En sikkerhetsglipp avslører telefonnummer, adresse, plantegninger og detaljert informasjon om regjeringens topphemmelige krigshovedkvarter på Østlandet.
Regjeringens hovedkvarter i strid ligger anonymt til i et skogsområde på Østlandet. Foto: Per Onsheim
Offisielt er plasseringen hemmelig, men i praksis kan hvem som helst besøke det.
Årsaken er enkel: Anlegget er oppført i alle søkbare internettkataloger. I løpet av sekunder av finner vi adresse og telefonnummer, antall ansatte og får vite at anlegget opererer i kategorien «Forsvaret» .
Det suser i den tette skogen en times kjøring fra Oslo sentrum. Et motorisert overvåkningskamera følger alle bevegelser vi gjør. Stedet er anonymt: To små innkjørsler i en fjellvegg, omgitt av skog. Det er ingenting her som tyder på at vi står rett foran et av landets mest hemmelige anlegg – det eneste skiltet på stedet forteller at området er tv-overvåket.
Vi ringer telefonnummeret, og spør om vi har kommet til krigshovedkvarteret og om adressen er riktig.
– Hvorfor vil du vite det?
– Det står i telefonkatalogen.
– Det kan jeg ikke si noe om. Om jeg var deg ville jeg ikke rotet så mye i dette. Alt som har med anlegget å gjøre er taushetsbelagt og det er straffbart å omtale det, sier stemmen i telefonen.
Vi ringer internettopplysningen.no. På spørsmål om hvor opplysningene kommer fra, gir de samme svar som andre nettkataloger. De kommer fra Brønnøysundregisteret. Regjeringens hemmelige krigshovedkvarter er registrert i databasen som forsyner norske telefonkataloger og nettsøkemotorer med informasjon.
Alle kan se plantegningene
Krigshovedkvarteret ble bygget på 60-tallet, da den kalde krigen var på sitt kjøligste. Det enorme anlegget skulle sikre at regjeringen og annet nøkkelpersonell kunne bo og utføre arbeidet sitt på et trygt sted i en krigssituasjon.
Offisielt ble anlegget omtalt å ligge «et sted utenfor Oslo» eller «et sted på Østlandet». Selv om den kalde krigen er historie, er anlegget fremdeles i drift – og offisielt hemmelig.
Ved jevne mellomrom øver Heimevernet og Konges Garde på å evakuere regjeringsmedlemmer fra Oslo til anlegget, men det gis aldri opplysninger om hvor det ligger. På flyfototjenestene finn.no og gulesider.no er innkjørslene til anlegget manipulert bort. Det er Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) som har ansvaret for at det blir gjennomført.
– Vi får beskjed fra Forsvaret eller etaten det gjelder om anlegg som er sensitive, og så ber vi fotobyrået manipulere det bort, forteller Kjetil Berg Veire i NSM.
Om jeg var deg ville jeg ikke rotet så mye i dette
ANSATT VED KRIGSHOVEDKVARTERET
En telefon til direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bekrefter anleggets status.
– Vi oppgir ikke beliggenhet av hensyn til nasjonens forsvars- og sikkerhetsinteresser.
– Og det gjelder kanskje tegninger og informasjon om det tekniske rundt anlegget?
– Ja, det gjør det. Det gjelder alt som har med anlegget å gjøre, sier avdelingsleder Arnstein Pedersen i DSB.
Det er godt mulig at plantegningene er unntatt offentlighet i hos DSB i Tønsberg. Men i Riksarkivet i Oslo finner NRK tre esker med dokumenter om anlegget – fritt tilgjengelig for hvem som helst. I eskene ligger en rekke forskjellige plantegninger, lister over sikkerhetsklarerte besøkende og ansatte på 70-tallet, fakturaer for innkjøpt utstyr, tekniske beskrivelser og mye mer.
