oss. Myndighetene kan ikke i en slik sak holde tilbake opplysninger og skylde på nasjonal sikkerhet.

9 Krav om informasjon fra egne myndigheter er et første steg. De som svikter sin informasjonsplikt er Regjering og Storting Forurensningsmyndighetene og deres institusjoner Metereologene Luftforurensnings institusjonene Forskningsmiljøene Universitetene Politi og etterretning

10 Linker Innbygger observatorier i Europa? Citizens Observatories: Empowering European Society, Tysk chemtrails nettside Nettside fra California om chemtrails Ren himmel tysk nettside Global Research kanadisk nettside Utvikling av klimamodeller for varsling UVANLIGE TROPESTORMER, OFTE SAMLET, KRYSSER ATLANTEREN TIL THE UK Vi har erfart meget uvanlige vaertyper i vaar og sommer som har spredt seg over Nord Atlanteren mot the UK som er det foerste landet som faar foele store endringer i stormenes krefter samt en voldsom temperaturoekning paa tropiske nivaa i over 30º C. A simple hyperlink. Er dette menneskeskapte forstyrrelser foraarsaket av HAARP eller EISCAT eksperimenteringer? HAARP-EISCAT antennene sender ut store mengder konsentrerte radioboelger som lager hull i stratosfaeren som slipper igjennom kraftige straaler energi som kan rettes mot utsoekte maal paa jorden for aa forraarsake store skader. Ett tilfelle i Nord-Norge, viser et gresslandskap oppe i fjellet med hundrevis av doede reisdyr spredt over et stoerre omraade, og som derfor ikke kunne ha vaert foraarsaket av lynnedslag. Disse reflekterte straalene er ogsaa i stand til aa kommunisere dypt under havet med U-baater bl.a. HAARP-EISCAT innstallasjonene i Norge var ogsaa grunnen til at vi maatte gaa over til DAB radio.

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2

ESERO AKTIVITET Klassetrinn 1-2 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min. Å: vite at ikke alle skyer ser make ut vite at regnbuen kan lages av solskinn som strålerDetaljer 

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet CensusDetaljer 

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.Detaljer 

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-Detaljer 

Bærekraftig utvikling – miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling – miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vilDetaljer 

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de sisteDetaljer 

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasseDetaljer 

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann BeskyttelsesplateDetaljer 

KONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går ellerDetaljer 

Periodeplan for 7.trinn uke 39

Periodeplan for 7.trinn uke 39 Uke 39 Ordenselever: Carina og Henrik, Markus og Gabriela Tid Mandag 24.09 Tirsdag 25.09 Onsdag 26.09 Torsdag 27.09 Fredag 28.09 08:30 DKS – fortellerstund 09:00 FortellerstundDetaljer 

– Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

«Hvem har rett?» – Været 1. Om lyn – Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. – Man bør stå under et tre når det lyner, slikDetaljer 

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholenDetaljer 

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes oppDetaljer 

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research – ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research – ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur tilDetaljer 

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonenDetaljer 

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjonDetaljer 

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmåleneDetaljer 

spekulasjoner om fremtidige

Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologiskDetaljer 

THANK YOU FOR THE RAIN

Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilmDetaljer 

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. SortererDetaljer 

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & SimonDetaljer 

Hvor i All Verden? Del 2. Introduksjon. Steg 0: Forrige gang. Skrevet av: Geir Arne Hjelle

Hvor i All Verden? Del 2 Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering, Samfunnsfag Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse IntroduksjonDetaljer 

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år AktiviteterDetaljer 

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgaveDetaljer 

Lærer Temaløype – Vær og klima, 8.-10. trinn

Temaløype – Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet utDetaljer 

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskersDetaljer 

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet

Characteristics of the atmosphere Høsten 2016 1.2 Chemical composition of the atmosphere 1.3 Physical properties of air Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om figuren under? a) Den viser hvordan konsentrasjonenDetaljer 

Oppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017

PATRULJENUMMER Oppgave 1 Planter Finn en liten men gjenkjennbar del, for eksempel blad, kvist, stilk, blomst, kongle eller lignende, fra følgende planter og legg de på riktig plass på svararket merketDetaljer 

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 millDetaljer 

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende forDetaljer 

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% avDetaljer 

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP

Sto Norge AS Silikonhartspuss for fasader StoSilco MP StoSilco MP En pålitelig puss det kan stilles store krav til StoSilco MP Egnet for alle typer pussede fasader, teglstensfasader og betongfasader MegetDetaljer 

KONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går ellerDetaljer 

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:Detaljer 

Grunnkurs i dekontaminering. Kjemiske indikatorer 5.11. 2015 Linda Ashurst. Nasjonalt kompetansetjeneste for dekontaminering

Grunnkurs i dekontaminering Kjemiske indikatorer 5.11. 2015 Linda Ashurst Nasjonalt kompetansetjeneste for dekontaminering Hva er en kjemisk indikator? Ordet indikator betyr å peke ut. Latinsk: indicareDetaljer 

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

Ison (video) — Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den harDetaljer 

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alleDetaljer 

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell LufttemperaturDetaljer 

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk instituttDetaljer 

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? VitenskapsmagasinetDetaljer 

Forvandling til hva?

Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og harDetaljer 

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).Detaljer 

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat underDetaljer 

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2Detaljer 

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og erDetaljer 

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen GeofysiskDetaljer 

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det varDetaljer 

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) – 40-30 – 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabatDetaljer 

UNIVERSITETET I OSLO

Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 OppgavesettetDetaljer 

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går ellerDetaljer 

BallongMysteriet. 5. – 7. trinn 60 minutter

Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. – 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper tilDetaljer 

Hvor står vi hvor går vi?

– Framfor menneskehetens største miljø-utfordring – IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet – Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,Detaljer 

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) VanndampDetaljer 

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) ogDetaljer 

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,Detaljer 

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen GeofysiskDetaljer 

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreveDetaljer 

Orientering til passasjerer: Elektro Statisk utladning – ESD Bølgehøyde begrensninger

Orientering til passasjerer: Elektro Statisk utladning – ESD Bølgehøyde begrensninger Orientering Denne presentasjonen har til hensikt å gi deg som passasjer en orientering om to værfenomen: «HelicopterDetaljer 

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del avDetaljer 

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i BergenDetaljer 

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLINGDetaljer 

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: AtmosfærenDetaljer 

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.noDetaljer 

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (seDetaljer 

Skogens røtter og menneskets føtter

Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst… 1 1. Alle trær har vært et liteDetaljer 

BIOS 2 Biologi

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % NasjonalparkerDetaljer 

CIENS strategi

CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,