Tomme flyplasser og færre flyturer har lite å si for klimaet. DET er riktig. Men hva som skrives ellers i innlegget viser deres uvitenhet og mangel på kunnskap!

Stengte grenser under pandemien har resultert i færre fly i lufta. Men det har hatt lav effekt på utslipp av CO₂.

2019 var året da begrepet flyskam virkelig kom på moten. Men så kom pandemien, og flytrafikken ble kraftig redusert.

Men hvor mye har den ufrivillige reisenekten hatt å si for de globale utslippene?

En internasjonal studie viser at de globale utslippene av CO₂ gikk ned med om lag syv prosent i 2020.

Færre fly i lufta har imidlertid hatt relativt lite å si for denne nedgangen.

– Utslipp fra fly utgjør en ganske liten andel av de totale CO₂-utslippene. Redusert flytrafikk under pandemien sto dermed for bare om lag 10 prosent av den totale reduksjonen, sier seniorforsker i NILU, Stephen Matthew Platt.

Luftfart står for under 3 prosent av verdens totale CO₂-utslipp.

– Alle må kutte

Klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, er ikke overrasket over tallene.

– Pandemien illustrerer at den største utfordringen vår ikke er at folk beveger seg rundt. Målet med klimapolitikken er heller ikke å hindre at folk beveger seg, sier han.

Men Rotevatn er fortsatt opptatt av at utslippene knyttet til flytrafikk må kuttes.

– Jeg håper ikke at disse tallene gjør at vi blir mindre opptatt av å kutte i lufttrafikken, for det bør vi fortsatt være. Alle må kutte dersom vi skal komme i mål og oppfylle Parisavtalen.

Ministeren håper tallene i stedet fører til mer kutt i andre utslippskilder.

Han peker på overgang fra fossile til fornybare energikilder, mer miljøvennlig matproduksjon og ny teknologi for karbonfangst og lagring.

– Det er veldig mange ting som gjøres for å stoppe klimaendringene, men det at vi slutter å bevege oss er verken en tilstrekkelig eller en god løsning, sier Rotevatn.

Fakta om Parisavtalen

• Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
• Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid.
• Frem til nå har temperaturen økt med rundt 1 grad.
• I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
• Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
• Avtalen trådte formelt i kraft fredag 4. november 2016.
• Torsdag 1. juni 2017 kunngjorde president Donald Trump at han trekker USA fra avtalen.
• 4. november 2020 var USA formelt ute av avtalen.

Kilde: UNFCCC

Tallene på vei opp igjen

Den største nedgangen i utslipp var i mars og april 2020. Men etter hvert åpnet verden mer opp igjen, og utslippene begynte å normalisere seg.

Seniorforsker i CICERO, Robbie Andrew, tror at utslippene vil fortsette å øke i 2021.

– 2020 var en unntakstilstand. Effekten blir ikke å gjenta seg i 2021, sier han.

Dersom vi skal nå klimamålene våre mener han vi er ganske sent ute.

– Vi burde startet å kutte for 30 år siden. De neste ti årene er vi nødt til å kutte verden over med 7 prosent hvert år, sier Andrew.

Mindre trafikk sto for den største reduksjonen

Mindre trafikk på veiene under pandemien sto for nesten halvparten av utslippsreduksjonen.

Reduksjonen i utslipp fra personbiler var størst.

– Det var også en nedgang i utslipp fra lastebiler, men kun om lag halvparten sammenlignet med personbiler. Vi fortsatte å bestille mat og ting på internett, sier Andrew.

Flere personer på hjemmekontor førte til økt strømforbruk. I Norge resulterte det riktignok ikke i noen særlig økning i utslipp, fordi vi har vannkraft.

I land med andre energikilder kunne det gitt større utslag. Men stengte fabrikker gjorde at strømforbruket i mange land faktisk gikk ned under pandemien.

Det grønne skiftet

Dette sier regjeringen om det grønne skiftet i Norge:

Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.

Samfunnet må igjennom et grønt skifte, det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Det vil være krevende, men fullt mulig.

Det grønne skiftet må være globalt. Derfor er internasjonalt samarbeid viktig for å sette felles mål, og samhandle for å utvikle teknologi og rammebetingelser. Samtidig må Norge, som alle land, finne sin egen vei til en grønn økonomi.

Kilde: Klima- og miljødepartementet

– Mye jobb foran oss

Stephen Matthew Platt i NILU mener effekten av pandemien er oppsiktsvekkende.

– Når man tenker på hvor mye vi har ofret under pandemien, men allikevel har vi kun klart å redusere utslippene med cirka 7 prosent. Det viser hvor mye jobb vi har foran oss dersom vi skal klare å gjøre en vesentlig reduksjon av CO₂-utslipp, sier forskeren.

I Norge er de største utslippskildene olje- og gassnæringen, landbasert industri og veitrafikk. Det ønsker klima- og miljøministeren å gjøre noe med.

– Egentlig er det ikke så fryktelig interessant hvor stor det ene eller det andre er, fordi alle er nødt til å kutte utslippene sine raskt fremover. Det har jeg absolutt tenkt å jobbe for, sier Rotevatn.Nå kommer klimaregningenPublisert i dag kl. 16:22 Oppdatert for 7 timer siden