Dokumentene forteller at anlegget har plass til flere hundre personer, at det innholder en sambandssentral, sykestuer, operasjonsrom og soverom til både regjeringsmedlemmer og annet viktig personell. Mange av dokumentene ble stemplet «begrenset» da de ble produsert på 60- 70- og 80-tallet, men er nå tilgjengelige for alle.
– Vi fikk overlevert disse dokumentene fra Direktoratet for sivilt beredskap (forgjengeren til dagens DSB, journ. anm) i perioden 1998 til 2003, med beskjed om at de var ugradert. Det forholder vi oss til, sier stabsdirektør Tor Breivik ved Riksarkivet i Oslo.
– Hvem har ansvaret for at dokumenter som er sensitive ikke ender opp i åpne arkiver hos dere?
– Det er etaten som har oversendt dokumentene som har ansvaret for det. Vi har ikke kapasitet til å gjennomgå alt.
– Kjente dere status på dette anlegget da dere mottok dokumentene?
– Nei, det gjorde vi ikke, sier Breivik.
Taust fra DSB og Justisdepartmentet
NRK har prøvd å få DSB til å forklare hvordan telefonnummer, adresse og annen informasjon om et hemmelig anlegg har endt opp på nettet. Vi har også prøvd å få en forklaring på om det er meningen at plantegninger og hundrevis av dokumenter fra anlegget skal ligge åpent tilgjengelig i Riksarkivet. Men etter at NRK fortalte DSB om vår sak, har de nektet å stille til intervju.
DSB er underlagt Justisdepartementet, men heller ikke de vil kommentere saken.
«Spørsmålet om sikkerhetstiltak rundt vår drift er noe departementet generelt ikke kommenterer», skriver Justisdepartementet i en epost til NRK.
Offentligheten har krav på å vite hvordan dette kunne skje
JOHN BERG, FORSVARSANALYTIKER
Flere NRK har snakket med som har tilknytning til anlegget, sier at det er «svært uheldig» at informasjon om beliggenheten har endt opp på internett. Andre med kjennskap til krigshovedkvarteret påpeker at det er et opplagt etterretningsmål, og at all tilgjengelig informasjon gjør det langt mer sårbart.
NRK er også kjent med at det som skal være personer tilknyttet utenlandske ambassader har fotografert anlegget og dets beliggenhet.
– Bør granskes
Forsvarsanalytiker John Berg har jobbet med sikkerhetstekniske spørsmål i Norge i mange år. Han mener saken avdekker svikt i rutinene.
– Hvis man ikke har en helt spesiell begrunnelse, noe som det er vanskelig å tenke seg, så er dette et grovt sikkerhetsbrudd, sier Berg.
Han mener saken bør granskes.
– Offentligheten har krav på å vite hvordan dette kunne skje. Slik det er nå kan hvem som helst besøkte Riksarkivet og studere spesifikasjonene på anlegget – og planlegge et anslag.
Jacob Børressen er tidligere flaggkommandør med lang fartstid i Forsvaret, og han har utgitt en rekke publikasjoner om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Han er ikke like krass i kritikken, men mener det som har skjedd er uheldig.
– Det fremstår som en klossete håndtering. Tegningene burde klausuleres, forutsett at anlegget ikke er bygget vesentlig om siden de ble tegnet, sier Berg.
Han mener saken bærer preg av en det er en sivil etat som har ansvaret for anlegget.
– Jeg tror ikke Justisdepartementet og underliggende etater har den samme kompetansen til å forvalte hemmelige dokumenter og hemmelig informasjon. Kulturen er annerledes enn i Forsvaret, og det kan være en grunn til at man har vurdert dette annerledes og overlatt disse dokumentene til Riksarkivet, sier Børressen.
NRK har av sikkerhetshensyn valgt å ikke omtale anlegget med sitt offisielle navn i artikkelen.
NRK har medarbeidere som er sikkerhetsklarert for arbeid i anlegget ved en krisesituasjon. Disse har ikke vært involvert i arbeidet med denne saken.Publisert 10. apr. 2010 kl. 19:10
+ There are no comments
Add yours